08.12.2016 Høringsuttalelse fra SV-fakultetet «Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS» SV-Fakultetet oppfordret de eksisterende sentrene CiR og SEROS samt det planlagte senteret SHARE til å skrive sine egne høringsuttalelser. I tillegg er instituttlederne bedt om å gi sine innspill. Hvert av sentrene har skrevet fyldige høringsuttalelser mens instituttene har få eller ingen innspill, noe som er naturlig siden det er sentrene som vet best hvor skoen trykker. Uttalelsene fra sentrene er i stor grad sammenfallende og siden det er disse som har førstehåndserfaring har fakultetet valgt å i stor grad forholde seg til disse. Vi ser dermed ikke at det er noen grunn til å gjenta sentrenes uttalelser. Samtidig er det noen punkter fakultetet anser som særlig viktige som vi oppsummerer nedenfor. 1. Dokumentet kan med fordel starte med en spesifisering av hva som er det strategiske formålet med forskningssentre ved UiS. Hva vil man oppnå med sentrene? Dette formålet vil danne selve grunnlaget for retningslinjene. Med et slikt formål vil det også komme tydeligere frem hvilke typer kriterier en skal benytte for å vurdere etablering og drift av sentre. 2. Generelt sett anbefaler vi å redusere antall kvantitative kriterier da de kan virke unødvendig begrensende på fremvekst av sentre med stort potensiale (se uttalelse fra CIR). Det vil kunne frata motivasjon og hemme utvikling av fremadstormende forskningsgrupper. Det fremgår heller ikke tydelig hva som er formålet med etableringen av kriteriene. Kravet om to søknader til EUs rammeprogram bør fjernes i sin helhet. 3. Drift Sentrene bør som en hovedregel knyttes til fakultetsnivå, særlig når senteret inkluderer ansatte på tvers av fakultet. Vi viser særlig til erfaringene som SEROS beskriver i sin uttalelse. Fakultetet er uenig i 10 om at senterleder skal delta i ledermøtene på fakultetet. Dette er forskningssentre mens ledermøtene på fakultetet favner mye bredere enn bare forskning. Det er derfor ikke naturlig at ledermøtene utvides med representanter fra sentrene.
I 12 sies at hver partner skal ha et styremedlem. Det kan bli store styrer hvis det er mange partnere. Paragrafen bør omformuleres slik at partnerne utpeker styremedlemmer, uten at det betyr at de skal ha ett hver. 4. Finansiering 23 er tungvint formulert. Forslag til ny tekst er «UiS`egenfinansiering av senteret dekkes av UiS sentralt, fakultet og institutt med 1/3 hver». 5. Funsksjonstid 26, vi mener det blir for bastant å slå fast at senteret skal avvikles etter andre femårsperiode. Vi foreslår at en fjerner et endelig sluttpunkt for senteret og heller skriver at sentrene godkjennes for fem år om gangen. Man har da muligheten til å legge det ned etter hver fem års periode, men trenger ikke legge det ned dersom man ser at det fungerer etter sin hensikt. Slik det nå står i 27 at man kan videreføre senteret etter søknad om ny senteretablering tenker vi at dette blir en unødvendig byråkratisk prosess. Vi forslår dermed at 27 fjernes og at 26 omformuleres til at sentre må re-godkjennes hvert femte år. 6. Midtveisevaluering I 29, andre kulepunkt under forskning, stilles krav om tverrfaglighet. Selv om det er ønskelig med tverrfaglighet kan en også tenke seg at det kan oppstå svært sterke fagmiljø innenfor ett enkelt fagområde. Vi tenker dermed at dette punktet er unødvendig begrensende og foreslår å fjerne det. På vegne av SV-fakultet, Gro Ellen Mathisen, Dekan
Høringsuttalelse «Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS» Fra: SEROS -Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet v. senterleder Formålet ved høringsuttalelsen Vi viser til epost av 9.11.16 i fra Troels Jacobsen angående høring i forhold til reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS med høringsfrist 9.12.16. I følge eposten er hovedformålet med retningslinjene å fastsette tydeligere kriterier for behandling av søknader om å etablere forskningssenter ved UiS, herunder søknadsprosedyren for slike søknader. Retningslinjene skal også bidra til å klargjøre evalueringskriterier for etablerte sentre. Vi forstår det derfor slik at retningslinjene både vil gjelde for SEROS som et eksisterende forskningssenter og for etablering av nye forskingssenter som også gjelder for fagmiljøet innen pasientsikkerhet ved UIS. Å oppdatere retningslinjene for forskningssentrene mener vi er et bra initiativ, men