Levanger kommune Rådmannen Rapport Årsberetning 2013 Levanger, 15.03.14 11.01.06
Innhold: 1. Rådmannens innledning... 3 2. Situasjonsbeskrivelse organisasjon... 5 2.1. Organisasjonskart... 5 2.2. Årsverksutvikling... 6 2.3. HMS... 7 2.4. Sykefravær... 8 2.5. Diskriminering og likestilling... 10 2.6. Tilstand Levanger kommune... 11 2.7. Etikk... 12 2.8. Internkontroll... 13 3. Økonomi... 14 3.1. Regnskapsresultat... 14 3.2. Investeringer... 19 3.3. Balanseregnskapet... 20 3.4. Finansstrategi... 20 3.5. Driftsresultat... 31 \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 2 av 46
1. Rådmannens innledning Årsberetningen fra rådmannen følger kommuneregnskapet etter bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter. Årsberetningen skrives ferdig etter at regnskapet er avsluttet fra administrasjonen sin side og må ikke forveksles med årsrapporten som lages tidligere på året og har en selvstendig behandling. Samfunn Også 2013 må sies å ha vært et positivt år for Levangersamfunnet. Folketallet vokste også i 2013 og var ved årets utgang 19.212. Det var en økning på 0,7 %. Om lag like mye av veksten skyldtes fødselsoverskudd som flytteoverskudd. Sysselsettingen har vært høy og politiet rapporterer om svært lav kriminalitet i Levanger. Det pågår betydelig boligbygging og mange vil tydeligvis etablere seg i vår kommune. Parallelt med riksantikvarens arbeid med fredningsbestemmelser for trehusbebyggelsen i sentrum øker befolkningens stolthet og bevissthet om verdiene i det gamle samtidig som mulighetene for fornying i de nye bydelene på havna og på Moan står tydelig fram. Også på bygdene er det framgang og trivsel i Levanger. I 2013 er det spesielt positivt å framheve folketallsveksten på Ytterøy. Organisasjon I desember 2012 fattet Kommunestyret vedtak om en omfattende framtidig strukturendring innen oppvekstsektoren. Første del av denne med nedlegging av Tuv skole og Mule barnehage ble gjennomført i 2013, mens resten kommer i 2014 og 2015. Fra 1. september ble det gjennomført en vesentlig endring innen helse og omsorg der 5 enheter ble reorganisert til 3 for å stå bedre rustet til morgendagens tjenesteproduksjon og for å effektivisere driften i året. Etter måten kommunen registrerer utførte årsverk på har antallet økt med 26 i 2013. Det meste av dette skyldes økte behov innen helse og omsorg. Noe skyldes også at en har ansatt folk i vikariater hvor en tidligere leide inn fra privat firma som ikke ble registrert som kommunale årsverk. Endelig er det noe økning som følge av statlige satsinger. De siste årene har sykefraværet gått ganske mye ned i Levanger kommune. Vi fikk en liten økning i 2013, men den lange trenden er fortsatt positiv og vi mener det er grunnlag for å si at det systematiske arbeidet med å øke nærværet gir en positiv effekt. Forsøket Innherred samkommune er drevet siden 2004. Innherred samkommune er etablert som fast organisasjon fra 1. januar 2013. Levanger kommune vedtok å legge ansvaret for legetjenesten over til samkommunen i 2013. Dette er ikke gjennomført fordi formannskapet i Verdal kommune valgte å utsette saken i påvente av bedre samarbeidsklima. Samkommunestyret har for øvrig bedt om at det kartlegges ytterligere potensialer av økt samarbeid. Det er arbeidet mye med å få på plass et elektronisk system for kvalitet og internkontroll de siste årene. Rutiner knyttet opp mot internkontroll har hatt høy prioritet i 2013. Samarbeidet mellom de ulike kommunale enhetene, mellom ledelse og tillitsvalgte og mellom administrativ og politiske ledelse er i stadig positiv utvikling. Vi er en del av «saman om ein betre kommune» som forutsetter godt «treparts» samarbeid mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og tillitsvalgte. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 3 av 46
