C-undersøkelse. Storvika i Skjerstadfjorden

C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Storvika i Skjerstadfjorden Feltarbeid 13 og 15/11-17 Oppdragsgiver Wenberg AS

Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse ved lokaliteten Storvika i Skjerstadfjorden i Bodø kommune, Nordland fylke. Prøvene er tatt i forbindelse med regulær trendovervåkning i overgangssonen hvor eventuell bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg undersøkes. Resultatet fra dette er med på å bestemme undersøkelsesfrekvens for neste C-undersøkelse. Prøvene er også tatt for å bli vurdert etter gitte kriterier i ASC-standarden som et ledd i ASC-sertifiseringen ved lokaliteten. Inneværende undersøkelse Samlet viste denne undersøkelsen at overgangssonen hadde gode bunnfaunatilstander (tabell 1). Dominansen av den forurensingstolerante og opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4) ved to stasjoner ble også registrert som dominerende ved referansestasjonen (STO-5). Dermed kan en anta at dette ikke er uvanlige forekomster i denne regionen. Det ble også identifisert forekomster av forurensingssensitive arter på samtlige stasjoner i overgangssonen, noe som ikke forventes i overbelastede områder. Generelt gode verdier fra kjemiske parametere støttet opp om bunnfaunaresultatene. Det var noe høyere innhold av sink i resipienten, men også dette ble observert på referansestasjonen, noe som indikerer at dette er bakgrunnsnivåer for området. Det relativt høye innholdet av kobber i sedimentet kan spores til gruveutslipp i nærheten av undersøkelsesområdet (NIVA 1990). I anleggsområdet (STO-1) ble det funnet svært få arter og individer som i utgangspunktet indikerer dårlige forhold. Her må en ta hensyn til svært vanskelige prøveforhold som gav dårlig kvalitet på den ene prøven som var mulig å samle inn. Dermed er vurderingsgrunnlaget for denne stasjonen svekket. Samlet viser denne undersøkelsen gode forhold for bunnfauna i resipienten til anlegget. Krav til undersøkelsesfrekvens er iht. NS9410 (2016) hver tredje produksjonssyklus, og er gitt på bakgrunn av tilstandsklasse II (god) for ytterkanten av overgangsstasjonen og samlet tilstandsklasse god for overgangssonen (tabell 1). Tidligere undersøkelser Nærmest anlegget (STO-1) ble det registrert færre arter og individer ved inneværende undersøkelse enn i 2015 og 2016, men det var klart vanskeligere å få prøvemateriale i 2017. Dermed er det tvil om resultatene ved denne stasjonen er representerbare for 2017 og tolkningen bør gjøres med forsiktighet. Plasseringen av overgangssonens prøvestasjoner har endret seg vesentlig mellom årene grunnet ny versjon av NS9410 (2007-2016), samt utfordrende prøveforhold. Likevel kan vi anta at det samlet sett har blitt bedre forhold i 2017 sammenlignet med 2016: generelt bedre biodiversitet og bedring av støtteparametere slik som lavere konsentrasjon av organisk karbon og fosfor. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 2 av 62

ASC resultater Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for STO-2, mens de andre prøvestasjonene viste tilstand «ikke akseptabel» i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Grunnet ikke-representerbare prøver (STO-1), gode faunaforhold (STO-3) og «naturlige» kobbernivåer (STO-4) så anbefales det å godkjenne forholdene opp mot ASC-kravene på samtlige stasjoner. Plasseringen av stasjonen ytterst innenfor antatt AZE sone (STO-2) hadde beste bunnfaunatilstander, noe som indikerer at stasjonen er utenfor AZE sonen for gjeldende produksjon. Dermed er utstrekningen av AZE sannsynligvis nærmere, i hvert fall på nordnordvestsiden av anlegget. Tabell 1. Hovedresultat fra C-undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannonwiener indeks (H'), AMBI oppgis spesifikt til ASC vurdering, økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nærstasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ Parameter STO-1 STO-2 STO-3 STO-4 STO-5 (REF) Antall arter 3 46 66 41 34 Antall individ 76 553 925 585 465 H' neqr Nær Dårlig (3) Cu - God (3,596) God (0,669) God/Moderat (43)* God (3,568) God (0,646) God/Moderat (21)* God (3,429) God (0,666) God/Moderat (42)* (God) 3,049 God (0,654) God/Moderat Neste undersøkelse Hver tredje Samlet vurdering God (NS9410) produksjonssyklus *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. (32)* Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 3 av 62

C- og ASC-undersøkelse for Storvika i Skjerstadfjorden Rapportnummer MCR-M-17187-Storvika i Skjerstadfjorden Rapportdato / Dato feltarbeid 15.02.2018 / 13 og 15.11.17 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Storvika i Skjerstadfjorden / 3120 tonn MTB Lokalitet Bodø kommune, Nordland fylke Lokalitetsnummer 32397 Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Wenberg AS Ørjan Wenberg Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 Kristoffer Høyning Kristoffer Høyning Dagfinn Breivik Skomsø Arild Kjerstad Akkreditering Distribusjon Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 4 av 62

Forord Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse av lokalitet Storvika i Skjerstadfjorden. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. ASC-undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med ASC-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012). For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Til ASC-undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjenester i henhold til NS-EN ISO 16665 (2014). Trondheim, 15.02.2018 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 5 av 62

Innhold INNHOLD... 6 1 INNLEDNING... 8 1.1 C-UNDERSØKELSE... 8 1.2 ASC-UNDERSØKELSE... 11 2 MATERIALE OG METODE... 12 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJONER... 12 2.2 PRØVETAKING OG ANALYSER... 15 2.3 PRODUKSJON... 18 2.5 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 19 2.4 ASC-UNDERSØKELSE... 20 3 RESULTATER... 21 3.1 BUNNDYRSANALYSE... 21 3.1.1 STO-1... 21 3.1.2 STO-2... 22 3.1.3 STO-3... 24 3.1.4 STO-4... 26 3.1.5 STO-5 (REF)... 28 3.1.7 Samlet neqr resultat... 29 3.2 HYDROGRAFI... 30 3.3 SEDIMENTANALYSER... 31 3.3.1 Sensoriske vurderinger... 31 3.3.2 Kornfordeling... 32 3.3.3 Kjemiske parametere... 32 3.5 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 33 3.4 ASC-UNDERSØKELSE... 35 4 DISKUSJON... 36 4.1 C-UNDERSØKELSE... 36 4.2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 36 4.3 ASC-UNDERSØKELSE... 37 5 LITTERATURLISTE... 38 6 VEDLEGG... 40 VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE)... 40 VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS... 42 VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD... 44 VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER... 46 VEDLEGG 5 INDEKS FOR C1... 49 VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER... 50 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 6 av 62

