BERGEN ELDRERÅDS ARBEID FOR FLERE SYKEHJEMSPLASSER I BERGEN

1 BERGEN ELDRERÅDS ARBEID FOR FLERE SYKEHJEMSPLASSER I BERGEN

2 Innledning Eldrerådet har arbeidet med å få fortgang i sykehjemsbyggingen i Bergen siden 2003. Vi har fått utallige løfter og forklaringer. Det er blitt argumentert med mangel på tomter, og at Omsorg + skulle bli noe som skulle erstatte sykehjem. Eldrerådet ser med bekymring på utviklingen. Valgløftene de eldre har festet lit til, er ikke holdt. De gjentatte løftebruddene har ført til at kommunen nå er i en meget vanskelig situasjon når det gjelder eldre pleietrengende. Enkelte aldershjem har dårlige bygningsmessige forhold, en rekke sykehjem må rehabiliteres og noen sykehjem har fremdeles to-sengs rom. Situasjon er uverdig for mange eldre, og Verdighetsgarantien brytes daglig innen eldreomsorgen. Vi er ikke ute etter syndebukker, men vi forventer at dagens folkevalgte og administrasjon snarest kommer med forslag til løsninger. Satsingen vi må gjenspeiles i de årlige budsjettene for de eldre trenger ikke flere løfter. Med vennlig hilsen Inger Johanne Knudsen Leder Bergen Eldreråd

3 Til Byrådet i Bergen v/eigil Knutsen Bergen 31. mars 2017 300 personer venter på sykehjemsplass i Bergen Eldrerådet har over de siste årene arbeidet aktivt med å få klarhet i hvor mange som har fått innvilget plass og venter på langtidsplass i sykehjem. Noen venter mens de er innlagt i korttidsplass på et sykehjem. Noen venter hjemme, mens atter andre venter og søker mens de bor i en omsorgsbolig. Det har vært krevende å få frem eksakte tall, og vi har ikke klart å få fullstendig svar fra byrådsavdeling for helse og omsorg. Antall personer som venter på fast langtidsplass er: Noe over 100 personer er innlagt på korttidsplass men er for syk til å reise hjem og venter med andre ord på fast langtidsplass. (Disse 100 opptar strengt tiltrengte korttids/avlastningsplasser.) Ca. 30 personer venter på langtidsplass i eget hjem. Og rundt 15 personer er registrert som søker til langtidsplass mens de bor i omsorg +. Ca. 150 personer er med andre ord til enhver tid registrert ventende på langtidsplass eller omsorg pluss. Se faktagrunnlag på side 2 og 3. I tillegg har vi den store utfordringen at vi har i bruk 79 dobbeltrom og 212 aldershjemsplasser. Disse skal fases ut. Tallene er hentet fra artikkel i BT 3. februar 2016. Hvis vi skal opprettholde dagens dekningsgrad, trenger vi mange nye plasser. Ren aritmetikk gir at vi må ha 300 plasser bare her. Vi viser til verdighetsgarantien utgitt 14. november 2010. Så kommer alt det vi ikke vet, men som vi mener å kunne anslå ganske nøyaktig. Eldrerådet har observert at beboere ved omsorg + er svært syke, samtidig som kommunen selv sier at omsorg+ ikke er tilrettelagt for omsorg på sykehjemsnivå. Eldrerådet vet ikke om de som bor på omsorg + vet at de kan søke plass på sykehjem hvis behovet er der. Mange av dem tror nok at dette er det tilbudet de har fått og innfinner seg med det.

