Liv Astrid Greftegreff

Transkript

1 1 Liv Astrid Greftegreff i 1 i * * NKSforlaget

2 «.:; NKSd ; orlaget 198S,S. opplag. I99S Det nia ikke kopieres IVa denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med av taler om kopiering inngått merl KOPINOR. interesseorgan lor rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid meel lov eller avtale kan ntedfore erstatningsansvar og inndragning. Redaksjon: Solveig Øyn Formgivning: Helge Kjolberg Illustrasjoner: Roar Horgen Sals: lirodr. Fossum Trykk: A.s Reislacl Offset, Oslo 199* ISKN 82-SOS-O t(>^.s

3 FORORD Denne boka er skrevet spesielt med tanke på fremmedspråklige elever på grunnskolens ungdomstrinn, i videregående skole og i voksenopplæringen. Den er ikke tenkt brukt som et alternativ til allerede eksisterende læremidler, men som et supplement til disse. I første rekke er den ment som en oppslagsbok, øvingsoppgaver er derfor ikke tatt med her. Undervisning i norsk som 2. språk foregår i dag på alle trinn i det norske skolesystem, og elever på de ulike nivåer vil ha behov for forskjellige pedagogiske opplegg. Små barn lærer sitt morsmål uten å kjenne de strukturelle lovmessighetene i språket. Etter hvert avtar denne evnen til intuitiv læring. De fleste barn over årsalderen vil ha behov for en viss innsikt i hvordan et ukjent språk er bygd opp. Slik innsikt får de ved å kjenne til de viktigste grammatiske strukturene i språket. Det er viktig at grammatikkundervisningen ikke oppfattes som en isolert enhet, men at den inngår i opplæringen på en meningsfylt måte. Hensikten er ikke at elevene skal lære seg formell grammatikk for å kunne beherske de grammatiske fenomener som sådanne. Grammatikken er et redskap som dersom det brukes fornuftig vil gjøre innlæringen lettere. I framstillingen her har jeg forsøkt å begrense kompliserte teoretiske forklaringer til det aller nødvendigste. Til en viss grad har jeg imidlertid funnet det riktig å gi en innføring i de grammatiske termer som brukes i tradisjonelle lærebøker for norske elever. Dette er særlig gjort med tanke på fremmedspråklige elever som ønsker å følge undervisningsopplegg hvor det forutsettes kjennskap til ordinær grammatisk terminologi. De aller fleste lærere som underviser fremmedspråklige elever, vil ha nytte av å kjenne til hovedstrukturene i elevenes morsmål. Her har det imidlertid ikke vært mulig å bygge på kontrastive grammatiske analyser, da dette ville føre altfor vidt. Pr er det registrert ca. 55 forskjellige morsmål blant fremmedspråklige elever i grunnskole og videregående skole i Norge. Med den plassen en her har til rådighet, ville det derfor bli svært tilfeldig hvilke språk en ville velge å sammenligne med. I de årene jeg har undervist fremmedspråklige elever, har både elevene og jeg savnet en enkel oversikt over hovedstrukturene i norsk. Den grammatikken som nå foreligger, er skrevet ut fra egne elevers behov, men jeg håper at også andre vil ha nytte av den. Rådet for videregående opplæring har gitt økonomisk støtte til teknisk produksjon av boka. Jeg vil med dette få takke konsulent Eva Tuv i Rådet for videregående opplæring for inspirasjon og gode, konstruktive råd under arbeidet med boka. Liv Astrid Greftegreff

4 INNHOLD Ordklasser 7 Substantiv 8 Hankjønn 9 Hunkjønn 11 Intetkjønn 12 Ubestemt og bestemt form av substantivet 13 Egennavn og fellesnavn 13 Artikler 15 Adjektiv 16 Bøying i kjønn og tall 16 Gradbøying 22 Verb 26 Svake verb 28 Sterke verb 30 Modale hjelpeverb 31 Imperativ 33 Aktiv og passiv form av verbet 33 Infinitivsmerket 35 Adverb 36 Gradsadverb 37 Stedsadverb 38 Måtesadverb 38 Tidsadverb 38 Andre adverb 38 Pronomen 40 Personlige pronomen 40 Refleksive pronomen 43 Eiendomspronomen 45 Påpekende pronomen 47 Spørrepronomen 50 Relative pronomen 51 Resiproke pronomen 51 Ubestemte pronomen 52 Konjunksjoner 53 Sideordnende konjunksjoner 53 Helsetning 53 Underordnende konjunksjoner 54 Leddsetning 54 Litt om hvordan vi bruker da og når 55 Preposisjoner 56 Uttrykk for sted 58 Uttrykk for tid 60 Faste uttrykk 64 Interjeksjoner 68 Litt om hvordan vi bruker/a og jo 68 Tallord 69 Grunntall 69 Ordenstall 70 Litt om hvordan vi bruker tallordene 71 Spørreord 74 Tegn 75 Stor og liten forbokstav 77 Setningsledd 78 Verbal 80 Subjekt 80 Objekt 82 Predikativ 83 Preposisjonsledd 83 Adverbial 84 Ordstilling 85 Helsetninger og leddsetninger 85 Helsetninger 86 Fortellende Nektende Spørrende Andre adverb står på samme plass som ikke Leddsetninger 90 Uten ikke 90 Med ikke 90 Direkte og indirekte tale 91 5

5 ORDKLASSER Her ser du de ordklassene vi har på norsk. For at de skal bli lettere å huske, har vi delt dem inn i «klasser» med hvert sitt rom i en skolebygning. 7

6 SUBSTANTIV Substantiv er navn på personer eller ting. Substantivene på norsk har tre kjønn: t<, Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en stol Hunkjønn: ei jente, ei bygd, ei veske Intetkjønn: et barn, et hus, et bilde, et vindu Syns du det er vafiskelig å se hvilket kjønn et substantiv skal ha? Det er ikke"så lett. Derfor må du lære om et substantiv er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. en gutt ei jente et hus n Din J 8

7 Hankjønn De fleste substantiv i hankjønn blir bøyd slik: Entall sa s Flertall % Ubestemt /.' -Y, Bestemt Ubestemt Bestemt en gutt gutten flere gutter guttene en stol stolen flere stoler stolene en bil bilen flere biler bilene en pult -- ; pulten flere pulter pultene en linjal linjalen flere linjaler linjalene en hest.' >- hesten flere hester hestene en okse / oksen flere okser oksene en telefon telefonen flere telefoner telefonene en maskin maskinen flere maskiner maskinene en interesse " interessen flere interesser interessene en diskusjon diskusjonen flere diskusjoner diskusjonene en kamerat' kameraten flere kamerater kameratene en religion religionen flere religioner religionene en konflikt konflikten flere konflikter konfliktene en klubb klubben flere klubber klubbene en immigrant immigranten flere immigranter immigrantene Legg merke til disse substantivene: 1 Noen substantiv skifter vokal i flertall: f / f/i en mann mannen flere menn mennene en fot >; foten flere føtter føttene en bror ^ < broren flere brødre brødrene en far - >>> faren flere fedre fedrene 9