VEDLEGG 7 - ARTSLISTE... 52 VEDLEGG 8 CTD RÅDATA... 55 VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT... 62 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 7 av 62

1 Innledning 1.1 C-Undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2014). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2014; Veileder 02:2013 2015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2013 2015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2013 2015). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 8 av 62

Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:2013 2015). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410 2016). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 9 av 62

Tabell 1.1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 10 av 62

1.2 ASC-Undersøkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. Tillatt sone for påvirkning (Allowable Zone of effect AZE; tabell 1.2.1) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke- forurensingsindikatorarter, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. Utenfor den tillate sonen for påvirkning (U-AZE) skal redoks-potensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende (tabell 1.2.1) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell 1.2.1 Krav til reduksjonsoksidasjonspotensial (Eh), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav Eh- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter Eh > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 mmol/l metoden i vedlegg I-1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. AMBI verdi 3.3, eller Shannon-Wiener Indeks verdi > 3, eller bentisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna tropisk indeks (ITI) >25 Antallet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. Bruk av not med kobberinnhold eller behandling 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det ligger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen(-e) om naturlig nivå er lavere enn dette). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 11 av 62

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Storvika i Skjerstadfjorden ligger i Skjerstadfjorden i Bodø Kommune, Nordland Fylke. Anlegget ligger nærmere bestemt sørøst av Fauske (figur 2.1.1), dybden under anlegget er en skarp skråning fra omtrent 100 ned til 360 meters dybde i ytre del av anlegget. Det er ingen terskel mellom anleggsplasseringen og nærliggende dyp. Vi har ikke tilgjengelig strømdata som viser vannforflytningsgrad (vannfluks) eller retning. Målingene som presenteres gjelder kun for maksstrøm, og det er i tillegg ikke for spredningsstrømmen. Disse målingene viser at den sterkeste strømmen går mot vest på 5 meters dyp (figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rød firkant. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratet 2018).

Figur 2.1.2 Strømforhold. Vi har ikke tilgjengelig strømdata som viser vannforflytningsgrad (vannfluks) eller retning. Målingene som presenteres gjelder kun for maksstrøm, og det er i tillegg ikke for spredningsstrømmen. Disse målingene viser at den sterkeste strømmen går mot vest på 5 meters dyp. Målingene er utført på 5 og 15 meters dyp. Maksimal målt strømhastighet for åtte retninger er ekstrapolert til 10-års og 50-års strøm for lokaliteten iht. NS 9415 (Barlindhaug 2011). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS9410 2016). For en MTB på 3120 er fire prøvestasjoner anbefalt (NS9410). Generelt var det utfordrende prøvetakingsforhold i området, noe som gjorde at en del stasjoner måtte flyttes på etter flere bomhugg. Det var også noen feil i dybdemålingene fra Olex som gjorde prøvetakingen utfordrende, spesielt for STO-5 (REF) grunnet særlig bratt bunntopografi. I tillegg er anbefalte prøveplasseringer endret fra NS9410 versjonen fra 2007 til den som kom ut i 2016. Mens STO-1 (c1) ble plassert omtrent på samme sted som nærstasjonen i 2016, inn mot den sørøstlige delen av anleggets ramme omtrent 25 meter fra anlegget, hadde resten relativt ulik plassering. STO-2 (c3) er plassert i foten av skråningen nordøst for anlegget og STO-3 (c2) er plassert i skråningen nordvest for anlegget. STO-4 (c4) er plassert ved foten av skåningen nordvest for anlegget, mens STO-5 (REF) er plassert nordøst av anlegget ved foten av skråningen (figur 2.1.3-2.1.4; tabell 2.1.1). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 13 av 62

Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. C5 henviser til STO-5 som er referansestasjon. Kartdatum WGS84. Figur 2.1.4 Anleggsplassering, fortøyningsliner og C-stasjonens innerste prøvestasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. C5 henviser til STO-5 som er referansestasjon. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 14 av 62

Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) STO-1 67 12.074'N / 15 16.636'Ø 25 137 FAU, KJE, GEO, PE C1 STO-2 67 12.498'N / 15 16.991'Ø 150 466 FAU KJE, GEO, PE C3 STO-3 67 12.322'N / 15 16.259'Ø 528 430 FAU, KJE, GEO, PE C2 STO-4 67 12.444'N / 15 16.158'Ø 380 480 FAU KJE, GEO, PE, CTD C4 STO-5 (REF) 67 12.362'N / 15 18.294'Ø 1220 470 FAU, PE, GEO, Cu C5 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 15 av 62

for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Kristoffer NS-EN ISO Høyning TEST 252 16665:2014 Grovsortering Åkerblå AS Jolanta NS-EN ISO Jagminiene TEST 252: P21 16665:2014 Artsidentifisering Åkerblå AS NS-EN ISO TEST 252: P21 Øystein Stokland 16665:2014 Statistiske Dagfinn B. NS-EN ISO Åkerblå AS TEST 252: P21 utregninger Skomsø 16665:2014 Vurdering og V02:2013 (2015), tolkning av Åkerblå AS Dagfinn B. SFT 97:03, NS bunnfauna Skomsø TEST 252: P32 9410:2016 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN 18123 Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 16 av 62

hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone STO-1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 17 av 62

jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 mar.17 mai.17 jul.17 sep.17 nov.17 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) Storvika i Skjerstadfjorden 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i august 2016. Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 3080 tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 3338 tonn (figur 2.3.1). 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur 2.3.1 Produksjonsinformasjon ved Storvika i Skjerstadfjorden for denne og foregående generasjon og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Pil angir prøvetidspunkt for undersøkelsen utført i 2015, 2016 og i 2017. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 18 av 62

