MØTEINNKALLING SAKLISTE 17/18 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT

Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Sandvig Møtedato: 14.06.2018 Tid: 09:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 17/18 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT 18/18 HØRING: RAPPORTEN INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE - BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING 19/18 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2018-2027 Lillehammer, (dato) Espen Granberg Johnsen ordfører

Sak 17/18 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT Saksbehandler: Inger Jevne Arkiv: F47 17/12207-3 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.06.2018 / Formannskapet 19.06.2018 / Kommunestyret 21.06.2018 Vedlegg: Foreløpig budsjett Vedlegg 1 Vertskommuneavtale Vedlegg 2 Kommuneloven 28-1 Uttrykt vedlegg Tolkningsbrev fra BLD datert 20.10.2017 Uttrykt vedlegg Sammendrag: I denne saken foreslås det å opprette en kommunal barnevernvakt i samarbeid med flere andre kommuner i Oppland og Hedmark. Ringsaker kommune blir vertskommune for ordningen. Bakgrunn: En barnevernvakt skal ivareta barn og ungdom i akuttsituasjoner utenom ordinær kontortid. Det gjelder for eksempel barn under akutt omsorgssvikt, ungdom i akutt rus eller kriminelle handlinger, krise i pågående hjelpetiltak og lignende. Videre skal barnevernvakten besvare den nasjonale hjelpetelefon for barn og unge, tlf. nr. 116111. Lillehammer kommune har med flere andre kommuner, siden 2007 hatt avtale med Norsk Folkehjelp om drift av barnevernvakt. Avtalen går ut 31.12.2017. Barnevernvakten har sin base på Fagertun hybelhus i Brumunddal. Barnevernvakten er kun åpen ettermiddager og kvelder i ukedager, og i helger og høytider er den åpen også om natten. Kommunene er fornøyd med måten Norsk Folkehjelp har drevet barnevernvakten på. De siste to årene har det fra statlig hold kommet to innskjerpinger og presiseringer som påvirker kommunens barnevernvakt: 1. Krav om tilstrekkelig beredskap til å håndtere akutte situasjoner for barn hele døgnet. Presiseringen kom i en tolkningsuttalelse fra Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet datert 11.06.2016, med bakgrunn i forsvarlighetskravet som ble tilføyd i barnevernlovens 1-4 i 2013. 2. Endret lovforståelse av hvem som kan utøve offentlig myndighet. I brev fra Barne-, likestillings- og familiedepartementet (BLD) datert 20.10.2017, ble det presisert at private aktører ikke kan utøve offentlig myndighet på vegne av kommunen. Norsk Folkehjelp og Fagertun hybelhus regnes i denne sammenheng som privat aktør. Barnevernvakten utøver offentlig myndighet blant annet når meldinger vurderes, når de fatter beslutning om undersøkelser, beslutning om å snakke med barn, vurderer resultatet av en undersøkelse og iverksetter tiltak. I akuttsituasjoner er det normalt politiet som fatter selve Side 2

