Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne?

Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne? Bakgrunn: Det er ønskelig med økt dyrking av raps, rybs, erter og åkerbønne for å øke norsk produksjon av proteinråvare og som en vekselvekst i korndyrkinga. En viktig årsak til at dyrking av disse «proteinvekstene» ofte ikke lykkes er skader av sjukdommer. I raps og rybs er det først og fremt storknolla råtesopp (forårsaket av Sclerotinia sclerotiorum) som kan forårsake skader. I erter kan erteflekk/ertefotsjuke-komplekset (forårsaket av Ascochyta mfl) være et problem og åkerbønne skades ofte av sjokoladeflekk (forårsaket av Botrytis fabae). Disse sjukdommene kan alle overføres med frø, inkludert at storknolla råtesopp spres ved sklerotier som innblanding i frøet. Denne masteroppgaven vil gå ut på å undersøke om smitte som følger frøet har betydning for angrep av sjukdommer i åkeren. Dette vil inkludere feltbesøk for å bedømme angrep i en del åkre og forsøksfelter i løpet av vekstsesongen, identifisering i laboratoriet av sjukdomsorganismer fra innsamla planteprøver, veksthusforsøk for å studere overføring av angrep fra frø til plante, samt frøbehandling for å bekjempe frøsmitte. Oppgaven vil inngå som en del av et forskningsprosjekt ved Bioforsk i samarbeid med enheter i Norsk Landbruksrådgiving (Viken, SørØst og Romerike). Det kan eventuelt være aktuelt å dele temaet i to masteroppgaver, èn innen raps/rybs og èn innen erter/åkerbønne. For mer informasjon kontakt Guro Brodal, Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, guro.brodal@bioforsk.no, mob 41 69 97 60. Veileder ved IPM-UMB: Professor Anne Marte Tronsmo anne-marte.tronsmo@umb.no

Fusarium og mykotoksiner i havre og hvete: Aksfusariose er en kornsjukdom som forårsakes av en rekke ulike sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke ulike mykotoksiner (soppgifter). Korn fra Fusarium-angrepne planter kan derfor være uegnet til mat og fôr. I de senere årene er det registrert en økning i forekomst av mykotoksiner i norskdyrket korn. Fuktig vær, særlig i blomstringsperioden, ser ut til å gi økt risiko for angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner i kornet. I tillegg kan jordarbeiding og vekstskifte også ha betydning. Fusarium kan vokse på halm og stubb. Ved dyrking av korn etter korn kan derfor risikoen for utvikling av aksfusariose øke. I de senere år er det registrert en økt utbredelse av sopparten Fusarium graminearum i Norsk korn. Korn som er angrepet av F. graminearum kan ha nedsatt spirekvalitet. Parallelt med økningen i F. graminearum er det registrert en økning i innhold av deoxynivalenol (DON) i kornet - et mykotoksin som blant annet produseres av F. graminearum. Fra 2011 har derfor alle havrepartier blitt analysert for innhold av DON, og fra 2012 vil også alle partier av mathvete analyseres for innhold av dette mykotoksinet. Økt utbredelse av F. graminearum er også rapportert i andre deler av Europa. Denne endringen i forekomst av Fusarium-arter medfører nye utfordringer i arbeidet med å bekjempe denne kornsjukdommen. Bioforsk ønsker å kartlegge hvilke klima- og dyrkingsforhold som øker risikoen for angrep av aksfusariose og utvikling av mykotoksiner i korn. Vi registrerer blant annet forekomst av ulike Fusarium arter og mykotoksiner i korn fra åkre med ulike værforhold og dyrkningspraksis. Eksempler på oppgaver som kan knyttes til denne problemstillingen: Effekt av vær og dyrkingsforhold på utvikling og spredning av Fusarium graminearum. Effekt av ulike bekjempelsesstrategier på utvikling av Fusarium og mykotoksiner i havre og hvete. Oppgavene vil inngå som en del av ulike prosjekter ved Bioforsk Plantehelse, seksjon Plantesjukdommer. Veileder fra UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap: Anne Marte Tronsmo. For mer informasjon kontakt: Ingerd Skow Hofgaard, Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7,1432 Ås, Tlf +47 92057684, ingerd.hofgaard@bioforsk.no, http://www.bioforsk.no

Fusarium på såkorn overlevelse og betydning for spireevne Bakgrunn: Fusarium er en stor soppslekt med mange arter som angriper korn og andre kulturplanter. Planter kan få angrep på ulike utviklingsstadier og få ulike typer symptomer og skader. De seinere årene har det vært en økning av Fusarium-angrep i norske kornåkre, og fordi Fusarium-soppene kan utvikle soppgifter (mykotoksiner) som er giftige for mennesker og dyr, er dette en av de største utfordringene for norsk kornproduksjon for tiden. Foruten smitte fra planterester, kan soppene også overføres og spres med såkorn. I tillegg til å spre soppene, kan såkornsmitte forårsake dårlig spireevne og dermed redusert såkornkvalitet. I de seinere årene har Fusarium-angrep medført at det ikke har vært nok norskprodusert såkorn av god kvalitet. Det er behov for mer kunnskap om betydning av og overlevelse av Fusarium-sopp på såkorn. Såkornsmitte, som kan forårsake at korn ikke spirer i det hele tatt eller at unge kornplanter skades under oppspiring, kalles spiringsfusariose. Dette kan forårsake dårlig etablering av et plantebestand. For å drepe sjukdomssmitte og sikre en god spireevne, blir infisert såkorn derfor behandlet, kjemisk eller termisk. Det observert noen tilfeller hvor Fusarium-sopper har «dødd ut» relativt raskt og at spireevnen har «tatt seg opp» i løpet av noen måneders lagring etter høsting, dvs at noen såkornpartier som i utgangspunktet ikke kunne godkjennes til såkorn, kanskje allikevel kunne vært brukbare etter en tids lagring. Dette «fenomenet» er lite undersøkt. Denne oppgaven vil gå ut på å undersøke angrep av Fusarium-sopp og spireevne ved laboratorieanalyser av et utvalg av såkornpartier rett etter høsting og deretter under en lagringsperiode i opp til et år. De utvalgte partiene vil også bli sådd i veksthus- og feltforsøk for å studere oppspiring i jord. Undersøkelsene vil inkludere studier av hvilke Fusariumsopper som finnes på såkorn og kvantifisering ved både tradisjonelle/morfologiske og molekylærbiologiske metoder. Det kan også være aktuelt med patogenitetstester av utvalgte isolater. Oppgaven vil bli gjennomført i et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse og Kimen Såvarelaboratoriet. For mer informasjon kontakt Guro Brodal, Bioforsk Plantehelse, guro.brodal@bioforsk.no Veileder ved IPM-UMB: Professor Anne Marte Tronsmo anne-marte.tronsmo@umb.no

