Groruddalen er det området i Oslo med størst potensialet til å møte framtidas Oslo med god plass til både flere mennesker og flere arbeidsplasser. Gjennom bedre kultur- og idrettstilbud, fortetting og oppgradering skal Groruddalen være attraktiv for nye beboere og for nye bedrifter. Oslos sentrum skal dras østover, og den tette byen skal strekke seg inn i Groruddalen. Framtidas Groruddal avgjøres av dagens veivalg. Skal vi lykkes med en solid miljøopprustning og forbedring av levekårene kreves det prioriteringer og langsiktighet fra både stat og kommune. Den fremtidige byutvikling i Groruddalen bør også ses i et regionalt perspektiv. SV ønsker et sterkere samarbeid med Akershus og nabokommunene om viktige velferds- og byutviklingsspørsmål. SVs politikk for å bekjempe sosiale forskjeller er viktig for Groruddalen. Gode velferdsordninger og en aktiv boligpolitikk er avgjørende for at Groruddalen skal være et godt sted for alle. SV vil fokusere på de positive mulighetene som dalen gir gjennom et nært og inkluderende samarbeid med lokalbefolkningen. Groruddalssatsingen skal rettes mer inn mot sosiale forhold, helse og levekår SV vil både på bydels-,bystyre-,og stortingsnivå forplikte seg til å fortsette groruddalssatsingen utover intensjonsavtalen m ellom stat og kom m une om sam arbeid for 10 årsperioden 2007-2016. SV vil i de neste årene prioritere flere tiltak inn m ot sosiale forhold,helse og levekår og vil prioritere tiltak som kan m otvirke en økende tendens til segregering. D et skal blant annet satses m er på frivillighetsarbeid og sosiale tiltak. G runnleggende ferdigheter og gode skoleresultater er en forutsetning for å m otvirke segregering og for å bidra til en vellykket integrering. A lle elevene i grunnskolen skal ha rett til å gå på sin næ rm iljøskole. SV er m otstandere av å innføre bussing av elever som et svar på den høye m inoritetsandelen ved enkelte skoler i G roruddalen.
SV vil prioritere tiltak som virker og vil innføre heldagsskole, sikre reduserte priser i aktivitetsskolen(sfo ),gi ekstra ressurser til skoler m ed høy m inoritetsandel og ansette egne koordinatorer for å styrke sam arbeidet m ellom skole og hjem. D et er vikitg at flest m ulig barn går i barnehage,for å sikre at alle kan norsk og har grunnleggende sosiale ferdigheter før skolestart. SV vil utvide ordningen m ed gratis halvdagsplass i barnehage til å gjelde for alle tre-,fire- og fem åringer i G roruddalen. Fram tidas A ker sykehus skal inngå som en viktig del av det totale helsetilbudet i O slo. A ker sykehus skal utvikles til en sam handlingsarena m ellom spesialisthelsetjenesten og O slo kom m une. D et skal væ re et sæ rskilt fokus på pasienter m ed rehabiliteringsbehov,livsstilssykdom m er,kroniske lidelser,psykiske problem er og rusm iddelavhengighet, sam t eldre. D et er viktig å sikre tilstrekkelig arealer ved A ker sykehus til å m øte fram tidas behov for helsetjenester i O slo. Stedene der folk bor og arbeider skal forbedres gjennom opprusting og god fortetting. Nye byområder skal skapes der det i dag er dårlig eller utdatert arealbruk. G roruddalen har m ulighet til å rom m e en stor del av befolkningsveksten i O slo de næ rm este årene. Sam m enlikner vi m ed utbyggingsplanene for Ensjø,kan det i SV har følgende hovedprioriteringer for den videre utviklingen i Groruddalen: Groruddalssatsingen skal rettes mer inn mot sosiale forhold, helse og levekår. Stedene der folk bor og arbeider, skal forbedres gjennom opprusting og god fortetting. Ny gode byområder skal skapes der det i dag er dårlig eller utdatert arealbruk. Nye kollektivløsninger skal prioriteres framfor utbygging av nye veier Alnaelva skal gjenåpnes, og det skal etableres sammenhengende grøntområder Kultur og idrettstilbudet skal styrkes 3