2.5 Tidligere undersøkelser Inneværende undersøkelse blir sammenlignet med prøvene fra 2016 (figur 2.5.1). Rapporten fra 2016 omtaler også sammenligning med en undersøkelse utført i 2015. Elementer fra dette tas med der det synes relevant. Mens de tre stasjonene (STO-1, STO-2 og STO-3) ble tatt på samme sted i 2015 og 2016, ble det på grunn av oppdatert standard (NS9410 2007 til 2016) og vanskelige prøveforhold endret stasjonsplassering i 2017. Siden STO-1 er relativt lik mellom årene så sammenlignes disse direkte, mens de øvrige stasjonene sammenlignes på generelt grunnlag. Figur 2.5.1 Plassering av lokaliteten Storvika i Skjerstadfjorden med bunntopografi og prøvestasjoner for undersøkelsen utført i 2016. Stasjonene STO-1, STO-2, STO-3 utgjorde C-undersøkelsen, mens samtlige stasjoner inngår i ASC-undersøkelsen (STO4 og 5). Rødt kryss indikerer tomme grabber fra førstegangsundersøkelsen i 2015 (Skomsø og Haukvik 2016). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 19 av 62

2.4 ASC-undersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2017), samt i ASC Audit Manual (2017). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av antatt hovedstrømretning og avstand til Allowable Zone of Effect (AZE). Grensen for AZE er anslått fra antatt hovedstrømretning og -styrke, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. Med manglende strømdata var det utfordrende å sette AZE sonen, men på bakrunn av erfaring, bunntopografi og antatt strømretning ble stasjoner satt innenfor antatt AZE. STO-1 ble plassert som nærstasjon inntil anleggets ramme og STO-2 plassert i 150 meter fra rammen, begge innenfor antatt AZE. Stasjon STO-3 ble plassert i samme retning 528 meter utenfor anleggets ramme, 348 meter utenfor antatt grense for AZE. Stasjonene STO-4 ble plassert mer mot nordøst med en avstand fra antatt AZE på 200 meter. Referansestasjonen STO-5 (REF) ble plassert 1040 meter øst for antatt AZE, 1220 meter fra anleggsplasseringen (figur 2.1.3-2.1.4 og tabell 2.4.1). Tabell 2.4.1 Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) STO-1 25 137 i-aze STO-2 150 466 i-aze STO-3 528 430 u-aze STO-4 380 480 u-aze STO-5 (REF) 1220 470 REF Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 20 av 62

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 STO-1 Ved STO-1 ble det registrert 76 individer fordelt på 3 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 3 (dårlig), da det var mindre enn 5 arter. Tabell 3.1.1.1 De tre artene ved STO-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSIgruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ophryotrocha sp. 4 41 54 Capitella capitata 5 34 45 Paramphinome jeffreysii 3 1 1 Paramphinome jeffreysii 1 % Capitella capitata 45 % Ophryotrocha sp. 54 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STO-1. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 21 av 62

3.1.2 STO-2 Ved STO-2 ble det registrert 553 individer fordelt på 46 arter (tabell 3.1.2.1, tabell 3.1.2.2 og figur 3.1.2.1). Blant de ti hyppigst forekommende artene dominerte forurensingstolerante dyr (NSI gruppe 3), men også en forurensingssensitiv art (NSI-gruppe 1) var tilstede. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert omtrent midt i tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.2.2). Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved STO-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Heteromastus filiformis 4 154 28 Paramphinome jeffreysii 3 118 21 Thyasira equalis 3 58 10 Myriochele heeri 3 45 8 Chaetozone setosa 4 35 6 Euclymeninae 1 24 4 Eriopisa elongata 2 11 2 Scutopus ventrolineatus 2 9 2 Ampharete lindstroemi i.a. 8 1 Spiochaetopterus typicus 4 7 1 Øvrige arter - 84 15 Øvrige arter 40 % Heteromastus filiformis 28 % Thyasira equalis 11 % Paramphinome jeffreysii 21 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STO-2. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 22 av 62

Tabell 3.1.2.2 Resultater for STO-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 32 36 34.0 46 N 297 256 276.5 553 NQI1 0.628 0.667 0.648 0.657 0.619 0.628 H' 3.086 3.767 3.427 3.596 0.647 0.666 J 0.617 0.729 0.673 0.651 H'max 5.000 5.170 5.085 5.524 ES100 18.550 23.550 21.050 21.490 0.648 0.653 ISI 9.506 10.147 9.827 9.423 0.813 0.783 NSI 20.345 20.402 20.374 20.371 0.615 0.615 DI 0.423 0.358 0.390 0.390 Tilstandsverdi 0.669 0.668 0.669 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 23 av 62

3.1.3 STO-3 Ved STO-3 ble det registrert 925 individer fordelt på 66 arter (tabell 3.1.3.1, tabell 3.1.3.2 og figur 3.1.3.1). Samtlige økologiske grupper (NSI verdier) var tilstede blant de ti hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved STO-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Chaetozone setosa 4 305 33 Paramphinome jeffreysii 3 154 17 Heteromastus filiformis 4 149 16 Capitella capitata 5 50 5 Thyasira sarsi 4 27 3 Abra nitida 3 26 3 Notomastus latericeus 1 20 2 Terebellides cf. stroemii 2 20 2 Cossura longocirrata 4 19 2 Eriopisa elongata 2 15 2 Øvrige arter - 140 15 Øvrige arter 34 % Chaetozone setosa 33 % Heteromastus filiformis 16 % Paramphinome jeffreysii 17 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STO-3. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 24 av 62

Tabell 3.1.3.2 Resultater for STO-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 48 47 47.5 66 N 412 513 462.5 925 NQI1 0.630 0.616 0.623 0.635 0.590 0.605 H' 3.542 3.416 3.479 3.568 0.653 0.663 J 0.634 0.615 0.625 0.590 H'max 5.585 5.555 5.570 6.044 ES100 23.520 20.130 21.825 21.990 0.657 0.659 ISI 9.577 8.904 9.240 9.704 0.766 0.806 NSI 18.334 18.226 18.280 18.274 0.531 0.531 DI 0.565 0.660 0.613 0.613 Tilstandsverdi 0.646 0.639 0.653 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 25 av 62

