2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Kommentarer til arbeidsmiljøloven 2 A-1 om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Sist oppdatert 24.04.2018 Oppdateringer i 2017: Bestemmelsen om varsling i arbeidsmiljøloven 2 A-1 viderefører i hovedsak den tidligere bestemmelsen i 2-4, som ble opphevet når den nye 2 A-1 trådte i kraft 1. juli 2017. Fra lovendringen 1. juli 2017 ble bestemmelsens utvidet til å også gjelde for innleide arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold i til innleier. Dette innebærer at innleid arbeidstaker skal likestilles med innleies egne arbeidstakere når det gjelder retten til å varsle om kritikkverdige forhold i innleie. Med innleid arbeidstaker menes i denne sammenheng innleie av arbeidstaker med grunnlag i arbeidsmiljøloven 14-12 og 14-13.
Kommentar til arbeidsmiljøloven 2 A-1: Varsling om kritikkverdige forhold i Første ledd: Arbeidstaker har som hovedregel rett til å varsle Varslingsbestemmelsen angir følgende: Bestemmelsens første ledd angir klart det klare utgangspunktet om at en arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i. Bestemmelsen gjelder alle virksomheter i privat og offentlig sektor og alle stillingskategorier. Bestemmelsen omfatter intern varsling så vel som ekstern varsling. Bestemmelsen er vidt utformet, og vil omfatte blant annet opplysninger, dokumenter osv. som gis til media, faglige forum, tilsynsmyndigheter osv. utenfor. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor arbeidstaker tar opp spørsmål internt i, overfor kolleger, tillitsvalgte, representant for ledelsen osv., inkludert kritiske ytringer som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i. Hva menes med «kritikkverdige forhold»? Vernet gjelder for arbeidstakere som varsler om «kritikkverdige forhold i.» Begrepet «kritikkverdige forhold» omfatter mange forhold. Noen typiske eksempler er
Straffbare forhold, som for eksempel økonomiske misligheter, forurensning, korrupsjon, ulovlig prissamarbeide, Brudd på etiske regler; forhold som ikke er direkte straffbare, men som er gjenstand for etisk og omdømmemessig fordømmelse. Til denne kategorien av kritikkverdige forhold hører brudd på alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet. Brudd på interne retningslinjer. Mange virksomheter har strenge interne retningslinjer, der overtredelse ikke er straffbart, men i stedet kan få interne konsekvenser, evt føre til oppsigelse eller avskjed. Her bør det imidlertid være tale om rutiner som er tydelig uttalte og som er nedfelt i skriftlige dokumenter som er gjort kjent for ansatte og ledelse. Hva som er kritikkverdig bør fortolkes i lys av at forholdene normalt bør ha en viss allmenn interesse før arbeidstaker kan gå ut med dem. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning omfattes dermed ikke av bestemmelsen. Ytringer om spørsmål som gjelder arbeidsplassen og som etter dette ikke regnes som varsling, omfattes uansett av vernet etter Grunnloven 100. (Bestemmelsen om vern for ytringsfriheten). Andre ledd: krav om forsvarlig fremgangsmåte Loven krever at varslingen skal skje på en forsvarlig måte. Kravet om forsvarlig fremgangsmåte henger nært sammen med lojalitetsplikten man har som ansatt. Selv om varsling anses
som viktig og positivt, kan varslingen i enkelte tilfeller medføre store negative konsekvenser for arbeidsgiver. Det er derfor viktig at arbeidstaker også har dette for øye ved valg av fremgangsmåte for varslingen. Dette er bakgrunnen for at lovgiver har oppstilt et krav om at den ansatte går frem på en forsvarlig måte ved varsling. Samtidig er det klart at dette krav om fremgangsmåte ikke skal begrense arbeidstakeres rette til å si ifra om kritikkverdige forhold. Når arbeidstakere både har en grunnlovsfestet ytringsfrihet, og det i tillegg foreligger en eksplisitt rett til å varsle etter bestemmelsen her, er det klart at det skal svært mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsmåte ikke er forsvarlig. Forarbeidene til loven sier det samme, og presiserer at «Regelen skal være en sikkerhetsventil som skal verne mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser.» Hvordan kan arbeidstaker gå frem for å varsle? En arbeidstaker som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold bør alltid vurdere intern varsling først. Med intern varsling tenker vi på varsling via bedriftens egne varslingsrutiner, varsling til overordnet, eventuelt til styret. Varsling som skjer i samsvar med interne varslingsrutiner eller varslingsplikt er alltid å anse som forsvarlig, og annen intern varsling vil også så godt som alltid være ansett som forsvarlig.
Rettspraksis I april 2018 avsa Borgarting lagmannsrett dom i sak der en stipendiat påstod å ha varslet om kritikkverdige psykososiale forhold ved et sykehus, og at hun hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varslingen. Retten kom ut fra en konkret vurdering av bevisene i saken til at varsling ikke hadde skjedd i den perioden arbeidstakeren hevdet, og at hun derfor heller ikke kunne anses å ha blitt utsatt for ulovlig varsling. Dommen er tilgjengelig her.