Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 6. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Like dokumenter
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

plassere negative hele tall på tallinje

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Uke Tema: Kunnskapsløftet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan i matematikk 2016/2017

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Lokal læreplan Sokndal skole:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017/18

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

ÅRSPLAN. Skoleåret: 16/17 Trinn: 6.trinn Fag: Matematikk

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Fag: Matematikk Skoleåret:

ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i Matematikk

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Transkript:

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de ulike størrelsene på tallinjen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne dele opp tall til hundredeler, og plassere disse på tallinje, kunne utføre enkel regning med hele negative tall og kunne regne med 2, 0 og 100 prosent. forstå plassverdisystemet for hele tall og desimaltall fra tusendeler til millioner, rangere tall og plassere dem på tallinje og kunne regne med alle prosentsatser. Uke/ Perio de 34-42 4-48 (Prosent tas i.kl) Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff Multi a, kap 1 og 3. Vurderingsform (Hvordan sjekke måloppnåelse) Kapittelprøve tall og regning i uke 42 Kapittelprøve desimaltall i uke 49 Halvårsprøve /Årsprøve Vurderingskriterier Uke 34: Lese tallene opp til ti millioner, og fortelle verdien til hvert siffer. Uke 4: Plassere desimaltall med tideler, hundredeler og tusendeler på tallinja. Uke 4: Bruke tallinja til å forklare hvordan vi deler opp i tideler, hundredeler og tusendeler.

forstå plassverdisystemet for positive og negative tall, rangere tall og plassere dem på tallinje og se sammenhengen mellom brøk, prosent og desimaltall kunne utnytte sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent i praktisk regning. begrepene teller og nevner, sammenligne og finne likeverdige brøker og kunne addere og subtrahere med samme nevner. 11-1 Multi a, kap. Kapittelprøve brøk i uke 1. Årsprøve Uke 4: Beskrive plassverdiene til et desimaltall, og skrive tallet på utvidet form. Uke 11: Skrive brøk som en del av en hel. Skrive brøk som del av en mengde. Uke 12: Finne brøkdelen ut fra en mengde. Finne mengden ut fra en brøkdel. finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker addere og subtrahere brøk med ulik nevner, spesifisere fellesnevner, forkorte og utvide, samt multiplisere hele tall med brøk. Uke 14: Legge sammen brøker og blanda tall med lik nevner. Trekke fra brøker og blanda tall med lik nevner. Uke 1: Finne brøker med lik verdi ved å utvide og forkorte en brøk. Sammenlikne størrelsen på brøker (tegne eller gjøre om til felles nevner). Uke 1: Sammenlikne størrelsen på brøker (tegne eller gjøre om til felles nevner). Legge sammen og trekke fra brøker med ulike

nevnere (finne felles nevner først). multiplisere og dividere brøker, og kunne forkorte brøkene. bruke brøker i praktiske situasjoner, og vise god forståelse. utvikle metoder for å bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer f.eks. ved kjøp og salg og diskutere løsningen. Hele året, mest i 3-48 og 18-20. Multi a, kap 1 og 3. Gange- og delehefter. Kapittelprøve tall og regning i uke 42 Kapittelprøve desimaltall i uke 49 Halvårsprøve /Årsprøve Uke 1: Gange en brøk med et helt tall. Øve på læringsmålene for brøk (ark i arbeidsboka). Uke 3: Runde av tall til nærmeste hele 10, 100 eller 1000. Gjøre overslag. Uke 3 og 3: Bruke hoderegning til å løse plussog minusstykker. utvikle, bruke og diskutere ulike metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøy i beregninger. velge riktig regneart for å løse praktiske problemer, både ved bruk av algoritmer, hoderegning og digitale verktøy og kunne begrunne valg av regneart og metode Uke 3: Stille opp regnestykker med pluss og minus under hverandre (opp til ti millioner). Uke 3: Løse tekstoppgaver med pluss og minus; vise utregning og svarsetning. Uke 3: Regne med negative tall (for eksempel finne forskjellen mellom to temperaturer). Uke 38 og 39:Skrive tall som gangestykker og kjenne igjen primtallene. Bruke skriftlig