3.1.4 STO-4 Ved STO-4 ble det registrert 585 individer fordelt på 41 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1 Stasjonen var dominert av den forurensingstolerante og opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4). Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.4.2). Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved STO-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Heteromastus filiformis 4 230 39 Chaetozone setosa 4 67 11 Paramphinome jeffreysii 3 61 10 Thyasira equalis 3 40 7 Eriopisa elongata 2 26 4 Euclymeninae 1 25 4 Nephasoma minutum 2 21 4 Galathowenia oculata 3 13 2 Clymenura borealis 1 9 2 Maldane arctica i.a. 9 2 Øvrige arter - 84 14 Øvrige arter 39 % Heteromastus filiformis 39 % Paramphinome jeffreysii 10 % Chaetozone setosa 12 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STO-4. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 26 av 62

Tabell 3.1.4.2 Resultater for STO-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 34 31 32.5 41 N 296 289 292.5 585 NQI1 0.643 0.617 0.630 0.633 0.600 0.604 H' 3.328 3.317 3.323 3.429 0.636 0.648 J 0.654 0.669 0.662 0.640 H'max 5.087 4.954 5.021 5.358 ES100 21.140 20.030 20.585 20.730 0.642 0.644 ISI 10.198 9.800 9.999 10.152 0.823 0.832 NSI 20.527 20.269 20.398 20.399 0.616 0.616 DI 0.421 0.411 0.416 0.416 Tilstandsverdi 0.666 0.663 0.669 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 27 av 62

3.1.5 STO-5 (REF) Ved STO-5 (REF) ble det registrert 465 individer fordelt på 34 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Stasjonen var dominert av den forurensingstolerante og opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4). Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved STO-5 (REF) oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Heteromastus filiformis 4 181 39 Myriochele heeri 3 107 23 Paramphinome jeffreysii 3 48 10 Euclymeninae 1 20 4 Thyasira equalis 3 19 4 Galathowenia oculata 3 10 2 Eriopisa elongata 2 10 2 Spiochaetopterus typicus 4 9 2 Nephasoma minutum 2 9 2 Ampharete lindstroemi i.a. 4 1 Øvrige arter - 48 10 Øvrige arter 28 % Heteromastus filiformis 39 % Paramphinome jeffreysii 10 % Myriochele heeri 23 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STO-5 (REF). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 28 av 62

Tabell 3.1.5.2 Resultater for STO-5 (REF) fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 25 27 26.0 34 N 206 259 232.5 465 NQI1 0.681 0.683 0.682 0.622 0.655 0.588 H' 2.980 2.919 2.949 3.049 0.591 0.605 J 0.642 0.614 0.628 0.599 H'max 4.644 4.755 4.699 5.087 ES100 18.730 17.180 17.955 17.990 0.611 0.612 ISI 9.727 10.132 9.929 10.084 0.819 0.828 NSI 20.370 20.351 20.361 20.360 0.614 0.614 DI 0.264 0.363 0.314 0.314 Tilstandsverdi 0.654 0.658 0.650 3.1.7 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell 3.1.7.1). Tabell 3.1.7.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) STO-3 0.653 II / God Overgangssonen (C3, C4 osv.) STO-2 0,669 STO-4 0,669 Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,669 II / God Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 29 av 62

Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Storvika i Skjerstadfjorden 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved STO-4 (figur 3.2.1). Det ble registrert et tydelig sprangsjikt på omtrent 130 meters dyp, hvor samtlige parametere endret seg raskt med dybden. Saliniteten steg raskt fra overflaten ned til omtrent 20 meter hvoretter den steg mot 160 meters dyp og var stabil på 34.6 til havbunnen. Temperaturen økte raskt i det øverste vannlaget før det ble kaldere fra 40 til 160 meter hvor det til slutt stabiliserte seg på ca. 6 C mot bunnen. De første 20 meterne hadde et sjikt at høyt oksygeninnhold, før det sank litt mot 160 meter, hvor det stabiliserte seg relativt sett mot bunnen. Med 71% metning og et innhold på 7.05 mg/l ble oksygenet klassifisert til beste tilstandsklasse I (Svært god) etter Veileder 02:2013 (2015). Salinitet ( ) 30 32 34 36 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 440 480 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 440 480 Temperatur ( C) 4 5 6 7 8 9 10 11 O2 (%) 65 70 75 80 85 90 95 100 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 440 480 O2 (mg/l) 6,5 7 7,5 8 8,5 9 0 40 80 120 160 200 240 280 320 360 400 440 480 Figur 3.2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 30 av 62

3.3 Sedimentanalyser 3.3.1 Sensoriske vurderinger I hovedsak ble det registrert forekomster av leire som var lys/grå, hadde fast konsistens og luktet ikke. Unntaket var STO-1 som bestod av sand, hadde brun/sort farge, mykt sediment og luktet noe. Stasjon STO-4 fikk alle hugg akkrediterte, mens de øvrige hadde en grabb som ikke ble akkreditert grunnet lavt volum (Tabell 3.3.1.1). Tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus STO-1 STO-2 STO-3 STO-4 STO-5 (REF) Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Hovedsakelig sand Brun/Sort Noe Myk Ikke registrert Hovedsakelig Leire Lys/grå Ingen Fast Ikke registrert Hovedsakelig Leire Lys/grå Ingen Fast Ikke registrert Hovedsakelig Leire Lys/grå Ingen Fast Ikke registrert Hovedsakelig Leire Lys/grå Ingen Fast Ikke registrert Ikke akkreditert grunnet lavt volum. Kun én grabb til fauna. Ett hugg ble ikke akkreditert grunnet lavt volum. Ett hugg ble ikke akkreditert grunnet lavt volum. Alle hugg var akkreditert. Ett hugg ble ikke akkreditert grunnet lavt volum. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 31 av 62