8 1 Legg merke til flertallsendingene i ord på f er: Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt en lærer en murer" en bakeren fisker en arbeider en amerikaner læreren mureren bakeren fiskeren arbeideren amerikaneren flere lærere flere murere flere bakere flere fiskere flere arbeidere flere amerikanere lærerne murerne bakerne fiskerne arbeiderne amerikanerne 3 Disse ordene på -er og -el bøyes litt spesielt: en finger en skulder'-' en ankel *< u fingeren skulderen ankelen flere fingrer flere skuldrer flere ankler - fr - - : -/- -. fingrene skuldrene anklene 4 Noen ord får ikke ending i ubestemt form flertall en kjeks n en feil' " ' * en ting en sko - kjeksen feilen tingen skoen flere kjeks flere feil flere ting flere sko kjeksene feilene tingene skoene en meter./ meteren flere meter meterne 10

9 Hunkjønn Nesten alle substantiv i hunkjønn har enten endingen -en eller -a i bestemt form entall. For at det skal bli lettere for deg å se hvilke substantiv som er hunkjønn, bruker vi -a-endingen i skjemaene i denne boka. De fleste substantiv i hunkjønn blir bøyd slik: Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt ei el. en dør døra flere dører dørene ei el. en bygd bygda flere bygder bygdene ei el. en flaske (laska flere flasker flaskene ei el. en solr sola flere soler solene ei el. en sky, skya flere skyer skyene ei el. en geit geita flere geiter geitene ei el. en høne høna flere høner hønene ei el. en veske veska flere vesker veskene ei el. en jakke jakka flere jakker jakkene ei el. en bukse buksa ^ flere bukser buksene ei el. en strømpe strømpa.. flere strømper strømpene ei el. en kåpe kåpa r» flere kåper kåpene ei el. en skjorte skjorta flere skjorter skjortene ei el. en lue lua v flere luer luene Legg merke til disse substantivene: 1 Noen substantiv skifter vokal i flertall : Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt ei el. en and ' anda flere ender endene ei el. en bok boka flere bøker bøkene ei el. en tå tåa flere tær tærne ei el. en hand handa flere hender hendene ei el. en natt natta flere netter nettene ei el. en tann ^ tanna flere tenner tennene ei el. en bot bota flere bøter bøtene 11

10 1 Noen ord som brukes om slekt (familie), blir bøyd spesielt: ei el. en mor mora flere mødre mødrene ei el. en datter dattera flere døtre døtrene ei el. en søster søstera flere søstre søstrene Intetkjønn Legg merke til at vi deler disse substantivene inn i to grupper: 1 Intetkjønnssubstantiv på en stavelse (f.eks. et egg, et hus) 2 Intetkjønnssubstantiv på to eller flere stavelser (f.eks. et bijde, et vindu) a) De fleste substantiv på en stavelse får ikke ending i ubestemt form flertall: Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt et hus huset flere hus husene/husa et slott slottet flere slott slottene/slotta et tak taket flere tak takene/taka et barn barnet flere barn barna et føll føllet flere føll føllene/følla (barnet til hesten) b) De fleste substantiv på flere stavelser får ending i ubestemt form flertall: Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt et vindu et bilde et teppe vinduet bildet teppet flere vinduer flere bilder flere tepper vinduene/vindua bildene/bilda teppene/teppa 12

11 C) Når substantivet er satt sammen av to ord, er det bare det siste ordet som bøyes: et viskelær viskelæret flere viskelær viskelærene/ viskelæra et strykejern strykejernet flere strykejern strykejernene/ strykejerna Ubestemt og bestemt form av substantivet Ubestemt form bruker vi når vi snakker om noe som ikke er kjent fra før. Bestemt form bruker vi når vi snakker om noe som er kjent fra før. Eksempler: En gutt kom gående på en vei. Plutselig så han en frosk foran seg på veien. Frosken prøvde å løpe fra gutten. Egennavn og fellesnavn Substantivene er enten egennavn eller fellesnavn. Egennavnene forteller hva personer, dyr, steder, institusjoner, bygninger osv. heter. Eksempler: Navn på personer: Inger, Erling, Ivar, Ragnhild, Øyvind, Torbjørn, Vigdis, Karen w Navn på dyr: Ragg, Tass (vanlige hundenavn), Gullfaks, Gråpus Navn på aviser: Dagbladet, Aftenposten, Ny Tid, Morgenbladet Geografiske navn: Atlanterhavet, India, Grønland Navn på institusjoner: Landsorganisasjonen (LO), Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) osv. 13

12 Egennavn skrives alltid med stor forbokstav. (Du kan lese mer om hvordan vi bruker store og små forbokstaver på side 77). Fellesnavnene forteller hvilken gruppe som personer, dyr, handlinger, egenskaper hører til i, eller de sier noe om hva tingene rundt oss er. Eksempler: menneske, person, mann, kvinne, barn, stol, bord, lærer, gate, bil, båt 14

13 ARTIKLER På norsk bruker vi artikler sammen med substantiv og adjektiv. I bøyingsskjemaet under ser du at vi bøyer artiklene etter kjønn og tall, slik: Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Hankjønn: en gutt Hunkjønn: ei el. en dør Intetkjønn: et hus gutten døra el. døren huset-w. flere gutter flere dører flere hus guttene dørene husene/husa Ubestemt artikkel Bestemt "artikkel' Som du ser, står artikkelen foran substantivet i ubestemt form entall. Da står den alene. I bestemt form står artikkelen etter substantivet. Vi kan også bruke artikkel sammen med adjektiv og substantiv: Eksempler: den Tinebilen det store huset de små barna den lille gutten de høye trærne den første turen den gamle mannen den unge kvinnen den gode middagen det fine bildet de små husene/husa Artikkel både foran adjektivet og etter substantivet. På side kan du lese mer om hvordan vi bruker artikkel sammen med adjektiv og substantiv. 15

14 Et adjektiv forteller hvordan noe (et substantiv eller et pronomen) er eller ser ut. Eksempler: 1 Adjektivet forteller hvordan substantivet er eller ser ut: En sint hund. En snill katt. Bilen er stor. Det store huset der er vårt. De små barna lekte foran huset. Denne kjolen er dyr. Jeg vil ha en billigere kjole. Dette er den dyreste butikken i hele byen. 2 Adjektivet forteller hvordan pronomenet er eller ser ut: Den (bilen) er dyr. Det (huset) er dyrt. De (kjolene) er dyre. Bøying i kjønn og tall Tidligere har vi lært å bøye substantivet. Yi bruker også skjema når vi skal lære å bøye adjektivet. 16

15 HANKJØNN Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt en fin bil den fine bilen mange fine biler alle de fine bilene en nybil den nye bilen mange nye biler alle de nye bilene en gammel bil den gamle bilen mange gamle biler alle de gamle bilene en rød bil den røde bilen mange røde biler alle de røde bilene en hvit bil den hvite bilen mange hvite biler alle de hvite bilene en dyr bil den dyre bilen mange dyre biler alle de dyre bilene en billig bil den billige bilen mange billige biler alle de billige bilene en moderne bil den moderne bilen mange moderne biler alle de moderne bilene en norsk bil den norske bilen mange norske biler alle de norske bilene en stor bil den store bilen mange store biler alle de store bilene en liten bil den lille bilen mange småbiler alle de små bilene HUNKJØNN Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt ei Fin veske ei ny veske ei gammel veske ei rød veske ei hvit veske ei dyr veske ei billig veske ei moderne veske ei norsk veske ei stor veske ei lita veske den fine veska den nye veska den gamle veska den røde veska den hvite veska den dyre veska den billige veska den moderne veska den norske veska den store veska den lille veska mange fine vesker mange nye vesker mange gamle vesker mange røde vesker mange hvite vesker mange dyre vesker mange billige vesker mange moderne vesker mange norske vesker mange store vesker mange små vesker alle de fine veskene alle de nye veskene alle de gamle veskene alle de røde veskene alle de hvite veskene alle de dyre veskene alle de billige veskene alle de moderne veskene alle de norske veskene alle de store veskene alle de små veskene Som du ser, blir adjektivet vanligvis bøyd på samme måte i hankjønn og hunkjønn. Legg merke til lita (hankjønn liten). 17