4 Hvor mange som har søkt korttidsplass for avlastning på sykehjem og fått avslag, er det ingen som vet. Hvor mange som er somatisk alvorlig syk, er redde og utrygge som har søkt langtidsplass ved sykehjem og fått avslag, er det heller ingen som vet. Det vi vet er at de som får sykehjemsplass er sykere og sykere. Gjennomsnittlig botid på sykehjem går stadig nedover på grunn av at beboerne er så syke at de dør etter kort tid. Dette betyr at det er store mørketall. Noen tall er vi sikre på, og så er det trolig mange flere som vi ikke kjenner. Mange som ville fått sykehjemsplass for fem år siden, får i dag trolig avslag. Eldrerådet mener at et anslag på 300 personer som venter på sykehjemsplass og har fått avslag på sykehjemsplass, trolig er et lavt anslag. Så kommer utfasing av dobbeltrom og aldershjemsplasser i tillegg. Det kan ikke være slik i vår kommune. Vi kan ikke ha disse store mørketallene. Etat for forvaltning må snarest begynne å registrere det når noen spesifikt ber om sykehjemsplass men ikke får dette. Vi må få mørketallene bort og få vite sikkert hva som gjelder. Eldrerådet er mettet etter lovnader i mer en 10 år om nye sykehjemsplasser. Lovnader som ikke er holdt. Hjemmesykepleien er under sterkt press og sliter med å klare sine forpliktelser på en verdig måte. Forskning viser at eldre dør avmagret og med smerter. Dette er ikke i henhold til Verdighetsgarantien. Nå kan ingen si at de ikke visste! På vegne av Bergen Eldreråd Per Engebreth Stiegler Pasientombudet i Hordaland, Rune J. Skjælaaen, har i intervju på TV 2 uttalt at antallet eldre som har behov og er kvalifisert til fast sykehjemsplass i Bergen er over 400.

5 Debattinnlegg i BT 18. juli 2017 Eldreomsorg i Bergen alltid på etterskudd Inger Johanne Knudsen, leder Eldrerådet i Bergen Endelig starter byggearbeidene på det nye store sykehjemmet på Sandsli, og i følge utbyggingsdirektør Jarle Kvalvik i BT 5. juli, kan det stå ferdig når vi skriver 2020. Eldrerådet i Bergen gleder seg på vegne av dem som skal få flytte inn i et topp moderne anlegg. Men sammen med gleden kommer også bitter bismak. I dag står minst 300 eldre på venteliste for sykehjemsplass i Bergen kommune, og kanskje er det reelle tallet enda høyere. I et valgår er vi eldre veldig i vinden i noen hektiske uker. Rikspolitikernes valgtaler vil som vanlig være fylt av tomme løfter om "satsing på skole, velferd, samferdsel og eldreomsorg". Det forestående stortingsvalget er viktig fordi det er rikspolitikerne som trekker de store linjer i form av alt fra rammebevilgninger til forskrifter som innvirker på den daglige drift av byens sykehjem. Lokalpolitikerne styrer etter anvisninger fra sentralt hold, i den ideelle verden. Sentrale signaler er for eksempel Verdighetsgarantien - vedtatt i 2010. Her heter det blant annet at man skal gi "En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand". I kommunevalget i 2003 lovet absolutt alle partier å avvikle sykehjemskøen og styrke hjemmetjenesten. Vi siterer: "Alle som har behov for sykehjemsplass får det". "Alle skal få den omsorgen de trenger". "Nok sykehjemsplasser til de som trenger det". Og det parti som for tiden har byrådslederen var særdeles bastant; "Sykehjemskøen må avvikles". Alt ifølge BT 31. august 2003. Når valgkampen begynner å dufte av nystekte vafler og valgflesk, er det ikke ufint å spørre etter lokal status for både Verdighetsgarantien og løfter gitt for 14 år siden. - Alt henger sammen med alt, ifølge landsmoder Gro. Vi valgte det sittende bystyre fordi vi trodde at folkene på listene var innstilt på å innfri løftene de selv gikk til valg på, og i tillegg ta videre det deres forgjengere satte i gang, men ikke rakk å fullføre. Politisk vedtatte handlingsplaner er langsiktige saker, og det skal ikke være slik at alt nullstilles hver gang vi skifter mannskap på Løvebakken eller i Gamle Rådhus. Eldrerådet leter ikke etter syndebukker og ber heller ikke om flere vidløftige ansvarsfraskrivelser. Vi er lei alle regnestykkene om utfasing av gammelt og innfasing av nytt. Vi ønsker bare å hjelpe de minst 300 eldre på venteliste ut av en uholdbar og uverdig livssituasjon. Vi støttes av Pasient- og brukerombudet i Hordaland, en institusjon som har solid innsikt på dette felt. Politikere og byråkrati er til for byens innbyggerne. Derfor er det berettiget å spørre kan vi kjenne oss trygge på at forvaltningen gir politikerne et godt nok beslutningsgrunnlag når sykehjem står på dagsorden? Det er byråkratiet som gir politikerne premissene. Og hvor flinke har politikerne i Bergen vært til skaffe byen midler fra eventuelle sentrale kilder, kan kan det tenkes at noen har forsømt seg opp gjennom årene? Det er lov å se seg tilbake - for så å rette opp tabbene. Eldrerådet ber politikere og forvaltning å se fremover, og hente lærdom fra kommuner der køene er borte. Eldrerådet krever at når nye sykehjem står ferdig skal dette være friske plasser. Vi ser nei til utfasing av gammelt før man er trygg på at det er balanse mellom kapasitet og tilbud. Vi ber kommunen ta i bruk midlertidige utradisjonelle løsninger for å få fekk ventelistene, samt at plasser på Omsorg+ må oppbemannes til reell heldøgns omsorg. Det er dessverre blitt en permanent tilstand med 300 eldre på venteliste for sykehjem i Bergen kommune. Egentlig er ikke 300 noe høyt tall, så hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt ventelistene? Det er feil at det i velferdsstaten Norge i 2017 skal være en årelang kamp for mennesker med skrantende helse å få en verdig alderdom. Inger Johanne Knudsen Leder Bergen Eldreråd