Økonomi 2013 ble ikke noe godt økonomisk år for Levanger kommune. Til tross for styrking av budsjettet for helse og omsorg med 5 mill etter første tertial, ble det et merforbruk i disse tjenestene på nesten 10 mill kr, inkl. økt overføring til Helse Nord-Trøndelag som følge av innbyggernes bruk av sykehustjenester. Det er arbeidet betydelig med omstillinger for å møte disse kostnadsøkningene i budsjettet for 2014 som ble vedtatt i desember 2013. Det største negative regnskapsavviket fikk vi på barnehagesektoren. Som følge av likebehandlingsreglene må tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes når kommunen ikke er i stand til å drive kommunale barnehager for de avsatte midlene. Flere uheldige omstendigheter medførte at en valgte å sette av over 16 mill kr som mulig økt utbetaling til ikke-kommunale barnehager ved regnskapsavslutningene. Både inntektsutjevning og eiendomsskatteinntekter ble svært mye mindre enn forventet til langt utpå året i 2014. God økonomistyring og effektiv drift i mange andre enheter gjorde at regnskapsresultatet ikke ble så svakt som avvikene på disse tre områdene viste. Det er grunn til å gi honnør for solidaritet og nøkternhet i trange tider. Nesten halvparten av disposisjonsfondet forsvinner som følge av regnskapsunderskuddet på 13,8 mill kr. Det er helt nødvendig å gjennomføre tiltak som hindrer lignende resultat for 2014. Også i 2013 ble det oppnådd gode besparelser på samarbeidet med Verdal kommune gjennom Innherred samkommune, men rådmannen vil påpeke at det økonomiske potensialet langt på veg nå anses tatt ut innenfor de oppgaver samkommunen har ansvar for. Videre besparelser på samkommunen slik kommunestyret har vedtatt i økonomiplansammenheng, forutsetter at samkommunen får ansvar for flere oppgaver. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 4 av 46
2. Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1. Organisasjonskart Enhetene underlagt Kommunalsjef helse ble i løpet av 2013 omorganisert fra å være organisert etter geografisk plassering i kommune til å bli organisert etter de tjenester som ytes. Regnskapet for 2013 fremlegges etter gammel organisering ettersom budsjett er vedtatt slik og at omorganiseringen skjedde i løpet av regnskapsåret. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 5 av 46
2.2. Årsverksutvikling Pr. Pr. Pr. Endring Resultatenhet 31.12.11 31.12.12 31.12.13 2012-2013 Rådmannens stab inkl. fellesområder 18,2 18,9 16,8-2,2 NAV 12,2 11,7 13,9 2,2 Innvandrertjenesten 48,4 49,0 49,0 0,0 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 28,3 25,9 24,6-1,3 Halsan/Momarka oppvekstsenter 40,5 39,4 41,9 2,5 Nesheim oppvekst 53,1 54,2 56,5 2,3 Skogn barne- og ungdomsskole 63,2 61,6 62,8 1,2 Ekne/Tuv oppvekstsenter 27,4 25,8 23,6-2,2 Åsen oppvekstsenter 35,2 36,1 34,3-1,9 Ytterøy oppvekstsenter 16,9 14,8 14,5-0,3 Frol oppvekstsenter** 98,7 101,8 69,9-31,9 Nesset/Frol Ungdomsskole** 22,4 23,2 56,1 32,9 Barn og familie 59,6 59,1 62,3 3,2 Hjemmetjenester 147,6 147,6 Habilitering 101,8 101,8 Institusjon 127,0 127,0 Helse og rehabilitering* 27,9 26,3 1,0-25,3 Staupshaugen verksted* 16,3 15,1-15,1 Distrikt Nesset/Frol* 118,6 118,9-118,9 Helse- og omsorgstorg* 7,2-7,2 