Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Like dokumenter
Næringsutvikling og attraktivitet

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Innlandet sett utenfra

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Perspektiver for regional utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Utfordringer for Namdalen

Attraktivitetsbarometeret

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitetbarometeret

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal

Glåmdalsanalysen Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Næringsanalyse for Oppland

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Hallingdal

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Næringsanalyse for Drammensregionen

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Midt- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Næringsanalyse Follo

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Glåmdal og Kongsvinger

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for Buskerud 2009

Næringsanalyse Hallingdal

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Vestfold. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Østfold

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Telemark 2008

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse Drammensregionen

Kristiansandregionen

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Næringsanalyse for Akershus. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Næringsanalyse Drammensregionen

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Attraktivitetspyramiden

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Vekst og utvikling i Skjåk og fjellregionen. Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Transkript:

Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1

Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering telemarksforsking.no 2

Befolkning Befolkningsutvikling: 1,5 1 Årlig vekst i % Befolkning 16 000 15 500 Nedgang på 60-tallet Oppgang på 70-tallet 0,5 0 15 000 Deretter stabil nedgang -0,5 14 500-1 14 000-1,5 13 500-2 -2,5 13 000-3 1954 1951 1960 1957 1966 1963 1969 1975 1972 1981 1978 1987 1984 1990 1996 1993 2002 1999 2008 2005 12 500 telemarksforsking.no 3

Befolkning 110 105 Befolkningsutvikling i de enkelte kommunene 100 95 Samme utvikling men ulik styrke på nedgangen 90 Nord-Fron Ringebu Sør-Fron 85 80 75 70 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 telemarksforsking.no 4

Befolkning Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Stadig større fødselsunderskudd 150 Hovedproblemet er utflytting til andre deler av landet 100 Innvandring demper befolkningsnedgangen (men hvor mange blir?) 50 0-50 9-33 -17 19 11 17-15 -16-14 -66-86 41-113 60-63 -32 109-106 97 75 67-113 -142-139 91-73 -100-35 -66-150 -53-45 -37-46 -47-200 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 5

Befolkning 101 Samme befolkningsnedgang i regionene Nord-Gudbrandsdal og Vest-Telemark Valdres og Hallingdal har bedre utvikling 100 99 Valdres 98 Hallingdal 97 96 Vest-Telemark Midt- Gudbrandsdal Nord- Gudbrandsdal 95 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 telemarksforsking.no 6

Befolkning 2003-2007 28.11.2008 Knut Vareide telemarksforsking.no 7

Aldersstruktur Stort og voksende underskudd av folk i aldersgruppen 20-40 år Voksende underskudd på små barn 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Midt-Gud 2000 2008-40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % telemarksforsking.no 8

Nettoflytting Stor utflytting av unge voksne mellom 18-28 år, gjelder de fleste steder utenom de største byene 4 2 Mye større utflytting av unge voksne i 2007 enn i 2000 Noe innflytting av familier til regionen, men ikke nok til å demme opp for de unge som flytter ut Nettoflytting på alderstrinnet 0-2 -4-6 2007 2000-8 -10 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 Alderstrinn telemarksforsking.no 9

Arbeidsplasser telemarksforsking.no 10

Arbeidsplasser Lavere vekst enn landsgjennomsnittet både i privat og offentlig sektor 113 112 111 110 109 108 107 106 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 Privat Midt-Gudbrandsdal Offentlig Midt-Gudbrandsdal Privat Norge Offentlig Norge SUM Midt-Gudbrandsdal SUM Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 11

Arbeidsplasser Omtrent samme utvikling som andre distriktsregioner på Østlandet 6268 58 7353 22 2561 74 4238 2945 56 3954 30 5547 5126 19 2846 11 1623 18 2741 Vestmar Akershus Vest Sandefjord/Larvik Mosseregionen Nedre Romerike Follo Sør Østerdal Kongsbergregionen Øvre Romerike Drammensregionen Fjellregionen Oslo Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen 9K Vestfold Valdres Grenland Midt-Buskerud Hallingdal Hamar-regionen Halden og Aremark Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Indre Østfold Hadeland Glåmdal Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Vest-Telemark -1,0 0,4 4,8 4,7 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,0 3,9 3,9 3,9 3,7 3,6 3,5 3,4 3,4 3,2 3,1 3,0 2,9 2,9 2,5 2,4 2,4 1,6 1,6 1,3 6,3-2 0 2 4 6 8 telemarksforsking.no 12