6 Debattinnlegg i BA 16 august 2017 Ansvarsfraskrivelse i eldreomsorgen Inger Johanne Knudsen, leder Eldrerådet i Bergen Det øverste politiske sjiktet i Bergen viser liten vilje og evne til å gjøre slutt på ventelistene for sykehjemsplass i vår by, og våre øverste folkevalgte vil heller ikke tidfeste når det er slutt på ventelistene. Eldrerådet i Bergen har etterlyst klargjørende svar, men både vi og de vel 300 av byens innbyggere som står på ventelisten blir møtt total taushet. Dette er en uforståelig og nedlatende holdning overfor en sårbar gruppe. Vi finner sannsynligvis noe av forklaringen i Bergensavisen lørdag 22. juli. I en faktasjekk setter avisen gamle valgløfter opp mot det som hittil er levert på kapittel Eldreomsorg. Sitat: "Når det medisinske behovet tilsier det, skal alle få plass på sykehjem". BAs faktasjekk: Ikke satt i gang. Sitat: "Fortgang i sykehjemsutbygging". BAs faktasjekk: Ikke satt i gang. Dette minner om ren ansvarsfraskrivelse fra dem som har makt til å prioritere nok midler til å rette opp mange års urett, uansett farge på byrådet. Vi har krav på å få vite hvorfor det alltid skal være så langt mellom fagre løfter og resultat når det gjelder akkurat eldreomsorg. Det er på denne bakgrunn vi appellerer til politikere og administrasjon enda en gang: Tenk nytt, legg vekk prestisjen og se etter utradisjonelle løsninger. Hva med å ta i bruk til korttidsplasser i paviljonger, eller rommene som står mer eller mindre ubrukt i det topp moderne Helsehuset i Solheimsviken? Det vil være et beskjedent men kjærkomment håndslag til noen av de over 300 som er henvist til å vente. Eller hva med å leie plasser på et topp moderne hotell for en kort periode? Eldrerådet ber enda en gang om at politikerne tar ansvar og fjerner den propp som åpenbart finnes i systemet. Det er ikke vår oppgave å fordele skyld eller ansvar mellom politikere eller administrasjon. Kommunens ressursbruk på denne sektoren er grundig analysert i en rapport som ble avlevert 1. mars 2016, og den forteller at mye er bra og noe kan gjøres bedre. Vi velger å tro at både den ansvarlige byråd og administrasjonens fagfolk har hentet lærdom fra konsulentrapporten. Slike analyser er nødvendige grunnlag for kloke beslutninger, men det er lenge siden Eldrerådet påpekte at noe er riv ruskende galt med prioriteringer og pengebruk når alle millionene som legges ned i nye sykehjem de nærmeste fire-fem årene ikke fjerner ventelistene. Når det neste nye sykehjemmet Siljuslått med 90 nye plasser etter planene står ferdig i 2019, fases det samtidig ut 96 gamle plasser. Det samme skjer når sykehjemmet på Sandsli etter planen står ferdig i 2020. Derfor ber vi om at det snarest tas grep for å sikre B-sykehuset på Laksevåg til disse formål i overskuelig fremtid. Vi spør enda en gang: Hvorfor må det styres så konsekvent på en kurs som påviselig er feil? Hvorfor er det så lite vilje til nytenkning at netto tilvekst på sykehjemsplass i beste fall inntreffer om syv-åtte år? Eldrerådet står derfor fast på kravet om ingen gamle sykehjemsplasser skal fases ut før vi er helt sikre på at det er balanse mellom behov og tilbud. Dette handler om verdighet og trygghet. Omsorg pluss er et utmerket opplegg når det er bemannet med kvalifisert personale. Folk flest vil bo hjemme lengst mulig, og sykehjemsplass er noe den enkelte ber om når det oppleves som siste utvei for å føle seg ivaretatt på en betryggende måte. I den pågående valgkampen er de eldre opphøyet til et nasjonalt satsingsområde hos både de regjeringsbærende parti og opposisjonen. Og det takker vi selvsagt for. Men i Bergen har vi eldre bittert erfart at sensommerens valgløfter er lettbedervelig sesongvare. Så kjære politikere - tilgi at Eldrerådet i Bergen trekker litt på smilebåndet hver gang begrepet eldreomsorg inngår i en valgtale Inger Johanne Knudsen Leder Bergen eldreråd