vedtaket om tiltak. Dette vedtaket skal godkjennes av Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. Det første kravet om utvidet åpningstid ble først planlagt løst ved en utvidet avtale med Norsk Folkehjelp, som etter planen skulle tre i kraft 01.01.2018. På grunn av innskjerping vedrørende myndighetsutøvelse, er den utvidede avtalen med Norsk Folkehjelp ikke iverksatt. Fylkesmannen har varslet kontroll med alle kommuner i fylket at de har døgnkontinuerlig akuttberedskap. Det andre kravet må løses ved at kommunene selv drifter barnevernvakten med kommunalt ansatte. Det er kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Stange, Hamar, Ringsaker og Lillehammer som har avtale med Norsk Folkehjelp. De samme kommunene er enig på administrativt nivå om å fortsette samarbeidet om døgnkontinuerlig barnevernvakt, og at dette løses ved vertskommunemodellen der Ringsaker kommune er vertskommune. BLD s krav vedrørende myndighetsutøvelse er dermed ivaretatt. I tillegg har kommunene Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron meldt sin interesse om å være med i samarbeidet. Rådmannen er positiv til å utvide samarbeidet med flere kommuner. Fakta: Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er hjemlet i kommuneloven 28-1. Denne saken gjelder administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. Hovedprinsippet er at kommunestyret i samarbeidskommunene delegerer myndighetsutøvelsen innenfor et gitt område til vertskommunen. Kommuneloven stiller krav om at det inngås en egen avtale om samarbeidet, og det er krav om hva avtalen skal inneholde. Vedlagte forslag til avtale tilfredsstiller kommunelovens krav. Det er vertskommunen som er ansvarlig for at tjenestene er faglig forsvarlige, men det er samarbeidskommunen som behandler eventuelle klager på vedtak som vertskommunen har fattet. Drift og samarbeid rundt interkommunal barnevernvakt inneholder mange underliggende problemstillinger som må løses. Det er derfor behov for en tilleggsavtale som regulerer detaljene i samarbeidet. En underliggende avtale kan kalles tjenesteavtale og inngås på administrativt nivå. Interkommunal barnevernvakt Heldøgns akuttberedskap innen barnevern er ressurskrevende samtidig som det kreves høy kompetanse hos de ansatte. Det er derfor utfordrende for enkeltkommuner å organisere dette alene. En interkommunal barnevernvakt med mange deltakerkommuner vil på en god måte bidra til god, faglig standard og effektiv ressursutnyttelse. Geografiske avstander kan i enkelte situasjoner bli en utfordring, særlig ved samtidige hendelser. Samlet sett vurderes likevel fordelene med interkommunal barnevernvakt større enn ulempene. Side 3

Siden barnevernvakten må rykke ut både om kvelder og på netter, bør det være to ansatte på vakt for å ivareta sikkerheten. I tillegg må det tas mange vanskelige avgjørelser, og ved at det er to ansatte involvert, vil kvaliteten på avgjørelsene sikres bedre. Siden avtaleperioden med Norsk Folkehjelp utløper, er kommunen ikke bundet av noen forpliktelser ovenfor nåværende barnevernvakt. Den nye barnevernvakten må startes som en ny virksomhet, det må utarbeides et nytt budsjett og både leder og ansatte må ansettes i nye stillinger. Økonomisk sett har Norsk Folkehjelp drevet barnevernvakten ut fra en kostnadsdekning på kr 26 kr pr. innbygger. Etter nye krav om døgnberedskap presenterte Norsk folkehjelp et tilbud på kr 46,50 kr pr innbygger. Administrasjonen i Ringsaker foreslår en annen finansieringsmodell. Ved vertskommunesamarbeid er det mest hensiktsmessig at barnevernvaktens utgifter fordeles mellom deltakerkommunene ut fra innbyggertall siste år (31.12). Faste kostnader fordeles ut fra innbyggertall, mens ekstrautgifter på grunn av aktivering av bakvakt og eventuel overtid faktureres det enkelte barns oppholdskommune. Budsjettet skal på forhånd drøftes med alle samarbeidskommunene. Det er flere uavklarte forhold som spiller inn på kostnadene, bla hvilken turnusordning som velges, forhold mellom aktiv vakt og hvilende vakt om natten, antall stillinger og stillingsstørrelser. Ved Fagertun hybelhus var institusjonsleder også leder av barnevernvakten. Ved ny kommunal ordning må det tilsettes egen leder. På den annen side vil utvidelse av antall deltakende kommuner bidra til noe redusert kostnad for den enkelte kommune. I tillegg vil det komme ekstra utgifter i forbindelse med oppstart, bla. lønn til daglig leder. De økonomiske forholdene knyttet opp til driften av barnevernvakten vil bli fremmet på ordinært vis i forbindelse med budsjettbehandling. Foreløpig budsjett for 2019 viser at Lillehammer kommunes kostnader vil komme på kr 1 352 497,-. I tillegg kommer oppstartutgifter for 2018 på kr 129 448,-. Kostnadsmessig skiller ikke dette seg stort fra den døgnåpne løsningen som allerede var planlagt med Norsk Folkehjelp. Lillehammer kommunes andel av kostnadene i den løsningen var beregnet til ca kr 1 300 000,-. Ringsaker interkommunal barnevernvakt planlegges som en avdeling i barneverntjenesten i Ringsaker kommune og lokalisert i samme lokaler som barneverntjenesten. Barnevernvakten skal ha egen leder som er underlagt barnevernleder. Vurdering: Det er et krav at alle kommuner skal ha tilstrekkelig beredskap til å håndtere akutte situasjoner for barn hele døgnet. Alternativet til en interkommunal løsning er at Lillehammer kommune etablerer en egen akuttberedskap. En slik løsning vil være atskillig mer kostnadskrevende da grunnbemanningen vil være omtrent den samme for én kommune som for alle samarbeidskommunene i en interkommunal løsning fordi man uansett ikke kan være færre enn to på vakt av forsvarlighetsgrunner. Konklusjon: Side 4