vi har flere merknader til foreslåtte retningslinjene: 1. Den overordnede strategiske forankringen av forskningssentre ved UiS bør tydeliggjøres i retningslinjene Å etablere forskningssenter bør være en måte for UIS å styrke og synliggjøre forskningsmiljøer ved UIS som man mener er viktig å strategisk satse på for å kunne synliggjøre UIS som Universitet og innhente ekstern finansiering. Slik senterdannelser er beskrevet i de nåværende retningslinjene fremstår forskningssentre som «lokale» ønsker fra fagmiljøene. Retningslinjene bør tydeliggjøre at senterdannelser er strategiske satsningsområder som UiS ønsker å støtte, og dermed se forskningssentre som et redskap som UIS kan bruke strategisk for å styrke sin forskningsprofil. Det fremstår videre i retningslinjene som om man kun kan opprette forskningssentre hvis det finnes et budsjett for en 5 års periode basert på kjente inntekter og utgifter, med andre ord vil det kun være mulig å opprette forskningssentre ved UiS dersom det finnes garanti for en større ekstern finansiering, og sentre kan kun kan godkjennes hvis det finnes eksterne penger/ressurser. Vi stiller oss undrende til denne måten å tenke strategi på i fra UiS sin side. I praksis vil dette kunne bety at det er forskningsrådet og andre eksterne aktører (som deler av privat næringsliv) som vil avgjøre hvilke fagmiljøer som skal kunne bli forskningssentre på UIS, og ikke UiS selv. Retningslinjene bør også åpne opp for at UiS selv kan utpeke forskningsmiljøer ved UIS som man strategisk vil satse på, og at forskningsmiljøer kan oppnå senterdannelser basert på mindre ekstern inntekter enn det som tilsvarer et 5-års budsjett. Dette er også et paradoks siden det står at retningslinjene ikke skal gjelde for senterdannelser som etableres på bakgrunn av eksterne tildelinger slik som SFF, SFI og FME. Dersom forslaget til nye retningslinjer vedtas uforandret risikerer UiS å miste handlefrihet i forhold til ønsket samfunnsoppdrag, visjon, verdier og profil (som angitt i forslag til ny strategi), dersom oppretting av nye sentre gjøres avhengig av finansiering fra eksterne aktører.
I tillegg står det i retningslinjene at forskningssentre må ha eksterne partnere som forplikter seg til å bidra med ressurser til sentret. I og med at de fleste forskningssentre ved UiS er basert på en konsortiemodell mellom UiS og IRIS er det da slik at UIS ser for seg å stille krav til at IRIS om at de skal bidra med midler direkte inn i forskningssentrene? 2. Lavere detaljeringsgrad knyttet til ressurser/økonomi/budsjett I retningslinjenes pkt 1 fremgår at senteret må ha eksterne samarbeidspartnere som forplikter seg til å bidra med ressurser til senteret. Det bør åpnes opp for at ressurser i denne sammenheng kan være i form av medlemmer som deltar med sine forskningsaktiviteter inn i senteret og at det ikke nødvendigvis innebærer nye midler. Innen visse fagområder kan det være svært vanskelig å få eksterne partnere til å gå inn med friske midler (penger eller personell), særlig i offentlig sektor (kommuner, myndigheter, tilsyn, etc). Dette bør ikke hindre UiS fra å inkludere disse viktige partnerne som deltagere i sine forskningssentre. I de kvalitative kriteriene for senteretablering (pkt 2) kreves full finansieringsplan og budsjett for hele senterperioden (femte kulepunkt). Det fremstår for fagmiljøet som urealistisk at dette skal foreligge ved senteretablering. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å budsjettere for mer enn 1-3 år med tilstrekkelig forutsigbarhet uten basisfinansiering slik for eksempel SFF, SFI og FME har. Usikkerhet knyttet til innvilgelsesprosent for eksternt finansierte forskningsprosjekter innebærer så stor variasjon at en 10-årig plan har liten verdi. Det er fagmiljøets oppfatning at dette er et kriterium som bør legges til maksimalt en 2-årsperiode. Den samme kommentaren gjelder for retningslinjenes pkt 22 der det kreves at senteret ved oppstart skal utarbeide et budsjett for senteret basert på tildelte midler. Det fremstår som uklart hva som menes med tildelte midler. Dersom det her menes eksternt finansierte midler kan en maksimum utarbeide et forutsigbart budsjett for 2-3 år. Dersom kravet om 5+5-årsbudsjett for «tildelte midler» opprettholdes kan det bidra til en skjevfordeling av senteretableringer ved UiS der områder hvor eksterne partnere har ressurser (petroleum, teknologi, privat sektor, etc) kan favoriseres på bekostning av områder hvor partnere ikke kan forventes å stille ressurser til disposisjon over 5+5 år. UiS sine strategiske, administrative og økonomiske forpliktelser bør tydeliggjøres i retningslinjene. 