7 Reportasje i BA 2. september 2017 Journalist Linda Hilland Bygg brakker til eldre På 14 år har det bare blitt 31 flere sykehjemsplasser i Bergen. Nå krever Eldrerådet strakstiltak. Jeg husker valget i 2003. Da lovet samtlige partier å avvikle sykehjemskøene, sukker Inger Johanne Knudsen. Leder av Eldrerådet sitter på Løvåsen sykehjem. Hun blar i dokumenter og avisklipp hun har tatt vare opp gjennom årene. «Lover 12.000 nye sykehjemsplasser». «Utfasing av tosengsrom». «Sykehjemsplass til alle som trenger det». Det er svært få politikere som klarer å holde det de lover. Byrådet i Bergen viser liten vilje og evne til å gjøre slutt på ventelistene for sykehjemsplass. Slik har det vært i årevis da Høyre styrte, og slik er det nå. Nedlatende holdning Hun har gjentatte ganger etterlyst svar på hva byrådet vil gjøre med alle som venter på sykehjemsplass. Vi blir møtt med taushet. Det synes jeg er en uforståelig og nedlatende holdning overfor en sårbar gruppe, sier Knudsen. Kommunen oppgir at det i dag står 17 på venteliste til langtidsplass. På denne listen teller ikke eldre som ligger på korttidsplass ventende på fast plass. Eldrerådet har en helt annen liste som de har jobbet frem med tall de har fått fra etat for forvaltning. I juli var det 123 eldre som var tildelt og ventet på sykehjemsplass. 107 av dem legger i ventetiden beslag på en korttidsplass, mens 16 pasienter venter hjemme. Mørketallene er store I tillegg kommer de som ønsker sykehjemsplass, men har fått avslag. Vi tror mørketallene er store. Eldrerådet anslår, i samarbeid med Pasientombudet, at Bergen trenger 450 flere plasser. Og vi trenger flere plasser raskt. Det bygges nå flere sykehjem, men de vil ikke fjerne ventelistene. Årsaken til det er at når for eksempel Siljustølen sykehjem står ferdig med 90 nye plasser i 2019, faser de samtidig ut 96 gamle plasser, sier Knudsen Hun mener det samme vil skje når sykehjemmet på Sandsli står ferdig i 2020.