G roruddalens sentrale om råder væ re rom for 70 000 nye boliger og 170 000 nye arbeidsplasser. A lle drabantbyene skal gjennom gås for å sikre større variasjon i boligtyper og økt utnyttelse,blant annet for å m otvirke tendenser til utflytting og segregering. En sosial boligpolitikk i G roruddalen skal im øtekom m e ulike m enneskers behov. D e ulike lokalsentrene skal få en viktigere rolle i næ rm iljøet,og m å sikres et estetisk og funksjonelt løft. D albunnen kan gi rom for gode bom råder gjennom tydelige prioriteringer. SV støtter de igangsatte planene for knutepunktsutvikling gjennom utbygging av B reivoll/a lnabru og G rorud stasjonsom råde. SV vil utvide om rådeløftene som er igangsatt på Furuset,Veitvet- Slettaløkka, Rom sås og H augestua til flere om råder i G roruddalen. Ø kern er et sentrum snæ rt om råde som bør byutvikles som en utvidelse av byen. D en gjeldende kom m unedelplanen m å endres slik at logistikkvirksom heten flyttes og at Ø kern/løren om rådet kan få m ange nye arbeidsplasser,boliger og butikker. Ø kern skal væ re et eksem pel på en kollektivtransportbasert utbygging. SV vil legge til rette for at G roruddalen styrkes m ed flere statlige og kom m unale kom petansearbeidsplasser. Etablering av nye offentlige arbeidsplasser i G roruddalen skal aktivt brukes som et virkem iddel for å igangsette ønsket byutvikling og for å sikre større m angfold av arbeidsplasser. D et m å sam tidig væ re rom for at nåvæ rende bedrifter gis m uligheter for videreutvikling. A lnabruterm inalen skal rustes opp og væ re et arealeffektivt nav for godstransport for å få m er gods over fra vei til bane. En ønsket byutvikling i G roruddalen innebæ rer også en etterlengtet m iljøopprydning i deler av dalen. G am le fyllinger,h uken pukkverk og forurensende virksom het skal bort, og nye forurensende tiltak skal unngås. 4
Nye kollektivløsninger skal prioriteres framfor utbygging av nye veier G ode og nye kollektivløsninger er avgjørende for å sikre en m iljøvennlig og god byutvikling i G roruddalen. SV vil ha ny tverrgående T-baneforbindelse m ellom linje 5 og linje 2,T-baneforlengelse til A -hus,5 m inutters avgang på T-banene,trikk til Tonsenhagen og hyppige avganger på lokaltoget innen år 2020. IO slopakke 3 skal Fossum diagonalen prioriteres frem for andre veiprosjekter. D a kan Trondheim sveien opprustes til m iljøgate. Lokkløsninger over E 6 skal prioriteres der det m uliggjør ny byutvikling. SV vil først ha lokk på Furuset,deretter for å realisere den nye B reivoll/a lna-byen. D et skal væ re lett og trygt å bruke sykkel og kollektivtransport internt i G roruddalen. D et skal utarbeies en egen sykkelveiplan for G roruddalen. Lokalbusstilbudet skal gjøre det lett å reise på tvers av G roruddalen og på tvers i de ulike bydelene. Alnaelva skal gjenåpnes og det skal etableres sammenhengende grøntområder SV vil åpne A lnaelva m ed sidebekker fra m arka til fjorden. B ygging av ny infrastruktur og byutviklingen i de aktuelle om rådene m å ta hensyn til at elva i størst m ulig grad skal væ re åpen. D et skal etableres sam m enhengende 5