3. Vertsenhet på minimum fakultetsnivå Retningslinjene beskriver instituttnivået som vertsenhet for senteret (pkt 6), med unntak av der senteret dekker flere enheter ved UiS (pkt 7). Basert på den erfaringen vi har gjort oss i SEROS vil vi sterkt anbefale at forskningssentre forankres på minimum fakultetsnivå, for å vise at forskningssentrene er av strategisk betydning for fakultetet. Dekanatet har større mulighet for strategiske prioriteringer, og bør dermed ha innflytelse på senterets prioriteringer. I løpet av den tiden SEROS har eksistert har det vært flere saker hvor det man har opplevd at institutt og forskningssentre ikke har hatt sammenfallende interesser. Eksempler på dette har vært instituttenes ønsker om at forskningssentre skal dekke underskudd knyttet til sykemelding av stipendiater. Det er viktig at forskningssentre kan benytte og styre sine egne budsjett uten å bli
tvunget til å dekke den ordinære driften ved institusjonen slik at senteret er i stand til å gjøre strategiske satsninger. Det stilles også krav til administrative ressurser (pkt 18 administrativ leder, pkt 20 økonomi, regnskap, IT, informasjon) som i dag ligger på fakultets/universitetsnivå. Organisatorisk bør også senteret ligge på fakulttsnivå fordi et stort antall forskere vil være tilknyttet forskningssenteret og krysspress mellom instituttets behov og senterets behov vil ofte være uunngåelig. Det er viktig at forskningssenteret og syret har autonomi ril å styre sine budsjetter slik at man har mulighet til å drive strategisk planlegging for senteret. SEROS har ved flere anledninger opplevd at SEROS sine midler har blitt benyttet av andre enheter i organisasjonen, noe som har skapt en uforutsigbarhet og redsel for å benytte oppsparte midler til strategiske satsninger. 4. Redusere antall kvantitative kriterier Fagmiljøet anbefaler at de kvantitative kriteriene som listes som vilkår for etablering (pkt 2) begrenses til antall vitenskapelige ansatte (første kulepunkt). De andre punktene er etter fagmiljøets vurdering vanskelig å operasjonalisere da de kan variere fra fagmiljø til fagmiljø og innen ulike fagområder. Formuleringene «jevn tilgang av eksternt finansierte prosjekter» (tredje kulepunkt), «minst to søknader til EUs rammeprogram siste fem år» (fjerde kulepunkt) og «aktiv publiseringsinnsats siste tre år» (femte kulepunkt) innebærer skjønnsmessige vurderinger og bør dermed inngå som en generell formulering fremfor kvantitative mål. Kvantitative mål kan fungere bedre som evalueringskriterium enn som etableringskriterium, men forutsetter da en tydeligere operasjonalisering. Vi anbefaler at disse kriteriene endres fra absolutte krav, til børkrav. I pkt 29 om forskningskriterier for midtveisevaluering bør det fremgå at skjønnsmessige kriterier bør anvendes i tillegg til kvantitative mål knyttet til publisering (fjerde kulepunkt). Publiseringsaktivitet kan innebære tilfeldige variasjoner over tid, og relativ framgang i forhold til etableringstidspunkt kan slå feil ut dersom senteret har høy publiseringsaktivitet ved oppstart. 5. Løsere krav til styrets sammensetning og større krav til representasjon I retningslinjenes pkt 12 beskrives sammensetning av styret meget detaljert. Forskningssentre ved UiS vil være av forskjellig størrelse og sammensetning. Vår erfaring er at det er viktig at styret har en høy grad av representasjon fra de ulike fagmiljøene som inngår i senteret for at styret skal ha legitimitet. Det bør derfor ikke stilles krav til antall styremedlemmer, men heller stilles krav til representativitet. Vår erfaring er også at eksterne medlemmer er en grunnpremiss for et velfungerende styre. 1-2 eksterne medlemmer er gunstig, men hvem disse er og hvilke organisasjoner de bør representere, bør være opp til styreleder og de involverte partene å bedømme. Andre setning i punktet angir oppnevning av styrets medlemmer. Det antas at styrets medlemmer oppnevnes av respektive samarbeidspartnere? Senterleder bør være ansatt ved etablering av senteret si at man ikke risikerer at forskningssenteret eksisterer i opp mot 6-12 mnd. uten en formell senterleder.