Arbeidsplasser Sterk vekst i personlig tjenesteyting (men det er en liten bransje) Sterk vekst i industrien (uvanlig!) Nedgang i landbruk, transport og hotell og restaurant 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Annen pers tjeneste Industri Forr tjeneste Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Primær 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 telemarksforsking.no 13

110 Arbeidsplasser Bra vekst i Ringebu og Nord- Fron (privat næringsliv) Nedgang i Sør-Fron 108 106 104 102 100 98 Ringebu Nord-Fron Sør-Fron 96 94 92 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 14

Arbeidsplasser Mange regioner i distriktene har god vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet Den sterke sentraliseringen av befolkningen skyldes derfor andre forhold telemarksforsking.no 15

Norge Midt-Gud Næringsstruktur Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial 5,0 6,4 8,0 7,7 17,1 19,3 Midt-Gudbrandsdal har mye primærnæringer Mye hotell og restaurant Mye bygg og anlegg Lite tjenesteyting og handel Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant 3,5 4,2 5,5 5,0 6,8 7,0 3,3 13,5 Handel Bygg og anlegg 7,4 13,4 15,3 11,2 Industri 11,7 13,0 Primær 3,2 12,5 0 5 10 15 20 25 telemarksforsking.no 16

Offentlig adm Næringsstruktur Sør-Fron og Ringebu mye landbruk Ringebu mye industri Sør-Fron mye reiseliv Nord-Fron mest handel og tjenester Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Sør-Fron Ringebu Nord-Fron Industri Primær 0 5 10 15 20 25 telemarksforsking.no 17

2000 2002 2004 2006 2007 Nettopendling Ringebu er selvforsynt med arbeidsplasser Sør-Fron har stor netto utpendling Nord-Fron litt utpendling 155 333 45 Ringebu Sør-Fron Nord-Fron -35-30 -25-20 -15-10 -5 0 5 telemarksforsking.no 18

Nettopendling Regioner som har netto utpendling må ligge nært et arbeidsmarked med underskudd på arbeidskraft, som f eks Oslo Lillehammer har overskudd 82 81 79 76 73 72 71 70 69 67 66 60 54 52 50 42 40 39 37 36 32 31 29 26 20 17 8 6 3 1 Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Hallingdal Grenland Nedre Glomma Valdres Gjøvik-regionen Sør Østerdal Fjellregionen Hamar-regionen 9K Vestfold Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Halden og Aremark Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Glåmdal Øvre Romerike Drammensregionen Vestmar Midt-Buskerud Midt-Telemark Nedre Romerike Indre Østfold Follo Hadeland -29,5-30,3-19,3-22,8-24,8-14,8-15,9-16,8-16,8-18,0-18,8-8,9-9,6-9,9-12,0-3,1-4,8-5,1-5,2-5,4-6,1-6,5-6,7-2,3-7,2-7,8 3,0 2,5 8,5 37,0-50,0-30,0-10,0 10,0 30,0 50,0 telemarksforsking.no 19

Hvor pendles det til og fra? Utpendling Innpendling Oslo 377 Sel 146 Lillehammer 253 Øyer 110 Sel 162 Lillehammer 66 Øyer 93 Oslo 41 Hamar Trondheim Gjøvik 38 37 36 2007 2006 2004 2002 2000 Gausdal Vågå Ringsaker 36 34 23 2007 2006 2004 2002 2000 Ringsaker 34 Gjøvik 22 Gausdal 33 Dovre 19 0 100 200 300 400 500 0 50 100 150 200 telemarksforsking.no 20

Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 21

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 23

6 Attraktivitet 4 Attraktive regioner kan få innflytting selv uten vekst i arbeidsplasser Lite attraktive regioner får utflytting selv med høy vekst i arbeidsplasser Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Nord-Gud. Hadeland Midt-Gud Lillehammerreg Gjøvikreg Valdres -6-8 y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 24

Attraktivitet Mange regioner på Østlandet har høyere innflytting enn hva arbeidsplassene isolert skulle tilsi Lav attraktivitet førte til netto utflytting på 0,4 prosent fra Midt- Gudbrandsdal i de tre årene 2005-2007 75 70 66 54 53 47 46 38 37 3531 28 27 21 20 19 18 17 13 1211 10 8 7 6 5 4 3 2 1 68 26 55 41 32 46 67 61 70 5115 14 6 43 29 30 10 37 34 9 27 2 21 4 7 19 16 17 18 1 Øvre Romerike Glåmdal Ringerike/Hole Nedre Romerike Drammensregionen Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen Lillehammerregionen Oslo Grenland Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen Hallingdal -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2-2,0 2,8 2,7 2,6 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 0,8 0,7 0,6 0,3 0,2 0,1 4,1-4 -2 0 2 4 6 telemarksforsking.no 25