8 Har laget kravliste Hun resonnerer seg frem til at Bergen faktisk ikke vil få en netto tilvekst av sykehjemsplasser før om syv-åtte år. Eldrerådet krever derfor at byrådet snur seg rundt og tenker nytt. Hva med å ta i bruk luksusbrakker? Såkalte modulbygg som kan bruke til korttidsplasser, foreslår Knudsen. De bruker modulbygg i både Trondheim og Stavanger. Erfaringene er gode, forklarer Knudsen. Eldrerådet har laget en liste med krav som hun håper at byrådet vil ta med seg inn i høstens budsjettbehandling: Ingen institusjonsplasser kan legges ned før det er balanse mellom behov og tilbud. Bygg paviljongsykehjem med minimum 100 plasser frem til nye sykehjem er på plass. Fortgang i byggingen av Midtbygda sykehjem. B-sykehuset på Laksevåg må klargjøres til sykehjem. Her i Bergen har vi opplevd at sensommerens valgløfter er lett bedervelig sesongvare. Jeg er oppgitt, men prøver ikke å gi opp, sier 87-åringen. Assisterende styrer ved Løvåsen sykehjem er enig i at det er for få sykehjemsplasser. Akkurat nå er det fem pasienter på korttid som venter på fast plass. Denne problemstillingen er kjent ved de fleste av sykehjemmene i Bergen. Jeg mener det er uheldig. Tilbudet er ikke godt nok. Selv om de får forsvarlig pleie, ønsker de å skape seg et hjem da de har blitt tildelt en fast plass. Noen opplever uro og føler seg utrygge. Det gjelder spesielt demente, sier Lisbeth Dahle Sylta. Hun forteller at sykehjemmet i Fyllingsdalen med plass til 128 pasient til enhver tid er fullt. Vil ha ned ventetiden Byråd Vigdis Gåskjenn (KrF) erkjenner at Bergen har for få sykehjemsplasser. Det har vært bygget for lite og for sent. Hun mener likevel at de som venter på langtidsplass får god pleie hjemme eller på korttidsplass. Målet vårt er at vi hele tiden skal ha nok sykehjemsplasser. Eldre skal være trygg på at de får en plass. Vi jobber nå med å få ned ventetiden på langtidsplasser og frigjøre flere korttidsplasser, sier Gåskjenn Hun mener byrådet har en ambisiøs og god plan for utbygging av sykehjemsplasser. Fra 2023 vil det være 250 flere sykehjemsplasser.

9 Men Eldrerådet mener at plassene kommer for sent. De vil ha strakstiltak og bygge eldrebrakker? Vi vil bygge sykehjemsplasser av høy kvalitet. Vi ser på nye prosjekter og andre muligheter i tillegg til de sykehjemmene vi bygger nå, sier Gåskjenn, som ikke vil svare direkte på om brakker er aktuelt. Vil ikke stoppe utfasing Gåskjenn er negativ til å stoppe utfasingen av aldershjem og andre institusjonsplasser. Noe som både Eldrerådet, Høyre og Frp har tatt til ordet for. Grunnen til at vi legger ned disse plassene er fordi de er uegnet og gamle. Vi vil heller opprette nye plasser enn å la være å ta bort plasser som ikke er egnet