16 INTETKJØNN Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt et fint hus det fine huset mange fine hus alle de fine husene/husa et nytt hus det nye huset mange nye hus alle de nye husene/husa et gammelt hus det gamle huset mange gamle hus alle de gamle husene/husa et rødt hus det røde huset mange røde hus alle de røde husene/husa et hvitt hus det hvite huset mange hvite hus alle de hvite husene/husa et dyrt hus det dyre huset mange dyre hus alle de dyre husene/husa et billig hus det billige huset mange billige hus alle de billige husene/husa et moderne hus det moderne huset mange moderne hus alle de moderne husene/husa et norsk hus det norske huset mange norske hus alle de norske husene/husa et stort hus det store huset mange store hus alle de store husene/husa et lite hus det lille huset mange små hus alle de små husene/husa Yi bruker også adjektivet Hankjønn Bestemt entall Bilen er fin. Bilen er ny. Bilen er gammel. Bilen er rød. Bilen er hvit. Bilen er dyr. Bilen er billig. Bilen er moderne. Bilen er norsk. Bilen er stor. Bilen er liten. å denne måten: Bestemt flertall Bilene er fine. Bilene er nye. Bilene er gamle. Bilene er røde. Bilene er hvite. Bilene er dyre. Bilene er billige. Bilene er moderne. Bilene er norske. Bilene er store. Bilene er små. 18

17 Som du ser, bøyes adjektivet her på samme måte som når det står etter et substantiv i ubestemt form. Hunkjønn Bestemt entall Veska er fin. Veska er ny. Veska er gammel, Veska er rød. Veska er hvit. Veska er dyr. Veska er billig, Veska er moderne, Veska er norsk, Veska er stor. Veska er lita. Bestemt flertall Veskene er fine. Veskene er nye. Veskene er gamle, Veskene er røde. Veskene er hvite, Veskene er dyre. Veskene er billige, Veskene er moderne, Veskene er norske, Veskene er store, Veskene er små. Intetkjønn Bestemt entall Huset er fint. Huset er nytt. Huset er gammelt, Huset er rødt. Huset er hvitt, Huset er dyrt. Huset er billig, Huset er moderne, Huset er norsk, Huset er stort, Huset er lite. Bestemt flertall Husene/husa er fine. Husene/husa er nye. Husene/husa er gamle, Husene/husa er røde. Husene/husa er hvite, Husene/husa er dyre. Husene/husa er billige, Husene/husa er moderne, Husene/husa er norske, Husene/husa er store, Husene/husa er små. 19

18 Når vi bøyer adjektivet på denne måten, sier vi at vi bøyer det i kjønn (hankjønn og intetkjønn ) og tall (entall og flertall). De fleste adjektiv blir bøyd slik: Hankjønn og hunkjønn Intetkjønn Flertall god godt gode stor stort store fin fint fine rik rikt rike ung ungt unge rød rødt røde gul gult gule Noen adjektiv ender på dobbel konsonant. I intetkjønn sløyfes den ene konsonanten (foran -t). trygg trygt trygge stygg stygt stygge grønn grønt grønne tynn tynt tynne Noen adjektiv får dobbel -t i intetkjønn: fri fritt frie ny nytt nye hvit hvitt hvite søt søtt søte våt vått våte Noen adjektiv får ikke -e i flertall: Hankjønn og hunkjønn Intetkjønn Flertall blå blått blå grå grått grå små 20

19 Adjektiv på -ig, -lig og -sk får ikke -t i intetkjønn: norsk norsk norske engelsk engelsk engelske tysk tysk tyske fransk fransk franske indisk indisk indiske kinesisk kinesisk kinesiske fattig fattig fattige gjerrig gjerrig gjerrige lykkelig lykkelig lykkelige hyggelig hyggelig hyggelige Legg merke til flertall av adjektiv som ender på -el, -en og -er: vakker vakkert vakre gammel gammelt gamle Noen adjektiv blir ikke bøyd: bra bra bra moderne moderne moderne felles felles felles gratis gratis gratis Se godt på disse to adjektivene: Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall egen liten egen lita el. liten eget lite egne små en liten bil ei lita veske el. en liten veske et lite hus mange små hus Bilen er liten, Veska er lita el. liten, Huset er lite. Husene/husa er små. 21

20 Gradbøying Vi kan også gradbøye adjektivet. I disse eksemplene bruker vi mange av de samme adjektivene som på side 17. Adjektiv bøyes i positiv, komparativ og superlativ. Positiv Komparativ Superlativ Bilen min er fin. Bilen min er finere enn din. Bilen min er finest. Eller: Bilen min er den fineste i hele byen. Bilen min er ny. Bilen min er nyere enn din. Bilen min er nyest. Eller: Bilen min er den nyeste i hele byen. Bilen min er rød. Bilen min er rødere enn din. Bilen min er rødest. Eller: Bilen min er den rødeste i hele byen. Bilen min er hvit. Bilen min er hvitere enn din. Bilen min er hvitest. Eller: Bilen min er den hviteste i hele byen. Bilen min er billig. Bilen min er billigere enn din. Bilen min er billigst. Eller: Bilen min er den billigste i hele byen. Bilen min er moderne. Bilen min er mer moderne enn din. Bilen min er mest moderne. Eller: Bilen min er den mest moderne i hele byen. 22

21 Bilen min er dyr. Bilen min er dyrere enn din. Bilen min er dyrest. Eller: Bilen min er den dyreste i hele byen. (Den koster kroner.) (Den koster kroner.) (Den koster kroner.) Legg godt merke til hvordan vi gradbøyer adjektivet liten: Entall Positiv Komparativ Superlativ Bilen min er liten. Bilen min er mindre enn din. Bilen min er minst. Veska mi er lita. Veska mi er mindre enn di. Veska mi er minst. Huset mitt er lite. Huset mitt er mindre enn ditt. Huset mitt er minst. Flertall Bilene mine er små. Bilene mine er mindre Bilene mine er minst. enn dine. Veskene mine er små. Veskene mine er mindre Veskene mine er minst. enn dine. Husene/husa mine er små. Husene/husa mine er mindre Husene/husa mine er minst. enn dine. Eller: Entall Bilen min er den minste i hele byen. Veska mi er den minste i hele byen. Huset mitt er det minste i hele byen. Flertall Bilene mine er de minste i hele byen. Veskene mine er de minste i hele byen. Husene/husa mine er de minste i hele byen. 23

22 De fleste adjektiv blir gradbøyd på denne måten: Positiv Komparativ Superlativ fin finere finest ny nyere nyest rød rødere rødest hvit hvitere hvitest dyr dyrere dyrest snill snillere snillest rik rikere rikest pen penere penest Legg merke til adjektiv på -ig. De får ikke -e i superlativ: billig billigere billigst hyggelig hyggeligere hyggeligst koselig koseligere koseligst Noen adjektiv forandrer vokal i komparativ og superlativ: få færre færrest lang lengre lengst stor større størst tung tyngre tyngst ung yngre yngst Noen bøyer vi helt spesielt: gammel eldre eldst god bedre best vond verre verst liten/lita/ lite/små mindre minst mange flere flest mye mer mest nær nærmere nærmest 24