Section Weeds and bioclimate/ Section Pesticide-chemistry Master- and Bachelor Thesis Topics 2012-2013 Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2012-2013 Ås 24. oktober 2012 Lars Olav Brandsæter 1

1 Presisjonsjordbruk: Ugrassprøyting etter behov. Precision farming: Site-specific weed management. Forbruket av innsatsfaktorer i korndyrkinga, f. eks. ugrasmiddel, kan reduseres drastisk gjennom presisjonsjordbruk (det å sprøyte, gjødsle, kalke etc. etter stedlig behov). Bioforsk Plantehelse, Bioforsk Apelsvoll, University of Hohenheim og Adigo AS samarbeider i NFR-prosjektet Multisensory precision agriculture improving yields and reducing environmental impact (2011-2015) Ugrasdelen handler om å kartfeste forekomster av flerårig ugras når disse er godt synlige i kornåker f.eks. ved tresking. Dette kartet tenkes brukt for flekksprøyting ved aktuell sprøytetid. I utviklingsdelen av prosjektet skal bilder tas med et kamera montert på en robot eller ubemannet helikopter. Teknologien skal så testes i praksis ved å montere kamera på traktor eller skurtresker. For å kunne gjenkjenne de ulike flerårige ugrasartene på RGB-bilder, må det lages bildeanalysealgoritmer for artene og det må gjøres ground truthing i felt. Et konkret master-oppgavearbeid kan være å kartlegge en hel åker eller skifte ved hjelp av bildeanalyse og verifisere med manuell kartlegging med svært nøyaktig GPS (ground truthing). Ut fra dette kan ugrasmiddel spart ved flekksprøyting i forhold til breisprøyting beregnes. Et annet oppgaveeksempel er arbeid med utvikling av selve bildeanalysen. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: Jan.Netland@bioforsk.no, Therese.Berge@bioforsk.no. 2

2 Hundekjeks- biologi og kontroll Anthriscus sylvestris - biology and management Bakgrunn De siste 50-60 årene har hundekjeks (Anthriscus sylvestris) etablert seg i grasmark i hele landet. Enkelte bygder er nå dekt i hvitt i blomstringstida til hundekjeksen. Dette fører til redusert kvalitet på fôret som produseres på arealene og endret kvalitet av kulturlandskapet. Hundekjeks er en 2 til 4-årig plante som dør etter at den har satt frø første gang. Planten har en tykk pålerot som har evne til å sette adventivrøtter (røtter som dannes fra stengelen ovenfor hovedrota). Når hovedrota og planten dør dannes 5-6 nye planter rundt den gamle. På denne måten har planten flerårige trekk. I denne kombinasjonen av generativ og vegetativ formering ligger sannsynligvis noe av hemmeligheten til hundekjeksens økende utbredelse de siste årene. Det er tidligere funnet at kutting av plantene når bladveksten var stoppet opp, og blomstringen så godt som fullendt, fører til stimulert ansett av siderosetter. Nitrogengjødsling fører til en forsterking av denne effekten. Det er indikasjoner på at planten får signalet om fullendt blomstring forholdsvis seint i blomstringsforløpet. Aktuelle Masteroppgaver kan være: - Rotfysiologi spiring fra ulike rotdeler - Balanse mellom vegetativ og generativ formering hos hundekjeks med fokus på blomsterstand - Konkurranse hundekjeks-gras - Kuttestrategier og herbicider - med mer Kontaktpersoner på hhv. Bioforsk Plantehelse og Bioforsk Nord: Kirsten.Semb.Torresen@bioforsk.no; marit.jorgensen@bioforsk.no 3

3 Tiltak mot fremmede arter Invasive alien species and control methods Introduksjon av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold. Gjennom arbeidet med utarbeiding av Norsk svarteliste 2007 ble utvalgte arter risikovurdert og noen av de planteartene som opptrer som ugras både langs transportårer og på andre udyrka arealer ble funnet å utgjøre høy risiko for negativ effekt mot biologisk mangfold. På denne bakgrunn er det stort behov for å finne frem til effektive metoder for bekjemping av flere arter og på ulike vokseplasser. Interesserte studenter kan være med å utforme oppgaven tilpasset egne interesser og vår pågående aktivitet på området. Rynkerose er en av de introduserte planteartene som er spesielt problematisk i verneområder langs kysten Parkslirekne, en såkalt grøntanleggsflykting med sterk vekst og stor evne til å spre seg. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: Inger.Floistad@bioforsk.no; lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no ; helge.sjursen@bioforsk.no 4

4 Ugrasutvikling og bruk av glyfosat ved redusert jordarbeiding til korn Weed development and use of glyphosate in reduced tillage spring cereal production Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen er gunstig for å forhindre erosjon og tap av nærinsstoffer. Men redusert jordarbeiding til vårkorn krever ofte sprøyting om høsten i stubbåkeren med et glyfosatpreparat for å bekjempe kveke og andre overvintrende frøugras. Effekten av glyfosat vil variere med sprøytetid, ulik temperatur og andre værforhold, hvilke ugrasarter som er tilstede, osv. For å redusere på bruken av glyfosat kan en undersøke effekten av sprøyting med reduserte doser i feltforsøk der eneste jordarbeiding er vårharving før såing av vårkorn og analysere tidligere utførte forsøk mht. værforhold, arter, med mer. Betydning av sprøytetid om høsten og våren på frøproduksjon og nyspiring av frøugras er også områder en trenger mer informasjon om. Det kan også være aktuelt å se på oppspiring fra frøbanken og populasjonsdynamikk til ugras ved ulik jordarbeiding ved å se på gamle data eller samle inn nye. En masteroppgave kan være aktuell på flere av disse områdene. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: Kirsten.Torresen@bioforsk.no 5