grøntom råder langs A lna og på tvers av dalen m ellom Lillom arka og Ø stm arka. A lunsjøen er starten på A lnaelva og ligger like ved store boligom råder langs Lillom arka. SV vil ta A lunsjøen ut av drikkevannreservene,og åpne den for friluftsliv og bading. Kultur og idrettstilbudet skal styrkes G roruddalen har et uttall av velfungerende frivillige organisasjoner som sørger for at variert kultur- og idrettstilbud. SV vil hjelpe foreninger og lag til å skape enda m er aktivitet. G roruddalen trenger flere kulturhus,ikke ett stort kulturhus. H ver bydel bør ha et kulturhus,og gjerne i sam m enheng m ed skolene eller de lokale sentrene. D et er for få spilleflater,haller og andre idrettsanlegg i G roruddalen. A lle som har lyst til å drive idrett skal ha m ulighet til det. D a trengs det flere kunstgressflater, kunstisflater,skateanlegg og flerbrukshaller. D et er viktigere for SV å få på plass breddeidrettsanlegg,enn en ny stor fotballstadion. A lle skal få m ulighet til å læ re å svøm m e. G roruddalen skal få et skikkelig badetilbud. SV prioriterer å bygge et badeanlegg på Stovner. Gode tiltak skal gjennomføres, ikke bare planlegges D e store løftene innenfor sam ferdsel og byutvikling vil kreve tydelige prioriteringer og sam ordning m ellom ulike instanser. M idler fra G rorudalssatsingen skal ikke brukes til de store sam ferdselsprosjektene. D e store investeringene i ny infrastruktur, kulturhus og liknende m å kom m une og stat gjøre gjennom ordinæ re budsjetter. G roruddalssatsingen m å aldri bli en prosess utelukkende styrt av sentrale politiske og adm inistrative organer. SV vil arbeide for at den lokale forankringen styrkes gjennom å tydeliggjøre og styrke bydelsutvalgenes rolle. Folk i dalen m å få et eierforhold til satsingen. D et skal legges opp til flere åpne prosesser og ide- konkurranser som på Furuset. 6
Skal vi lykkes,er det viktig å avklare eiendom sinteressene i de om rådene som skal byutvikles. K om m unale,statlige så vel som private interesser m å avklares,og det er viktig at de ulike prosjektene sees i sam m enheng. SV m ener det er avgjørende å sikre en styrt byutvikling gjennom planm essig og sam ordnet innsats hvor ulike tom ter og utbygginger ses i sam m enheng. D et bør etableres et forpliktende sam arbeid m ellom grunneiere og m yndigheter. D ette kan for eksem pel gjøres ved å etablere et utbyggingsselskap. Å sikre en god utvikling i G roruddalen er fellesskapets ansvar. Vedlegg 1 Grorudalssatsingen Bakgrunn: G roruddalssatsingen er et sam arbeidsprosjekt m ellom staten og O slo kom m une som startet opp i januar 2007. SV hadde ved flere anledninger i årene forut for oppstarten pekt på behovet for en slik innsats i G roruddalen. D ette hadde blant annet skjedd gjennom viktige initiativ i O slo bystyre. For SV var det derfor en stor seier da G roruddalssatsingen ble en realitet. Satsingen har væ rt organisert gjennom fire forskjellige program om råder: 1. M iljøvennlig transport i G roruddalen 2. A lna,grønnstruktur,idrett og kulturm iljø 3. B olig-,by- og stedsutvikling 4. O ppvekst,utdanning,levekår,kulturaktiviteter og inkludering Innenfor hvert program om råde er det nedsatt program grupper m ed deltakere fra bydeler,kom m unale og statlige etater. D isse gruppene utvikler egne handlingsprogram m er m ed konkrete tiltak som så godkjennes politisk. A rbeidet koordineres av det adm inistrativt sam m ensatte Sam arbeidsutvalget for G roruddalen. Sam arbeidet skal ledes gjennom årlige Politiske m øter m ellom m iljøvernm inisteren og byrådslederen sam t berørte statsråder og byråder. Erfaringer: G roruddalssatsingen har satt i gang en lang rekke positive tiltak som bidrar til å bedre bom iljø og levekår i dalen. D et har væ rt tiltak av fysisk,m iljøm essig og sosial art. N oen tiltak har væ rt store,m ens m ange har væ rt sm å. N oen av tiltakene er enkelttiltak som lar seg gjennom føre raskt,andre er prosjekter som m å få virke over lang tid. D ette 7