10 Reportasje BA 8. september 2017 Journalist Linda Hilland Frykter sykehjemskrise Bergen vil miste flere hundre millioner kroner til oppussing av gamle sykehjem. Regjeringen har bestemt seg for bare å gi tilskudd hvis det fører til flere plasser. Jeg synes det er direkte flaut å tilby eldre dobbeltrom når de kommer hit til Midtbygda sykehjem, sier styrer Kari Hovland. Sykehjemmet tilfredsstiller ikke dagens krav til eldreomsorg i det hele tatt, forteller styreren mens hun viser byrådsleder Harald Schjelderup og Aps nestleder Hadia Tajik rundt på den over 40 år gamle posten. Slitte dobbeltrom Styreren sikter til de åtte dobbeltrommene ved Midtbygda sykehjem, men også til slitte enkeltrom som er for små og gjør det vanskelig å hjelpe pasienter i rullestol på toalettet Her må tre beboere dele på ett bad. Dette var moderne for 40 år siden da sykehjemmet ble bygget, sier styreren. Bergen har lenge hatt planer om å rehabilitere sykehjemmet, som sto ferdig i 1975. Dobbeltrommene på post to har det ikke vært gjort noe med siden gang. Midtbygda er bare ett av flere sykehjem som kommunen ønsker å pusse opp. Planen er at rehabiliteringen av sykehjemmet i Åsane skal starte i 2021. Problemet, mener byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), er at den statlige støtten de hadde har regnet med, er i ferd med å forsvinne. Ingen støtte fra 2021 Regjeringen har vedtatt at kommunene fra 2021 kun får investeringstilskudd til prosjekter som øker andelen sykehjemsplasser. Ordningen innføres gradvis. I 2017 vil 20 prosent av rammen bli forbeholdt flere sykehjemsplasser. Til neste år øker det til 40 prosent. 60 prosent i 2019 og 80 prosent i 2020. Det betyr at regjeringen ikke vil gi støtte til oppussing av gamle sykehjem dersom det ikke gir flere plasser.

11 Hundre venter på plass Antall sykehjemsplasser har nesten stått stille. Vi vil at eldre skal å få en sykehjemsplass når de trenger det. Regjeringen må sikre seg at kommunene har kapasitet til det neste store løftet, sier helseminister Bent Høie (H) til BA. At antall plasser har stått på stedet hvil har Høie helt rett i. På 14 år har det kommet 31 nye sykehjemsplasser i Bergen. Over hundre eldre venter nå på fast sykehjemsplass. I forrige uke gikk Eldrerådet ut og forlangte at flere plasser må bygges raskt, gjerne i brakker om nødvendig. Byrådslederen innrømmer at byen mangler sykehjemsplasser, men mener det er helt feil medisin å ta bort støtten til rehabilitering av sykehjem. Det er krise at regjeringen dropper støtten til oppussing av eksisterende sykehjem. Jeg skjønner at de vil ha vekst i antall plasser, men vi må jo også ta vare på de vi har. Jeg mener kommunene må få støtte til begge deler. Ap vil gi tilskudd Han viser til at i økonomiplanperioden (2017 2020) til Bergen utgjør statlig investeringstilskudd til sykehjem, utleieboliger og bofellesskap hele 942 millioner kroner. Vi vil tape flere hundre millioner med regjeringens opplegg. Bare Midtbygda sykehjem har en kostnad på 357 millioner. Med den gamle ordningen ville vi fått støtte for 55 prosent av kostnaden. Med regjeringens nye politikk får vi ingenting, forklarer Schjelderup. Tajik sier at Arbeiderpartiet vil gjøre om regjeringens vedtak om de kommer til makten etter valget. Det er en prioritert oppgave for oss i løpet av de første hundre dagene. Vi mener investeringstilskuddet må gå til begge deler. Både rehabilitering og nye plasser. En kommunal oppgave Helseminister Høie er uenig. Vedlikehold av bygg er en kommunal oppgave, og kommunene må ta sitt ansvar for å vedlikeholde byggene sine. Kommunene har hatt nesten 20 år på seg til å rehabilitere og bygge om til moderne standard. Nå må de kommunene som ikke har tatt dette ansvaret ta det og søke om tilskudd frem til 2021, sier han.