Det er rådmannens vurdering at den foreslåtte løsningen vil ivareta kravet til å ha en akuttberedskap innenfor barnevernet døgnet rundt på en forsvarlig måte, samtidig som den ikke er for kostnadskrevende. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommunestyre vedtar vedlagte vertskommuneavtale med Ringsaker om drift av interkommunal barnevernvakt. Ringsaker kommune blir vertskommune. 2. Vedtaket forutsetter at så mange samarbeidskommunene fatter vedtak om vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b. at Lillehammer kommunes kostnader ikke endres vesentlig. Lillehammer, 25.april 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 5

Sak 18/18 HØRING: RAPPORTEN INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE - BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Saksbehandler: Elisabet Roland Arkiv: B00 18/3271-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.06.2018 / Formannskapet 19.06.2018 Vedlegg: Lenke til ekspertgruppens utredning; Inkluderende fellesskap for barn og unge. Sammendrag: Ekspertgruppens hovedkonklusjon i rapporten er at vi i dag har et lite funksjonelt og ekskluderende system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og at det er behov for omfattende endringer av dagens system. Ekspertutvalget foreslår i sin rapport et helhetlig pedagogisk system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole. De peker på at det er behov for en omfattende endring av dagens system, og vektlegger i sitt forslag til ny ordning en grunnleggende inkluderende tilnærming. Det beskrives et system som skal støtte barn og unge direkte, men også gi støtte til lærerne. Støtten skal sikre tidlig og rask innsats som skal realisere det enkelte barns potensial for læring. Inkludert i forslaget er å fjerne retten til spesialundervisning og legge ned det som i dag er Statped og de kommunale PP-tjenestene og fordele ressursene slik at de blant annet brukes i skoler og barnehager. Bakgrunn: I mars 2017 nedsatte regjeringen en ekspertgruppe som skulle vurdere tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Utvalget har vært ledet av professor Thomas Nordahl. Skolesjef Trond Johnsen har også vært medlem av utvalget. Overordnet mål for gruppens arbeid har vært å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, skal få et spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og oppleve økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens oppdrag har vært å gi nasjonale og lokale myndigheter et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidlene og tiltak. Fakta: Faktadelen i saksframlegget inneholder utdrag fra ekspertgruppens funn og analyser av empirisk dokumentasjon, samt elementer fra deres forslag til ny løsning. Side 6

Dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge (Persson & Persson, 2012). I barnehagen tas enkelte barn ut av fellesskapet for å motta spesialpedagogisk hjelp. Ca. 60 % av spesialundervisningen i grunnskolen foregår utenfor klassen. 5686 elever i grunnskolen tilhører spesialskoler/avdelinger eller alternative opplæringstilbud i 2017/18 mot 3206 elever i spesialskoler i 1976. I videregående opplæring foregår mye av spesialundervisningen i egne segregerte tilbud. Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter i alt for liten grad lærere med spesialpedagogisk kompetanse: Ca. 60 % av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har en assistent. 50 % av elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen har en assistent. Det har vært en økning i assistentbruk fra 2009/10 til i dag på 80 %. Det brukes ca. 9,5 millioner assistenttimer i spesialundervisning og ca. 6 millioner lærertimer. Innenfor dagens spesialpedagogiske hjelp og spesialundervisning er det ikke tydelige kvalitetskrav. Dette ser ut til å medføre at kompetansen hos de som gjennomfører tiltakene er lav. Få kommuner har utarbeidet kvalitetssystemer som innebærer at de har kunnskap om denne gruppen av barn og unge sin læring og utvikling. PP-tjenesten og Statped, der de ansatte har høy spesialpedagogisk kompetanse, bruker liten tid i, og har for stor avstand til, praksisfeltet: Ca. 80 % av arbeidstiden til PP-tjenesten brukes til å utarbeide sakkyndige vurderinger. Dette innebærer ca. 1300 årsverk. Sakkyndige vurderinger brukes primært som grunnlag for enkeltvedtak, og i langt mindre grad som grunnlag for pedagogisk praksis. Statped driver en omfattende virksomhet med samlet tildeling på ca. 800 millioner kroner og 720 årsverk. Det varierer hvor mye kommunene benytter seg av Statped, og det er uklar oppgavefordeling mellom Statped og PP-tjenesten. Utvikling og læringsutbytte hos barn/elever som mottar spesialundervisning: Utviklingen og læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er i gjennomsnitt ikke tilfredsstillende, og står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. Det er lavere forventning til denne gruppen av barn og unge, noe som også kan påvirke deres egne forventninger til mestring (Haug, 2017). Elever som mottar spesialundervisning har lavere trivsel, er mer isolerte og viser mer utagerende adferd. Side 7

Det er ikke tilstrekkelige kvalitetskrav knyttet til organisering, innhold, læring og organisering av den spesialpedagogiske opplæringen. I tillegg er det langt flere barn og unge i barnehage og skole som har behov for særskilt tilrettelegging enn de som mottar hjelp i form av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Ca. 15-25 % av barn og unge har så store utfordringer at de trenger en form for tilrettelegging i barnehage/skole. Dagens kostnadskrevende system vil ikke kunne gi hjelp til alle disse. Kun ca. tre av fire elever fullfører videregående skole «Det ventes for lenge» vs. tidlig innsats: Andelen barn og unge som mottar spesialundervisning er størst på ungdomstrinnet (GSI). Dette er ikke i samsvar med prinsippet om tidlig innsats. For mange barn og unge vil dette innebære at kunnskapshullene og nederlagene blir så massive at spesialundervisningen ikke vil kunne bidra til et bedre læringsutbytte. Når innsatsen kommer sent, vil det bære mer preg av en avlastningsordning enn hjelp til barn og unge (Stangvik, 1995). Hovedpunktene i ekspertgruppens hovedkonklusjon og analyse av dagens system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging: Dagens system for å motta spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og er til dels ekskluderende for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Rettighetsorientering innebærer at søkelyset i for stor grad rettes mot det enkelte barnet og de vansker og problemer barnet har. Det er et manglende fokus på de mulighetene som ligger i å forbedre læringsmiljøet og den pedagogiske praksisen i barnehage og skole. Systemet bidrar til at barnehager og skoler slipper å ha et kritisk søkelys på seg selv spesialpedagogikk kan bli en avlastningsordning (for dårlig kvalitet i klasseledelse). Det eksisterer få insentiver til å realisere målet om en inkluderende barnehage og skole. Systemet reproduserer seg selv ved at en rekke fagpersoner og institusjoner har egeninteresser av at det videreføres. Resultatene av virksomheten står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. Dette får, for mange barn og unge, negative konsekvenser for mulighetene til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltagelse. Forslaget fra ekspertgruppen innebærer blant annet følgende elementer: Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er. Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Side 8

Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler. For å ivareta disse prinsippene foreslås det både et støttesystem for barn og unge - og for lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Disse støttesystemene og andre forslag fra ekspertgruppen, innebærer en omfattende og nødvendig endring av dagens system. I alle barnehager og skoler skal det for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging etableres et eget pedagogisk støttesystem blant annet gjennom å fordele ressurser fra dagens PP-tjeneste og Statped. Dette støttesystemet skal sikre at alle barn og unge mottar ekstra tid og støtte til å lære så snart de opplever problemer med faglig/språklig og/eller sosial læring og utvikling. Systemet skal bygge på en inkluderende tilnærming og er ikke noe barn og unge skal bli sendt til. Det kreves ingen sakkyndig vurdering for å få hjelp. Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Dette vil være spesial-pedagogiske tiltak der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan. Denne gruppen av barn og unge vil ha behov for slike individuelle tiltak over lang tid og skal få det. Eksempler på konkrete tiltak fra rapporten: Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal ha rett til lærere/pedagoger med godkjent utdannelse. Dette betyr at det skal være en lærer som planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen og det pedagogiske arbeidet. Dette beskrives som en forutsetning for å sikre høy kvalitet på det pedagogiske tilbudet i barnehager og skoler (Egelund & Tetler, 2009). Obligatorisk kartlegging og tidlig innsats. Rett etter skolestart gjennomføres en kartleggingsprøve av barns lese- og sosiale ferdigheter. Elevene som presterer i de laveste 20 prosentilene får umiddelbart ekstra pedagogisk hjelp og støtte. Hjelpen skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Det vurderes også å innføre en varslingsplikt for ansatte dersom barnet og unge ikke får realisert sitt potensiale for læring. Det skal drives en kunnskapsbasert praksis. Det eksisterer i dag mye forskningsbasert kunnskap om hva som har effekt på læring, også for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Heward, 2003, Hattie 2009, Mitchell, 2018). Det skal arbeides aktivt og nært med foresatte. Barnehage og skole har behov for foresattes kjennskap til egne barns behov for å kunne tilpasse opplæringen på en god måte (Nordahl, 2015). Det innføres en plikt for styrer/rektor om å inngå en dialog med foreldrene om hvordan barnets/elevens vansker skal håndteres videre. Det er avgjørende at barn og unge blir hørt og sett, og at de får medvirke i prosesser som angår dem selv. Fortsatt varige og omfattende tiltak rettet mot utsatte grupper: Side 9

Multifunksjonshemmede barn og unge og noen med store fysiske funksjonshemminger vil ha behov for assistanse til bevegelse og pleie som må gis av egne ansatte. Noen utviklingshemmede barn og unge har behov for at noen av læringsmålene brytes ned i enkeltdeler som det må arbeides med individuelt Noen barn og unge med tale- og språkproblemer vil ha behov for individuell og spesialisert opplæring Noen hørselshemmede barn og unge har behov for opplæring i tegnspråk, tilrettelegging av teleslynger o.l. Noen synshemmede elever trenger mobilitetstrening og er avhengig av hørsel og taktile sanser i læringsprosessen Nødvendige regelverksendringer Alle barn og unge har rett til barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Barnehagen og skolen skal i samarbeid med hjemmet, gi omsorg, fremme læring og møte alle barn og unge med tillit og respekt. Utvalget ser ikke at det er hensiktsmessig med en egen individuell rettighet ut over dette. Retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning faller bort og erstattes med foreslåtte endringer og nye bestemmelser. Rett til lærer med godkjent pedagogisk utdannelse. Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler. En kommunal pedagogisk veiledningstjeneste. Krav til utredning og evaluering av tilbudene og læringsutbyttet. Foresatte skal ha medvirknings- og klagerett. Vurdering: Lillehammer kommune støtter forslaget til endringer som ekspertutvalget legger frem i sin rapport. Rapporten inneholder en grundig redegjørelse som underbygger og dokumenterer at det systemet vi har i dag ikke fungerer etter hensikten. Faktagrunnlaget som presenteres i rapporten er gjenkjennbart. Det innebærer at det er behov for å gjøre noe grunnleggende med et system vi har hatt de siste 42 årene. Alle kommuner i Norge har en ramme til grunnopplæringen. Jo mer som benyttes til spesialundervisningen, desto mindre blir igjen til grunnbemanningen i den ordinære opplæringen. Dette vil i stor grad også gjelde for barnehagesektoren. Lavere grunnbemanning gir mindre mulighet til tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen. Prioritering mellom ulike rettigheter og behov er et dilemma for skoleeier og skolene. Faren med dagens system er, i tillegg til at forskning viser at særskilt opplæring ikke fungerer etter intensjonen, at enkeltindividers rettigheter kan overstyre muligheten til å gi et godt nok tilbud til alle. Om vi ikke lykkes bedre enn i dag, risikerer vi at en stadig større del av barn og unge opplever utenforskap i barnehage, skole og samfunn. Viktige presiseringer rundt ekspertgruppens forslag til ny løsning Side 10