3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i hovedsak bestod av sand med en god del leire og silt (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) STO-1 i.a. i.a. i.a. STO-2 23 77 0 STO-3 21 78 1 STO-4 20 80 0 STO-5 (REF) 25 75 0 3.3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved tre stasjoner, mens de resterende fikk tilstand 2 (god; Tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand STO-1 7.2-250 2 2/ God STO-2 7.6-10 1 1/ Meget god STO-3 7.3-30 2 2/ God STO-4 7.6 150 0 1/ Meget god STO-5 (REF) 7.6 120 0 1/ Meget god Innholdet av organisk karbon var relativt lavt og fikk tilstandsklasse II (God) for samtlige prøvestasjoner. Konsentrasjonen av sink var litt over bakgrunnsnivå og samtlige stasjoner ble klassifisert til tilstandsklasse II. Det samme gjelder for kobber, hvor samtlige stasjoner ble klassifisert innenfor tilstand II/III (god/moderat). For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men det var ganske likt i hele det undersøkte området (Tabell 3.3.3.2). Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK STO-1 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. STO-2 5.1 26.9 II 1670 7.78 770 130.0 II 43.0 II/III STO-3 4.6 26.2 II 1290 9.30 810 100.0 II 31.0 II/III STO-4 4.2 24.3 II 1240 8.06 820 120.0 II 42.0 II/III STO-5 (REF) 3.3 22.1 II 1120 7.77 790 92.0 II 32.0 II/III Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 32 av 62

3.5 Tidligere undersøkelser Nærmeste stasjon (STO-1) har jevnt fått lavere arts og individantall siden 2015, men er fortsatt dominert av Ophryotrocha sp. Tilstandsklassen endret seg fra miljøtilstand 2 (god) i 2016 til tilstand 3 (dårlig) i 2017 (tabell 3.5.1). Det ble ikke analysert kjemiske parametere i 2017 ved STO-1, bortsatt fra ph og Eh som viste varierende forhold mellom årene, men hvor samtlige falt innenfor samme tilstandsklasse (2; god; tabell 3.5.2). Plasseringen av overgangssonens prøvestasjoner har endret seg vesentlig mellom årene grunnet ny versjon av NS9410 (2007-2016), samt utfordrende prøveforhold. Stasjonen i overgangssonen i 2015 og 2016 (STO-2) hadde en økning i antallet individer (516-719) og lavere artsantall (30-6), men dominans av Ophryotrocha sp. begge årene. Den ytterste stasjonen i 2015 og 2016 (STO-3) hadde både en økning i arts- (48-64) og individantall (510-1008) uten at andre vesentlige endringer ble registrert. I 2017 var det i snitt 632 individer og 47 arter på stasjonene i overgangssonen. Innholdet av Kobber var generelt høyere i 2016 sammenlignet med både undersøkelsen i 2015 og 2017. Innholdet av fosfor var høyest i 2015, litt lavere i 2016 og lavest i 2017. Det ble registrert en økning i karbonkonsentrasjoner fra 18 til 32 mg/kg fra 2015 til 2016, mens i 2017 var det i snitt 24 mg/kg. Tabell 3.5.1 Sammenligning av bunnfaunadata fra STO-1 fra 2015, 2016 og 2017. Disse er klassifisert etter NS 9410 (2007 og 2016). Stasjon Dyp (m) Artsantall Individantall Klassifisering (NS9410) STO-1 2015 150 10 882 Miljøtilstand 2 «God» STO-1 2016 150 8 457 Miljøtilstand 2 «God» STO-1 2017 137 3 7 Miljøtilstand 3 «Dårlig» Tabell 3.5.2 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i 2015 til 2017. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0-5 poeng der 0 poeng er best. Tilstanden går fra 1-4, hvor 1 er best. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand STO-1 2015 7,33-103 2 2 STO-1 2016 7,51-108 2 2 STO-1 2017 7,20-250 2 2 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 33 av 62

Direkte utdrag fra konkusjonen av sammenligningen mellom 2015 og 2016 (Skomsø og Haukvik 2016): «Generelt tyder sammenligningen på at nærområdet under og rundt anlegget på at utviklingen kan gå i retning mot mer forurensning. Bunnfaunaen har nærmet seg grensen til Miljøtilstand 3; «Dårlig» ved STO-1 mens ved STO-2 har klassifiseringen gått fra Miljøtilstand 1; «Meget god» til Miljøtilstand 2, også denne nært grensa til Miljøtilstand 3. TOC-nivåene har bedret seg noe ved STO-1, mens de har økt betydelig ved STO-2. Samtidig har nivåene av både sink og kobber hatt en tydelig økning ved begge stasjonene. Resultatene av ph- og Ehmålingene var stabile mellom de to årene. Tilstanden ved STO-3 har vært mer stabil og stasjonen har blitt klassifisert med de samme klassifiseringene i 2016 som i 2015 med unntak av kobber, hvor en moderat økning har resultert i en tilstandsklasse dårligere. Kornfordelingen har vært stabil ved alle stasjonene, bortsett fra ved STO-1 hvor det muligens har vært en endring i retning mer finkornet materiale.» Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 34 av 62

3.4 ASC-undersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for STO-2, mens de andre viste tilstand «ikke akseptabel» i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden (Tabell 3.4.1). Tabell 3.4.1 Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon-Wiener faunaindeks (H`) eller AMBI for fauna utenfor AZE (U-AZE), antall makrofauna taxa over 100 individer per m 2 (i-aze), Antall ikke-forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Ref.*) og mengde kobber (Cu) på lokaliteten. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert (STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). Stasjon Millivolt (mv) Eh Fauna U-AZE Fauna i-aze Cu TK Verdi TK Antall TK mg/kg TK STO-1 1 IA* STO-2 5 A STO-3-30 IA* 3.568 A 31 A STO-4 150 A 3.429 A 42 IA* *Se kommentar i kapittel 4.3. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 35 av 62