Attraktivitet kommuner Nord- og Sør-Fron har omtrent middels attraktivitet. Ringebu er under middels attraktiv, men har best utvikling av arbeidsplassene Netto innenlands flytting, % av folketall 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 alle Oppland Lineær (alle) Sør-Fron Nord-Fron Ringebu -10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 26

Attraktivitet 430408373345327319299281264259258225211208203202185179142101 80 62 59 51 47 31 426402217131331 83 25 305152168151306 57 269254212155201427182109190235 91 38 222 Etnedal Øystre Slidre Gjøvik Lunner Lillehammer Gran Vestre Toten Lom Nord-Aurdal Vågå Sør-Fron Sel Øyer Jevnaker Nord-Fron Østre Toten Søndre Land Nordre Land Lesja Skjåk Dovre Ringebu Gausdal Sør-Aurdal Vestre Slidre Vang (9,7) (0,1) (0,5) (0,5) (0,6) (0,8) (1,0) (1,4) (1,5) (1,9) (2,6) (4,2) 3,4 2,9 2,7 2,5 2,4 2,0 1,7 0,9 0,4 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 (15) (10) (5) 0 5 telemarksforsking.no 27

Attraktivitet for unge voksne Midt-Gudbrandsdal har lav attraktivitet for unge voksne mellom 18-28 år 78 77 73 67 64 60 51 49 47 44 42 39 33 31 29 25 24 21 20 18 16 15 14 12 11 10 8 6 5 1 58 51 63 49 70 61 20 74 64 76 13 59 9 50 25 17 10 41 40 8 22 7 24 26 16 38 14 18 6 1 Oslo Øvre Romerike Ringerike/Hole Drammensregionen Sør Østerdal Nedre Romerike Hamar-regionen Lillehammerregionen Nedre Glomma Gjøvik-regionen Halden og Aremark Midt-Buskerud Glåmdal Grenland 9K Vestfold Indre Østfold Hadeland Mosseregionen Midt-Telemark Kongsbergregionen Vest-Telemark Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Valdres Fjellregionen Hallingdal Follo Vestmar Akershus Vest -0,5-0,9-1,4-1,6-2,1-2,5-3,7-4,1-4,5-6,0-8,9-9,2 7,9 6,4 6,2 5,9 5,5 5,1 4,8 4,8 4,7 4,1 3,7 3,6 2,8 2,8 2,2 1,6 1,1 33,0-20 -10 0 10 20 30 40 telemarksforsking.no 28

Attraktivitet for barnefamilier Lav attraktivitet for barnefamilier også 83 76 68 62 53 46 44 40 32 30 29 27 26 24 23 21 20 19 15 14 12 11 10 9 7 6 5 4 2 1 83 78 35 54 45 46 42 71 40 37 26 24 28 30 16 21 13 27 9 20 15 3 23 5 19 14 17 6 22 1 Øvre Romerike Ringerike/Hole Indre Østfold Glåmdal Follo Nedre Romerike Halden og Aremark Hadeland Nedre Glomma Hamar-regionen Drammensregionen 9K Vestfold Midt-Buskerud Mosseregionen Sandefjord/Larvik Grenland Sør Østerdal Akershus Vest Gjøvik-regionen Vestmar Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres Kongsbergregionen Hallingdal Oslo -9,0-0,5-1,1-1,8-2,7 4,3 4,0 3,6 3,4 3,3 3,1 2,7 2,6 2,3 2,3 2,1 2,1 1,7 1,7 1,5 1,2 1,2 1,0 1,0 0,9 0,9 0,8 0,5 0,2 0,2-10 -8-6 -4-2 0 2 4 6 telemarksforsking.no 29

Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) Befolkningsstørrelse Pos** Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) Pos*** Neg*** Pos*** Innvandring Neg*** Neg*** Neg*** Neg* Andel ikke-vestlige innvandrere Neg*** Neg*** Neg*** Pos*** Andel vestlige innvandrere Neg* Neg* Beliggende i Agder Beliggende i Vestlandet Neg** Neg*** Neg*** Neg** Beliggende i Trøndelag Neg* Neg* Neg* Neg* Beliggende i Nord-Norge Neg*** Neg*** Neg** Neg* telemarksforsking.no 30