23 Noen adjektiv er så lange at det blir for tungt å føye til endingene -ere og -est. Disse adjektivene gradbøyer vi med mer og mest. Eksempler: moderne gammeldags tungvint lettvint rotete mer moderne mer gammeldags mer tungvint mer lettvint mer rotete mest moderne mest gammeldags mest tungvint mest lettvint mest rotete 25

24 VERB Et verb forteller hva som skjer, eller hva som blir gjort. Med verbet kan vi uttrykke tid. Det vil si at vi kan fortelle at noe skal skje en gang i framtida, at noe skjer akkurat nå, eller at noe har skjedd før. Vi skal se litt på hvordan vi bruker verbet i forskjellige tider. Her ser du noen eksempler på hvordan vi bruker verbet om det som skjer akkurat nå (presens), og om det som skjedde før, for eksempel i går (preteritum). Presens Det som skjer nå Det som skjer ofte Det som alltid skjer Han leser nå. Hun reiser i dag. Jeg kjøper is akkurat nå. Han lager middag nå. De sparker fotball nå. Hun gjør leksene sine nå. Vi går på ski i dag. De ferierer i Italia nå. Preteritum Det som skjedde før Han leste i går. Hun reiste for en time siden. Jeg kjøpte is i går. Han laget middag i går også. De sparket fotball i går også. Hun gjorde leksene sine før hun gikk. Vi gikk på ski for en uke siden. De ferierte i Italia i fjor også. Når vi forteller når noe skjedde i fortida, bruker vi preteritum. 26

25 Til venstre ser du hvordan vi bruker verbet om det som skal skje (futurum). Til høyre ser du hvordan vi bruker verbet om det som har skjedd, når vi ikke forteller når det skjedde (perfektum). Futurum Det som skal skje Han skal lese i morgen. Hun skal reise om en time. Jeg skal kjøpe is. Han skal lage middag. De skal sparke fotball. Hun skal gjøre leksene sine. Vi skal gå på ski. De skal feriere i Italia til sommeren. Perfektum Det som har skjedd mange ganger. Det som akkurat har skjedd Han har lest. Hun har reist. Jeg har kjøpt is. Han har laget middag. De har sparket fotball. Hun har gjort leksene sine. Vi har gått på ski. De har feriert i Italia. Når vi ikke forteller når noe skjedde i fortida, bruker vi perfektum. Presens og preteritum er enkle tider. De består av bare ett ett verb: f.eks. leser, leste. Perfektum og futurum er sammensatte tider. De består av to verb. Perfektum lager vi av har + perfektum partisipp av hovedverbet (lest) = har lest. Futurum lager vi av skal+ infinitiv («grunnformen») av hovedverbet (lese) = skal lese. Infinitiv og perfektum partisipp kan aldri stå alene i en setning. Alle verb ender på vokal i infinitiv, de fleste på -e: lese, skrive, danse, kjøpe. Noen korte verb ender på en annen vokal: dø, gå, sy, ha. De verbene som får ending i preteritum, kaller vi svake. De verbene som ikke får ending, men som skifter vokal, kaller vi sterke. 27

26 Svake verb Vi har fire forskjellige grupper svake verb. Gruppe 1 Preteritum: -et eller -a, perfektum partisipp: -et eller -a Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp å bade bader badet/bada (har) badet/bada å dusje dusjer dusjet/dusja dusjet/dusja å lage lager laget/laga/lagde laget/laga å snakke snakker snakket/snakka snakket/snakka å danse danser danset/dansa danset/dansa å vaske vasker vasket/vaska vasket/vaska å gjette gjetter gjettet/gjetta gjettet/gjetta å huske husker husket/huska husket/huska Svært mange svake verb blir bøyd som i gruppe 1. Gruppe 2 Preteritum: -te, perfektum partisipp: -t å lese leser leste (har) lest å låne låner lånte lånt å lære lærer lærte lært å svømme svømmer svømte svømt å begynne begynner begynte begynt å betale betaler betalte betalt Gruppe 3 Preteritum: -de, perfektum partisipp: -d å bøye bøyer bøyde (har) bøyd å tøye tøyer tøyde tøyd å greie greier greide greid å prøve prøver prøvde prøvd å behøve behøver behøvde behøvd 28

27 Gruppe 4 Preteritum: -dde, perfektum partisipp: -dd å nå når nådde (har) nådd å sy syr sydde sydd å bo bor bodde bodd å snu snur snudde snudd å ro ror rodde rodd å skje skjer skjedde skjedd å snø snør snødde snødd å så sår sådde sådd Verbet å ha å ha har hadde hatt Noen verb skifter vokal i preteritum og perfektum partisipp å fortelle forteller fortalte (har) fortalt å bringe bringer brakte brakt å følge følger fulgte fulgt å gjøre gjør gjorde gjort å legge legger la lagt å rekke rekker rakte rakt å selge selger solgte solgt å sette setter satte satt å smøre smører smurte smurt å velge velger valgte valgt å spørre spør spurte spurt 29

28 Sterke verb De sterke verbene får ingen ending i preteritum, men de skifter vokal. Her er en liste over noen vanlige sterke verb: å be ber bad (har) bedt å binde binder bandt bundet å bite biter bet el. beit bitt å bli blir ble el. blei blitt å brekke brekker brakk brukket å brenne brenner brant brent å bryte bryter brøt el. braut brutt å by byr bød budt å bære bærer bar båret å dra drar drog dratt el. dradd å drikke drikker drakk drukket å falle faller falt falt å finne finner fant funnet å fryse fryser frøs el. fraus frosset å få får fikk fått å gi gir gav gitt å gli glir gled el. glei glidd å gnage gnager gnog gnagd å gni gnir gned el. gneid gnidd å gripe griper grep el. greip grepet å gråte gråter gråt grått å gå går gikk gått å henge henger hang hengt å hete heter het el. hette hett å hjelpe hjelper hjalp hjulpet å komme kommer kom kommet åla lar lot latt åle ler lo ledd å ligge ligger lå ligget å løpe løper løp løpt å rive river rev el. reiv revet å se ser så sett å sitte sitter satt sittet å skjære skjærer skar skåret å skrike skriker skrek el. skreik skreket å skrive skriver skrev el. skreiv skrevet å skyte skyter skjøt el. skaut skutt 30

29 å skyve skyver skjøv el. skauv skjøvet å slippe slipper slapp sluppet å slå slår slo slått å sove sover sov sovet å sprekke sprekker sprakk sprukket å springe springer sprang sprunget å stige stiger steg el. steig steget å stikke stikker stakk stukket å stjele stjeler stjal stjålet å strekke strekker strakk strukket å stå står stod stått å synge synger sang sunget åta tar tok tatt å treffe treffer traff truffet å trekke trekker trakk trukket å være er var vært Modale hjelpeverb å burde bør burde å kunne kan kunne å måtte må måtte å skulle skal skulle å tore tør torde å ville vil ville Vi bruker sjelden modale hjelpeverb i perfektum. Vi kaller dem hjelpeverb fordi de hjelper til med å lage sammensatte tider (se side 2J). De modale hjelpeverbene forteller noe om måten en gjør forskjellige ting på. Se på bildene på de neste sidene, så vil du forstå hva vi mener. Et modalt hjelpeverb kan ikke stå alene. Det står der for å hjelpe hovedverbet. 31

