Ordklasser Av Kim Freddy Føreland 1
Ordklasser I det norske språket er det mer enn 300 000 ord. For å holde orden på dem deler vi dem inn i ordklasser. 2
Substantiv 3
Substantiv er navn på ting: som vi kan se: eple, sykkel, banan som vi ikke kan se: kjærlighetssorg, ide, tanke 4
Vi har to typer substantiv: egennavn og fellesnavn. Ole en gutt Egennavn Alle mennesker har et eget navn, både fornavn og etternavn. Dette er egennavn. Det har også land, byer, elver, og mange andre ting. Alle egennavn skrives med stor forbokstav. Fellesnavn Alle ting og tang som vi kan sette ei, en eller et foran kaller vi for fellesnavn. Fellesnavn er et navn på mange ting og tang av samme slag. Fellesnavn kan være: en bil, en båt, ei jente, et tre. Alle fellesnavn skrives med små bokstaver. 5
Hvilke egennavn og fellesnavn hører sammen? egennavn fellesnavn Egypt Trude London Trond Ferrari Mt. Everest Amazonas Egennavn skrives alltid med stor forbokstav. gutt jente fjell by land bil 6
Bøying av substantiv Hvert substantiv kan ha fire forskjellige former. Substantivet bil kan skrives: bil, bilen, biler eller bilene. Når vi skriver alle disse formene av ordet, kaller vi det for å bøye substantivet. 7
t o r b a h j Bokstav Jentenavn Guttenavn Mat Byer Land Bilmerke Poeng 8
Verb 9
Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender. Verb uttrykker altså handling. Eksempel: Jonas løper Alle verb kan vi sette bokstaven å foran: Å løpe, å danse, å kaste, Så hvis du vil finne verb er det bare å starte med å... 10
Et verb kan vi bøye i tider: Presens ( nåtid): Jonas løper. Preteritum ( fortid): Jonas løp. Futurum ( fremtid): Jonas vil løpe. På 7. trinn skal dere kunne disse tidene: 11
Bøying av verb Hvert verb kan bøyes inn i tid. Alle disse tidene har egne navn som er litt vanskelige å lære. Men alle tidene har en huskeregel som er lett. infinitiv løpe Huskeregel: Sett å foran verbet så finner du det. Presens løper Huskeregel: Sett ordet nå foran verbet... Preteritum løp Huskeregel: Sett ordet i går foran verbet... Presens perfektum har løpt Huskeregel: Sett ordet har foran verbet. Preteritum perfektum hadde løpt Huskeregel: Sett ordet hadde foran.. Futurum skal/ vil løpe Huskeregel: Sett ordet skal / vil foran... 12
Adjektiv 13
Adjektiv beskriver et substantiv: Det er et hus. 14
Gradbøying av adjektiv 15
Kaninen er rask. 16
Hesten er raskere. 17
Geparden er raskest. 18
Kan du gradbøye adjektivene? rarere snillere snillest snill kul rar høyere rarest høyest høy kulere kulest 19
Av og til blir adjektivene veldig tullete når vi gradbøyer dem. spennende spennendere spennedest Da må vi heller sette på mer og mest: spennende mer spennede mest spennende 20
Gradbøy adjektivene: mer mest interessant fillete rasende spennende 21
Pronomen 22
Pronomen Pronomen betyr i stedet for substantiv. I stedet for å si Geir skriver kan man si Han skriver. Ordet han står da i stedet for substantivet Geir. 23
Personlig pronomen Personlige pronomen er ord som kan stå i stedet for navn på mennesker og ting. Vi har to former av dette pronomenet subjektsform og objektsform. Hva er forskjellen på dem? 24
Subjektsform Se på denne setningen. Ole kysser Nina. Vi sier at subjektet er den som gjør noe. Og siden det er Ole som kysser, så er Ole subjektet. Vi kan bytte ut Ole med et pronomen han. Da får vi denne setningen: Han kysser Nina. 25