4 Diskusjon 4.1 C-undersøkelse Samlet viste denne undersøkelsen at overgangssonen hadde gode bunnfaunatilstander. Ved to av stasjonene i dette området (STO-2 og STO-4) var det dominans av den forurensingstolerante og opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4), men siden denne også ble funnet å være dominerende ved referansestasjonen (STO-5), kan en anta at dette ikke er uvanlige forekomster i denne regionen. Det er i tillegg observert naturlige høyere forekomster andre steder i landet av denne arten (Åkerblå, upubliserte data). Det ble videre registrert forekomster av forurensingssensitive arter på samtlige stasjoner i overgangssonen, noe som ikke forventes i overbelastede områder. Resultatene fra støtteparametere underbygde resultatene for bunnfauna, med like forhold av nitrogen og fosfor i hele overgangssonen i tillegg til lavt innhold av organisk karbon (tilstandsklasse II; god). Det var noe høyere konsentrasjon av sink i resipienten, men dette ble også observert på referansestasjonen, noe som indikerer at dette er bakgrunnsnivåer for området. Det har ikke vært brukt kobbernøter i anlegget, men det relativt høye innholdet i sedimentet kan spores til tidligere dokumenterte gruveutslipp i nærheten av undersøkelsesområdet (NIVA 1990). I anleggsområdet (STO-1) ble det funnet svært få arter og individer som i utgangspunktet indikerer dårlige forhold og et bunndyrssamfunn på veg til å dø ut. Her må en ta hensyn til svært vanskelige prøveforhold, og med lavt volum og stein i kjeften på prøvetakingsutstyret settes kvaliteten på selve prøven og vurderingsgrunnlaget for denne stasjonen i tvil. Det var i tillegg kun mulighet til å få opp én faunaprøve, som også svekker vurderingsgrunnlaget for denne stasjonen. Samlet viser denne undersøkelsen gode forhold for bunnfauna i resipienten til anlegget. 4.2 Tidligere undersøkelser Nærmest anlegget (STO-1) ble det registrert færre arter og individer ved inneværende undersøkelse enn i 2015 og 2016, men det var klart vanskeligere å få prøver i 2017 sammenlignet med de to foregående årene. Der en før traff leire, var det i 2017 mer stein og den ene grabben som ble analysert ble følgelig ikke akkreditert. Dermed er det sterk tvil om resultatene ved denne stasjonen er representerbare for 2017 og sammenligningen bør gjøres med forsiktighet. Plasseringen av overgangssonens prøvestasjoner har endret seg vesentlig mellom årene grunnet ny versjon av NS9410 (2007-2016), samt utfordrende prøveforhold. Likevel kan vi anta at det samlet sett har blitt bedre forhold i 2017 sammenlignet med 2016; generelt bedre biodiversitet og bedring av støtteparametere med lavere konsentrasjon av organisk karbon og fosfor. Det var også høyere andel kobber i 2016 sammenlignet med både undersøkelsen i 2015 og 2017, men innholdet av kobber har sannsynligvis ingenting med anleggsdriften å gjøre (NIVA 1990). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 36 av 62

4.3 ASC-undersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for STO-2, mens de andre prøvestasjonene viste tilstand «ikke akseptabel» i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Siden prøveforholdene var svært vanskelige for STO-1 er det i sannsynlig at antallet dyr og arter kan være underrepresentert, og at det egentlig er noe bedre forhold. Prøvestasjon STO- 3 fikk tilstand «ikke akseptabel» grunnet lave Eh-verdier, mens det var godt innenfor akseptable forhold for fauna. Det ble ikke registrert noen åpenbare former for belastning som forklarer de lave Eh-verdiene. Siden kobber ikke har blitt brukt på anlegget og det er kjente utslipp av kobber fra gruvedrift (NIVA 1990), kan en anta at dette gjelder som «bakgrunnsverdier» for denne parameteren (STO-4). Grunnet ikke-representerbare prøver (STO-1), gode faunaforhold (STO-3) og «naturlige» kobbernivåer (STO-4) så anbefales det å godkjenne forholdene opp mot ASC-kravene på samtlige stasjoner. Prøvestasjonen plassert ytterst innenfor antatt AZE sone (STO-2) står relativt dypt i en skråning like nedenfor anlegget og derfor ble det forventet en viss belastning fra anlegget. Resultatene viser at denne stasjonen hadde beste bunnfaunatilstander i denne undersøkelsen, noe som indikerer at stasjonen er utenfor AZE sonen for gjeldende produksjon. Dermed er utstrekningen av AZE sannsynligvis nærmere, i hvert fall på nordnordvestsiden av anlegget. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 37 av 62

5 Litteraturliste ASC Salmon Standard (2017). ASC Salmon Standard version 1.1. Aquaculture Stewardship Council, hentet 01.08.17 fra https://www.asc-aqua.org/wp-c ontent/uploads/2017/07/asc-salmon-standard_v1.1.pdf ASC Salmon Standard Audit Manual (2017). ASC Salmon Standard Audit Manual V1.1, hentet 01.08.17 fra https://www.asc-aqua.org/wp-content/uploads/2017/07/asc-salmon-audit- Manual_v1.1-1.pdf Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Barlindhaug (2011) Wenberg Fiskeoppdrett, Lokalitetsundersøkelse Storvika, Bodø. Prosjektnummer 45.9728, 19s. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2018) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet 07.02.2018 fra http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 38 av 62

NS-EN ISO 16665 (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge NIVA (1990) Resipientundersøkelser I Fauskevika sommeren 1989. Vannkjemi og bunnfauna. 47s. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Skomsø D., B., Haukvik, T. (2016) C-undersøkelse for Storvika i Skjerstadfjorden med ASCundersøkelse, MCR-M-05016-Storvika_i_Skjerstadfjorden-0616, Åkerblå AS. 65s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 39 av 62

