Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Like dokumenter
Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Fire overordnede mål:

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

Siste nytt fra naturfags-norge

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Helse- og oppvekstfag og naturfag

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Velkommen til fagdagen for HO 2016

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

VELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Liv Hofgaard. Jobb Aktiv Konferanse 26/3. Leder Rådgiverforum Norge. Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

LÆRERNETTVERK FOR INNFØRINGSSKOLER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Nettverk ungdomstrinn

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Mål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Velkommen til foreldremøte trinn høsten 2019

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

FYR Gardermoen 4.desember

PÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Læreplan i fremmedspråk

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse og kjerneelemtener. Christian Bjerke

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Click to edit Master title style

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Transkript:

Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen

Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre

Praktisk info Spørsmål etc Ansatte på Naturfagsenteret har egne skilt, bare spør oss! Det er ansatte i innsjekkingen hele dagen. Lunsj Lunsj serveres nede under foajeen. Navneskiltet er matbillett. Allergier, vegetar etc ligger på eget bord med navn på Det er noen sitteplasser i Kafé Georg, en trapp opp. Besøk stand i lunsjpausen pausene Undervisningsrommene Georg Sverdrups hus er opp trappen forbi Kafé Georg. Helga Eng (se kart) Rømningsveier

Konferanse og kurs Naturfagkonferansen Kursdag - fredag 19. oktober

Solveig Kristensen Prodekan, professor - ansvar for utdanning og likestilling

Naturfagkonferansen 2018 Dybdelæring i naturfag Kjerneelementer i naturfag Tverrgående tema Naturfag i fagfornyelsen

Pågående prosesser i fagfornyelsen

Hva tenker du på når du hører ordet dybdelæring? Tenk individuelt Par snakk med sidemannen

Ulike perspektiver Eleven Undervisningen Læreren Teorier

Tre sentrale nettverk Hjerneforskning

Dybdelæring Dybdelæring består av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Psykologen Mayer Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Målet er robuste mentale nettverk Modifisert etter Mayer 2010

Mål med dybdelæring er å gi elever robuste mentale nettverk som gjør de i stand til å: overføre kunnskap til flere situasjoner se komplekse sammenhenger

Når for eksempel...og begynner å bygge forståelse Kunnskap fakta, modeller, teori, lover forstår hvordan hun skal gjøre aktiviteten Ferdigheter prosedyrer og strategier..eleven er motivert og har trua Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Målet er robuste mentale nettverk..hva gjør eleven da?

Det er et godt utgangspunkt for å utvikle dybdelæring men for å komme dit starter elevene ofte med overflatelæring Overflatelæring Elevar jobbar med nytt lærestoff utan å relatere det til kva dei kan frå før. Elevar behandlar lærestoff som åtskilde kunnskapselement. Djupnelæring Elevar relaterer nye idear og omgrep til tidlegare kunnskap og erfaringar. Elevar organiserer eigen kunnskap i omgrepssystem som heng saman. Elevar memorerer fakta og utfører prosedyrar utan å forstå korleis eller kvifor. Eleven har vanskeleg for å forstå nye idear som er forskjellige frå dei dei har møtt i læreboka. Elevar ser etter mønster og underliggande prinsipp. Hvordan legge til rette for progresjon fra overflatelæring til dybdelæring? Eleven vurderer nye idear og knyter dei til konklusjonar. Eleven behandlar fakta og prosedyrar som statisk kunnskap, overført frå ein allvetande autoritet. Eleven memorerer utan å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategiar. Eleven forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i eit argument kritisk. Eleven reflekterer over si egen forståing og sin egen læringsprosess. Sawyer 2006: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences

Når eleven. observerer nøye og beskriver hva som er der bygger forklaringer og tolkinger resonnerer basert på evidens vurderer ulike synspunkt og perspektiv gjør forbindelser/koplinger avdekker kompleksitet og går i dybden undrer og stiller spørsmål fanger essensen og formulerer konklusjoner..involveres de i tankeprosesser som kan bidra til dybdelæring. Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Undervisningen må åpne «læringsdørene» Ikke for mye, kjerneelementer, bruke tid Naturfaglige praksiser må innøves for å øke kapasitet Relevant, kontekst og gi mestringsopplevelse Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier må øves inn Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, Målet er robuste mentale nettverk Modifisert etter Mayer 2010

Å gi eleven mestringsopplevelse relevans og anvendelse Andre parallell Les variert! Naturfagundervisning i og utenfor klasserommet Teknologi i naturfag Yrkesretting av naturfag Programmering i naturfag

Mange elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv, og som er for dem. Men hva er relevant for.. The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017)

Det kommer an på hva Har av naturfaglig kapital

Hva elevene har av kunnskaper, holdninger, erfaringer og nettverk som er relatert til naturfag Naturfaglig kapital Hva er forskjellen på forkunnskaper og naturfaglig kapital? The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017) Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet. Images 2015 Cognitive www.wearecognitive.com.