Distrikt Sentrum/Ytterøy* 82,2 76,2-76,2 Distrikt Sør* 115,4 123,0-123,0 Kulturenheten 25,2 24,4 27,2 2,8 Drift - anleggsavdelingen 19,0 18,0 20,0 2,0 Bygg- og eiendomsavdelingen 49,0 54,5 59,4 4,9 Kommunalteknikk 12,8 12,7 14,2 1,5 Sum antall årsverk 990,5 997,7 1024,1 26,4 *) Enhetene ble fra 01.09.13 omorganisert i 3 nye enheter (Hjemmetjenester, Habilitering og Institusjon) **)Ungdomstrinn ved Frol oppvekstsenter ble fra 01.01.13 slått sammen med Nesset ungdomsskole \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 6 av 46
2.3. HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2013 avholdt 7 møter i Levanger, 2 av disse møtene har vært fellesmøter med Verdal. Årsplan HMS: I 2013 var det 24 enheter/verneområder i Levanger kommune som har utarbeidet egen HMS-årsplan med helsefremmende og forebyggende tiltak. Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger, Verdal og Innherred samkommune i 2013. Nåværende bedriftsavtale gjelder for perioden 01.01.13 til 31.12.14. Vedlagt tabell viser antall forbruk av timer og sum i 2013, sammenlignet med forbruk i 2012. Sum 2012 Pris 2012 Timer 2012 Sum 2013 Pris 2013 Timer 2013 506 000 750 675 504 000 700 720 Treningsavtaler Bedriftsavtaler ble videreført med 3T og CARE i Levanger. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dag både i Levanger og Verdal for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i mars 2013, med tema «Nærværsarbeid» Seniortiltak: Seniortiltakene i Verdal, Levanger og Innherred samkommune ble videreført i 2013. Det ble gjennomført to seniorseminar dager i Verdal kommune og Levanger kommune i mars 2013, i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. AKAN: Det er gjennomført to møter i AKAN utvalget i 2013 Overordnet AKAN-retningslinjene ble revidert av AKAN utvalget i oktober 2013. AKAN brosjyre er revidert i 2013. Det er varslet kun en bekymringssak til hovedverneombudet i Levanger i løpet av 2013. AKAN er et fast tema på 40 timers HMS kurset. HMS besøk: Hovedverneombud og HMS koordinator har gjennomført HMS besøk(internrevisjon ) hos følgende enheter i Levanger kommune i 2013: Levanger kommune; Skogn barne- og ungdomsskole og Åsen helsetun HMS Info: Det er laget en egen fane for HMS info på kommunens intranett. Her legges det ut fortløpende informasjon om treningstilbud, aktiviteter, presentasjoner fra kurs m.m Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen: Det er gjennomført oppfriskningskurs i bruk av kvalitetslosen på flere enheter/avdelinger både i Verdal og Levanger i løpet av 2013 2. HMS Kurs: Det ble gjennomført 40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) i april måned 2013 3. Nærværprosjekt: forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere. Prosjektet ble videreført for renholderne i Levanger, og det ble oppstart for nye grupper ved Skogn Helsetun Levanger og for Servicekontoret Innherred samkommune i 2013. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 7 av 46
2.4. Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2012 til 2013. Det totale sykefraværet har gått noe opp i løpet av siste år fra 7,2 % i 2012 til 7,7 % i 2013. Fraværet er vesentlig lavere enn i 2011, og den langsiktige trenden viser en nedadgående kurve for fraværet. Det er til dels store variasjoner mellom enhetene, og den enkelte enhets fraværstall kommenteres nærmere i eget vedlegg til årsberetningen som legges fram for kommunestyret ved behandlingen av regnskapet. Sykefravær pr. enhet 2012 2013 1-16 Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Totalt dgr >= 17 dgr Endring total 110 Rådmannen m/fellestjenester 1,2 % 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,3 % 0,5 % -0,4 % 133 NAV 4,8 % 1,2 % 3,6 % 12,7 % 1,5 % 11,2 % 7,9 % 160 Innvandrertjenesten 7,5 % 2,4 % 5,1 % 6,2 % 1,9 % 4,3 % -1,3 % 210 Mule/Okkenhaug OS 3,8 % 1,0 % 2,8 % 6,9 % 2,0 % 4,9 % 3,1 % 230 Halsan/Momaka OS 3,9 % 1,0 % 2,9 % 4,2 % 1,4 % 2,8 % 0,3 % 235 Nesheim OS 4,5 % 1,8 % 2,7 % 6,4 % 1,9 % 4,5 % 1,9 % 240 Skogn b/u-skole 7,3 % 1,2 % 6,1 % 5,8 % 1,3 % 4,5 % -1,5 % 250 Ekne/Tuv OS 9,3 % 2,0 % 7,3 % 6,0 % 1,4 % 4,6 % -3,3 % 260 Åsen OS 5,3 % 1,2 % 4,1 % 5,9 % 1,0 % 4,9 % 0,6 % 270 Ytterøy OS 4,4 % 1,0 % 4,3 % 9,6 % 0,7 % 8,9 % 5,2 % 280 Frol OS 3,7 % 1,9 % 1,8 % 7,6 % 1,8 % 5,8 % 3,9 % 290 Nesset u-skole 5,1 % 1,6 % 3,5 % 4,3 % 1,5 % 2,8 % -0,8 % 310 Barn og familie 6,4 % 2,0 % 4,4 % 9,0 % 1,4 % 7,6 % 2,6 % 315 Helse- og rehabilitering 6,8 % 1,5 % 5,3 % 5,1 % 1,4 % 3,7 % -1,7 % 370 Staupshaugen verksted 5,2 % 3,6 % 1,6 % 10,7 % 3,1 % 7,6 % 5,5 % 380 Distrikt Nesset-Frol 11,9 % 2,4 % 9,5 % 10,7 % 2,5 % 8,2 % -1,2 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 8,2 % 1,7 % 6,5 % 8,0 % 1,9 % 6,1 % -0,2 % 390 Distrikt sør 10,9 % 2,5 % 8,4 % 10,5 % 2,5 % 8,0 % -0,4 % 500 Kultur 4,5 % 1,5 % 3,0 % 4,4 % 0,8 % 3,6 % -0,1 % 630 Drift og anlegg 1,3 % 0,7 % 0,6 % 2,4 % 0,7 % 1,7 % 1,1 % 640 Bygg og eiendom 8,1 % 2,2 % 5,9 % 9,1 % 2,8 % 6,3 % 1,0 % 660 Kommunalteknikk 2,1 % 1,5 % 0,6 % 5,4 % 2,1 % 3,3 % 3,3 % Levanger kommune 7,2 % 1,9 % 5,3 % 7,7 % 1,9 % 5,8 % 0,5 % \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 8 av 46
Korttid, langtid og totalt fravær Levanger kommune 10,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 2009-1 2009-2 2009-3 2010-1 2010-2 2010-3 2011-1 2011-2 2011-3 2012-1 2012-2 2012-3 2013-1 2013-2 2013-3 Feavær totalt 9,00% 7,70% 9,10% 8,50% 6,50% 8,20% 8,60% 5,60% 7,90% 7,90% 6,30% 7,20% 8,50% 5,80% 7,70% 1-16 dager 1,90% 1,20% 2,30% 1,90% 1,30% 1,90% 2,80% 1,10% 2,10% 2,20% 1,20% 2,10% 2,40% 1,10% 2,00% >= 17 dager 7,10% 6,50% 6,90% 6,60% 5,30% 6,30% 5,90% 4,50% 5,70% 5,70% 5,10% 5,10% 6,10% 4,70% 5,70% Som grafene viser har langtidsfraværet hatt en positiv utvikling de siste årene, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 9 av 46
2.5. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Gjennom innførte seniortiltak motiveres eldre arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte og gjennomfører årlige seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende for alle med ulike funksjonshemminger. I 2011 ble system for opplesing av tekst på kommunens hjemmesider anskaffet slik at også svaksynte kan benytte kommunens tjenester på nettet. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser lønnsoppgjør arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere møtekultur og nettverk menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker ordninger med fleksibel arbeidstid integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner Det jobbes med å lage større stillinger, hovedsakelig innenfor omsorg, viser her til et prosjekt som startet i 2012 «ufrivillig deltid». \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 10 av 46