6. Tydeliggjøring av finansiering av administrative ressurser Det bør tydeliggjøres hvem som skal finansiere de administrative ressursene til forskningssentrene (utover det som er angitt i pkt 23), samt i de tilfeller hvor fakultet er vertsenhet. Slik retningslinjenes pkt 18-20 nå angir legges den økonomiske belastningen på instituttnivå. Det kan svekke situasjonen for forskningssentre der instituttet er i en krevende økonomisk situasjon eller der flere forskningssentre tilhører samme vertsinstitutt. Pkt 18 angir en administrativ leder ved vertsenhet der det åpnes for en deltidsstilling. Dette fremstår for fagmiljøet som utydelig og utilstrekkelig. Utover senterleder bør UiS forplikte seg til minst en stilling som forskningssenteret selv kan disponere mellom administrativ leder, forskningskoordinator, etc. Dette bør tydeliggjøres i retningslinjene. SEROS sin erfaring er også at den administrative ledelsen er en rolle som overgår en 50% stilling. 7. Ivaretagelse av senterdannelse ved eventuell sluttførelse og mulighet for ytterligere drift av sentre utover en 5+5 års periode. Det bør beskrives mer i detalj hvordan man ser for seg en bærekraftig avvikling av et forskningssenter, dersom videreføring som egen enhet ikke er ønskelig. Punkt 27 åpner for at et forskningssenter kan fortsette i en ny form (utover eksistensperiode på ti år), men bare som senter. Det bør også være mulighet for velfungerende forskningssentre ved UiS å gå over til å bli permanente enheter. UiS som et innovativt universitet og en drivkraft i kunnskapsutvikling og endring bør ha retningslinjer som åpner for videreutvikling av organisasjonen som helhet. Oppretting av nye sentre oppleves som saker av strategisk betydning for UiS. Det er derfor ønskelig at retningslinjene blir endret når det gjelder punkt I, nr 5, slik at vedtak om oppretting av nye sentre fattes av universitetsstyret. De nye retningslinjene har vært på høring i SEROS sitt fagråd i tillegg til styret. Vi har mottatt muntlige og skriftlige innspill. Fagmiljøet tilknyttet pasientsikkerhet har laget sitt eget høringsinnspill som vi støtter, og som langt på veg er sammenfallene med dette høringsinnspillet. Vi er positive til at UiS ønske å oppdatere retningslinjene, men vi håper at UiS i enda større grad enn i dag bruker forskningssentre som et ledd i å oppnå strategiske satsninger i fra universitets side. Stavanger, 09.12.2016 Sissel Haugdal Jore Senterleder SEROS
Høringsuttalelse «Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS» (utkast per 09.11.2016) Programområdet «Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer» (pt del av SEROS) har søkt om status som UiS forskningssenter (04.07.16) og søknaden ligger i bero i påvente av nye retningslinjer. Høringsuttalelsen sendes SEROS, institutt og fakultet for videre formidling. Innholdet i høringsuttalelsen er utformet på bakgrunn av forskernes erfaringer med deltagelse i programområde og forskningssenter (SEROS). Overordnede kommentarer 1. Vertsenhet på minimum fakultetsnivå Retningslinjene legger gjennomgående opp til at institutt utgjør vertsenhet for senteret (pkt 6), med unntak av der senteret dekker flere enheter ved UiS (pkt 7). Fagmiljøet vil sterkt anbefale at forskningssentre forankres på minimum fakultetsnivå. Dette er av stor strategisk betydning både administrativt, organisatorisk og styringsmessig. Administrativt fordi det stilles krav til ressurser (pkt 18 administrativ leder, pkt 20 økonomi, regnskap, IT, informasjon) som i dag ligger på fakultets/universitetsnivå. Organisatorisk fordi et stort antall forskere kan være tilknyttet forskningssenteret og krysspress mellom instituttets behov og senterets behov kan forsterkes. Styringsmessig fordi dekanatet har større mulighet for strategiske prioriteringer og dermed bør ha styringsmessig innflytelse på senterets prioriteringer. 