5 Kontroll av høymole (Rumex spp.) i økologisk fórproduksjon Control of docks (Rumex spp.) in organic fodder production Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre ekspansjon av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole, byhøymole og krushøymole, er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. Hovedmålet for prosjektet er å sikre en stor og stabil produksjon av økologisk melk og kjøtt i Norge. For å sikre dette trenger vi mer kunnskap om høymolas biologi og økologi som et grunnlag for å utvikle effektive ikke-kjemiske bekjempingstiltak. Internasjonalt har det vært jobbet lite med den dominerende høymolearten vi har i Norge, vanlig høymole, og det vil derfor være et sentralt punkt i prosjektet å sammenligne de tre artene som alle finnes her. Prosjektet vil omfatte studier av variasjon innefor høymoleart (økotyper), svake punkter i biologien som bonden kan utnytte, evaluering av biologisk kontroll ved hjelp av sopp og insekt (bildet under: syrebladbille). Masteroppgave er aktuelt i tilknytning til flere av delprosjektene, men i og med at prosjektperioden har gått ut er det mest aktuelt å gjøre en oppgave på allerede innsamlede data. Supplement i form av ekstra forsøk kan likevel være aktuelt. Kontaktpersoner på UMB /Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no; helge.sjursen@sjursen 6

6 Kartlegging av Sulfonylurea (SU) resistente ugraspopulasjoner i Norge. Survey of weed populations in Norway resistant to Sulfonylurea (SU)- herbicides Sulfonylureapreparatene (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og har blitt brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfeller av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en vassarve populasjon fra Øvre Østfold, senere er det gjort flere tilsvarende funn, også på andre ugrasarter. Sulfonylurea resistens er derfor et sterkt økende problem og det er nå viktig å få en systematisk kartlegging av omfanget. En slik kartlegging vil være et viktig bidrag i det å forhindre at problemet blir enda større. Vi sitter på en del materiale om sikre forekomster, men det er helt sikkert svært mange brukere der ute som har ytterligere informasjon om problemet. Landbrukskontorer og forsøksringer vil være sentrale samarbeidspartnere i en masteroppgave på dette emnet. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: Jan.Netland@bioforsk.no; Kjell.Waernhus@bioforsk.no 7

7 Ugraskontroll ved hjelp av grønngjødslingsvekster og ny teknologi for å redusere behovet for jordarbeiding i økologisk åkervekstproduksjon Weed control by cover crops and new technical implements for decreasing the needs for soil cultivation in organic farming. Bioforsk Plantehelse er partner i et nylig innvilget EU-prosjekt hvor vi blant annet skal se på hvordan dekkekulturer / grønngjødslingsvekster, i kombinasjon med ny teknologi, kan benyttes for sanering av flerårig ugras. Flere aktuelle masteroppgave-emner er aktuelle i dette nye prosjektet. Samarbeid med mange fagmiljøer i inn og utland. Kontaktpersoner på UMB /Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no; lars.olav.brandsaeter@umb.no 8

8 Lyssiv (J. effusus) og knappsiv (J. conglomeratus) på Vestlandet kontrolltiltak basert på biologisk kunnskap Control of rush (Juncus spp) an expanding weed in grassland and pasture area in Western Norway Lyssiv Knappsiv Lyssiv (Juncus effusus L.) og knappsiv (Juncus conglomeratus L.) har fått en stadig økende utbredelse på Vestlandet, spesielt i de kystnære områdene, men også inn mot de sentrale strøk i Vestfylket. Før fant vi siv-artene først og fremst i våte partier på beite, men nå blir det de også observert på engareal i intensiv drift. Resultatet er både lavere avling og redusert fôrkvalitet i grovfôrproduksjonen. I tillegg økende siv spredning og usikre kontrolltiltak fører også til stadig mindre motivasjon for å skjøtte kulturlandskapet. På disse arealer er tiltak mot siv ekstra vanskelig siden det ofte ikke er råd til å komme med slåmaskin eller beitepusser. På økologisk drivbruk har en ikke lov til å bruke sprøytemiddel og det er derfor viktig å bygge opp spesialkompetanse i plantevern og biologisk kunnskap om sivartene som har blitt på full frammarsj i våte områder. En master oppgave kan være aktuelt på spiringsbiologi hos lyssiv og knappsiv. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon ugras og bioklima: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.n o, Jan.Netland@bioforsk.no, Wiktoria.Kaczmarek@bioforsk.no 9

9 Økotoksikologi: Risiko for utlekking og effekt av plantevernmidler Ecotoxicology- risk of leaching and effects of pesticides. Oppgavene vil bli knyttet til forskningsprosjekter som skal vurdere risiko for spredning av plantevernmidler i miljøet. Oppgavene innebærer studier av plantevernmidlers skjebne i felt, nedbrytingsstudier og bindingsstudier i laboratoriet og kjemisk analyse av plantevernmidlene i jordprøver ved Bioforsk Plantehelse. Det blir lagt vekt på å studere mobile plantevernmidler, dvs. plantevernmidler med en høy risiko for utlekking og spredning i miljøet. Kjennskap til kjemisk analyse er en fordel men ikke en nødvendighet, da opplæring vil bli gitt. 1a. Tradisjonelle ugrasmidler. Det er gjort en rekke funn av ugrasmiddelet metribuzin i konsentrasjoner over miljøfarlighetsgrensen i bekker og elver. Vi ønsker å vite mer om transport og nedbryting av metribuzin i det norske klimaet, og sammenligne to potetdyrkingslokaliteter langs en nord-sør gradient i Norge. 1b. Lavdosemidler (sulfonylurea-herbicider). Disse midlene er i ferd med å overta store deler av markedet for ugrasbekjempelse og brukes på store kornarealer. Vi trenger å vite mer om disse stoffenes nedbryting og binding i norske jordtyper. Her trengs en laboratoriestudie av lavdosemidlenes nedbryting i jord fra forsøksfelt i Ås. 1c. Impacts of climate change on the spatial and temporal leaching of pesticides to unsaturated sub-soil and groundwater in cold climatic areas Våren 2009 startet EU prosjektet GENESIS, som skal se på risiko for utlekking av plantevernmidler og nitrat til grunnvann og risiko for effekter på grunnvannspåvirkede økosystemer (overflatevann) ved klimaendring og endret jordbrukspraksis. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom 25 institusjoner i 17 land i Europa. Det skal gjøres feltforsøk med plantevernmidler som grunnlag for modellering av skjebnen til plantevernmidler i jord og vann. Masteroppgaven vil være knyttet til prosjektet og nærmere innhold av oppgaven diskuteres. 1d. Biokull. Binding av plantevernmidler, evt. frigjøring ved gjentatt belastning, kapasitetstesting 1e. Biokull. Økotoksikologiske effekter; sette opp inkubasjonsforsøk med uttak av prøver for DNA-ekstraksjon, CO2-analyse, biomasse-estimering, trflp-analyse 1f. Et nytt prosjekt finansiert av Forskningsrådet : Strategies for implementation of sound cereal production methods with low loss of pesticides and phosphorus. Pollution from pesticides can be reduced through optimized pest management strategies. The pest management strategies will 10