Objektsform Se på setningen en gang til. Ole kysser Nina. Vi sier at den som blir gjort noe med er et objekt. I setningen vår er det Nina. Hun står jo bare der og blir kysset. Nina er da et objekt. Vi kan bytte ut ordet Nina med pronomenet henne. Da får vi denne setningen: Ole kysser henne. 26
Interjeksjoner 27
Interjeksjoner er ord som alene gir mening. De trenger altså ikke være del av en setning. Hurra! Halleluja! Fytti katta! Står interjeksjonen alene skriver vi ofte utropstegn bak. 28
Er interjeksjonen i en setning skiller vi gjerne den ut med et komma bak. Hei, så godt å se deg! Hurra, for 17. mai! Fillern, der knuste koppen. 29
Interjeksjoner er regnet som et mer muntlig språk og man skal være varsom med å skrive dem i tekst. #!# **%!!!! Banneord er også interjeksjoner men dem skal vi være veldig forsiktig med å skrive. Det er ikke pent! 30
Svarord Ordene ja, nei og jo er det vi kaller for svarord. De besvarer "ja" eller "nei" spørsmål. Disse ordene tilhører også ordklassen interjeksjoner. 31
Lydhermende ord Ord som ligner på lyder kaller vi for onomatopoetikon eller lydhermende ord. Ordet etterligner en lyd. Det er gjerne dyrelyder eller lyder av ting i bevegelse. Mjau! Voff! Pang! 32
Utropsord Noen interjeksjoner kaller vi også for utropsord fordi de blir ofte brukt til å uttrykke følelser. Hurra! Halleluja! Fytti katta! 33
Hilsener I ordklassen interjeksjoner finner vi til slutt også hilsningsordene. Det er ord vi gjerne sier når vi treffer på noen. Hei! Heisann! Hallo! 34
Del ordene inn i riktig type interjeksjon: tja, vel, jaha, joho, nå vel. uff, æsj, au, Hei, Heisann, Hurra, fy, dæven Hallo!, Hei!, Uff!, Halleluja!, aha! u! fy! Hurra! bonk, fusj, karrunkk, klonk, kraks, krasj, plonk, plunk, roaar, smokk, smækk, splosj, spjong, sproingg g, uakk, vroaw, wroom, zoing, zækk, zvækk, zokk, zap, zip zap, zoom. Hei! Hallo! Heisann Fillern! 35
Konjuksjoner 36
Konjuksjoner er det vi kaller for bindeord. De kan binde sammen ord eller setninger. og og eller men for 37
Og eller men for... pil og bue du eller jeg Vannet er kaldt, men lufta er varm. Ole ble glad for Lise kysset ham. 38
Når vi binder sammen to setninger setter vi komma foran bindeordet. Ole er sterk. Han kan løpe utrolig fort. Ole er sterk, og han kan løpe utrolig fort. 39
Adverb 40
Adjektiv Ord som beskriver et substantiv. 41
Adverb Ord som beskriver verb. pent søtt elendig høyt langt fort Hun hoppet... rart elegant kort 42
Sett inn et adverb: For å finne et adverb kan vi spørre oss følgende: Hvordan + verb + substantiv Substantiv verb adverb Pusur sover Ellen spiser Emma smiler 43
Mange adjektiv kan gjøres om til adverb ved å sette på en t til slutt: høy ekkel god råtten sur pen tung vakker 44
Adverb 5 ulike typer adverb 1. Måtesadverb 2. Tidsadverb 3. Stedsadverb 4. Gradsadverb 5. Setningsadverb 45
Måtesadverb Måtesadverb forteller noe om måten noe gjøres på. For å finne måtesadverb kan vi spørre: Hvordan slo Ole? Hvordan + verb + substantiv? Ole slo hardt! 46
Stedsadverb Stedsadverb forteller noe om hvor det skjer. Sander ruslet hjem. 47
Gradsadverb Gradsadverb forteller noe mer om et adjektiv eller et adverb. Stine var ganske trøtt. Chris hoppet temmelig høyt. 48
Tidsadverb Tidsadverb forteller noe om når det skjer. I går danset Line. 49
Adverb kan også fortelle noe om adjektiv og andre adverb, men det skal vi ikke lære om i dag. Jeg trente mye i går. (Her står adverbet til et verb.) Jeg trente veldig mye i går. (Adverbet står til et annet adverb.) De har bygd seg et svært stort hus. (Her står adverbet til et adjektiv.) 50