30 Jeg vil se barne-tv! å ville vil ville å måtte må måtte Jeg tør ikke spise denne maten når du ser på. (Jeg er redd for å spise denne maten når du ser på.) å burde bør burde å tore tør torde 32

31 Jeg skal reise i morgen. Hun skal gå om en time. Han skal vaske klær i morgen Hun skal ha kjøretime i morgen. å skulle skal skulle Dette hjelpeverbet brukes vanligvis om det som skal skje i framtida (futurum), når det ikke er så viktig å fortelle hvordan det skal skje. Skal kan også stå alene: De skal på kino i kveld. Imperativ (bydeform) Når vi roper noe eller ber noen om å gjøre noe, bruker vi imperativ av verbet. Infinitiv minus e = imperativ (for de verbene som ender på -e i infinitiv) Sitte minus e = sitt! Lese minus e = les! Synge minus e = syng! Eksempler: Sitt ned! Ikke bråk! Legg deg! Vær stille! Gå! Som du sikkert ser, er det ikke alltid så veldig høflig å bruke ren imperativ. Aktiv og passiv form av verbet Å være aktiv betyr å gjøre noe, å få noe til å skje. Å være passiv betyr å ikke gjøre noe, å ikke få noe til å skje. Vi har også aktiv og passiv form av verbet: Aktiv: Hun maler huset. Passiv: Huset blir malt av henne. 33

32 1 Passiv med verbet å bli -f perfektum partisipp av hovedverbet Infinitiv Presens Preteritum Perfektum å bli malt blir malt ble malt er blitt malt å bli kjørt blir kjørt ble kjørt er blitt kjørt å bli vasket blir vasket ble vasket er blitt vasket å bli bakt blir bakt ble bakt er blitt bakt å bli laget blir laget ble laget er blitt laget å bli spurt blir spurt ble spurt er blitt spurt Eksempler: Han ble spurt om å synge. (Vi vet ikke hvem som spurte ham.) Denne bilen er (blitt) laget i Japan. (Vi vet ikke hvem som har laget den.) 2 Passiv med -s Infinitiv Presens Preteritum Perfektum å males males maltes å kjøres kjøres kjørtes (Brukes ikke) å bakes bakes baktes å lages lages (lagdes) å spørres spørres el. spørs spurtes Eksempler: Saab produseres i Sverige. Se spesielt på disse eksemplene: Kjøttet stekes på svak varme. Potetene bakes i ovnen til de er møre (mør = myk). I matoppskrifter finner vi ofte verb i passiv med -s. Det vanligste er å lage passiv med bli + perfektum partisipp, slik vi gjorde under punkt 1. 34

33 INFINITIVSMERKET Det lille ordet å er infinitivsmerke og kan bare stå sammen med et verb som står i infinitiv. Eksempler: å sitte, å gå, å ligge, å stå 0 a + Å M J L 0 a + 0 CL 4-0 a + Mdé^L o a o a -h smlaåil 0 a + UO/D&L- infinitivsmerke infinitiv 35

34 ADVERB Adverb betyr egentlig til verbet. Det vil si at adverbet forteller noe om verbet. Eksempler: Hun skriver pent. Hun skriver stygt. Hun skriver sjelden. Hun skriver ofte. Han går fort. Han går sakte. De hoppet høyt. De lette høyt og lavt. Hun skriver ikke. Hun skriver aldri. Hun synger dårlig. Han kommer sikkert. (Jeg er sikker på at han kommer.) Han kommer heldigvis. (Det er bra at han kommer.) Han kommer dessverre. (Det er ikke bra at han kommer.) En del av disse adverbene ligner på adjektivene. For å skille adverb fra adjektiv kan vi tenke på dette: Adverb står til verbet. Det vil si at adverbet står sammen med verbet: Verb Hun skriver Adverb pent. Et adjektiv står sammen med et substantiv eller et pronomen. (Du kan lese mer om pronomen på side 40.) Subst. Adjektiv Eva er pen. Du ser at vi kan lage adverb av intetkjønnsformen av adjektivet: Adjektiv i intetkjønn: Huset er pent. Adverb: Hun skriver pent. 36

35 Mange adverb blir gradbøyd. Regelmessig gradbøying: fort fortere fortest Han går fort. Han går fortere. Han går fortest. pent penere penest sakte saktere saktest ofte oftere oftest stygt styggere styggest sjelden sjeldnere sjeldnest høyt høyere høyest Uregelmessig gradbøying: bra bedre best vondt verre verst mye mer mest lite mindre minst gjerne heller helst Han vil gjerne ha Vil du heller ha Jeg vil helst ha en kopp kaffe. en kopp te? et glass melk. Vi har mange forskjellige slags adverb. Noen forteller om stedet der noe skjer/skjedde (stedsadverb), andre forteller om måten noe skjer/ skjedde på osv. Her skal vi se på noen av de vanligste gruppene. Gradsadverb mye lite ganske nokså veldig nesten helt Hun arbeider mye. Han spiser lite. Jeg liker meg ganske godt i Norge. Jeg liker meg nokså godt i Norge. Jeg gleder meg veldig til å besøke familien min. Hun var nesten ferdig med leksene sine. (Hun hadde gjort mye, men ikke alt hun hadde i lekse.) Han var helt ferdig med leksene sine. (Han hadde gjort alle leksene sine.) 37

36 Stedsadverb her der herfra derfra innom tilbake hvor Ivar kan sitte her. Ragnhild skal sitte der. Det tar tre timer å reise herfra til hytta på fjellet, Vi drog derfra for fire timer siden, Vi stakk innom onkel og tante på Gjøvik, Tante hadde akkurat kommet tilbake fra sykehuset, De visste ikke hvor de skulle reise i ferien. Måtesadverb hvordan slik sånn Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette, Du må ikke snakke slik. Du må ikke snakke sånn. Tidsadverb alltid aldri ennå sjelden ofte lenge snart først Per er alltid trøtt om morgenen. Han våkner aldri før vekkeklokka ringer. Han har ikke stått opp ennå. Det er sjelden han legger seg før klokka elleve. Ofte sitter han og ser på TV til langt på kveld. Nå har han sovet lenge. Snart må han gå på skolen. Først må han vaske seg og spise frokost. Andre adverb sikkert ikke likevel kanskje forresten Eva kommer sikkert i morgen. (Jeg vet at Eva kommer i morgen.) Hun kommer ikke i morgen, Hun kommer likevel i morgen. (Først trodde jeg at hun ikke skulle komme, men hun kommer.) Jeg vet ikke, men kanskje kommer hun med den nye bilen sin. Den er forresten ikke helt ny, hun kjøpte den for tre måneder siden. 38

37 egentlig altså nok bare også jo Egentlig hadde hun ikke tenkt å kjøpe ny bil, men nå har hun altså gjort det likevel. Det er nok en bra bil, den bruker bare 0,7 liter bensin på mila. Mannen til Eva ønsker seg også bil. Men han kan jo kjøre med Eva. Legg spesielt merke til disse adverbene: Bevegelse Hun går inn. Hun går ut. Hun går opp. Hun går ned. Hun går hit. Hun går dit. Ikke bevegelse Hun er inne. Hun er ute. Hun er oppe. Hun er nede. Hun er her. Hun er der. Hun er hjemme. Han går ut. Han går inn. De er inne. Hunden er ute. Det heter: Hun går hjem. 39