Sediment Storvika i Skjerstadfjorden 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Wenberg Lokalitet/P.nr Storvika i skjerstadfjorden Dato 13 OG 15/11-17 Toktleder Kristoffer Høyning Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Frode og Mats Vær Overskyet og vindstille Sjøtemperatur 5 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; Sil; Eh; ph: ph- kalibrering: Sjø; Eh: 155 ph:8,0 Stasjon nr/navn 1 STO-1 2 STO-2 3 STO-3 Posisjon N / Ø 67.12.074/15.16.636 67.12.498/15.16.991 67.12.322/15.16.259 Dybde (meter) 137 466 430 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 2 3 3 1 1 1 1 2 1 Akkreditert hugg overflate (ja/nei) JA JA JA JA JA JA JA Akkreditert hugg volum (ja/nei) NEI JA JA Nei JA NEI JA Volum (cm) 14 0 0 12 0 10 0 Antall flasker 1 1 1 K/G 3 1 K/G ph 7,2 7,6 7,6 Eh (mv) -250-10 -30 Skjellsand Sand X Mudder Silt Leire X X X X X X Steinbunn Farge Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) 2 Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) 2 Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Kons Myk (2) 2 Løs (4) Merknader / avvik: Stein i kjeften på samtlige hugg Desinfeksjon av Des. Konsentrasjo Dato/sign prøvetakingsutstyr middel n/virketid. 23/11-17 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 40 av 62

Sediment Storvika i Skjerstadfjorden Kunde Wenberg Lokalitet/P.nr Storvika i skjerstadfjorden Dato 13 OG 15/11-17 Toktleder Kristoffer Høyning Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Frode og Mats Vær Overskyet og vindstille Sjøtemperatur 5 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; Sil; Eh; ph: ph- kalibrering: Sjø; Eh: 155 ph:8,0 Stasjon nr/navn 1 STO-4 CTD 2 STO-5 (REF) 3 Posisjon N / Ø 67.12.444/15.16.158 67.12.362/15.18.294 / Dybde (meter) 480 470 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg overflate (ja/nei) JA JA JA JA JA JA Akkreditert hugg volum (ja/nei) JA JA JA JA JA Nei Volum (cm) 1 0 0 0 0 12 Antall flasker 1 1 K/G 1 1 K/G ph 7,6 7,6 Eh (mv) 150 120 Skjellsand Sand Mudder Silt Leire X X X X X X Steinbunn Farge Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Kons Myk (2) Løs (4) Stein i kjeften på samtlige Merknader / avvik: hugg Desinfeksjon av Konsentrasjon prøvetakingsutstyr Des. middel /virketid Dato/sign. 23/11-17 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 41 av 62

Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 42 av 62

Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 43 av 62

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 44 av 62

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 45 av 62

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 46 av 62

V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 47 av 62

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 48 av 62

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for STO-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ Ṧ neqr Ṧ S 3 3.0 3 N 76 76.0 76 NQI1 0.262 0.262 0.262 0.169 H' 1.082 1.082 1.082 0.236 J 0.682 0.682 0.682 H'max 1.585 1.585 1.585 ES100 - - - - ISI 5.023 5.023 5.023 0.262 NSI 11.009 11.009 11.009 0.240 DI 0.169 0.169 0.169 Tilstandsverdi: 0.227 0.227 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 49 av 62

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg <20 20-84 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 50 av 62

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 51 av 62

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert taksonomisk, for all fauna funnet ved Storvika i Skjerstadfjorden (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 Amage auricula 1 2 3 1 2 4 1 Ampharete falcata 1 1 1 Ampharete lindstroemi 2 6 3 1 2 4 2 2 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 52 av 62 St2 gr2 St3 gr1 Amphicteis gunneri 3 2 1 Amphictene auricoma 2 1 Aphelochaeta sp. 2 5 2 1 1 Apistobranchus tullbergi 2 1 1 Augeneria tentaculata 1 1 Capitella capitata 5 34 1 19 31 Chaetozone setosa 4 21 14 153 152 26 41 2 Clymenura borealis 1 3 1 1 4 5 1 1 Cossura longocirrata 4 6 13 Diplocirrus glaucus 2 1 Euchone sp. 2 1 Euclymene droebachiensis 1 Euclymeninae 1 12 12 4 7 5 20 12 8 Galathowenia oculata 3 1 1 2 2 11 6 4 Heteromastus filiformis 4 96 58 67 82 117 113 95 86 Lanassa nordenskioldi 1 St3 gr2 Laphania boecki 2 1 Lumbriclymene cylindricauda 3 1 Lumbrineridae 2 1 Melinna cristata 2 1 1 2 Melinna elisabethae 2 1 Myriochele heeri 3 1 44 6 1 2 31 76 Neoleanira tetragona 3 1 1 Nothria conchylega 1 1 Notomastus latericeus 1 2 1 5 15 1 2 Ophelina sp. 3 4 1 Ophryotrocha sp. 4 41 1 Owenia borealis 2 1 Paradoneis lyra 2 1 4 6 1 3 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2

Paramphinome jeffreysii 3 1 87 31 45 109 47 14 13 35 Parexogone hebes 1 1 3 Pholoe baltica 3 1 Phylo norvegicus 2 3 2 1 2 3 1 Polycirrus medusa 1 2 3 1 Polynoidae 2 1 Praxillella gracilis 4 2 3 1 3 4 3 1 1 Praxillella praetermissa 2 1 2 1 Prionospio cirrifera 3 1 1 Prionospio fallax 2 1 1 Prionospio steenstrupi 2 1 Proclea graffii 2 1 Pseudopolydora paucibranchiata 4 1 1 1 Scalibregma inflatum 3 2 Scoloplos armiger 3 2 1 Siboglinidae 1 1 2 1 1 Spio limicola 1 Spiochaetopterus typicus 4 2 5 1 3 6 Terebellides cf. stroemii 2 4 3 12 8 5 2 2 1 Abra nitida 3 1 14 12 1 1 Cuspidaria obesa 2 1 Hiatella arctica 1 3 Kelliella miliaris 3 2 Nucula tumidula 2 1 3 Parvicardium minimum 1 1 Tellimya tenella 2 1 Thyasira dunbari 1 2 1 3 Thyasira equalis 3 25 33 1 14 26 11 8 Thyasira obsoleta 1 1 Thyasira sarsi 4 6 21 Yoldiella lucida 2 1 2 Yoldiella nana 3 1 2 Cylichna alba 1 2 1 2 3 1 Diaphana sp. 1 Philinidae 2 1 1 1 Siphonodentalium lobatum 4 1 2 3 Chaetoderma nitidulum 2 1 1 4 2 1 Scutopus ventrolineatus 2 8 1 2 3 1 Amphipoda 2 1 Eriopisa elongata 2 6 5 12 3 17 9 7 3 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 53 av 62