be used as input for modelling of pesticide loss on field and catchment scale. The GIS-based risk assessment tool SYNOPS (Gutsche & Strassemeyer, 2007) includes both pesticide fate and effects, and will be used to develop risk maps for selected pesticides in the Skuterud catchment. Pesticide Root Zone Model (PRZM) (Carsel et al., 2006) will allow for a field based assessment of the leaching/runoff risk for pesticides. Masteroppgaven vil være knytta til prosjektet og bruk av PRZM modellen. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon pesticidkjemi: Ole.Martin Eklo@bioforsk.no 11

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2013 Formell veileder for masteroppgavene vil være nytilsatt førsteamanuensis i utlyst stilling eller nytilsatt professor II i landbruksentomologi. Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse vil imidlertid kunne fungere som faglige veiledere innen sine spesialfelt. Studentene er også velkomne til å diskutere egne forslag til masteroppgaver innen landbruksentomologi. Rene litteraturoppgaver (oversikter, utredninger og lignende) kan være en mulighet dersom en student ønsker det. I forslagene til masteroppgaver er det satt opp en foreløpig tittel og en beskrivelse av problemstilling og liknende. Vennligst vær ute i god tid før vekstsesongen starter (helst i løpet av februar/mars) dersom du ønsker du å ta en av dem. Masteroppgaver om veksthus kan starte når som helst, forsøksvirksomheten foregår hele året. Ta kontakt med den faglige veilederen som er oppgitt på den aktuelle masteroppgaven. sverre.kobro@bioforsk.no, ingeborg.klingen@bioforsk.no, nina.johansen@bioforsk.no, geir.knudsen@bioforsk.no, nina.trandem@bioforsk.no, richard.meadow@bioforsk.no, solveig.haukeland@bioforsk.no, ricardo.holgado@bioforsk.no, christer.magnusson@bioforsk.no, may-guri.saethre@bioforsk.no. KORN OG GRAS 1. Trips i korn (veileder Sverre Kobro). Bakgrunn: Trips forekommer i stort antall i kornåkre enkelte år, særlig i forbindelse med tørke. De holder seg stort sett i flaggbladsliren og i akset. Det er uklart hvor mye skade et tripsangrep gjør, men allikevel blir det sprøytet en del ved store angrep. Vi kjenner også lite til hvilke tripsarter som forekommer og deres levevis i kornåkrene. Oppgave: Registrering av hvilke tripsarter som forekommer i forskjellige kornarter i korndistriktene. Registrere forekomsten av de forskjellige utviklingsstadiene i løpet av sommeren. Dersom det blir store angrep av trips kan det være aktuelt med et bekjempingsforsøk for å vurdere om tripsen gjør økonomisk skade. Feltarbeidet kan med fordel utføres i nordre/høyereliggende deler av Østlandet og i Midt-Norge. Oppgaven vil egne seg godt til deling mellom to studenter som samler på hvert sitt sted, men samarbeider om skrivingen. GRØNNSAKER OG ROTVEKSTER 2. Tidsserieanalyse av sommerfugler (faglig veileder Sverre Kobro) Bakgrunn: Insektpopulasjoner kan endre seg dramatisk fra år til år, og mellom ulike områder. Selv arter som vanligvis ikke regnes som skadedyr kan i toppår gjøre stor skade på kulturvekster. Bakgrunnen for denne variasjonen opptar økologer verden over, og er kanskje nøkkelen til å forstå hvordan biologisk mangfold og skadegjørende arter skal forvaltes. Det finnes allerede flere gode tidsserieanalyser av enkeltarter basert på mange år og lokaliteter. Det er imidlertid få studier hvor en har mange arter av insekter fra samme sted. Oppgave: Denne hovedoppgaven er basert på et omfattende datasett av sommerfugler fra samme lokalitet i perioden 1984-2011. Det kan være aktuelt å inkludere nettvinger fra samme lokalitet. For mange av de aktuelle artene finnes det ingen informasjon om hvordan 1