38 PRONOMEN Pronomen betyr egentlig «for substantivet» eller «i stedet for substantivet». Det vil si at vi kan bruke pronomen i stedet for substantivet. Eksempler: Per syr ei skjorte. Han syr ei skjorte. (Per = substantiv, han = pronomen.) Anne kjører bil. Hun kjører bil. Marit leser en avis. Hun leser en avis. Vi har mange forskjellige grupper pronomen. I denne oversikten har vi tatt med i alt åtte grupper. Her starter vi med den gruppen vi bruker mest av alle, nemlig de personlige pronomenene. Først skal vi se hvordan vi bruker de personlige pronomenene i subjekts- og objektsform. (Vi skal lære mer om subjekt og objekt på side ) Personlige pronomen Entall Subjektsform 1. person: Jeg sover. 2. person: Du sover. 3. person: Han sover. Hun sover. Den sover (f.eks.: katten sover). Det sover (f.eks.: barnet sover). Flertall Subjektsform 1. person : Vi sover. 2. person: Dere sover. 3. person: De sover. Entall Objektsform Flertall Objektsform 1. person: Per hjelper meg. 2. person: Per hjelper deg. 3. person: Per hjelper ham/han. Per hjelper henne Per hjelper den. Per hjelper det. 1. person: Per hjelper oss. 2. person: Per hjelper dere. 3. person: Per hjelper dem. 40

39 Vi skal ta med noen flere eksempler på hvordan vi bruker personlige pronomen i objektsform. Eksempler: Entall Objektsform 1. person: Hun var hos meg i går. 2. person: Hun var hos deg i går. 3. person: Hun var hos ham/han i går. Hun var hos henne i går. (Den og det er ikke naturlig å bruke i denne setningen.) Flertall 1. person: 2. person: 3. person: Objektsform Hun var hos oss i går. Hun var hos dere i går. Hun var hos dem i går. Entall Flertall 1. person: 2. person: 3. person: De skal møte meg i dag. De skal møte deg i dag. De skal møte ham/han i dag. De skal møte henne i dag. (Den og det er ikke naturlig å bruke i denne setningen.) 1. person: 2. person: 3. person: De skal møte oss i dag. De skal møte dere i dag. De skal møte dem i dag. Entall Flertall 1. person: 2. person: 3. person: Han gav meg et eple. Han gav deg et eple. Han gav ham/han et eple. Han gav henne et eple. Han gav den (f.eks.: hunden) et kjøttbein. Han gav det (f.eks.: barnet) et eple. 1. person: 2. person: 3. person: Han gav oss et eple. Han gav dere et eple. Han gav dem et eple. 41

40 Slik bøyer vi personlige pronomen: Subjektsform Objektsform Entall 1. person: jeg meg 2. person: du deg 3. person: han/hun ham/han/henne den den det det Flertall 1. person: vi oss 2. person: dere dere 3. person: de dem Høflig tiltale Noen ganger når vi snakker med mennesker vi ikke kjenner, bruker vi høflig tiltale. Eksempler: Subjektsform: Objektsform: Eieform: Vanlig tiltale Vil du sitte? Vil du sette deg? Er det bilen din? Er det veska di? Er det huset ditt? Er det avisene dine? (Les mer om eiendomspronomen side 45.) Slik bøyer vi pronomenet i høflig tiltale: Høflig tiltale Vil De sitte? Vil De sette Dem? Er det bilen Deres? Er det veska Deres? Er det huset Deres? Er det avisene Deres? Entall Subjektsform: De Objektsform: Dem Eieform: Deres (brukes både i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn) Flertall Subjektsform: De Objektsform: Dem Eieform Deres Flertallsformene brukes sjelden. Alltid stor forbokstav ved høflig tiltale. 42

41 Refleksive pronomen Eksempler: Per ser seg i speilet. (Per er substantiv, seg er refleksivt pronomen.) Jeg ser meg i speilet. (Jeg er personlig pronomen, meg er refleksivt pronomen.) Se på bildene. Skjønner du hvordan vi bruker det refleksive pronomenet? Hun vasker seg. (refleksivt pronomen) Han grer seg. (refleksivt pronomen) 43

42 Her ser du hvordan vi bruker det refleksive pronomenet: Entall Flertall 1. person: 2. person: 3. person: Jeg vasker meg. Du vasker deg. Han vasker seg. Hun vasker seg. Den vasker seg. Det vasker seg. 1. person: 2. person: 3. person: Vi vasker oss. Dere vasker dere. De vasker seg. Entall Flertall 1. person: 2. person: 3. person: Jeg setter meg. Du setter deg. Han setter seg. Hun setter seg. Den setter seg. Det setter seg. 1. person: 2. person: 3. person: Vi setter oss. Dere setter dere. De setter seg. Slik bøyer vi det refleksive pronomenet sammen med personlig pronomen: Personlig pronomen Refleksivt pronomen Entall 1. person: jeg meg 2. person: du deg 3. person: han seg hun seg den seg det seg Flertall 1. person: vi oss 2. person: dere dere 3. person: de seg 44

43 Refleksive verb Noen verb brukes refleksivt, det vil si at de brukes sammen med det refleksive pronomenet. Her ser du noen svært vanlige refleksive verb: å gre seg å hygge seg å skynde seg å vaske seg å like seg å bry seg (om) å tørke seg å glede seg å reise seg å kle av seg å grue seg å gifte seg å legge seg å ønske seg å kose seg å sette seg å greie seg å klare seg Eiendomspronomen Et eiendomspronomen forteller at noen eier eller har noe. Eksempler: Jeg har et hus. Huset er mitt. Du har en katt. Katten er din. Han har ei bok. Boka er hans. Vi har noen bøker. Bøkene er våre. De har noen bøker. Bøkene er deres. Under ser du forholdet mellom personlige pronomen og eiendomspronomen : Personlige pronomen Entall 1. person: jeg 2. person: du 3. person: han/hun Flertall 1. person: vi 2. person dere 3. person de Eiendomspronomen min/mi/mitt/mine din/di/ditt/dine hans/hennes vår/vårt/våre deres deres 45

44 Slik bøyer vi eiendomspronomenet foran substantiv i hankjønn, hunkjønn, intetkjønn og flertall: Eiendomspronomenet foran substantiv i hankjønn Eiendomspronomenet foran substantiv i hunkjønn Eiendomspronomenet foran substantiv i intetkjønn Eiendomspronomenet foran substantiv i i flertall Entall 1. person min katt mi veske mitt hus mine katter 2. person din katt di veske ditt hus dine katter 3. person hans katt hans veske hans hus hans katter hennes katt hennes veske hennes hus hennes katter Flertall 1. person vår katt vår veske vårt hus våre katter 2. person deres katt deres veske deres hus deres katter 3. person deres katt deres veske deres hus deres katter Litt om hvordan vi bruker sin/si/sitt/sine/hans/hennes og deres Eksempler: Per går tur med hunden hans. (hunden hans = hunden til Ole) Per går tur med hunden sin. (hunden sin = hunden til Per) 46