Det er en forutsetning for å lykkes i et nytt system at kompetanseutvikling hos lærere må omfatte økt forståelse for inkludering i et bredt perspektiv på individ og gruppenivå. Rapporten peker på at andel spesialundervisning øker gjennom læringsløpet, stikk i strid med prinsippet om tidlig innsats. Dette skjer blant annet fordi den fungerer som en avlastningsordning i klasserommene. Klasseledelse og organisering av tilpasset opplæring innenfor klasser og grupper må derfor følges opp. Det vil være behov for kompetanseheving av pedagogisk personale på lære- og adferdsvansker, herunder utvikling av en verktøykasse som skal sikre metodikk som tilpasser det pedagogiske arbeidet for en større bredde av elever. Det er helt avgjørende for en vellykket overgang til et nytt system at kompetanseutviklingen hos det pedagogiske personalet får høy prioritet, og at fokuset ligger på kollektive prosesser som bidrar til å skape velfungerende profesjonsfellesskap. Det er viktig at det avsettes ressurser til dette arbeidet fra statlig hold, gjerne gjennom å videreføre midler gjennom øremerkede desentraliserte ordninger. Systemet må sikre at det skjer faktiske endringer i praksis ute i skoler og barnehager ved at det formuleres tydelige plikter og ansvar. Rapporten er klar på nødvendigheten av en forskningsbasert praksis, men ikke like tydelig på det pedagogiske personalets plikt til å etterleve en slik praksis. Det har vært mye oppmerksomhet i media fra bl.a. Barneombudet og ulike interesseorganisasjoner på at ekspertgruppen foreslår å fjerne retten til spesialundervisning. Lillehammer kommune er er enige med ekspertgruppen i at denne retten allerede er sikret gjennom opplæringslovens 2-1 og 3-1 (rett og plikt til grunnskoleopplæring og rett til tilpasset opplæring og tidlig innsats) og barnehagelovens 19 a (rett til spesialpedagogisk hjelp). Det vil være et godt virkemiddel å flytte den spesialpedagogiske kompetansen nærmest mulig elevene. Dette vil øke ressursene i skoler og barnehager, samt at det vil gi spesialpedagogene større rom for å jobbe direkte ut i praksisfeltet. Det blir enklere å sikre at barn og unge i barnehage og skole får nødvendig hjelp og støtte så snart de møter utfordringer med faglig, sosial og språklig læring eller andre utfordringer i læringsmiljøet. En er også enig i at det er en forutsetning at særskilt utsatte grupper fremdeles får tilbud om individuelle tiltak og oppfølging. En av de viktigste innvendingene mot ekspertutvalgets forslag, er at klageretten på speisialundervisning faller bort. Det må ses nærmere på hvordan man skal sikre barns og unges rett til klageadgang i de tilfellene det oppstår tvil om rettighetene etter det nye systemet oppfylles. Dette er et avgjørende punkt for å få aksept for en ny ordning, og for å få på plass et velfungerende system. Det fremgår ikke tydelig av rapporten hvordan ekspertgruppen ser for seg å sikre klageadgangen og hvem som skal ha ansvaret for dette. Pilotkommune Det bør være et klart mål å gjennomføre endringen helt og fullt dersom den blir vedtatt. Dersom det allikevel besluttes at det skal gjennomføres en forsøksordning, ønsker Lillehammer kommune å være en pilotkommune. I Lillehammer har det de siste årene vært arbeidet systematisk mot et mål om å redusere antall «små» enkeltvedtak om spesialundervisning (3-5 timer), og kommunen har et snitt på 5,6 % Side 11