12 Helseministeren mener at etter 2021 må regjeringen konsentrere innsatsen mot å utvide kapasiteten. Har ikke tid til å vente Da kommer økningen i antall eldre. Vi har ikke tid til Arbeiderpartiets vente og se-holdning. Fordi det tar tid å bygge nye plasser, må vi starte nå, sier han. Styreren ved Midtbygda håper at byrådet holder ord slik at man starter rehabiliteringen og bygger et nytt sykehjem for hundre beboere like ved siden av det eksisterende sykehjemmet. Vi har ventet lenge. Å pusse opp og bygge nytt har vært lovet før, minner Hovland byrådslederen på. Vi må gjøre det. Det ligger fast i våre planer og er vedtatt i bystyret. Problemet er at uten støtte må vi bruke mer av kommunens budsjett på å pusse opp gamle sykehjem. Da blir det mindre penger til andre ting, sier Schjelderup. Han viser til at frem mot 2025 skal Bergen også bygge nytt ved Frieda Fasmers Minne og Slettemarken. Vi frykter at disse prosjektene ikke vil få samme støtte som før.

13 Debattinnlegg i BA 31. desember Hvorfor skal Bergen alltid mangle sykehjemsplasser? Ingen Johanne Knudsen, leder Eldrerådet i Bergen Når Eldrerådet i Bergen i dag gjør opp status for 2017, gleder vi oss over at Omsorg + skal bemannes opp, og at det bygges nytt sykehjem på Siljustøl. Men verdighetsgarantien brytes hver dag når rundt 300 mennesker venter på sykehjemsplass, en status som samsvarer dårlig med Byrådets tiltredelseserklæring fra 2015 og Verdighetsgarantien fra 2010. Det er ikke lett å forstå hvorfor våre folkevalgte ønsker at det skal være slik. Derfor spør vi om forklaringen kan være at de politiske beslutningstakerne blir presentert for et tallmateriale preget av skjønnmaling hver gang temaet er oppe? Bergen kan bli kvitt ventelistene på få år. Eldrerådet har hentet erfaringsmateriale hos nabokommunene Fjell og Osterøy, to kommuner som har gjort kort prosess med det uverdige. De satset på moduler som gir rask byggetid, god kostnadskontroll og de fikk statlige tilskudd som virkelig monner. Hva eller hvem vil stoppe Bergen fra å prøve lignende løsninger? Eldrerådet vet at det ligger en byggeklar tomt like ved Horisont i Åsane, og en entreprenør kan love tomten tilrettelagt i løpet av et halvt år. Et sykehjem med plass til 200 pasienter basert på velprøvde moduler har en byggetid på seks måneder. Men en slik løsning betinger at byråkratisk og politisk prestisje erstattes med vilje og handlekraft. Brukernes erfaringer i nabokommunene sier at moduler gir god bokvalitet, og de ansatte tilbys en moderne og godt tilrettelagt arbeidsplass. Vi eldre druknes i politisk velvilje og fagre løfter i hver eneste valgkamp, lokalt og nasjonalt, men når lysene er slukket i valgstudio og stemmene talt opp, er vi glemt av de nyvalgte. Eldrerådet har siden 2003 påpekt overfor både politikere og byråkrater at det må bli fortgang i sykehjemsutbyggingen i Bergen, og når køen fremdeles er temmelig permanent, er tiden overmoden for både selvransakelse og oppvask. Byens politikerne må gjerne hakke på hverandre hvis de opplever det som virkningsfull terapi, men Eldrerådet ber om at de sparer de mest pleietrengende for lange utlegninger om hvilke partier som sviktet mest og gjorde minst. Også de eldre ga sine stemmer til de som sitter i Bystyret i dag fordi det de sa på folkemøter og skrev i partiprogrammene om eldreomsorg virket løfterikt og troverdig. Det er like trist som det er flaut at også dette "årsoppgjøret" vårt viser at vi tok skammelig feil. Eldrerådet bruker ikke tid på å lete etter syndebukker. Vi ber bare om at byens styrende tar inn over seg at den demografiske utviklingen kan komme til dramatisk å forsterke underdekningen på sykehjemsplasser. Forbedret hjemmehjelp vil forhåpentligvis sette flere i stand til å bo flere år i egen bolig, men retter ikke opp mangelen på sykehjemsplasser som rammer både yngre og eldre. Vi står derfor også på tampen av 2017 fast på følgende fem punkter: Ingen institusjonsplasser kan utfases før det er balanse mellom behov og tilbud. Omsorg + boliger må oppbemannes til å møte brukernes behov Det må bygges paviljongsykehjem med minimum 100 plasser frem til nye sykehjem er på plass Det må avsettes prosjekteringsmidler og settes fortgang i byggingen av Midtbygda sykehjem kommunen må erverve tomten til B-sykehuset på Laksevåg og klargjøre den til sykehjem, eventuelt gjøre tiltak for å erverve tilleggsareal. Inger Johanne Knudsen Leder Bergen eldreråd