regning til å gange: et flersifret tall med et ensifret tall og et tosifret tall med et tosifret tall. Uke 41: Bruke hoderegning til å gange et tall med hel tier, hundrer eller tusener. Uke 41: Dele et flersifret tall med et ensifret tall ved skriftlig regning. Uke 42: Prøve tall og regning. Repetere læringsmålene for høsten (se ark i arbeidsboka). Uke 4: Runde av et desimaltall tall til nærmeste hele tall eller nærmeste tidel. Uke 4: Stille opp regnestykker med pluss og minus av desimaltall under hverandre. Uke 48: Multiplisere et desimaltall: med et helt tall (vise utregning) og med hel tier, hundrer eller tusener. Uke 49: Prøve desimaltall. Repetere læringsmål for desimaltall (ark i oppgavebok). Uke 18-20: Repetisjon fra i høst: Regne enkle gange- og delestykker i hodet (innenfor

gangetabellen og med hel tier/hundrer/tusener). Stille opp gange- og delestykker med hele tall og med desimaltall. beskrive referansesystemet og notasjonen som blir benyttet for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere beregninger finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultatet og presentere og diskutere løsningen. utvikle og bruke automatiserte ferdigheter knyttet til de fire regneartene og utnytte sammenhenger mellom regneartene. utvikle metodene og utnytte sammenhenger i avanserte regneoperasjoner. lage enkle formler i regneark og bruke regnearket til å utføre beregninger kjenne cellene, kolonnene og systemet i et regneark, og kunne bruke dette i regneoperasjoner. lage formler i regneark og bruke regnearket til å presentere beregninger. lage egne formler til ønskede regneoperasjoner. løse tekstoppgaver eller praktiske oppgaver i de fire regneartene, utvikle og bruke algoritmer og begrunne valget. løse praktiske problem ved regning og presentere resultatet på en forståelig måte. Hele året. Excel-oppgaver I datatimen. Oppgaver fra Multi Tekstoppgaver i Multi og ungdomsskolebok Grunntall 8. Observasjoner i datatimen. Observasjoner i timene og tekstoppgaver på prøver. Uke 21: Repetere læringsmål for årsprøven. Årsprøve. Uke?: Kjenne cellene, kolonnene og systemet i et regneark, og kunne bruke dette i regneoperasjoner. Uke 24: Løse tekstoppgaver; Les oppgaven nøye/flere ganger Skriv ned det du vet Vis utregning Les oppgaven igjen og sjekk svaret Skriv svarsetning

Uke 39: Finne kombinasjoner mellom grupper ved bruk av tegning og ganging. utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønstre og tallmønstre med figurer, ord og formler. stille opp og løse enkle likninger, løse opp og regne med paranteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall. analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi ved hjelp av geometriske begreper begrunne valg av fremgangsmåte, vurdere svaret og diskutere løsningen med en medelev. løse komplekse praktiske regneoppgaver. fortsette tallmønstre og geometriske mønstre. fortsette tallmønstre og geometriske mønstre, beskrive dem eller formulere en regel. utforske og beskrive tallmønstre, blant annet til figurtall som kvadrattall og trekanttall, og desimaltall og lage en formel. bruke riktig terminologi og forklare hvordan hun/han har tenkt. finne den ukjente i enkle likninger. Eks: 3 X = 8 stille opp og løse en likning ut fra en regnefortelling. løse opp parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon. stille opp og løse flerleddede likninger med en ukjent. navn og kjennetegn på todimensjonale geometriske figurer analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og finne eksempler på dette i omgivelsene 4 (Geome triske mønstre tas i.kl) (Tas i. kl) Multi a, kap 3 Kapittelprøve desimaltall i uke 49 Halvårsprøve /Årsprøve 49-2 Multi b kap 4 Prøve i geometri Halvårsprøve /Årsprøve Uke 4: Finne mønsteret i en tallrekke av desimaltall. Uke 49: Beskrive tredimensjonale figurer (sylinder, prisme, pyramide, kule, kube og kjegle). Uke 1 og 2: Beskrive todimensjonale figurer (firkanter: kvadrat, rektangel, parallellogram, trapes, rombe og trekanter: likesidet, likebeint og rettvinklet).