2.6. Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger 977 231 1.208 Gj.sn. stillingsprosent 77,0 % 87,9 % 79,1 Gj.sn. lønn pr. årsverk 403.072,- 431.349,- 408.480,- Rådmann og kommunalsjefer 1 3 4 Enhetsledere 9 12 21 Gj.sn. lønn enhetsledere 651.798,- 643.805,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 12,9 % 9,5 % 50-99,99 % 46,3 % 19,5 % 100 % 40,8 % 71,0 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Helse og omsorg 11.6 % Barnehager 4,2 % Teknisk 8,6 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 85,4 % 90,7 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 426.340,- 457.329,- Omsorg og velferd Kvinner Menn Stillingsprosent 66,1 % 72,7 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 377.628,- 405.848,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 885 3,78 125 2,91 Fravær 1-16 dager 4280 4,38 710 4,23 Fravær >17 dager 13.794 13,43 1487 8,85 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak 25 5 30 Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Arbeidsmiljøutvalget ( tillitsvalgte) 2(1) 6(3) 8(4) Administrasjonsutvalget ( tillitsvalgte) 4(2) 9(2) 13(4) Kontrollutvalget 2 3 5 \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 11 av 46
2.7. Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Avvik varsles i Kvalitetslosen. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 12 av 46
2.8. Internkontroll Kommunenes omdømme blir konstant utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens oppgaver. En velfungerende egenkontroll er således viktig ikke bare for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Intern kontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse. Rådmannen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll, men samtidig er det områder hvor denne fortsatt kan forbedres. Det er det siste året tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å sikre og dokumentere økonomiske avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og lønnsområdet i kommunen. I løpet av 2013 ble «Reglement og fullmakt for Innherred samkommunes finansforvaltning» revidert og oversendt revisjonen for gjennomgang og uttalelse. Reglementet legges fram for politisk behandling våren 2014. I 2014 vil gjeldende økonomireglement bli revidert, og planlegges vedtatt sammen med budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Det vil i løpet av 2014 også bli gjennomført en totalgjennomgang av kommunens sjølkostområder etter at Kommunaldepartementet i februar 2014 lanserte «Ny veileder for selvkost på kommunale betalingstjenester». Ellers etterleves de vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Levanger kommune benytter et eget system (Kvalitetslosen) for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt i kommunen. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 13 av 46
3. Økonomi 3.1. Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter 2011 2012 2013 2012-2013 Sum driftsinntekter 1 177 538 720 1 260 049 386 1 327 961 328 67 911 942 Sum driftsutgifter -1 126 077 716-1 224 878 978-1 295 483 815-70 604 837 Brutto driftsresultat 51 461 004 35 170 408 32 477 513-2 692 895 Sum eksterne finansinntekter 8 540 154 8 509 867 10 873 870 2 364 003 Sum eksterne finansutgifter -78 768 782-89 524 539-91 859 444-2 334 905 Resultat eksterne finanstransaksjoner -70 228 628-81 014 672-80 985 574 29 098 Motpost avskrivninger 39 011 468 50 766 310 51 446 351 680 041 Netto driftsresultat 20 243 844 4 922 046 2 938 290-1 983 756 Netto avsetninger -464 057-565 651-6 978 576-6 412 925 Overført til investeringsregnskapet -11 235 000-4 356 395-9 819 737-5 463 342 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 8 525 520 0-13 860 023-13 860 023 Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2013 gjøres opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr. 13.860.023,-. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er noe svekket i forhold til fjoråret, og betydelig lavere enn i 2011 og foregående år. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er betydelig høyere enn tidligere år etter at kommunen blant annet har tatt inn boligmassen fra tidligere Levanger Boligforetak KF i regnskapet. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2013 positivt i likhet med tidligere år. Dette betyr at kommunen i 2013 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Fra 2011 er netto driftsresultat redusert med ca 17 mill. kroner. Anbefalingen fra KS og Fylkesmannen er at kommunen bør ha et netto driftsresultat på 2 % - det vil si at Levanger kommune burde ha hatt et resultat på om lag 25 millioner kroner hvert år. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 14 av 46
Hovedtall for årene, 1000 kr. 2009 2010 2011 2012 2013 Antall innbyggere v/årets utgang 18 580 18 741 18 922 19 078 19 212 Endringstakt i % 0,60 % 0,87 % 0,97 % 0,82 % 0,70 % Skatt på inntekt og formue 319 422 341 205 329 317 348 920 375 092 Eiendomsskatt 29 454 38 598 44 019 42 819 40 194 Rammetilskudd 263 153 275 629 451 416 490 897 501 165 Andre inntekter 474 184 456 240 352 787 377 413 411 510 Sum driftsinntekter 1 086 213 1 111 672 1 177 539 1 260 049 1 327 961 Netto driftsresultat 7 834 31 278 20 244 4 922 2 938 Netto driftsres i % av driftsinnt. 0,70 % 2,81 % 1,72 % 0,39 % 0,22 % Disposisjonsfond 25 082 29 415 31 575 35 348 33 868 Regnskapsm. mer-/mindreforbr. 4 357 9 476 8 546 0-13 680 Dispfond+regn.res i % av drifts.innt 2,70 % 3,50 % 3,41 % 2,81 % 1,52 % Investeringer i anlegg 204 827 207 297 144 601 87 899 144 781 Langsiktig gjeld 1 893 085 2 105 450 2 395 167 2 657 658 2 973 362 -herav påløpne pensjonsforpliktelser 1 009 861 1 093 952 1 261 174 1 367 382 1 494 186 Langsiktig gjeld % av driftsinnt 174,30 % 189,39 % 203,40 % 210,92 % 223,90 % Skatter totalt 348 875 379 802 373 336 391 739 415 286 Rammetilskudd 263 153 275 630 451 416 490 897 501 165 Sum frie inntekter 612 029 655 432 824 752 882 636 916 451 Herav til renter og avdrag på lån -72 579-66 517-78 634-89 321-91 522 Sum frie inntekter 612 029 655 432 824 752 882 636 916 451 Vekst i frie inntekter 56 480 43 403 169 320 57 884 33 815 Vekst i renter og avdrag på lån 2 976-6 062 12 117 10 687 2 201 %-andel til renter og avdrag på lån 11,60 % 10,15 % 9,53 % 10,12 % 9,99 % Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt 2010 2011 2012 2013 2012-2013 Skatt på inntekt og formue 341 204 329 317 348 920 375 091 7,5 % Eiendomsskatt 38 598 44 019 42 819 40 194-6,1 % Rammetilskudd 275 630 451 416 490 897 501 165 2,1 % Sum frie inntekter 655 432 824 752 882 636 916 450 3,8 % Brukerbetalinger 27 517 28 758 30 079 31 091 3,4 % Andre salgs- og leieinntekter 105 658 110 912 121 392 127 186 4,8 % Overføringer 321 267 210 881 224 434 251 547 12,1 % Andre overføringer 1 798 2 235 1 508 1 686 11,8 % Sum driftsinntekter 1 111 672 1 177 538 1 260 049 1 327 961 5,4 % De samlede driftsinntektene øker med 5,4 prosent fra 2012 til 2013. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 15 av 46