Attraktivitet Midt-Gudbrandsdal har en positiv utvikling i attraktiviteten 0,5 0,0-0,5 Nord- Gudbrandsdal Vest-Telemark -1,0-1,5 Valdres Midt- Gudbrandsdal Hallingdal -2,0-2,5 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 31

Men det skyldes dessverre ikke økt innflytting, men at folk ikke har flyttet ut i større grad ettersom arbeidsmarkedet i regionen har utviklet seg svakere enn i resten av landet 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Nettoflytting -2,0-2,5 Attraktivitet -3,0-3,5 Arbeidsplasser -4,0 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 32

Næringsutvikling Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivsindeksen Nærings-NM telemarksforsking.no 33

10 Nyetableringer Lavere etableringsfrekvens de siste årene 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Midt_Gudbrandsdal Oppland Norge 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 34

Nyetableringer Lav etableringsfrekvens i forhold til mange andre regioner på Østlandet 79 75 81 68 69 60 66 56 67 52 33 49 50 31 39 22 21 25 36 35 19 10 14 9 15 11 8 12 6 1 Oslo Akershus Vest Mosseregionen Drammensregionen Nedre Romerike Grenland Nedre Glomma 9K Vestfold Follo Øvre Romerike Kongsbergregionen Vestmar Halden og Aremark Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hadeland Lillehammerregionen Indre Østfold Gjøvik-regionen Hamar-regionen Sør Østerdal Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud Midt-Telemark Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Fjellregionen 5,4 4,8 4,7 4,6 6,0 5,8 5,7 5,6 6,8 6,6 6,4 6,4 6,2 6,2 7,6 7,5 7,2 6,9 8,5 8,1 8,1 8,0 7,7 7,6 9,2 9,1 8,9 8,9 8,6 10,6 0 2 4 6 8 10 12 telemarksforsking.no 35

Etableringsfrekvens justert for bransjestruktur og befolkningsvekst Men det skyldes bransjestrukturen i regionen, og synkende folketall. Justert for dette er etableringsfrekvensen som gjennomsnittet - - - - - 81 80 79 78 77 76 72 71 70 67 63 62 60 58 57 56 55 54 49 45 43 42 38 37 36 32 30 24 20 9 Mosseregionen Vestmar Kongsbergregionen Vest-Telemark Grenland Drammensregionen Nedre Romerike Hadeland Halden og Aremark Oslo Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen Øvre Romerike Akershus Vest 9K Vestfold Midt-Buskerud Sør Østerdal Lillehammerregionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Indre Østfold Fjellregionen Sandefjord/Larvik Follo Hallingdal Hamar-regionen Valdres -0,9-0,9-1,1-0,8-0,8-0,8-0,4-0,5-0,5-0,5-0,5-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,4-0,2 0,0-0,1 0,1 0,0 0,0 0,2 0,2 0,1 0,4 0,3 0,3 0,7-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 telemarksforsking.no 36

Lønnsomhet Andel foretak med positivt resultat før skatt 74 72 70 68 Norge Oppland Midt-Gudbrandsdal 66 64 62 60 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 37

Lønnsomhet 64715031 766257 30402944 10414947 2834 7 39 6 1114 32261213 4 18 1 9 Indre Østfold Hadeland Øvre Romerike Drammensregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Follo Valdres Akershus Vest Nedre Romerike Hamar-regionen Oslo Gjøvik-regionen Grenland Nedre Glomma Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midt-Buskerud Hallingdal Mosseregionen Kongsbergregionen 9K Vestfold Halden og Aremark Sør Østerdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Fjellregionen Vestmar 76,9 75,8 75,7 75,5 74,8 74,8 74,7 74,7 74,4 74,1 73,5 73,4 73,3 72,4 72,2 71,9 71,9 71,7 71,3 71,3 70,8 70,5 70,5 70,5 70,1 69,1 68,8 68,4 66,4 66,1 60 65 70 75 80 telemarksforsking.no 38

Vekst Andel foretak med høyere omsetningsvekst enn prisstigningen 70 65 60 Oppland Norge Midt-Gudbrandsdal 55 50 45 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 39