populasjonene varierer over tid, og det er liten kunnskap om de aktuelle artene har fellestrekk eller er forskjellige med hensyn til mønster i tidsserier. Oppgaven har et fortrinn ved at data finnes allerede. Oppgaven er godt egnet for en person med interesse for økologi og tallbehandling, og veiledes av insektøkologer og personer med bakgrunn i tallbehandling av denne type data (Bjørn Økland og Sverre Kobro). 3. Gulrotsuger - biologi og bekjempelse (faglig veileder Richard Meadow). Bakgrunn: Gulrotsuger forårsaker store skader på gulrot enkelte steder i landet. Fordi problemmet er begrenset til Norge, Sverige og Finland er det lite forskning som er gjort på biologien eller bekjempelse. Det er ingen effektive tiltak mot gulrotsuger annet enn å dekke åkeren med fiberduk. Men fiberduk har en uheldig påvirkning på mikroklimaet og i tillegg vanskeliggjør ugrasbekjempelse. Gulrotsugerproblematikken er tema for et prosjekt som går fra 2011-2013. Feltforsøk er lagt ut i Vestfold og Østfold. Oppgave(r): Det er flere oppgaver som er mulig. - Det er nylig påvist en bakterie som er både i kroppen til gulrotsugeren og i gulrot. En mulig oppgave er å studere sammenhengen mellom bakterien og symptomer i gulrot. Det er også anledning til å lære/bruke molekulærbiologiske metoder i denne oppgaven. - Gulrotsugeren overvintrer som voksen på gran. Både sagflis som jorddekke og granolje har vist en avskrekkende effekt mot sugeren. En oppgave er å undersøke bruken av granlukt som avskrekkende middel. Denne oppgaven kan kombinere feltforsøk med forsøk på adferdslab. FRUKT OG BÆR 4. Lukt- og smaksmotivert adferd hos rognebærmøll (Faglige veiledere Geir K. Knudsen og Sverre Kobro). Bakgrunn: Rognebærmøll er en monofag frø predator på rogn. Likevel gjør møllen skade på eple i mangel av rognebær. Forstudier viser at møllen også er tiltrukket til lukten av pære i vindtunnel og at hunner aksepterer pære for egglegging. Skade av rognebærmøll på pære i felt er aldri påvist. Dødeligheten av larver på pære i eggleggingsforsøk er på 96 %. Dette åpner for nye bekjempingsmuligheter av rognebærmøll. Er det mulig å bruke pære som fangstplante? Er det mulig å hindre skade ved å maskere eple med overflatekjemikalier fra pære i den kritiske perioden når angrep forekommer? Oppgave: Litteraturstudie. Eggleggingsforsøk med utvalgte vertsplanter og ikke-vertsplanter i lab. Oppsamling og identifisering av overflatekjemikalier på pære med HPLC-MS. Studere effekt av overflateekstrakt på egglegging hos rognebærmøll. Noe arbeid i vindtunnel. Arbeidet inngår i større prosjekt for å undersøke kjemisk økologi hos rognebærmøll. 5. Luktfeller mot bringebærbille (faglig veileder Nina Trandem). Bakgrunn: Bringebærbille (Byturus tomentosus) legger egg i bringebærblomster, og larven som klekker er den velkjente marken i bringebær. I Skottland har forskere funnet plantestoffer som tiltrekker billene. En bøttefelle med luktstoff og riktige visuelle stimuli kan fange 100 biller per døgn før blomstring. Nå er utfordringen å finne ut hvordan disse fellene best kan utnyttes for å få mindre mark i bærene. Oppgave: Forsøk i bringebærfelt med ulike måter å sette ut feller på. Registrere billefangst og avlingstap. Forsøkene skjer i samarbeid med Scottish Crop Research Institute og Bioforsk Vest, Njøs. Dekking av reiseutgifter kan påregnes. 2

Det foreligger også flere andre ideer til alternativ bekjempelse av bringebærbille som vil egne seg for en hovedoppgave dersom student er mer interessert i dette (biologisk og mekanisk kontroll). Se artikkelen Norske bringebærbiller gjør det annethvert år i Norsk Frukt og Bær nr.2 2002 for mer informasjon. 6. Er det mulig med miljøvennlig bekjempelse av stikkveps som skadedyr i moreller? (faglige veiledere: Jan Meland (Forsøksringen Telemark) og Nina Trandem). Bakgrunn: I år med varme og tørre sommere utvikles store bestander av graveveps og andre vepsearter som angriper morellhager rett før og under høsting. Opptil 20 % av frukten blir ødelagt, samtidig som innhøstingsarbeidet blir forsinket fordi vepsen sjenerer plukkerne. Oppgave: Det må først gjøres et litteraturstudium. Etterfølgende feltarbeid vil bestå av testing av ulike vepsefeller som er på markedet, og/eller andre tiltak som kan være aktuelle i Norge ut fra litteraturstudiet. VEKSTHUS 7. Lysbruk og biologisk bekjempelse i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Nye lys-trender i veksthusdyrkingen er helårsdyrking med mye vekstlys, bruk av LED-lamper (Light Emmiting Diodes) med spesialdesignet lysspekter og bruk av dekke- og skyggematerialer som endrer spektralfordelingen, lysintensiteten og fordelingen av lys i veksthusene. Dette kan få betydning for effektiviteten av den biologiske skadedyrbekjempelsen. Skade- og nyttedyr bruker nemlig spesielle signaler fra lyset til å orientere seg og å finne vertplanter og byttedyr, og til å regulere mange aktiviteter og fysiologiske prosesser som er knyttet til døgn- og årsrytmen. Når lyset i veksthusene endres vil dette derfor påvirke atferd, vekst og utvikling hos skade- og nyttedyrene på ulike måter. Det er derfor behov for å tilpasse den biologiske bekjempelsen til de endrede lysforholdene. Oppgave: Masteroppgaven vil bli en del av et større prosjekt som tar sikte på å utvikle en mer miljøvennlig og energibesparende veksthusproduksjon, og er et samarbeid mellom UMB, Bioforsk Plantehelse, Veksthusringen, Gartnerforbundet og gartnere. I dette prosjektet studerer vi biologisk bekjempelse ved ekstremt lange dager og ved bruk av LED-lamper med rødt og blått lys. Det er mange mulige masteroppgaver i dette prosjektet, for eksempel: Studier av biologi og/eller atferd hos skadedyr og/eller nyttedyr i laboratorium, klimarom eller forsøksveksthus Forsøk med biologisk bekjempelse i forsøksveksthus Forsøk med biologisk bekjempelse i kommersielle veksthus (Akershus, Buskerud og Rogaland er mest aktuelt). Studier av endringer av næringsstoffer og forsvarsstoffer i vertplanta Nærmere prosjektbeskrivelse kan fås ved henvendelse til faglig veileder. Forsøkene startet høsten 2009 og vil vare ut juni 2012. Forsøkene går hele året, så masteroppgaven kan starte når som helst. Les om lys, klima og biologisk bekjempelse i følgende artikler: Johansen, N.S. (2009). Effect of continuous light on the biology of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum, on roses. In press. (Kan fås ved henvendelse til Nina Svae Johansen) Johansen NS, Eklo TS, Sundbye A and Gislerød HR (2009). Hva skjer med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? Gartneryrket 4/2009, 16-17. 3