Gammarus sp. 2 Harpinia sp. 3 1 3 3 1 1 Lysianassidae 1 1 Neohela monstrosa 2 2 Paraphoxus oculatus 2 1 1 2 2 Protomedeia fasciata 4 1 Tryphosites longipes 1 1 1 Eudorella emarginata 3 1 Apseudes spinosus 1 1 Macrocypris minna 1 1 Ctenodiscus crispatus 3 1 Brisaster fragilis 3 1 2 2 Echinocardium cordatum 2 2 1 Labidoplax buskii 2 1 2 2 Edwardsiidae 2 1 5 1 Nemertea 3 3 1 3 3 3 1 Priapulus caudatus 3 1 Nephasoma minutum 2 12 9 2 7 Phascolion strombus strombus 2 5 4 Halice abyssi 1 Rostroculodes longirostris 1 Mendicula ockelmanni 2 4 2 Maldane arctica 7 2 Leptosynapta inhaerens 1 Chaetognatha 2 1 1 1 Calanoida 3 37 45 6 1 8 9 44 9 Boroecia borealis 1 1 Hydrozoa 1 Nematoda 2 2 3 3 5 Egg/Eggmasse 1 1 Mytilus edulis 1 1 1 11 1 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 54 av 62

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Storvika i Skjerstadfjorden Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) 31 6.3 88.5 8.95 0.2 31 6.3 86.5 8.73 0.6 31 6.9 88.3 8.80 2.0 31 7.5 88.6 8.67 3.3 32 7.7 88.2 8.58 4.5 32 7.7 87.5 8.50 5.5 32 7.8 88.7 8.60 7.1 32 8.2 86.4 8.30 8.8 32 8.5 88.9 8.47 10.8 32 8.8 87.8 8.30 12.7 32 9.0 89.0 8.37 14.8 32 9.2 92.8 8.67 17.2 33 9.3 89.8 8.35 19.6 33 9.4 94.3 8.76 21.9 33 9.4 86.5 8.03 24.2 33 9.4 84.9 7.88 26.5 33 9.5 84.4 7.82 28.6 33 9.5 85.0 7.85 30.7 33 9.6 86.0 7.93 32.5 33 9.6 86.2 7.94 34.8 33 9.7 87.3 8.03 37.2 33 9.7 87.5 8.05 39.5 33 9.7 87.4 8.03 41.7 33 9.7 86.7 7.97 43.7 33 9.7 86.4 7.93 45.7 33 9.7 86.4 7.94 47.7 33 9.7 86.6 7.95 49.9 33 9.7 86.5 7.94 52.2 33 9.7 86.4 7.93 54.6 33 9.7 85.5 7.85 56.6 33 9.7 84.8 7.79 58.1 33 9.7 84.8 7.79 59.9 33 9.7 84.8 7.78 61.8 33 9.7 84.7 7.77 63.4 33 9.7 84.8 7.78 65.3 33 9.7 85.3 7.83 67.1 33 9.7 85.1 7.81 69.0 33 9.7 85.1 7.81 71.0 33 9.7 85.8 7.88 72.9 33 9.7 84.9 7.79 74.8 33 9.7 85.6 7.86 76.8 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 55 av 62

33 9.7 84.8 7.79 78.6 33 9.6 84.3 7.75 80.5 33 9.6 84.1 7.73 82.4 33 9.6 84.0 7.73 84.2 33 9.6 84.1 7.74 86.2 33 9.5 83.9 7.73 88.3 33 9.5 85.1 7.84 90.1 33 9.4 85.2 7.86 91.9 33 9.4 84.9 7.84 93.9 33 9.3 84.2 7.79 95.9 33 9.3 84.1 7.78 97.7 33 9.3 84.0 7.78 99.4 33 9.2 84.0 7.78 101.1 33 9.2 83.9 7.78 102.9 33 9.2 84.0 7.79 104.7 33 9.2 84.0 7.79 106.4 33 9.2 84.0 7.80 108.3 33 9.1 84.0 7.80 110.1 34 9.1 83.9 7.80 111.9 34 8.9 83.7 7.81 113.9 34 8.8 83.5 7.81 115.8 34 8.8 83.4 7.80 117.4 33 8.7 82.5 7.74 118.5 34 8.6 83.2 7.82 120.3 34 8.4 82.0 7.74 122.0 34 8.2 82.2 7.79 123.5 34 8.2 82.3 7.81 125.0 34 8.1 81.8 7.78 126.6 34 8.0 80.8 7.70 128.2 34 7.9 82.6 7.89 130.1 34 7.8 79.5 7.60 131.8 34 7.7 78.2 7.50 133.7 34 7.6 79.1 7.61 135.5 34 7.4 79.7 7.69 137.2 34 7.4 76.8 7.41 139.0 34 7.3 78.4 7.58 140.8 34 7.2 78.8 7.63 142.6 34 7.0 75.9 7.39 144.4 34 6.9 78.5 7.65 146.1 34 6.8 74.9 7.32 147.7 34 6.7 75.7 7.42 149.4 34 6.6 75.4 7.41 151.1 34 6.4 72.9 7.18 152.8 34 6.3 76.5 7.55 154.5 34 6.3 72.5 7.16 155.5 34 6.3 71.4 7.06 157.0 34 6.2 70.8 7.01 158.6 34 6.2 75.7 7.49 160.0 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 56 av 62

35 6.2 79.8 7.89 476.7 35 6.2 74.6 7.37 477.4 35 6.2 72.6 7.17 477.7 35 6.2 81.0 8.01 478.1 35 6.2 73.4 7.25 478.1 35 6.2 72.0 7.12 478.2 35 6.2 75.9 7.51 478.2 35 6.2 78.0 7.72 478.3 35 6.2 72.7 7.19 478.3 35 6.2 71.7 7.09 478.3 35 6.2 71.3 7.05 478.3 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 61 av 62

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.3). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.01 Side 62 av 62