2. Tydeligere strategisk forankring ved UiS Som en forlengelse av punkt 1 mener fagmiljøet at den overordnede strategiske forankringen av forskningssentre ved UiS bør tydeliggjøres i retningslinjene. Slik retningslinjene er utformet er styringslinjene utydelige mellom senter og UiS sine styringsorganer. Vertsenhet, nærmeste leder, fakultet, dekan, universitetsdirektør, forskningsdirektør/rektor nevnes alle i retningslinjene med litt ulike roller og ansvar. Forskningsutvalget er det eneste etablerte organet som synes å ha en definert rolle i retningslinjene (pkt 4 knyttet til uttalelse ved etablering av sentre). Fagmiljøet anbefaler at styringen av forskningssentrene i sterkere grad integreres i den etablerte styringsstrukturen ved UiS. Dvs at etablerte beslutningsorganer som ledermøte ved fakultet/universitet, fakultets-/universitetsstyre og forskningsutvalg bør benyttes fremfor enkeltledere (dekan, universitetsdirektør/rektor, forskningsdirektør, etc). Ved å knytte myndighet til enkeltledere fremfor etablerte organ øker risikoen for «trynefaktor» og konflikter. UiS sine strategiske, administrative og ressursmessige forpliktelser i forbindelse med etablering og drift av forskningssentre bør tydeliggjøres i retningslinjene i et eget punkt. Forskningssentrenes rolle som et viktig virkemiddel i UiS sin strategi for å støtte miljøer som jobber mot status som SFF, SFI eller FME bør fremgå.
3. Redusere antall kvantitative kriterier Fagmiljøet anbefaler at de kvantitative kriteriene som listes som vilkår for etablering (pkt 2) begrenses til antall vitenskapelige ansatte (første kulepunkt) og antall samarbeidspartnere (andre kulepunkt). De andre punktene er etter fagmiljøets vurdering vanskelig å operasjonalisere da de kan variere fra fagmiljø til fagmiljø og innen ulike fagområder. Formuleringene «jevn tilgang av eksternt finansierte prosjekter» (tredje kulepunkt), «minst to søknader til EUs rammeprogram siste fem år» (fjerde kulepunkt) og «aktiv publiseringsinnsats siste tre år» (femte kulepunkt) innebærer skjønnsmessige vurderinger og bør dermed inngå som en generell formulering fremfor kvantitative mål. Kvantitative mål kan fungere bedre som evalueringskriterium enn som etableringskriterium, men forutsetter da en tydeligere operasjonalisering. 4. Lavere detaljeringsgrad knyttet til ressurser/økonomi/budsjett I retningslinjenes pkt 1 fremgår at senteret må ha eksterne samarbeidspartnere som forplikter seg til å bidra med ressurser til senteret. Fagmiljøet mener at det bør spesifiseres at ressurser i denne sammenheng kan være i form av medlemmer som deltar med sine forskningsaktiviteter inn i senteret og at det ikke nødvendigvis innebærer friske midler. Innen visse fagområder kan det være svært vanskelig å få eksterne partnere til å gå inn med friske midler (penger eller personell), særlig i offentlig sektor (kommuner, myndigheter, tilsyn, etc). Dette bør ikke hindre UiS fra å inkludere disse viktige partnerne som deltagere i sine forskningssentre. I de kvalitative kriteriene for senteretablering (pkt 2) kreves full finansieringsplan og budsjett for hele senterperioden (femte kulepunkt). Det fremstår for fagmiljøet som urealistisk at dette skal foreligge ved senteretablering. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å budsjettere for mer enn 1-3 år med tilstrekkelig forutsigbarhet uten basisfinansiering slik for eksempel SFF, SFI og FME har. Usikkerhet knyttet til innvilgelsesprosent for eksternt finansierte forskningsprosjekter innebærer så stor variasjon at en 10-årig plan har liten verdi. Det er fagmiljøets oppfatning at dette er et kriterium som bør legges til maksimalt en 3-årsperiode. Den samme kommentaren gjelder for retningslinjenes pkt 22 der det kreves at senteret ved oppstart skal utarbeide et budsjett for senteret basert på tildelte midler. Det fremstår som uklart hva som menes med tildelte midler. Dersom det her menes eksternt finansierte midler kan en maksimum utarbeide et forutsigbart budsjett for 3 år. Dersom kravet om 10-årsbudsjett for «tildelte midler» opprettholdes kan det bidra til en skjevfordeling av senteretableringer ved UiS der områder hvor eksterne partnere har ressurser (petroleum, teknologi, privat sektor, etc) kan favoriseres på bekostning av områder hvor partnere ikke kan forventes å stille ressurser til disposisjon over 5+5 år. 5. Styresammensetning og styreleders rolle i ansettelse av senterleder I retningslinjenes pkt 12 beskrives sammensetning av styre der den foreslåtte UiSrepresentasjonen blir på to representanter (leder vertsenhet, samt en representant fra UiS). Det foreslås videre at styreleder fortrinnsvis velges blant de eksterne medlemmene. I et konsortium som eksempelvis består av tre samarbeidspartnere blir sammensetningen to UiS-medlemmer (hvorav en leder ved vertsenhet), to medlemmer fra andre samarbeidspartnere og fra ett til fire eksterne medlemmer som også innehar styreledervervet. Det er fagmiljøets oppfatning at eksterne styremedlemmer er svært viktig for forskningssenterets forankring i samfunnet og forskningsmiljøet for øvrig, men at det bør etterstrebes en jevnere fordeling av styremedlemmer mellom UiS og andre. En styresammensetning der det i realiteten kun er en representant fra
fagmiljøet ved UiS kan skape unødvendig støy og problemer med forankring og oppfølging av styrevedtak. Etter etablering av et forskningssenter tar det erfaringsmessig noe tid før det er mulig å utpeke styremedlemmer, etablere styre og avholde det første styremøtet der styreleder velges. I retningslinjenes pkt 9 angis det at senterstyreleder skal delta i rekrutteringsprosessen av senterleder. Dette fremstår for fagmiljøet som tungvint og praktisk umulig med en situasjon der ekstern styreleder skal delta i en ansettelsesprosess som følger UiS sitt reglement. Fagmiljøet anbefaler sterkt at senterleder allerede er identifisert ved etablering av senteret og at man ikke risikerer at forskningssenteret eksisterer i opp mot 6-12 mnd uten formell senterleder. 6. Tydeliggjøring av finansiering av administrative ressurser Det bør tydeliggjøres hvem som skal finansiere de administrative ressursene til forskningssentrene. Slik retningslinjenes pkt 18-20 nå angir legges den økonomiske belastningen på instituttnivå. Det kan svekke situasjonen for forskningssentre der instituttet er i en krevende økonomisk situasjon eller der flere forskningssentre tilhører samme vertsinstitutt. Som tidligere nevnt er det fagmiljøets klare anbefaling at vertsenhet er fakultet og der administrative ressurser finansieres deretter. Pkt 18 angir en administrativ leder ved vertsenhet der det åpnes for en deltidsstilling. Dette fremstår for fagmiljøet som utydelig og utilstrekkelig. Utover senterleder bør UiS forplikte seg til minst en stilling som forskningssenteret selv kan disponere mellom administrativ leder, forskningskoordinator, etc. Dette bør tydeliggjøres i retningslinjene. Spesifikke kommentarer I pkt 12 om styresammensetning kan man vurdere å anbefale at ett av de eksterne styremedlemmene bør rekrutteres fra et internasjonalt anerkjent fagmiljø innen forskningssenterets fagområde. I pkt 15 om rutiner for orientering om senteraktiviteter til vertsenhet bør det vurderes om det ikke er tilstrekkelig at leder av vertsenhet er medlem av styret og at orienteringsplikten dermed er dekket. I pkt 23 fremstår formuleringen «egenfinansiering av senteret på UiS hånd» som uhensiktsmessig. I pkt 29 om forskningskriterier for midtveisevaluering bør det fremgå at skjønnsmessige kriterier bør anvendes i tillegg til