Å utvide hva som teller som naturfag The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017) Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet. Images 2015 Cognitive www.wearecognitive.com.

Å gjenkjenne naturfag i ulike yrker

Halvparten tar yrkesfag når de begynner på videregående skole. Vi må heie frem ungdommene som går yrkesfag, fordi arbeidslivet trenger flere med yrkesfagutdanning enn vi utdanner nå. regjeringen.no

Kampanjen skal øke innsikt om yrkesfag og arbeidsliv hos målgruppene, øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg, øke antall lærebedrifter og læreplasser.

Film om yrkesfag

Å la eleven ta i bruk naturvitenskapelige arbeidsmåter Nytt

Utforskende arbeidsmåter Aktiviteter som elever jobber med for å lære fagstoff, metoder, ferdigheter og praksiser som er relevante innen naturvitenskapene

Ikke bare praktisere, men også lære OM naturvitenskapelige praksiser Dybdelæring Anvende kunnskap i andre situasjoner Hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes Forholde seg kritisk til informasjon Skille mellom naturvitenskap og annen informasjon Naturvitenskapelig praksiser er relevant for alle læreplaner

Å la elevene jobbe tverrfaglig tverrgående tema Bærekraftig utvikling + demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring + demokrati og medborgerskap

Hvorfor bør naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing? Å forebygge mobbing er viktig for: elevers akademisk utvikling (Merril & Hanson, 2016). å øke elevens bevissthet over egen atferd og aksept for andres synspunkter (Gustafsson et al., 2010). Å jobbet systematisk med emosjonell kompetanse gir elever (Holen, 2012): positive mestringsstrategier, bedre sosiale ferdigheter, bedre klassemiljø mindre mobbing og fungerer bedre faglig Mange mulige paralleller mellom naturfag og sosiale relasjoner som evolusjonsteori, systemteori, osv.

Hvordan kan naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing? Lærer kan påvirke elevers oppførsel positivt gjennom undervisningsstrategier og aktiviteter. Utforskende undervisning i naturfag gir rom for: å oppdage, diskutere og akseptere forskjellige synspunkter, å reflektere, kommunisere og samarbeide med andre. Som igjen kan bidra til å etablere gode relasjoner i elevgruppa Dersom dette kombineres med kunnskap om mobbing vil en slik undervisning fungere forebyggende

Å gi lærer mulighet til å reflektere over egen undervisningen

du ønsker å få inspirasjon til hvordan du kan engasjere elevene dine i naturfag Prøv å forestill deg at du nettopp erfart at «aktiv lytting» var vellykket og du brenner for å dele det med kollegaene dine

Prøv å forestill deg at Det finnes et kompetanseutviklingstilbud som gir deg mulighet for begge deler Og som er helt gratis! He går det an?

gjennomføres i fellesskap av de ansatte lokalt på skolen eller i barnehagen deltakerne går steg for steg gjennom fagstoff, praktiske verktøy og ressurser

Fint dette fikk vi lyst å prøve men hvordan gjør vi det?

Animasjonsfilm

Dersom vi ønsker at elever skal trives og utvikle seg i en turbulent og kompleks tid, slik at de kan ta i bruk kunnskap i flere situasjoner og bidra til å endre verden, må vi retenke læring: hva er viktig å lære, hvordan utvikles læring, hvor skjer læring og hvordan vet vi at de har lært. Vi må utvikle læringsmiljøer som utfordrer, provosere, stimulere og feirer læringen. Kap 2, side 13 Endringsprosjekt: Fra en skole som sortere talenter, til en skole som utvikler talenter fra mange ulike elever Vi kaller dette synet på læring for dybdelæring, og mener at det må bli det nye målet med utdanningen. Fritt oversatt av Naturfagsenteret