spesialundervisning i 2017. I denne prosessen har det vært et godt samarbeid mellom skoleog barnehageeier, PP-tjenesten og skolene og barnehagene for å få dette til. I denne perioden har PP-tjenesten arbeidet med veiledning mot pedagogisk personell og ute i klassene og i barnehagene. Denne prosessen gjør at Lillehammer kommune har opparbeidet gode erfaringer og at vi er rustet og motivert for å være en pilotkommune dersom det skulle bli en aktuell løsning. Konklusjon: Lillehammer kommune støtter ekspertgruppens forslag om innføring av et helhetlig og inkluderende system for opplæring for barn og unge i Norge. Det er en forutsetning at det arbeides med å utvikle kompetansen i skolene og øke kvaliteten i læringsarbeidet. Det anbefales at regjeringen implementerer systemet i sin helhet. Dersom regjeringen velger å prøve ut dette i enkelte kommuner, ønsker Lillehammer å tilby seg å være en forsøkskommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Formannskapet slutter seg til at vurderingsdelen og konklusjonen i saksfremstillingen utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse. Lillehammer, 5. juni 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 12

Sak 19/18 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2018-2027 Saksbehandler: Svend Oppegård Arkiv: 17/10240-5 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 19.10.2017 2/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 11.01.2018 1/18 Ungdomsrådet 23.01.2018 11/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 09.05.2018 19/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.06.2018 / Formannskapet 19.06.2018 Vedlegg: 1. Kommunedelplan oppvekst 2018-2028-høringsutkast datert 7.6.18 2. Vedlegg 1 til kommunedelplanen: Faktagrunnlag Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at utkast til kommunedelplan oppvekst (KDP oppvekst) 2018-2028 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 25.6. til 15.9.2018. Det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyret i oktober. Bakgrunn: I kommunal planstrategi for Lillehammer 2016-2019 er det vedtatt at det skal utarbeides en KDP oppvekst i perioden. Planen skal i.ht. vedtatt planprogram, være styrende for kommunens oppvekstpolitikk. Planprogram for KDP oppvekst ble vedtatt av kommunestyret i juni 2017. I saken er framdriften forskjøvet noe. Som en følge av den endrede framdriften, er planperioden justert til 2018-2028. Fakta: KDP oppvekst utarbeides for første gang i Lillehammer kommune. Planen skal være en overordnet strategisk plan som gir retning og fører til handling. Formålet er å utvikle tjenestene slik at en når målene i planforslaget. Med utgangspunkt i føringene i KDP oppvekst skal alle tjenesteområder innenfor oppvekstfeltet lage egne handlingsplaner, strategiplaner hvor de konkretiserer mål og tiltak for sin virksomhet. Fagavdelingen vil få ansvar for å utarbeide en handlingsplan for det tverrfaglige arbeidet. Leveransemålene i økonomi og handlingsplan hentes fra disse handlingsplanene. De fleste tjenesteområdene og avdelingene innenfor oppvekst har allerede slike planer. Fokusområder Planforslaget er bygd opp rundt livsmestring som et overordnet begrep. Den er delt inn i fem fokusområder med overordnede handlingsplaner. Fokusområdene forebygging, medvirkning, samarbeid og kompetanse er valgt med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og planprogrammene for KDP Helse og omsorg og KDP Oppvekst. I tillegg har KDP oppvekst tatt med inkludering som fokusområdet. Organisering av arbeidet med planen Side 13

Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt, der ordfører, rådmann og kommunalsjefer for helse og omsorg, velferd og oppvekst har vært felles styringsgruppe for KDP helse og omsorg og KDP oppvekst. Videre har det vært etablert administrative arbeidsgrupper for hver plan som har hatt samordningsmøter og som delvis har hatt gjennomgående representasjon. Hensikten har vært å sikre helhet og samordning mellom de to planene. Medvirkning Fagutvalget for oppvekst har vært politisk arbeidsgruppe for planen. Kommunedelplanen har vært tema i en rekke fagutvalgsmøter. Fagutvalget har bl.a. uttrykt forventninger om en kort, oversiktlig plan som er konkret men ikke detaljert. Videre har fagutvalget ønsket en plan som gir en positiv tilnærming til hvordan tjenestetilbudet skal utvikles. Både fagutvalg for oppvekst og fagutvalg for helse og omsorg har vært involvert i valg av fokusområder for de to kommunedelplanprosessene. Kommunedelplanen har også vært tema i ungdomsrådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Barn og unge har deltatt gjennom utvalgte elevråd. Ungdomsrådets og elevrådenes innspill er særskilt tatt hensyn til i planforslaget. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud har deltatt i ulike møter og samlinger der kommunedelplanen har vært tema. Ledere for de aktuelle tjenesteområdene har vært involvert i arbeidet med planen i flere faser. Videre har det blitt gjennomført medvirkningsmøter med ansatte i alle tjenesteområder i sektor oppvekst utdanning og kultur. Folkehelsekoordinator, SLT-koordinator m.fl. har kommet med innspill. Medvirkning skjer også ved høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2. Statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, brukerorganisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget vil bli invitert til å komme med høringsinnspill i høringsperioden. Oppbygging og avgrensning av planen Planen består av et hoveddokument samt et vedlegg med faktaopplysninger. Videre er det lenke til kommunenes hjemmeside hvor det skal være en beskrivelse av alle tjenestene. Hoveddokumentet består av fem kapitler. Innledningskapitlet tar for seg hovedinnretningen samt rammer og føringer for planen. Kapittel 2 omhandler muligheter og utfordringer i planperioden. Kapitel 3 handler om veien videre, synliggjort gjennom fokusområdene som er valgt ut og overordnede handlingsplaner til hvert fokusområde. Kapittel 4 redegjør for hvordan planen skal følges opp og evalueres. Kapittel 5 inneholder noter med henvisninger mm. Vurdering: Planforslaget bygger på planprogrammet, utredninger og innspill fra fagutvalget, ansatte, ledere, barn og unge m.fl. Det er gjennomført en omfattende prosess. Samordningen av arbeidet med KDP helse og KDP oppvekst har resultert i felles fokusområder for de to planene. Videre har man blitt enig om en grenseoppgang mellom planene der disse har berøringspunkter. I planen for oppvekst er det valgt å ta med et femte fokusområde, inkludering. I arbeidet med planen har det blitt tydelig at det blir viktig å motvirke utenforskap gjennom et fokusert arbeid på inkludering. Alle barn og unge kan i løpet av oppveksten risikere å bli stående utenfor fellesskapet. Noen vil av ulike grunner være mer sårbare enn andre. Som kommune må en ha tiltak som forebygger og inkluderer. Forholdet mellom planer på ulike nivåer i organisasjonen avklares i kapittel 4.. Tjenesteområder og virksomheter skal lage egne handlingsplaner hvor de setter seg mål og utformer tiltak for hvordan de må jobbe for å nå de overordnede målene i kommunedelplanen. Ut fra en analyse av egne resultater skal det settes målbare og ikke målbare mål. Slik får ansatte et eierforhold til målene. Side 14

KDP oppvekst skal være en plan som er aktuell og styrende de neste ti årene. Den skal dekke forhold som påvirker barn og unges oppvekst og legger føringer for hvordan Lillehammer kommune skal påvirke disse. Planforslaget innebærer en tydeliggjøring av mestrings-perspektivet. Voksne skal styrke barns sterke sider og hjelpe dem til å mestre dagen i dag og livet. I høringsperioden vil det bli jobbet med layout på planen for å få den så oversiktlig som mulig. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til INNSTILLING: Forslag til kommunedelplan for oppvekst 2018-2028 sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn i perioden 25.6. til 15.9.2018. Lillehammer, 7.6.2018 Tord Buer Olsen Rådmann. Terje Næss Kommunalsjef Side 15