45 Sin/si/sitt/sine kan ikke stå som subjekt eller som predikativ. (Les om predikativ på side 83.) a) Som subjekt Barna hennes kommer i morgen. (Eller: Hennes barn kommer i morgen.) Bilen hans står der borte. (Eller: Hans bil står der borte.) Huset deres er gammelt og koselig. (Eller: Deres hus er gammelt og koselig.) Det er mest vanlig å sette eiendomspronomenet etter substantivet: bilen hans, boka hennes, bøkene våre. b) Som predikativ Barna der borte er hennes. Den gule bilen er hans. Det gamle, koselige huset er deres. x cff^k-ttc-s C ' dh>\<r- ' n ir*."«r '«? Når vi sammenligner, bruker vi sin/si/sitt/sine Hun er større enn broren sin. Han er eldre enn brødrene sine. De løper fortere enn kameratene sine. Påpekende pronomen Påpekende pronomen bruker vi når vi vil at noen skal se på noe, altså når vi vil vise noen et eller annet. Vi kan si at vi bruker de påpekende pronomenene når vi vil peke på noe. De viktigste påpekende pronomenene er den, det, de og denne, dette, disse. 47

46 Vi bøyer de påpekende pronomenene slik: Hankjønn og hunkjønn Intetkjønn Flertall den (bilen, boka) Om det som er langt unna det (huset) de (bilene, bøkene, husene/husa) denne (bilen, boka) Om det som er like ved dette (huset) disse (bilene, bøkene, husene/husa) Den, det, de bruker vi når vi snakker om noe som er langt unna. Denne, dette, disse bruker vi når vi snakker om noe som er like ved. Se på bildene på denne og neste side, så forstår du sikkert når vi bruker den, det, de og denne, dette, disse. 48

47 49

48 Spørrepronomen hvem hva hvilken/hvilket/hvilke hva for en/ei/et/noe/noen a) Hvem brukes om personer. Det kan stå både som subjekt og objekt. Eksempler: Hvem er det? Hvem snakker du til? Hvem vil du helst besøke, Per eller Tor? Hvem eier dette huset? b) Hva kan ikke vise til personer. Eksempler: Hva vil du? Hva sier du? Hva tenker du på? Hva vil du gjøre? Jeg kan ikke høre hva du sier. Fortell meg hva du vil gjøre. c) Hvilken/hvilket/hvilke bruker vi både om personer og ting, og de står vanligvis foran et substantiv. De har dermed samme plass som et adjektiv, og de bøyes også på samme måte som adjektivet: Hankjønn og hunkjønn: hvilken Hvilken buss skal vi ta til byen? Hvilken veske liker du best? Intetkjønn: hvilket Hvilket hus bor de i? Flertall: hvilke Hvilke bøker liker du best? d) Hva for en/ei/et/noe/noen bruker vi ofte i stedet for hvilken/hvilket/ hvilke. 50

49 Eksempler: Hva for en buss skal vi ta til byen? Hva for ei veske liker du best? Hva for et hus bor de i? Hva for noen bøker liker du best? Uttrykket hva slags er også svært vanlig på norsk: Hva slags bøker liker du? Hva slags filmer liker du best å se? Hva slags mat spiser dere? Relative pronomen Det vanligste relative pronomen på norsk er som. Det kan stå både som subjekt og objekt, og det viser oftest til det ordet som står like foran. Eksempler: Den sykkelen som står der, er min. Det er du som skal sitte her. Jeg vet ikke hvem som skal gjøre det. Resiproke pronomen Det resiproke pronomen på norsk heter hverandre. Eksempler: De elsker hverandre. Jeg tror vi har truffet hverandre før. De er glad i hverandre. 51

50 Ubestemte pronomen a ). Disse pronomenene bøyer vi i kjønn og tall: Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall all (maten) all (melka) alt (vannet) alle (kvinnene) hver (mann) hver (jente) hvert (barn) annen annen annet andre ingen ingen ikke noe/ ingen ingenting noen noen noe noen Noe kan vi også bruke foran ord som har med mengde å gjøre: Har du noe mat? Er det noe suppe igjen? b) En og man En/man kan ikke få alt. En/man får tro det beste, c) Det kan brukes som ubestemt pronomen. Eksempler: Det er kaldt. Det regner. Hvordan har du det? Det står en gutt utenfor. (En gutt står utenfor.) Det kjører en bil på veien. (En bil kjører på veien.) Det er mandag i dag. Det var en gang en mann... 52

51 KONJUNKSJONER Konjunksjonene er bindeord. De binder sammen: ord (Per og Kari), setningsledd (De hoppet og danset.), setninger (De hoppet, og de danset.). Vi har to hovedgrupper av konjunksjoner, nemlig sideordnende og underordnende. Sideordnende konjunksjoner De sideordnende konjunksjonene står ofte (men ikke alltid) først i en helsetning. Eksempler på helsetninger uten konjunksjoner: Han skriver. Hun leser. De skal spise middag. En helsetning kan stå alene. Den klarer seg selv. Den er selv' stendig. Eksempler på helsetninger med konjunksjoner: De tegnet, og de skrev. De tegnet ikke, men de skrev.de ville ikke tegne, for de ville skrive. Vil du tegne, eller vil du skrive? De sideordnende konjunksjonene heter og, men, for, eller. Slik de er brukt i eksemplene ovenfor, står de mellom og binder sammen to helsetninger. Som du vet, kan en helsetning stå alene. Nå skal vi se om setningene i eksemplene våre virkelig kan stå alene. La oss forsøke: De tegnet. Og de skrev. De tegnet ikke. Men de skrev. De ville ikke tegne. For de ville skrive. Vil du tegne. Eller vil du skrive? Setningene kan stå alene. De er selvstendige og klarer seg selv. Altså er de helsetninger. Og, men, for, eller er sideordnende konjunksjoner fordi de sideordner (stiller ved siden av hverandre, binder sammen) to like ord, to like setningsledd eller to like setninger. 53

52 underordnende Konjunksjoner De underordnende konjunksjonene står først i en leddsetning. Eksempler på leddsetninger (i helsetninger): Da han kom hjem, hadde gjestene gått. Hun sa at hun skulle komme. Han ville ikke gå på skolen, fordi han ikke hadde lest leksene sine. Han spurte om de hadde vært hjemme. En leddsetning kan ikke stå alene. Den klarer seg ikke selv. Den er ikke selvstendig. Vi har svært mange underordnende konjunksjoner. I eksemplene nedenfor har vi uthevet de underordnende konjunksjonene. Her står de først i leddsetningene. Eksempler: Hun sa at hun skulle komme. Hun spurte om hun skulle komme. Programmet hadde begynt da han kom. Jeg vet ikke når hun kommer. De satt og snakket sammen etter at de hadde spist. Hvis du vil være med på tur i morgen, må du være her klokka ni. Selv om han var syk, ville han på arbeid. Spørreord kan også stå som underordnende konjunksjon: Hun spurte hvem som skulle komme. Hun spurte hva de skulle gjøre. Hun spurte hvor de skulle dra. Hun spurte hvorfor de måtte reise. Hun spurte hvordan de hadde det. 54

53 At, om, da, når, mens, før, siden, etterat, så snart, så lenge, fordi, dersom, hvis, selv om, for at, slik som er underordnende konjunksjoner. Litt om hvordan vi bruker da og når De underordnende konjunksjonene da og når forteller noe om tida. Se på disse eksemplene med da: Da (den gangen da) han kom hjem, hadde gjestene gått. Hun begynte å skrive da (den gangen da) hun var 17 år. Han var sliten da (den gangen da) han kom fram til hytta. Vi bruker </«for å fortelle om noe som skjedde en bestemt gang. Se på disse eksemplene med når: a) Jeg bruker å gjøre lekser når (hver gang når) jeg kommer hjem fra skolen. Når (hver gang når) det er kaldt, vil han være inne. Han har dårlig tid når (hver gang når) har går på arbeid om morgenen. Vi bruker når for å fortelle om noe som skjer flere ganger, eller om noe som vanligvis skjer. b) Jeg vil bli sjåfør når jeg blir stor (en gang i framtida). Vi skal reise til Italia når vi får ferie (en gang i framtida). Vi bruker når for å fortelle om noe som skal skje i framtida. 55