Johansen, N.S., Smith Eriksen, A., Mortensen, L. and Gislerød, HR. (2009). Veksthusbelysning og biologisk bekjempelse. Gartneryrket 10/2009, in press. Shipp, L., Vänninen, I., Johansen, N.S. and Jacobson, R. (2009). Greenhouse climate: An important concideration when developing pest management programs for greenhouse crops. Acta Horticulturae, submitted. (Kan fås ved henvendelse til Nina Svae Johansen) Vänninen, I. and N.S. Johansen (2005). Artificial lighting (AL) and IPM in greenhouses. IOBC/wprs Bulletin 28 (1), 295-304. 8. Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Det er et sterkt ønske i næringen og samfunnet ellers om å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. I tillegg har det de siste årene blitt en dramatisk reduksjon av tilgangen på slike midler, og det er økende problemer med plantevernmiddelresistens. Derfor er det et stort behov for forskning og praktisk utprøving av alternative bekjempelsesmetoder mot skadedyr. Ekstremelygreen.com Cityplant.com Oppgave: Det er mange aktuelle problemstillinger, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver varierer fra grunnleggende biologiske og atferdmessige studier av nyttedyr i laboratorium, til praktisk rettede oppgaver om biologisk bekjempelse i ulike kulturer og dyrkingssystem i veksthus. 9. Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Se under avsnittet PLANTEVERNMIDDELRESISTENS GRØNTANLEGG 10. Biodiversitet/kartlegging av forekomst av fremmede arter/skadedyr på importerte grøntanleggsplanter (faglig veileder May-Guri Sæthre) Bakgrunn: Det importeres en lang rekke planteslag til Norge som skal ut i planteskolene for videre dyrking eller direkte ut i grøntarealer. Men det finnes ingen god oversikt over hva slags materiale som kommer inn, hvilke skadedyr som kan følge med plantesendingene, faren for å få inn nye (og farlige) skadedyr og hvilken betydning disse eventuelt kan få for norsk planteskoleproduksjon, grøntområder eller biodiversitet. Bevegelsen av plantemateriale internasjonalt og inn til Norge er økende. Informasjonen fra Mattilsynet viser at det kommer inn en god del ulovlig og uspesifisert plantemateriale til landet. Et studium fra 2006 viste at det er en betydelig fare for å få inn farlige skadedyr og/eller fremmede invaderende arter med importert plantemateriale. Oppgaver: 11.1 Kartlegging og overvåking av Harlekinmarihøne, Harmonia axyridis. Oppgave: I april 2006 ble ett individ av arten H. axyridis funnet på importert plantemateriale fra Nederland. Senere er det gjort ytterligere funn av denne arten her i landet. Bioforsk Plantehelse og Direktoratet for Naturforvaltning har satt i gang et overvåkingsprogram for å 4

kartlegge utbredelse og spredning av denne svært aggressive arten i Norge. Oppgaven til en student vil bestå av lab- og eller feltarbeid avhengig av sesong. En masteroppgave om dette tema kan påregnes brukt av både DN og Bioforsk i vårt arbeid med fremmede arter og hele eller deler av oppgaven vil legges ut på både DN og Bioforsk s hjemmesider. 11.2 Kartlegging av hvilke organismer som følger med importerte grøntanleggsplanter til Norge. Litteraturdel: Kartlegge hva slags plantemateriale som importeres til Norge og hvor det kommer fra. Kartlegge hva slags skadedyr/organismer som kan følge med importert plantemateriale i ulike land. Forsøk: Ta ut prøver i perioden mars-juni/august av importerte grøntanleggsplanter og beskrive hvilke organismer som følger med disse. For å komplementere en undersøkelse som nylig er gjort bør det fokuseres på sugende skadedyr. Vurdere betydningen av funnene for norsk planteskoleproduksjon og i grøntanlegg, og i forhold til biodiversitet (nye arter). Hjelp til identifisering vil bli gitt. Foreslå plantesanitære tiltak eller tiltak som overvåking eller lignende som kan hindre etablering og spredning av farlige og nye organismer i Norge. Oppgavene er tilknyttet fagområdet "Integrert bekjempelse av skadedyr i planteskoler og grøntanlegg". 12. Kartlegging av skadedyrproblemer, økonomisk og estetisk betydning og bekjempelse av skadedyr i grøntanlegg (faglig veileder May-Guri Sæthre) Bakgrunn: Skadedyrbekjempelse i grøntanlegg er et fagområde som Bioforsk Plantehelse ønsker å sette fokus på. I den forbindelse er det behov for å lage en oversikt over skadedyrsituasjonen i planteskoler og grøntarealer. Kunnskapen skal brukes til å peke ut områder der det bør settes inn forskningsinnsats. Oppgaven vil være av stor interesse for dyrkere. Oppgave: Litteraturgjennomgang og intervjuer med næringen for å lage en oversikt over de ulike skadedyrproblemene. Studier av skadedyrangrep i utvalgte kulturer i felt. Identifisere/studere potensielle naturlige fiender til disse skadedyrene i de samme feltene. Vurdering av økonomisk og estetisk betydning av de viktigste skadedyrene. Utarbeide skriftlig veiledning for bekjempelse av viktige skadedyr. Hjelp til identifisering av skade- og nyttedyr blir gitt. Målet med oppgaven blir å peke ut hvilke skadedyr som er viktige for næringen, og lage et enkelt hefte med beskrivelse av utseende, biologi og bekjempelse for viktige skadedyr. Velg et av følgende områder: Planteskoler: produksjon av småplanter av stauder, busker eller trær. Intensive anlegg: park, idrettsanlegg, og golfbaner. Ekstensive anlegg: vegskråninger, industriområder, rundt jernbanelinjer m.m. Oppgaven er tilknyttet fagområdet "Integrert bekjempelse av skadedyr i planteskoler og grøntanlegg". BIOLOGISK KONTROLL - BRUK AV NYTTEORGANISMER Bruk av biologisk bekjempelse mot skadedyr er økende i landbruket og det er viktig å studere mange aspekter omkring dette tema for at denne bekjempelsesmetoden skal lykkes. 5

