Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap

Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap

Aktualitet - mål Omfanget av erstatningssaker i aksjeselskaper har økt de senere årene - det personlige ansvaret har gått fra å være et snevert unntak til at dette nå nærmest er det vanlige. I tillegg er tendensen i rettspraksis at ansvaret er skjerpet 10 år, særlig siste 3-4 år I tillegg til den personlige belastningen, skader slike prosesser virksomhetens omdømme, og de er svært ressurskrevende Målet med kurset er å gi regnskapsførere en innføring i erstatningsansvaret for daglig leder

Erfaringer med SMB-bedrifter Få personer er både eier, ansatt, ledelse og styre samme personer med alle hatter Erfaring viser at det i veldig mange SMB-bedrifter ikke foretas formelt styre- og ledelsesarbeid I mange SMB-bedrifter består styret og ledelse av familiemedlemmer og nærstående, fremfor at det engasjeres kandidater etter kompetanse. Mange anser uformell daglig kontakt mellom eier, daglig leder og styret som tilstrekkelig, og dokumenterer ikke behandlingsgrunnlag, vurderinger, beslutninger, implementering og rapportering Rettspraksis viser imidlertid at det foretas formelle vurderinger av bestemmelser i aksjeloven, også i slike selskaper

Risikoen for personlig ansvar Vanlig spørsmål: Hvordan kunne det være mulig foreta disse mislighetene uten at det ble oppdaget tidligere? Svar: Daglig leder har ikke overholdt sine plikter Konsekvens: Krav om erstatning

Kursinnhold Innledning Daglig leders ansvar Aksjeloven 17-1 erstatningsregelen Erstatningsvilkårene Erstatningsutmålingen full erstatning Styreansvarsforsikring Oppsummering

Innledning

Personlig erstatningsansvar vern om selskapsinteressen I bedrifter som drives gjennom et aksjeselskap, er selskapet en egen enhet, og styret og ledelsen skal forvalte dets økonomi i selskapets interesse. Det hender imidlertid at det skjer beføyelser over selskapers økonomi som ikke er forenlig med selskapets interesser. Dette går ikke bare utover selskapet, men også dets eiere, ansatte, forretningsforbindelser, kreditorer, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Hva som omfattes av selskapsinteressen, og som dermed er gjenstand for styrets og ledelsens ansvar, er derfor vidt. Gjennomgangen i kurset tar utgangspunkt i situasjonen der selskapet blir utsatt for økonomiske misligheter.

Økonomiske misligheter i strid med selskapsinteressen Økonomiske misligheter krever posisjon i selskapet, og mislighetene foretas av personer med fullmakter. «Bukken og havresekken» Det kan være ansatte som tapper selskapet til egen vinning, Økonomisjefer og andre med disposisjonsmulighet, Daglig leder og styremedlemmer, Eiere som ønsker å redusere eller tilegne seg selskapsformuen ulovlig Familiebånd, vennskap, lite økonomisk uavhengighet/sammenblanding og andre nære relasjoner kan gi utfordringer for forvaltningsutøvelsen I rettspraksis og i media er det flere eksempler på saker som viser at det bare kreativiteten som setter grenser fore måter å tappe et selskap på Der daglig leder og styret ikke oppfyller sine formelle plikter ligger det til rette for uærlige aktører

Eksempler på økonomiske misligheter De åpenbare tilfellene straffbare handlinger: Økonomisk utroskap, jf strl 390 Bedrageri, jf strl 371 Underslag, jf strl 324 Grovt uordentlig forretningsførsel, jf strl 401 Kreditorbegunstigelse, strl 402 Men også ander tapsbringende disposisjoner er misligheter: Ulovlig lån etter al 8-7 Ulovlig utbytte etter al 8-1 Avtaler med nærstående i strid med al 3-8 Brudd på handleplikten etter al 3-5 Brudd på kontroll med innskudd av aksjekapital etter al 2-19 Omstøtelige disposisjoner etter deknl kap 5 Lån og ytelser på gavevilkår Honorering av konsulenter på gavevilkår, eller uten reell motytelse

Daglig lederes ansvar

Daglig leders plikter aksjeloven 6-14 og 6-15 Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte

Daglig leders plikter overfor styret aksjeloven 6-15 Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

Styrets forvalteransvar- 6-12 Styret har det overordnede ansvaret for forvaltning, tilsyn og kontroll Forvaltningen av selskapet hører under styret, som skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene

Styrets tilsynsansvar- 6-13 Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. I selskaper som bare har én aksjeeier, skal styret sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig.

Riktige og a jour førte regnskap er avgjørende Økonomiske misligheter kan skje mer eller mindre godt kamuflert. Gjennom et korrekt og a jour ført regnskap vil imidlertid alle økonomiske disposisjoner i et selskap bli synliggjort. Mangelfullt, manipulert eller ikke a jour ført regnskap er egnet til å skjule urettmessige økonomiske disposisjoner i strid med selskapets interesser. Dette gjør at regnskapsforsømmelser er all økonomisk kriminalitets mor. Derfor bør virksomhetens regnskap være ført a jour til enhver tid, og da utover minimumskravet til daglig leders rapportering til styret hver fjerde måned. Regnskapsfører rolle for eksempel GRFS punkt 5.3 (brudd på lov) og punkt 5.7.2.1 (dokumentasjon som fremstår urimelig/usannsynlig): Rapporteres/tas opp med/drøftes med oppdragsgiver.