kvantitative mål knyttet til publisering (fjerde kulepunkt). Publiseringsaktivitet kan innebære tilfeldige variasjoner over tid, og relativ framgang i forhold til etableringstidspunkt kan slå feil ut dersom senteret har høy publiseringsaktivitet ved oppstart. I pkt 29 om finansieringsmessige kriterier for midtveisevaluering gjelder samme kommentar som over for kriteriet «fremgang i forhold til etableringstidspunkt» (første kulepunkt). Her kan tilfeldige variasjoner over tid gjøre en sammenligning av nåværende økonomisk situasjon med etableringstidspunkt vanskelig. Stavanger, 20.11.2016 På vegne av fagmiljøet, Karina Aase
HØRINGSUTTALELSE FRA SENTER FOR INNOVASJONSFORSKNING: RETNINGSLINJER FOR ETABLERING OG DRIFT AV FORSKNINGSSENTRE VED UIS Generelle kommentarer Når vi lager retningslinjer for forskningssentre bør vi spesifisere hva som er det strategiske formålet med slike sentre for UiS. Det strategiske formålet må i neste omgang legge viktige føringer for retningslinjene. Det strategiske formålet bør beskrives først i retningslinjene. Vår sektor har et iboende behov for å lage retningslinjer for alle aspekter ved vår virksomhet. Retningslinjer er ofte nødvendig, men vi bør vurdere grundig hvor langt vi skal gå i å spesifisere retningslinjer mht. hvor mange områder de skal regulere og hvor spesifikke de skal være mht. kvantitative reguleringer etc., da kunnskapsgrunnlaget ofte kan være svakt og vi mister fleksibilitet i forhold til å fange opp nye muligheter som dukker opp. De foreslåtte retningslinjene går generelt for langt i å spesifisere flere forhold ved forskningssentre. Denne høringsuttalelsen går ikke inn på alle punkter i retningslinjene. Det vises til at SHARE og SEROS har gitt høringsuttalelse med mange gode innspill. Høringsuttalelsen fra Senter for innovasjonsforskning supplerer delvis SHARE og SEROS sin høringsuttalelse, og understreker visse viktige forhold som også er påpekt i disse høringsuttalelsene. Forhold til eksterne partnere Det er et spørsmål om de foreslåtte retningslinjene kan være i tråd med eksterne partnere sine formål og ønsker for et forskningssenter. Eksterne partnere som går inn med vesentlige ressurser kan ha andre tanker om drift og evaluering av et forskningssenter. Det sentrale er at vi ikke mister muligheter for å lage en ny konstruksjon som styrker UiS som følge av retningslinjene. Ved utformingen av en konsortieavtale med eksterne partnere vil mulige konflikter avdekkes. Når det gjelder f.eks. Senter for innovasjonsforskning er det en konsortieavtale mellom IRIS og UiS som regulerer vesentlige forhold. For eksisterende sentre med inngåtte konsortieavtaler med eksterne partnere må konsortieavtalen være et styrende dokument for virksomheten. Hovedformål med retningslinjene Det er et spørsmål om retningslinjene slik det er formulert nå omfatter alle eksterne tildelinger (også private donasjoner) eller om de bare gjelder for statlige tildelinger primært via NFR (som SFF, SFI og FME). I lys av dett spørsmålet kan man vurdere å reformulere Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av eksterne tildelinger, som f.eks. SFF, SFI og FME. til Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av eksterne tildelinger fra den norske staten, som f.eks. SFF, SFI og FME. Disse vil i stor grad ha egne retningslinjer som er gitt gjennom f.eks. NFRs maler for konsortieavtaler.? Forskningssentre ved UiS 1