Lysbruk og biologisk bekjempelse i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Se under avsnittet VEKSTHUS Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Se under avsnittet VEKSTHUS 13. Fenologiske studier av skadedyr- og nyttedyrfauna på utvalgte grøntanleggsplanter (faglig veileder May-Guri Sæthre). Bakgrunn: På grøntarealer og i det offentlige rom bør man bruke så lite kjemiske midler som mulig. For å kunne utarbeide veiledning for biologisk og integrert bekjempelse på slike områder må vi ha økt kunnskap om skadedyrene og deres nytteorganismer, og om samspillet mellom disse i deres naturlige miljø. Oppgave: Velge ut en skadegjører på en prydplante og kartlegge hvilke naturlige fiender dette skadedyret har, evt. i ulike habitat. Prøve å si noe om i hvor stor grad de bidrar til å kontrollere skadedyrpopulasjonen på stedet. Forsøkene bør helst gå over 2 feltsesonger. Eksempler på aktuelle skadegjørere er f.eks. rosesikade, rotsnutebiller, krossvedbladbille, liljebladbille, bladlus på f.eks. roser, lind, bartrær eller stauder, spinnmidd, lindebladveps, askebladveps, kristtornminerflue, skumsikader på stauder med mer. 14. Biologisk bekjempelse av skademidd i jordbær på friland (faglig veileder Nina Trandem) Bakgrunn: Spinnmidd og jordbærmidd kan gjøre stor skade i jordbær. I veksthus blir to rovmiddarter (Neoseiulus cucumeris og Phytoseiulus persimilis) brukt til å bekjempe disse skademiddene med godt resultat, og spørsmålet nå er om de også kan brukes utendørs. Ingen av artene regnes å kunne overvintre i Norge, og de må derfor settes ut minst en gang hver sesong. Ved Bioforsk Plantehelse er det i gang forskningsprosjekter på både økologisk og integrert jordbærproduksjon. Oppgaven vil bli knyttet opp mot disse prosjektene, og mot lignende prosjekter i Finland og Sverige. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, etter hvilke interesser studenten har, og hvilket år feltarbeidet skal gjøres. Aktuelle problemstillinger er: Hvordan er overlevelse og spredning av utsatt rovmidd? Vil den spre seg ut av jordbæråkeren og dermed påvirke faunaen andre steder? Hva velger den å spise dersom flere typer byttedyr er til stede? Hva er optimal utsettingsstrategi i norsk klima? Hvordan kan bruken av rovmidd tilpasses andre planteverntiltak i jordbær? Forsøk og registreringer vil foregå på Østlandet, og dekking av eventuelle reiseutgifter kan påregnes. 15. Økologiske studier på nyttenematoder i jord (faglig veileder Solveig Haukeland) Bakgrunn: Nyttenematoder (Steinernematidae og Heterorhabditidae) brukes til biologisk bekjempelse av skadedyr og finnes på markedet bl.a. mot veksthussnutebille (Otiorhynchus sulcatus). Mye av forskning på disse nematodene har fokusert på utvikling av et produkt og effektiviteten av produktet (lab forsøk). Vi vet mindre om hva som skjer etter utslipp av nematodene i jord. Interessen for å studere økologien til nyttenematoder i jord (deres naturlige habitat) har økt og det finnes nå metoder som kan brukes til å studere dette. Forslag til oppgave: Overlevelse og bevegelse av nyttenematoder i jord. Detaljer diskuteres med veileder. 16. Nematoder og brunskogsnegl (faglig veileder Solveig Haukeland). 6

Bakgrunn: Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er velkjent som et problem i hager, grøntanlegg og for eksempel jordbær de siste årene. Produktet Nemaslug som inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita er aktuell til bruk mot iberiaskogsnegl. Forslag til oppgave: Alternative metoder for bruk av Nemaslug mot brunskogsnegl. Her er tanken å bruke feller tilført Nemaslug ( Attract and Kill metode). 17. Effect of temperature on entomopathogenic nematodes (Steinernema spp.) from different climates (faglig veileder Solveig Haukeland). Bakgrunn: Entomopathogenic nematodes are important biocontrol agents of insects and have great potential for increased use and study in many countries. Studies on different species behaviour at different temperatures is one factor important for further consideration in biocontrol. At Bioforsk we have live cultures of tropical and temperate species of entomopathogenic nematodes that can be used in MSc studies. Suggested thesis topic: Effect of temperature on the entomopathogenic nematode Steinernema spp. from different climates. 18. Forekomst av nyttenematoder (i jord) i Norge eller i tropiske områder (faglig veileder Solveig Haukeland). Bakgrunn: For å øke vår kunnskap om nytteorganismer i jord er det viktig å isolere fra mange forskjellige områder (økosystemer) og land (geografisk utbredelse). Funn av nye nyttenematoder er viktig for utviklingen og forbedringen av deres bruk i biologisk kontroll. Oppgave: Kan legges opp av student(er), diskuter med veileder. 19. Bruk av nyttesopp og plantelukter til biologisk bekjempelse av kålflue (faglige veiledere Ingeborg Klingen og Maria Björkman) Bakgrunn: Kålfluene er plagsomme skadedyr i kålvekster, men de har naturlige fiender blant soppene Entomophthora muscae og Metarhizium anisopliae. I tidligere undersøkelser har vi vist at disse soppene kan forårsake høy dødelighet hos kålfluene. Kålfluene blir også tiltrukket av visse typer lukter fra planter. Disse kan brukes til å manipulere adferden til flua. Ved å bruke disse luktstoffene/plantene i kombinasjon med nyttesoppene kan vi muligens greie å bekjempe kålfluene. Både klimaromforsøk og pilotfosøk i semi-felt og felt har vist at dette er en lovende strategi og dette ønsker vi derfor å se nærmere på. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Avhengig av studentens interesser er det aktuelt å gjennomfører klimaromforsøk, semifeltforsøk eller feltforsøk med nyttesopp og planter i ulike kombinasjoner og under påvirkning av ulike klimatiske faktorer. Målet er å komme fram til kunnskap som kan hjelpe oss til å utvikle et system for biologisk bekjempelse av kålfluene hvor det bruks planteluktstoffer og nyttesopp. Dekking av eventuelle reiseutgifter i forbindelse med diverse forsøksarbeid kan påregnes. 20. Nematodepatogene sopp (faglige veiledere Ricardo Holgado og Christer Magnusson) Bakgrunn: For å kunne utnytte sopp til bekjempelse av nematoder er det nødvendig med grundige undersøkelser av hvilke patogene sopper som finnes, hvor virulente de er og hvilke faktorer som påvirker infeksjon og spredning. To nematodepatogene sopparter er funnet i cystenematoder. Det er ønskelig å studere disse soppene nærmere. 7