14 SLUTTORD Som det går frem av vedlagte debattinnlegg og avisinnlegg har Eldrerådet sett det som sin hovedoppgave å påvirke Bergen Bystyret til å bygge tilstrekkelig med sykehjemsplasser. Alt henger sammen med alt. Når det er mangel på faste plasser på sykehjem, blir eldre som har fått innvilget fast plass liggende på korttidsplasser i månedsvis. Til tider har nesten 50 % av korttidsplassene i Bergen kommune vært belagt med eldre som venter på fast plass. Det at korttidsplassene er opptatt gjør at: 1. Eldre som bor hjemme ikke får den rehabiliteringen de trenger. 2. Pårørende får ikke den avlastningen de trenger og 3. Hjemmesykepleien får økt belastning, med budsjett overskridelser som resultat. 4. Og sist men ikke minsts, Verdighetsgarantien fra november 2010 brytes grovt I tillegg til dette opplyser overlege Nålsund på Geriatrisk avdeling på Haraldsplass Diakonale sykehus at han ser en alvorlig økning i den rotasjonen eldre syke blir utsatt for: 1. Den eldre syke blir innlagt på sykehus 2. Den eldre syke blir utskrevet fra sykehus til korttidsplass, nytt sted for hver utskriving 3. Den eldre syke blir sendt hjem etter endt tid på korttidsplass 4. Den eldre syke blir sendt på sykehus igjen osv. osv Intervallene blir kortere og kortere og den eldre blir sykere og sykere. En lett forvirring i første runde øker ofte til alvorlig demens i fjerde og femte runde. Nye steder og nye mennesker og stadige transporter er ingen god og verdig situasjon. I denne situasjonen dør pasienten.

15 Arbeidet med sykehjemsaken førte til at følgende krav ble fremsatt under budsjett arbeidet høsten 2017. (Det må i parentes bemerkes at tilsvarende krav er sendt inn hvert år siden 2003.) Fra Eldrerådet Til komité for helse og sosial. Eldrerådets innspill til budsjett 2018 Eldrerådet behandlet i møte 1. november 2017, sak 98/17 sine innspill til budsjett 2018 og fattet følgende vedtak: Ingen institusjonsplasser kan utfases før det er balanse mellom behov og tilbud Omsorg + boliger må oppbemannes til å møte brukernes behov Det må bygges paviljongsykehjem med minimum 100 plasser frem til nye sykehjem er på plass Det må avsettes prosjekteringsmidler og settes fortgang i byggingen av Midtbygda sykehjem Kommunen må erverve tomten til B-sykehuset på Laksevåg og klargjøre den til sykehjem. Eventuelt gjøre tiltak for å erverve tilleggsareal. Med hilsen Eldrerådet --

16 Vi er glade for Bystyrets enstemmige vedtak i desember der man ber om å få utredet modulsykehjem. Eldrerådet våger å tolke dette som at våre fremste folkevalgte har tatt inn over seg alvoret i situasjonen, og er innstilt på å prøve nye løsninger for raskere å innfri løfter de har gått til valg på. Vedtak: «Byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021/Budsjett 2018 Suppleringer/endringer til byrådets budsjettinnstilling 2: 35 Bystyret ber byrådet utrede om modulsykehjem (som blant annet Trondheim, Osterøy og Fjell har tatt i bruk) kan være et alternativ for å realisere sykehjem med god standard raskere og rimeligere, og at sak legges frem for bystyret i løpet av første halvdel av 2018.» Charlottenlund sykehjem i Trondheim. Bygget som modulbygg.