Aksjeloven 17-1 - erstatningsregelen

Erstatningsregelen Der selskapet selv eller dets tredjeparter har lidt økonomisk tap som følge av at daglig leder ikke har oppfylt sine plikter, kan daglig leder på visse vilkår holdes personlig erstatningsansvarlig. Ansvaret kan gjelde svært betydelige beløp, og mange er ikke bevisst på at de risikerer hele sin privatøkonomi gjennom stilling som daglig leder. I dette kurset gjennomgås i hovedsak den generelle erstatningsregelen i aksjeloven 17-1. Erstatningsregelen vil ikke bare gjelde for aksjeselskaper, da samme regel følger av ulovfestet rett, som således gelder generelt, uavhengig av selskapsform.

Aksjeloven 17-1: Erstatningsansvar (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Erstatningsvilkårene

Vilkår for erstatningsansvar 1. Ansvarsgrunnlag Man har ikke overholdt aksjelovens formelle plikter. 2. Økonomisk tap Selskapets økonomi belastes ved misligheter 3. Årsakssammenheng Alternativt hendelsesforløp hva hadde skjedd om styret hadde handlet slik det burde. Alle vilkår må være oppfylt

Ansvarsgrunnlaget Skadevolder må ha opptrådt uaktsomt, enten ved å foreta feil, eller ved unnlatelse av å oppfylle sine plikter Ved økonomiske misligheter vil det normalt bli konstatert at det foreligger uaktsomhet dersom man ikke har overholdt pliktene etter aksjeloven Rettspraksis viser at det her legges en streng norm til grunn, og at det skjer en nærmest objektiv vurdering Spørsmålet i sakene er gjerne om det foreligger noen relevant unnskyldningsgrunn til at aksjelovens bestemmelser i kapittel 6 ikke er oppfylt Vanskelig å nå frem med at brudd på aksjeloven anses unnskyldelig.

Økonomisk tap Kun erstatning for økonomisk tap I saker der det har skjedd økonomiske misligheter vil det som regel ikke være tvilsomt at det har oppstått økonomisk tap. Økonomiske misligheter er jo nettopp tapsbringende Men andre skader og ulemper gir ikke krav på erstatning Kan midler tilbakeføres, foreligger det ikke tap, og erstatningskrav er utelukket

Årsakssammenheng Det må være årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen, og det økonomiske tapet Det som medfører de største bevismessige vanskelighetene, særlig i sakene som gjelder passive styremedlemmers ansvar Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt dersom misligheten og tapet ved denne ville oppstått uansett, selv om aksjelovens regler ble fulgt til punkt og prikke Skadelidte må sannsynliggjøre det alternativet hendelsesforløpet Man får bare erstattet det tapet som faktisk skyldes den konkrete uaktsomheten Er det andre grunner til tapet, får man ikke erstattet mer enn det som kan forklares med den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen

Erstatningsutmålingen full erstatning

Hva er full erstatning? Skadelidte har som utgangspunkt krav på full erstatning Erstatning er ikke matte et erstatningskrav kan i sum ende med langt lavere beløp enn skadelidte summerer tapet til Bevisføring hvilket økonomisk tap kan bevises? Kompliserte årsaksrekker, mangelfull dokumentasjon, lite vitner, andre hendelser mm I tillegg til det det spillerommet som erstatningsvilkårene gir, er det flere til dels svært skjønnsmessige kriterier virker inn på beløpet

Skadelidtes medvirkning Skadelidtes medvirkning - skadeerstatningsloven 5-2 (1): «Dersom skadelidte har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers» Erstatning kan bli utelukket dersom selskapet selv kan sies å ha medvirket til at misligheten kunne skje og tapet ved denne oppstå, for eksempel dersom man i kontrollen og tilsynet har unnlatt å følge opp opplysninger om forhold som skulle ha påkalt oppmerksomhet.

Aksept av risiko Aksept av risiko skadeerstatningsloven 5-2 (2): «når skadelidte har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden». Erstatning kan bli utelukket hvis det kan sies at selskapet har akseptert risiko for misligheter ved å ikke ha tilstrekkelig etablerte rutiner og rapporteringsordninger.

Lemping Lemping skadeerstatningsloven 5-2: «Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.» Eksempler i rettspraksis for eksempel på at kravet lempes fra over kr 30 mill, til kr 9 mill

Foreldelse Foreldelsesloven 2 (Fristens lengde): «Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år» Foreldelsesloven 3 (2) (Fristens utgangspunkt): «For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer» Foreldelsesloven 9 (Krav på skadeerstatning): foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige Foreldelsesloven 10: Tilleggsfrist på 1 år ved uvitenhet

Styreansvarsforsikring

Styreansvarsforsikring I takt med økt antall ansvarssaker er det nå vanlig med styreansvarsforsikring Slik forsikring kan være fornuftig slik at man kan konsentrere seg om virksomhetens anliggende fremfor å være redd for eget potensielle ansvar for ukjente misligheter.

Oppsummering

Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Sven Krohn- Brækhus Advokatfirma DA Web: www.braekhus.no Epost: sven.krohn@brakhus.no Mobil: 41 22 39 19