Preposisjoner 51
Preposisjoner er ord som forteller hvor noe eller noen er. Vi kan si at preposisjoner finner posisjonen til noe eller noen. Ord som: i, på, mellom, over, under, av, bak, hos, gjennom, utenom, blant er ord som forteller hvor noe er. 52
Eksempel: Pc en er i sekken. Boka er på bordet Putene er under bordet. Lampen er over bordet. Sekken står ved bordet. 53
Ordet preposisjon betyr egentlig å stille foran. Vi stiller gjerne preposisjoner foran substantiv, pronomen og verb i infinitiv. Substantiv: Jens hoppet i sjøen. Pronomen: Jeg er glad i deg. Verb: Jeg er glad i å danse. 54
Tidsuttrykk Preposisjoner kan også fortelle noe om tid: Ole kom før Stig. Kevin kom etter Thor. 55
Stedsuttrykk Foran stedsnavn bruker vi gjerne preposisjonene i eller på. Hans bor i Kristiansand. Lene bor på Dombås. 56
Bindeord Preposisjoner er ofte bindeord som binder sammen enkeltord til setninger. Pappa stå kano vannet Pappa står i kanoen ute på vannet. 57
Preposisjonsuttrykk Ole sitter i treet. I setningen over står preposisjonen i til ordet treet. Når en preposisjon står til et ord kaller vi det gjerne for et preposisjonsuttrykk. Her er flere: Ole sitter i treet. Line ligger gjemt bak busken. Oksen står på bakken. Pappa vifter med en rød duk foran oksen. Mamma hyler febrilsk innimellom trærne. 58
Konkret eller abstrakt. Preposisjoner kan fortelle hvor noe er helt konkret. Lise sitter i stolen. Men preposisjoner kan også fortelle om ting vi ikke kan sanse, nemlig abstrakte ting: Børre sang i kjærlighetsrus. Soldatene kom med fred. Tone har et håp om tilgivelse. 59
Determinativ Bestemmerord 60
Eiendomsord Ord som bestemmer hvem som eier kaller vi for bestemmerord. Det er boka mi. Her er sykkelen din. jeg min du din han hans hun hennes det dets vi vår dere deres de de sin 61
Subjunksjoner 62
Subjunksjoner under binde sammen En leddsetning er en ufullstendig setning som alene ikke gir noen mening. Subjunksjoner er ord som binder sammen leddsetning til helsetning. Da jeg kom hjem, sov barna Det er slik at subjunksjonen alltid starter en leddsetning. 63
Subjunksjoner Da, når, idet bestemmer tid. En leddsetning er en ufullstendig setning som alene ikke gir noen mening. Da jeg traff deg, ble jeg forelsket. Når vi møtes igjen, kan vi snakkes mer. Idet steinen traff vinduet, skjønte jeg at noe var galt. 64
Subjunksjoner fordi, siden bestemmer årsak. En leddsetning er en ufullstendig setning som alene ikke gir noen mening. Siden du slo meg, slo jeg deg. Fordi du var slem mot meg, vil jeg ikke snakke med deg mer. 65
Subjunksjoner hvis, dersom, om bestemmer fakta. En leddsetning er en ufullstendig setning som alene ikke gir noen mening. Hvis du er glad i meg, så kan du gi meg en klem. Dersom du er syk, kan du være hjemme fra skolen i morgen. Om du ikke gjør som jeg sier, blir jeg sint på deg. 66
Subjunksjoner Leddsetningen kan også stå sist! En leddsetning er en ufullstendig setning som alene ikke gir noen mening. Lyset står på, fordi du glemte å slå det av. Vi kom for sent til skolen, da vekkeklokken streiket. RIL vant kampen, selv om de lå under til pause. 67
Subjunksjoner Ord som brukes til å binde sammen leddsetning med helsetning. da, at, som, om hvis, fordi, mens, når, før, selv om, etter at,for at, idet, 68
69