Vekst Midt-Gudbrandsdal kommer langt nede blant regionene på Østlandet i 2007, men det er små forskjeller Midt-Gudbrandsdal kommer over gjennomsnittet de siste fem årene 8 83 80 37 79 51 61 31 60 22 63 74 59 55 70 65 48 24 75 53 45 62 33 16 64 28 41 76 40 19 Indre Østfold Midt-Buskerud Hadeland Sør Østerdal Lillehammerregionen Øvre Romerike Fjellregionen Hamar-regionen Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Drammensregionen Ringerike/Hole Valdres Glåmdal Vestmar Nedre Romerike Sandefjord/Larvik Grenland Nedre Glomma 9K Vestfold Gjøvik-regionen Follo Hallingdal Mosseregionen Kongsbergregionen Oslo Midt-Gudbrandsdal Akershus Vest Halden og Aremark Vest-Telemark 64,0 63,9 63,3 63,1 62,6 61,4 59,5 67,7 67,4 67,0 66,8 66,7 66,4 66,3 66,1 66,1 66,0 65,8 65,6 65,5 65,4 65,4 65,4 65,2 64,9 64,7 64,5 69,3 68,6 68,2 30 40 50 60 70 80 telemarksforsking.no 40

Nærings-NM 0 10 Næringslivsindeksen: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Synkende tendens 20 30 40 50 27 57 42 47 42 48 60 70 68 65 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 41

Nærings-NM 65 64 66 73 70 57 69 62 63 39 34 49 22 33 30 42 28 16 25 27 18 31 20 21 14 29 6 7 12 2 Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 2,9 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 telemarksforsking.no 42

Nærings-NM for kommuner Nord-Fron gjør det ganske bra, både på kort og lang sikt. Ringebu også litt over middels Sør-Fron gjør det svært dårlig 391 367 421 310 170 356 208 199 202 313 210 246 183 99 190 272 265 47 103 12 96 38 95 158 206 72 * * * * * * * * * * * * * Vestre Toten Skjåk Vestre Slidre Jevnaker Lillehammer Gran Gjøvik Nord-Fron Nord-Aurdal Gausdal Østre Toten Vang Øystre Slidre Ringebu Sør-Aurdal Lunner Vågå Nordre Land Lom Øyer Lesja Dovre Sel Søndre Land Etnedal Sør-Fron 55 56 58 59 61 67 93 111 145 156 168 185 194 208 228 233 248 254 255 261 272 281 318 367 405 412 0 100 200 300 400 500 telemarksforsking.no 43

Samlet vurdering Høy attraktivitet Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Høy attraktivitet telemarksforsking.no 44

0 Hadeland Attraktivitet og næringsutvikling Regioner med bysentra har en fordel Eller regioner nær storbyer Rang attraktivitetsbarometeret 42 Nord- Gudbrandsdal M idt- Gudbrandsdal Gjørvikregionen Lillehammerreg. Valdres 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 45

0 Rang attraktivitetsbarometeret 42 2007 2006 2005 2004 2003 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 46

0 Alle Oppland Gjøvik Attraktivitet og næringsutvikling Lillehammer Nord-Fron nær å være i det beste hjørnet Ringebu nær ved å ha over middels næringsutvikling (avhengig av periode) Sør-Fron har svak næringsutvikling, kanskje uheldig næringsstruktur Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Sør-Fron Ringebu Nord-Fron 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 47

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Statlige Private Kommunale Vekst FoU Innovasjon Kapitaltilgang Økt verdiskaping Lønnsomhet Bransjer Nærings-NM Nyetableringer Etablererveiledning Entr. i skolen Næringsutvikling er vanskelig! Vanskelig å måle resultater av næringsarbeid, tiltak, ordninger, distriktspolitikk etc. Klynger Rammebetingelser Internasjonalisering telemarksforsking.no

Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Statlige Vekst Private Økt verdiskaping Lønnsomhet Bransjer Kommunale Nærings-NM Nyetableringer Infrastruktur Attraktivitet unge Boligmarked Attraktivitet familier FoU Innovasjon Kapitaltilgang Klynger Rammebetingelser Etablererveiledning Entr. i skolen Kompetanse? Pendlingsmuligheter Kultur og møteplasser Omdømme og identitet Andre attraksjonsfaktorer Internasjonalisering telemarksforsking.no

Regional utvikling Midt-Gudbrandsdal (65) 2005-2007 Befolkning 73 Flytting 62 Fødselsbalanse 81 Innvandring 24 Arbeidsplasser 65 Stedlig attraktivitet 46 Private 69 Offentlige 33 Attraktivitet unge 49 Attraktivitet familier 53 Nærings-NM 63 Vekst 66 Lønnsomhet 54 Nyetableringer 76 telemarksforsking.no

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 52