KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl
Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987 Driftsingeniør/Gruvesjef/Ass direktør Løkken Gruber AS 1988 1992 Styreleder Chr. Salvesen & Chr. Thams Comm AS 1992-2013 Adm. direktør Chr. Salvesen & Chr Thams Comm AS 2009 dd Styremedlem i Museene i Sør Trøndelag.
Innledning Mine kunnskaper om kisgruvenes nedgang i etterkrigstida er sterkt knyttet til gruva på Løkken. Jeg velger å ta utgangspunkt i mine erfaringer fra Orkla Grube Aktiebolag/Løkken Gruber AS.
En kort oppsummering av årsakene til nedgangen: Kobberprisens utvikling. Kisforekomstene gikk tom mangelfull leting etter nye forekomster. Svak konkurransedyktighet/effektivitet.
Kisforekomstene på Løkken Løkken 1652-1987 Høidal 1659-1911 Dragset 1867-1909 Aamot 1880 årene Kong Carl/Victoria 1880 årene Holum 1880 årene
Lengdesnitt av Løkkengruva fra 1728 1777: 166 meter ned vannåre gruva fylt med vann - vannfylt i mer enn 200 år
Tiltak for å sikre driften Kobberprisen. Kobberfondet. 10 sulfidmalmgruver gikk sammen og fikk i 1977 en avtale med Staten om å etablere et kobberfond som skulle jevne ut kobberprisen for selskapene. Det ble satt en basispris på kobber. Kobberpriskurven ble vurdert hvert år. Hvis markedsprisen lå under basisprisen betalte Staten ut differansen til selskapene. Ble markedsprisen høyere enn basisprisen skulle selskapene betale det overskytende inn til fondet. I praksis ble det aldri betalt penger inn til fondet fra gruvene og kobberfondet opphørte i 1987.
Tiltak for å sikre driften Konsolideringslån. Før kobberfondet ble etablert lånte Staten penger til gruveselskapene via såkalte konsolideringslån for å støtte effektiviseringsprosjekter i selskapene. Løkken fikk slike lån for å effektivisere gruvedriften. Konsolideringslån og kobberfondet ble samlet 525 mill kr før det ble avviklet. Alle sulfidmalmgruvene som var med på ordningen er avviklet. Bergverksselskapet Nord-Norge Bleikvassli Gruber Folldal Verk (Folldal og Hjerkinn) Fosdalen Bergverk A/S Grong Gruber Killingdal Grubeselskap Orkla Industrier Sulitjelma Gruber Skorovas Gruber Røros Kobberverk
Marked teknologi Nye Astrup sjakt stod ferdig i 1972. Den løste ut ca 5 mill tonn kis.
Marked teknologi Markedet for finkis fra Løkken forsvant i 1973. Smelteverkene hadde endret seg til å bruke kobberkonsentrater og sinkkonsentrater som råvare for sine smelteverk. I 1973 var det umulig å få solgt kisproduksjonen for 1974. (Løkken «sov i timen»?) To alternativer var åpenbar: 1. Legge ned gruvedriften 2. Bygge et nytt oppredningsverk som foredlet kisen til konsentrater.
Marked teknologi I 1973 vedtok styret å bygge nytt oppredningsverk. Det var et spennende prosjekt for oss ingeniører. Jeg tror det var verre for økonomene som regnet på risikoen? Det nye oppredningsverket ble bygd på et halvt år og satt i drift i slutten av 1974. Gruva var i drift hele tiden. Kisen ble lagret i dagen i Fagerlia i påvente av at oppredningsverket var ferdig. Kobber og sinkkonsentratene oppfylte kravene i markedet og det var potensiale for å få flere kunder.
Ekstrem nedmalingsgrad. 0,42 mikro kornstørrelse Ny kunde på kobberkonsentrat ble finske Outokumpu Norzink i Odda ble kunde på sinkkonsentrat
Malmleting - Gulfprosjektet Malmforekomsten i Astrup ble kartlagt og beregnet til 5 mill tonn. Det utløste investeringen i Astrup sjakt og nytt oppredningsverk. Malmreservene kunne holde til 8 10 års drift.
Malmleting - Gulfprosjektet Gulfprosjektet ble iverksatt i 1980 ved å bruke seismiske undersøkelser fra overflata etter samme metoder som blir brukt i oljeleting. Kostnadene ble dekket av Gulf Oil som en inngangsbillett til oljeleting i Nordsjøen. Det eneste man fant var en klebersteinsforekomst som ligger 900 m under bakken på vestsiden av Orkla elv. Det ble avdekket ved diamantboling. Konklusjonen på Gulfprosjektet var at det ikke ble funnet drivverdige forekomster ut over de som er kjent. Noe som også ble bekreftet av Drake Resourses for to år siden med dagens metoder.
Outokumpu OY inn på eiersiden 01.01.1981 For å sikre gruvedriften lengst mulig basert på kjent forekomst ble Outokumpu invitert inn på eiersiden. Det viste seg at Outokumpu var ute etter å finne råstoffer til sine smelteverk. De hadde mislyktes i Mellom-Amerika på grunn av politisk ustabilitet. Norge ble vurdert som et politisk stabilt land. Outokumpu ble en god industriell eier som kunne tilføre Løkken kompetanse på gruvedrift som bidro til effektivisering av driften. De var også en stabil kunde på kobberkonsentratet. Erfaringen fra Løkken førte til at Outokumpu kjøpte flere norske kobbergruver, bl.a. Folldal Verk, Grong Gruber og Bidjovagge.
Avvikling i 1987
Tiltaksplan for næringsutvikling Fond fra Kommunaldepartementet og Orkla ASA. Samarbeid med fylket, kommune, Distriktenes Utbyggingsfond og fagforeninger. Mål skape 200 nye arbeidsplasser som erstatter de som ble avviklet med gruvedriften. Denne prosessen gikk bra. (Trenger et eget foredrag) Omstilling kom tidlig i gang Mange bedrifter etablert før avviklingen Orkla og Meldal kommune hadde god kompetanse på næringsvikling Kontinuitet i ledelse i kommune, Orkla og gruvearbeiderforeningen og i lokale bedrifter Strategi lagt før avviklingen Rask avvikling uten vesentlig organisert motstand God timing (1987) i forhold til arbeidsmarkedet
Tiltak mot forurensing Tiltak mot forurensing lyktes også bra i forhold til de målene/kravene som ble satt den gang.
Tiltak mot forurensing
Tiltak mot forurensing (Dette trenger også et eget foredrag).
Takk for oppmerksomheten!