Tegne trekanter med gradskive og linjal ut fra en oppskrift. Bruke vinkelsum til å finne en ukjent vinkel i en trekant. bygge tredimensjonale modeller, tegne perspektiv med et forsvinningspunkt, og diskutere prosessene og produktene beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemiddel, og bruke analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dette til å beskrive gjenstander tegne to- og tredimensjonale skisser av gjenstander i omgivelsene og forklare hvilke geometriske figurer han/hun anvender. forklare hvordan en tredimensjonal modell er bygd opp, og lage en enkel tredimensjonal figur..,..planlegge, tegne og bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med et forsvinningspunkt. bygge tredimensjonale figurer, diskutere fremgangsmåte og vurdere produktet...tegne modeller fra ulike posisjoner og med ulike perspektiv. forstå forskjellen mellom forskyving, speiling og rotasjon. bruke matematiske begreper i speiling, og gjennomføre speiling. bruke matematiske begreper i rotasjon og parallellforskyvning, og gjennomføre rotasjon og parallellforskyvning. kunne bruke speiling, forskyvning og rotasjon i alle ledd, og plassere og beskrive utføringene i et koordinatsystem. beskrive plassering og flytting i rutenett og enkle kart beskrive plassering i koordinatsystemet ved bruk av aksene 1 og arbeid i uke?? Multi a kap 4 Bruke centicuber. Arbeider i kunst og håndverks-faget. Observasjoner i timen/lærer vurderer 23-24 Multi b kap 8 Observasjoner i timen. Årsprøven. 22-23 Multi b kap 8 Observasjoner i timen. Årsprøven. Uke 3: Halvårsprøve. Kunne høstens læringsmål. Uke 1: Tegne og bygge tredimensjonale figurer. Uke 23: Speile eller forskyve en figur om en akse i et koordinatsystem. Uke 22: Lese av og tegne inn punkt i et koordinatsystem. Finne steder på et kart ved

koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem bruk av kartkoordinater. Finne avstanden mellom to punkt i et koordinatsystem (telle ruter langs første- og andreaksen). velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er. beskrive plassering og bevegelse i koordinatsystemet ved bruk av aksene både manuelt og digitalt..finne forskjellen i et kart mellom avstand i luftlinje og avstand i terreng velge riktig måleredskap ved måling av millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, desiliter og liter. velge riktig måleredskap ved måling av milliliter, gram, hektogram, kilogram og tonn. kunne velge riktig måleredskap og bruke de i riktig sammenheng, og ha forståelse for bruken av dem, kunne vurdere resultater ut fra presisjon og måleusikkerhet. kunne bruke riktig måleredskap og kunne bruke måleenhetene opp mot hverandre. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse og tid og diskutere forskjellen. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og diskutere forskjellen. gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, 4-10 Multi b kap Kapittelprøve måling i uke 10. Årsprøve. 4-10 Multi b kap Kapittelprøve måling i uke 10. Årsprøve Uke 23: Speile eller forskyve en figur om en akse i et koordinatsystem. Uke 0: Repetere omkrets og areal av firkanter og trekanter. Regne ut overflaten til et prisme. Uke 10: Gjøre beregninger med tid (digital og analog klokke). Repetere læringsmålene for måling. Prøve målinger i uke 10.

volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger og diskutere og vurdere rimeligheten i resultatene. beregne vekten av innholdet i et volum basert på innholdets masse eller beregne skjemaer til rundetider for en gitt distanse. gjøre om mellom millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, desiliter, liter og milliliter. 4-10 Multi b kap Kapittelprøve måling i uke 10. Årsprøve Uke 4 og : Måle vekt og velge passende måleenhet (g, hg, kg og tonn). Regne om fra en måleenhet til en annen. velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. gjøre om mellom milliliter, gram, hektogram, kilogram og tonn. Uke : Måle volum og velge passende måleenhet (ml, cl, dl og l). Regne om fra en måleenhet til en annen. forklare oppbyggingen av mål for lengde, areal og volum og beregne omkrets, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurer. gjøre om mellom ulike måleenheter, også ved å hoppe over noen «ledd». Eks meter til mil, volumenheter og areal. kunne bruke tillært kunnskap riktig i praktiske situasjoner. forklare oppbygging av mål for lengde (mm,cm, dm, m, km og mil) og beregne omkrets og areal av todimensjonale figurer. forklare oppbygging for volum og kunne beregne volumet av prismer. forstå og beregne overflate og volum av tredimensjonale figurer, også sammensatte figurer beregne idéel omkrets for maksimalt areal Multi b kap Kapittelprøve måling i uke 10. Årsprøve Uke 9: Regne om fra en måleenhet for volum til en annen (ml, cl, dl, l og dm 3 ). Uke : Regne ut volumet av et prisme. Bruke måleenhetene cm 3 og dm 3.

bruke målestokk til å beregne avstander, lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale verktøy. bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. bruke målestokk i centimeter og meter, forstørre og forminske figurer og lage klassekart med riktig målestokk og samtale om hvordan plassering og størrelse på innholdet. bruke målestokk i centimeter og meter, og beregne riktig avstand forminske og forstørre geomtriske figurer ved bruk av målestokk, lage kart og arbeidstegninger. beregne avstander med utganspunkt kart og målestokk ved hjelp av forholdsregning. utføre enkel forholdsregning i hverdagslige situasjoner (f. eks. oppskrifter). beregne vei og fart i hverdagslige situasjoner. 23 Multi b kap 8 Observasjoner i timen/prøve 24 Multi b kap 8 Observasjoner i timen/prøve Uke 23: Bruke målestokk på kart til å finne avstander mellom steder. Uke 24: Bruke trikset gå veien om en for å løse tekstoppgaver med vei/fart tid, kjøp/salg/valuta og oppskrifter/blandinger. planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. representere data i tabeller og diagrammer som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese regne om til norske kroner fra vanlige valutaer og omvendt. regne med valuta fra land som bruker pund, dollar og euro. gjennomføre undersøkelser i klassen basert på spørreskjema....gjennomføre undersøkelser basert på spørreskjema og fremstille disse digitalt. gjøre et eksperiment og føre statistikk over resultatene. gjøre et eksperiment og føre statistikk over resultatene, i tillegg til å forklare hele prosessen. presentere data i linje- og stolpediagram presentere data manuelt og digitalt i egnede fremstillingsformer. analysere og tolke manuelle og digitale presentasjoner av data??? Lite prosjekt og gruppearbeid Observasjoner i timen/lærer vurderer??? Lite prosjekt og gruppearbeid Observasjoner i timen/lærer vurderer

og tolke framstillingene og vurdere hvor nyttige de er finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere de ulike sentralmålene i forhold til hverandre. vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. analysere ulike tabeller og diagrammer, og si noe om oppbygging og relevans av tabellene. finne median og typetall av datainnsamlinger. finne median og typetall av datainnsamlinger og vurdere forskjellen. finne median, typetall og gjennomsnitt av datainnsamlinger og vurdere dem i forhold til hverandre lage egne undersøkelser, bruke de innsamlede data til å si noe om hvor vidt medianen, typetallet eller gjennomsnittet er det beste uttrykket for det som er mest vanlig. forklare begrepet sannsynlighet og beregne om noe har stor eller liten sannsynlighet beskrive sannsynlighet som en brøk mellom 0 og 1 og bruke dette til å beregne sannsynlighet i spill og dagligdagse situasjoner. beskrive sannsynlighet som et desimaltall gjennom forsøk og regning. forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent, og bruke disse begrepene om hverandre til å uttrykke sannsynlighet i ulike situasjoner. (Tas i.kl og.kl) 43-44 Multi a kap 2 Prøve/Halvårsprøve/Å rsprøve Uke 43: Anslå om sannsynligheten er liten eller stor for at en hendelse vil skje. Skrive sannsynlighet som et tall mellom 0 og 1 (brøk). Uke 44: Bruke kunnskap om sannsynlighet i spill.