Det står i forslaget at: Det er naturlig at noen programområder ved UiS utvikler seg og søker om å bli organisert som forskningssenter. Spørsmålet er om en slik formulering er nødvendig. Et forskningssenter kan fremkomme som en konstellasjon av forskere som ikke er organisert i et programområde. I ETABLERING Vilkår for opprettelse av forskningssenter Fanger disse opp situasjoner hvor vi i utgangspunktet ikke har et stort og robust fagmiljø mm, men hvor f.eks. regionale aktører kommer med ressurser knyttet til ønsker om faglig-tematisk orientering som gir oss muligheter på områder hvor vi i utgangspunktet er relativt svake? Dette var f.eks. tilfelle for senter for innovasjonsforskning. De kvantitative kriteriene knyttet til antall vitenskapelig ansatte og EU søknader bør revurderes. Det bør vurderes å ha mer generelle formuleringer om sterke og robuste fagmiljøer, og at forskerne har klart å akkvirere eksternt finansierte forskningsprosjekter på arenaer med sterk konkurranse. Det kan f.eks. tenkes at EU ikke har forskningsprogram som dekker det faglig-tematiske scope for et mulig senter. Det er ofte ikke realistisk å ha en full finansieringsplan for hele senterperioden, i alle fall ikke en finansieringsplan som er forankret i akkvirerte prosjekter og inngåtte kontrakter. II DRIFT Organisering Ad pkt 6: Noen ganger vil et fakultet være den naturlige vertsenheten for et senter, andre ganger et institutt. Dette avhenger bl.a. av faglig-tematisk scope for senteret, og hvor de assosierte forskerne er tilsatt. Det er derfor ikke nødvendig å spesifisere fortrinnsvis et institutt. 2
Universitetet i Stavanger v/ Seniorrådgiver Michael Brune 4036 Stavanger Deres ref. Vår ref. 1. februar 2017 Høringsuttalelse til: Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Vi viser til e-post fra Forsknings- og innovasjonsavdelingen v/ seniorrådgiver Michael Brune med forespørsel til IRIS om å komme med innspill og kommentarer til ovennevnte retningslinjer. IRIS er positive til at eksisterende retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre oppdateres. Vi har følgende kommentarer til forslaget til retningslinjer: 1. Formål for opprettelse av forskningssentre. Under punktet «Vilkår for opprettelse av forskningssenter» vil vi foreslå at det tas med et punkt som relaterer seg til formålet ved å opprette forskningssenter, eksempelvis (a) at det skal bidra til å oppfylle UiS sin strategi, (b) at det skal bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer og (c) at det skal bidra til samarbeid mellom UiS og eksterne parter. 2. Betydningen av konsortieavtaler med eksterne samarbeidspartnere. I og med at enkelte av forskningssentrene vil være felles forskningssentre for UiS og eksterne parter vil de avtalene som inngås med de eksterne partene kunne ha forrang foran UiS sine vedtatte retningslinjer for forskningssentre. Eksempelvis så er UiS bundet av konsortieavtalen mellom UiS og IRIS for opprettelse og drift av Senter for Innovasjonsforskning datert 28. oktober 2008. Vi vil foreslå at det tas med et eget punkt i forslaget til retningslinjer som å klargjør den betydning konsortieavtaler vil ha i forhold til disse retningslinjene. For å unngå uklarheter for sentrene kan det være formålstjenlig at konsortieavtalene henviser til eller inkluderer deler av retningslinjene. IRIS AS Postadresse: Postboks 8046 4068 Stavanger Telefon: 51 87 50 00 Fax: 51 87 52 00 E-post: firmapost@iris.no iris.no
3. Retningslinjenes detaljeringsgrad. De foreslåtte retningslinjene er forholdsvis detaljerte og eksplisitte, eksempelvis m.h.t. antall ansatte, søknadskrav, finansieringsplan og styresammensetning. Kravet om at det må foreligge full finansieringsplan og budsjett for hele senterperioden vil eksempelvis kunne være vanskelig å oppfylle for forskningssentre med parter som baserer finansiering på eksterne inntekter. Vi vil derfor foreslå at kriteriene gjøres noe mindre eksplisitte og noe mer fleksible slik at kriteriene ikke blir til hinder for etablering av et forskningssenter som en ut fra overordnede hensyn (strategi / samfunnsutfordring / samarbeidsmulighet) ønsker å få på plass. Med vennlig hilsen IRIS AS Ole Ringdal Administrerende direktør Side: 2 av 2