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle. Det er gode muligheter for tilpassinger i forhold til interesse hos den enkelte student. PLANTEVERNMIDDELRESISTENS 28. Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd blir stadig mer utbredt i Norge, og dette skaper problemer for dyrkerne både på friland og i veksthus. I mange kulturer er det er i dag veldig få kjemiske plantevernmidler på markedet, samtidig som muligheten for effektiv bekjempelse med biologiske eller andre ikke-kjemiske metoder mangler eller er begrenset. Dette fører til at et eller få midler blir brukt ensidig, og dette gir stor risiko for at skadedyrene utvikler resistens. Resistens medfører som regel økt plantevernmiddelbruk, siden midlene mister virkningen og dyrkerne må sprøyte flere ganger for å prøve å få effekt. Resistens er nå påvist, eller mistenkes å forekomme, hos flere av de mest alvorlige skadedyrene i veksthus. På friland har resistens hittil vært mindre omfattende, men de siste årene er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av skadedyr i ulike kulturer (bl.a. oljevekster, potet, gulrot, jordbær). Det er derfor stort behov for å kartlegge resistenssituasjonen i mange kulturer, og for å finne måter å forebygge og redusere resistensutvikling på. Oppgave: Det er flere aktuelle oppgaver, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver kan for eksempel være forsøk i laboratorium for å undersøke følsomheten mot ulike plantevernmidler hos skadedyr som mistenkes å være resistente, overvåking av resistensutvikling i veksthus- eller frilandskulterer, studier av resistensdynamikk, og utvikling av bekjempelsesstrategier som reduserer risikoen for resistensutvikling hos skadedyrene rettet mot dyrkere. Les mer om plantevernmiddelresistens: Andersen, A., Kjos, Ø, Nordhus, E. and Johansen, N.E. (2008). Resistens mot pyretroider hos rapsglansbille hva nå? Bioforsk FOKUS 3 (1), 94-95. Johansen, N.S. (2000). Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd et økende problem i veksthusdyrkingen i Norge. Gartneryrket 10/2000, 26-27. Johansen, N.S. (2002). Overview of insecticide resistance. Proceedings Vietnamese-Norwegian Workshop, Ås (Norway) 25 th -26 th September 2001. Grønn Forskning 13/2002, 81-87. Johansen, N.S., Klingen, I., Trandem, N., Andersen, A., Kjos Ø., Meadow R. and Nordhus, E. (2009). Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Bioforsk FOKUS 4 (2), 114-115. Johansen, N.S., Klingen, I., Nordhus, E. and Andersen, A. (2008). Resistente rapsglansbiller-råd om bekjempelse. Norsk Landbruk 6/2008, 13-14. Johansen, N.S., Netland, J. and Hermansen, A. (2009). Hvordan håndtere plantevernmiddelresistens? Bioforsk FOKUS 4 (2), 120-121. Johansen, N.S. and Nordhus, E., 2004. Resistens mot insektmidler. Plantemøtet Østlandet 2004. Grønn kunnskap 8 (2), 358-367. Nordhus, E. and Johansen, N.E. (2008). Insektmiddelresistens i Norge utvikling og mekanismer. Bioforsk FOKUS 3 (1), 170-171. Nordhus, E., Andersen, A., Meadow, R., Trandem, N. and Johansen, N.S. (2006). Resistens mot skadedyrmidler stadig mer utbredt. Gartneryrket 4/2006, 23-26. Trandem, N., Nordhus, E. and Johansen, N.S. (2006). Gener for resistens mot pyretroider funnet i jordbærsnutebille. Norsk Frukt og Bær 9 (1), 32. DIVERSE 8

21. TICKLESS Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Background: Ticks and tick-borne diseases have received increased attention the last years and are of great concern for health and welfare of animals and people. Ticks are regarded as one of the most important vector of human disease on a world basis, second only to mosquitoes. Tick-borne fever (TBF) is one of the main challenges in Norwegian sheep farming during the grazing season. In practice, ticks are mostly controlled by chemical acaricides within most of the major groups of organic pesticides. Increased incidence of acaricide resistance in ticks and practical limitations has led to a demand for more effective and sustainable control measure of ticks and tick borne diseases. The use of different biological control methods to control ticks is a relevant strategy. This may be done either by conserving and enhancing natural enemies of the tick in the field by conservation biological control or by adding biological control agents (products) in innundative- or inoculative biological control. Worldwide, ticks are reported to have several natural enemies and some have been tested for their efficacy in the laboratory and a few in the field. No studies on natural occurrence of tick enemies or laboratory- or field tests of these have until now been conducted in Norway. In this project we will therefore search for natural enemies of ticks among the following groups: entomopathogenic fungi and nematodes and predatory mites. Further we will conduct field studies on the application of insect pathogenic fungi for the control of ticks. There is also an aim to conduct laboratorystudies on the efficacy and biology of tick pathogenic fungi and predatory mites Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), and Gilberto De Moraes (University of São Paulo (ESALQ). E-mail: ingeborg.klingen@bioforsk.no Mobile Klingen: +47 93 09 22 11 22. PLANTSTRENGTH: Strengthening the basis of sound plant protection by understanding the ecology and interactions of different pest groups and beneficials in Norwegian cereals Background: Understanding the biology of any life form (bacterial, fungal, animal, plant) is the prerequisite to control and manipulate the recognized patterns in the life cycle and to identify new target sites for pest management in the complex processes of agricultural systems. The interactions between plant pathogens, pest insects, mites, nematodes, 9

weeds and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately. To understand how we can manage pest complexes, we need an integrated system approach to identify common target sites. The purpose of this project is therefore to understand the biology and interactions between plant pathogens, pest insects, mites, nematodes, weeds and natural enemies and evaluate current management strategies under current and future Norwegian climate conditions. The project has several sub goals and the goals we offer to work with in these MSc thesis suggestions are: 1) Understanding the interaction between the plant pathogenic fungi Fusarium langsethiae and Stagonospora nodorum and major arthropods- and how this affects the infection level of these plant pathogenic fungi. Both laboratory, microcosm and field studies are relavnt 2) Study how aphid pathogenic fungi in the Entomophthorales and aphid parasitoids overwinter and how early in spring they may kill aphids in cereals. 3) Observe the spatial distribution of aphids eggs on winter host how aphids spread into a cereal field and quantify the occurrence of aphids and their natural enemies (entomopathogenic fungi and parasitoids) in Norwegian cereal fields Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Ingerd Skwo Hofgaard (Bioforsk), Andrea Ficke (Bioforsk), Therese With Berge (Bioforsk) E-mail: ingeborg.klingen@bioforsk.no Mobile Klingen: +47 93 09 22 11 23. BIOSTOFF -Bioaktive naturstoffer fra terrestriske nordlige økosystemer Bakgrunn: Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som kan være verdifulle. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Få institusjoner i Norge jobber innen et så bredt spekter av plantearter, planterelaterte organismer og økosystemer som Bioforsk. I tillegg sitter Bioforsk på en stor genbank av ulike organismer. Prosjekter dekker naturlige økosystemer, jordbiologisk undersøkelser, gamle og nye kulturplanter samt et stort spekter av 10