Skatteinntektene i 2013 ble på 375,1 mill. kroner, som er en økning på omtrent 7,5 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen mellom 2010 og 2011 skyldes endring av skattøren for kommunene. Rammetilskuddet i 2013 ble på 501,2 mill. kroner. Dette er en økning på 2,1 prosent fra 2012. Den store økningen mellom 2010 og 2011 skyldes hovedsakelig innlemmingen av det tidligere øremerkede tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet, samt at en reduksjon i skattøren for kommunene har medført en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Samlet er summen av skatt og rammetilskudd ca. 1,5 mill kroner over revidert budsjett for 2012. Det er verdt å merke seg at Levanger har hatt en høyere skattevekst enn landet for øvrig, og at budsjettert inntektsutjevning (som en del av rammetilskuddet) på bakgrunn av dette ble betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes utjevningsordninger i kommunens inntektssystem. Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 40,2 mill. kroner, en nedgang på 2,6 mill fra året før. Dette skyldes i all hovedsak endringer etter gjennomført klagebehandling. Denne behandlingen medførte tilbakebetaling av tidligere for mye innkrevd eiendomsskatt. En sak alene utgjorde en tilbakebetaling for årene 2011 og 2012 på over 2 millioner kroner. Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift 2009 2010 2011 2012 2013 2012-2013 Lønn, inkl. sos. utgifter 623 107 663 738 694 704 695 668 739 822 6,3 % Kjøp av varer og tjenester 262 293 259 715 356 547 402 529 422 301 4,9 % Overføringsutgifter 131 078 98 130 35 815 75 915 81 914 7,9 % Avskrivninger 34 150 37 782 39 011 50 766 51 446 1,3 % Sum driftsutgifter 1 050 628 1 059 365 1 126 077 1 224 878 1 295 484 5,8 % \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 16 av 46
Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 70,6 mill. kroner fra 2012 til 2013, tilsvarende 5,8 %. Økningen er høyere en pris-/lønnsvekst og skyldes i vesentlig grad økt aktivitet knyttet mot oppgaveendringer initiert fra statlig hold og høyere anvendelse av øremerkede midler. Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift /inntekt 2010 2011 2012 2013 2012-2013 Renteutgifter og låneomkostninger 34 517 42 588 48 471 51 099 5,4 % Do. i investeringsregnskapet 1 634 934 407 755 85,5 % Renteinntekter og utbytte -7 690-8 302-8 393-10 634 26,7 % Netto renteutgifter 28 461 35 220 40 485 41 220 1,8 % Avdrag på lån i driftsregnskapet 32 000 36 045 40 850 40 423-1,0 % Avdrag på lån i invest.regnskapet 3 966 6 459 8 751 5 702-34,8 % Sosial- og næringslån 177 135 204 337 65,2 % Mottatte avdrag driftsregnskapet -193-238 -117-162 38,5 % Mottatte avdrag invest.regnskapet -5 999-5 811-6 732-7 024 4,3 % Netto gjeldsavdrag 29 951 36 590 42 956 39 276-8,6 % Sum kapitalutgifter 58 412 71 810 83 441 80 496-3,5 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 80,5 mill. kroner i 2013. Dette er en nedgang på 2,9 mill. kroner sammenlignet med 2012. En stor grad av forklaringen på den relativt høye økningen fra 2011 til 2012 skyldes at låneporteføljen til Levanger Boligforetak KF er innlemmet i Levanger kommunes samlede låneportefølje. Avdragsbelastningen ligger på samme nivå som i 2012, mens både renteutgifter og renteinntekter øker med drøye 2 millioner kroner. Årsaken til den samlede nedgangen i kapitalutgiftene er at det i 2013 er betalt omtrent 3 mill. kroner mindre i avdrag i investeringsregnskapet som gjelder startlån som er etablert gjennom Husbanken. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 17 av 46