gjelder sæ rlig innenfor program om råde 3 og 4. M en m ålsettingen har for alle væ rt å heve innbyggernes livskvalitet. G roruddalssatsingen har i sum væ rt en suksess. D en har initiert og finansiert m ange gode tiltak,og den har forpliktet aktørene til en videre satsing på G roruddalen. N år likevel G roruddalssatsingen av enkelte i m edia kritiseres for m anglende resultater, skyldes det flere forhold: For høye forventninger i forhold til hva satsingen kan oppnå. Store prosjekter for eksem pel innen sam ferdselssektoren lar seg ikke løse innenfor ram m en av G roruddalssatsingen. H er kreves det egne vedtak m ed tilhørende finansiering over andre budsjetter i stat og kom m une. For dårlig inform asjon utad om hva G roruddalssatsingen faktisk har oppnådd i løpet av den korte tiden den har pågått. N oen prosjekter har tatt lenger tid i det kom m unale apparatet før de har blitt satt ut i livet enn m ange hadde håpet. O m rådeløftene innenfor program om råde 3 har gitt gode resultater i alle de fire bydelene. H ver bydel har i utgangspunktet plukket ut hvert sitt geografisk avgrensete om råde m ed spesielle levekårsutfordringer som sitt innsatsom råde. M ålet m ed denne delen av satsingen har blant annet væ rt å styrke lokal stedsidentitet,gode lokalsentre og attraktive boom råder. A rbeidet skal utvikles gjennom bred deltakelse fra de som bor i om rådene og skal videre bidra til en positiv om døm m ebygging. Et slikt arbeide m å væ re langsiktig for at det skal gi varig gode resultater. D et er derfor svæ rt viktig at stat og kom m une gir klare signaler om at dette arbeidet videreføres og videreutvikles i m ange år utover 2010 som var den foreløpige tidsavgrensing i intensjonsavtalen m ellom staten og kom m unen. B ydelene har funnet arbeidet innenfor om rådeløftene så vellykket at de har hatt ønske om å satse også innenfor andre deler av bydelene som har flere av de sam m e utfordringene som de opprinnelige satsingsom rådene. D ette er det til nå ikke gitt positiv tilbakem elding på fra sentralt hold i kom m unen. Groruddalssatsingen framover og SVs rolle: G roruddalssatsingen har gitt m ange positive resultater,m en den m å videreføres, videreutvikles og styrkes. B åde stat og kom m une m å forplikte seg sterkere i dette arbeidet. G roruddalssatsingen m å bli en prosess der aktørene er aktive m edspillere som både deltar og bidrar. SV har en viktig rolle å spille for å få dette til gjennom de posisjonene partiet har i staten,kom m unen og bydelene. 8
D et er videre helt avgjørende at G roruddalssatsingen ikke m edfører at de fire bydelene i dalen blir nedprioritert i andre sam m enhenger. SV m ener at satsingen tvert im ot skal innebæ re at det gjøres en ekstra innsats i de fire bydelene. D et er derfor viktig at om rådesatsingene videreføres,styrkes og utvides til andre deler av G roruddalen. Et sentralt elem ent i G roruddalssatsingen er at den skal føre til økt engasjem ent og deltakelse fra folk i dalen. SV vil at flere av tiltakene bør legge opp til åpne prosesser der folk kan kom m e m ed innspill og at m edvirkningen blir reell. SV vil arbeide for at den lokale forankringen styrkes gjennom å tydeliggjøre og styrke bydelsutvalgenes rolle. G roruddalssatsingen m å aldri bli en prosess utelukkende styrt av sentrale politiske og adm inistrative organer. Folk i dalen m å få et eierforhold til satsingen. G roruddalssatsingen bør dessuten i de neste årene i større grad legge vekt på program om råde 4. SV m å sørge for at tiltak rettet inn m ot sosiale forhold,helse og levekår kom m er m er i fokus. Flere av de største utfordringene ligger på dette feltet. 9