Fondsavsetninger. Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 Endring i kr. 2012-2013 Endring i % 2012-2013 Disposisjonsfond 29 415 31 575 35 348 33 868-1 480-4,2 % Bundne driftsfond 15 069 17 343 23 171 31 450 8 279 35,7 % Ubundne kapitalfond 15 366 15 189 12 142 8 386-3 756-30,9 % Bundne kapitalfond 4 026 3 524 4 500 4 332-168 -3,7 % Sum fond 63 876 67 631 75 161 78 036 2 875 3,8 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger økt med 2,9 mill. kroner fra 2012 til 2013. Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2013 på 78 mill. kroner. Verdt å merke seg er at man ikke har maktet å styrke disposisjonsfondet de senere årene. Dette er beklagelig ettersom det er behov for et styrket disposisjonsfond for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Ikke minst er dette viktig ettersom kommunen har et bokført premieavvik på samlet ca. 78 millioner kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) som i årene fremover skal kostnadsføres i driftsregnskapet. \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 18 av 46
3.2. Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2013 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Investeringer 2013-1000 kr. Regnskap Heldøgns omsorgstilbud 1 053 Holåsen boligfelt 1 201 Håndballvegen / lundvegen vann/avløp 1 267 Ekne barnehage 1 276 Hegglia vann/avløp 1 294 Utbedring jeteen / moloen 1 397 Fortau Gjemblevegen 1 454 Snekkerberget bru 1 649 Data i skolen 1 764 Fossen bru Hansfossen 1 809 Ståbekken vanndistribusjon 2 037 Trafikksikkerhetstiltak 2013 2 052 Tingstadmoen bru 2 097 Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg 2 100 It-investeringer 2 151 Sætersmyra vann/avløp 2 177 Skånes/mule vann/avløp 2 283 Skogvegen vann/avløp 2 391 Maskinkjøp 2 594 Kjønstadmarka boligfelt 2 2 688 Filterskifte Lello 2 743 Asfaltering 2013 2 795 Vann og avløp Rinnleiret 3 060 Fossingtrøa boligfelt 3 140 Bambergvegen vann/avløp 3 195 Kjøp av boliger 3 504 Mindre veganlegg 2013 3 703 Stadionparken 3 908 Staup 4 915 Ny u-skole Røstad 9 158 Momarka barnehage 9 317 Levanger havneområde 37 668 SUM 123 840 \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 19 av 46
3.3. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele 1000 2010 2011 2012 2013 Eiendeler: Omløpsmidler 237 222 264 060 260 396 340 095 Anleggsmidler 2 230 243 2 321 028 2 591 982 2 791 211 Sum eiendeler 2 467 465 2 585 088 2 852 378 3 131 306 Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld 157 967 147 404 167 224 185 904 Langsiktig gjeld 2 105 450 2 395 167 2 657 658 2 973 362 Bokført egenkapital 204 048 42 517 27 496-27 959 Sum gjeld og egenkapital 2 467 465 2 585 088 2 852 378 3 131 306 I 2013 utgjør pensjonsmidler 1.125 mill av anleggsmidlene. I posten for langsiktig gjeld utgjør framtidige pensjonsforpliktelser 1.494 mill kroner. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på 1.479 mill. kroner ved utgangen av 2013. Bokført egenkapital er for første gang negativ, dette skyldes differansen mellom framtidige pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler. I årene fremover vil dette kunne medføre en strammere situasjon likviditetsmessig for kommunen. Nøkkeltall i % 2010 2011 2012 2013 Skattedekningsgrad 32,2 29,2 28,5 29,0 Skatte- og rammetilsk.grad 58,2 69,3 68,6 67,6 Resultatgrad 4,7 4,4 2,8 2,4 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for første gang på flere år en økende del av driftsutgiftene. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene. Utviklingen viser at denne evnen er halvert siden 2010. 3.4. Finansstrategi Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, \\server1\dokumentsenteret-alle\brukere\abr\_a\39_1.docxkommune 2013 - Side 20 av 46