54 PREPOSISJONER Vi pleier å si at preposisjonene forteller hvor en ting eller en person er i forhold til en annen ting eller person. Hvis du ser på bildene på denne og neste side, vil du forstå hva vi mener. Blomstene står i blomsterpotter. Gardinene henger foran vinduet. Han ser gjennom vinduet. Han har hendene i lommen. På føttene har han tøfler. Katten ligger på stolen. Stolen står i hjørnet. Hunden ligger under bordet. Lampa henger over bordet. Det er duk på bordet. 56

55 Uttrykk for sted i Jeg bori Oslo. Han bor i Stavanger. De er i England. De er i kirken. De er i banken. De er i parken. De er i teatret. Eller: De er på teatret. De er i butikken. Eller: De er på butikken. De er i vaskeriet. De er i garasjen. De er i fjøset. De er i stallen. Alle disse uttrykkene forteller om noen/noe som er på et sted. Vi kan også bruke preposisjonen i for å fortelle at noen/noe skal eller gå til et sted: De skal (gå) i kirken. De skal (gå) i banken. De skal (gå) i parken. De skal (gå) i teatret. Eller: De skal (gå) på teatret. De skal (gå) i butikken. Eller: De skal (gå) på butikken. De skal (gå) i vaskeriet. De skal (gå) i garasjen. De skal (gå) i fjøset. De skal (gå) i stallen. på Uttrykk som forteller at noen/noe er på stedet: Han bor på Island. Han bor på Grønland. Han er på landet. Han er på fjellet. Han er på skolen. Han er på kino/konsert/teater/restaurant. Han er på kontoret. Han er på jobben/arbeidet. Han er på fabrikken. Han er på biblioteket/universitetet. Han er på badet/toalettet/kjøkkenet/soveværelset/gangen. 55

56 A Far og Per er på tur. De går i fjellet. Far går foran Per. De har sekk på ryggen og støvler på føttene. De har mat og klær i ryggsekken. Far har en Fiskestang i handa og ei lue på hodet. Husene ligger ved siden av hverandre. Det er langt til toppen av fjellet. Her finner du noen av de vanligste preposisjonene: over under gjennom på ved med mot foran etter fra rundt til av hos blant om for Vi kan ikke ta med alle preposisjonsuttrykkene i denne boka. Men her finner du noen av de aller vanligste som du ofte vil høre. Preposisjonene kan brukes på forskjellige måter. Først skal vi ta med noen som forteller om det stedet der noen/noe er, eller dit noen/noe går. 56

57 Vi kan også bruke pa for å fortelle at noen/noe skal reise eller gå til et sted: Han skal (reise) på landet. Han skal (dra) på fjellet. Han skal (gå) på skolen. Han skal (gå) på kino/konsert/teater/restaurant. Han skal (gå) på kontoret. Han skal (gå) på jobben/arbeidet. Han skal (gå) på fabrikken. Han skal (gå) på biblioteket/universitetet. Han skal (gå) på badet/toalettet/kjøkkenet/soveværelset/gangen. Legg merke til disse uttrykkene: Jeg traff ham på bussen. Jeg traff henne på trikken. Jeg traff dem på T-banen. Jeg kan treffe deg på toget. til Jeg skal (reise) til England. Han skal (reise) til Stavanger. Hun skal (reise) til Oslo. De reiste til Island i går. Han har reist til Grønland. Jeg skal (dra) til fjells. Han skal gå til sjøs. (Han skal bli sjømann.) Hun gikk til sengs. (Hun gikk og la seg i senga.) Jeg sendte brev til ham i går. Kan du ringe til meg i morgen? Kan du komme til meg i morgen? Denne pakken er til deg. fra Jeg kommer fra England. Jeg kommer fra Stavanger. Jeg kommer fra Oslo. Jeg kommer fra Island. Jeg kommer fra Grønland. hos Hun var hos oss i går. Hun var hos tannlegen i går. Hun var hos politiet i går. Hun var hos Eva og Per i går. 59

58 Uttrykk for tid Svært mange preposisjoner brukes for å fortelle noe om tida. Prøv om du kan lære de uttrykkene vi har tatt med her. De er svært vanlige på norsk. for siden Jeg var på kino for ett år siden. Han kom hit for ett år siden. De var i India for tre uker siden. For to måneder siden var vi på fjellet. Vi bruker for fortre dager siden siden om noe som har skjedd i fortida. i forgårs i går i dag i morgen i overmorgen Q 11 Jeg var på kino for tre dager siden. Legg merke til ordstillingen: Jeg så ham for Hun var herfor De kom hit for to timer et øyeblikk en uke siden, siden, siden. i a) i dag i dag tidlig i går i går kveld i morgen i morgen tidlig i morgen kveld i overmorgen i forgårs i vinter i sommer i høst i vår i år denne vinteren, sommeren, høsten, våren, dette året. Jeg har gått mye på ski i vinter. (Jeg har gått mye på ski denne vinteren.) Det er så varmt i sommer. (Det er så varmt denne sommeren.) Hun har arbeidet svært godt i år. (Hun har arbeidet svært godt dette året.) 60

59 b) i to dager i fem uker i to timer i fem minutter (osv.) Disse tidsuttrykkene brukes om et avgrenset tidsrom som har vært, som er, eller som skal komme. Perfektum (brukes om noe som fortsatt varer) Jeg har vært her i to dager. (Jeg er her fremdeles.) Han har vært på ferie i fem uker. (Han er fortsatt på ferie.) Han har vært hjemme i to timer. (Han er fremdeles hjemme.) Preteritum (brukes om noe som er avsluttet, som er slutt) Jeg var der i to dager. (Jeg er ikke der nå.) Han var på ferie i fem uker. (Ferien er slutt.) Han var hjemme i to timer. (Han har gått ut.) Futurum (brukes om noe som skal skje) De skal være her i to dager. Han skal ha ferie i fem uker. Eggene skal koke i fem minutter. om a) om vinteren om sommeren om høsten om våren om dagen om natta om morgenen om kvelden hver vinter, sommer, høst, vår hver dag, natt osv. Det er kaldt om vinteren. (Det er kaldt hver vinter. Eller: Det bruker å være kaldt når det er vinter.) Det er varmt om sommeren. Det blåser ofte om høsten. Snøen smelter om våren. Jeg bruker å legge meg klokka 11 om kvelden. Jeg er alltid trøtt om morgenen. 61

60 b) om fem minutter om en uke om tre dager om ett år Gjestene kommer om fem minutter. Han kommer tilbake om en uke. Vi skal reise om tre dager. Hun reiser hjem om ett år. Om bruker vi om noe som skal skje i framtida. Her er jeg nå. Jeg skal på kino om tre dager. c) Se på disse uttrykkene: om en ukes tid om en fjorten dagers tid om et par timers tid om en times tid om omtrent/cirka en uke, fjorten dager, to timer, en time Jeg kommer om et par timers tid. (Jeg kommer om omtrent/cirka to timer.) Disse uttrykkene bruker vi når vi ikke vet akkurat tid. Legg merke til 1) artikkelen, 2) substantiv 4- -s. Vi skal også ta med noen uttrykk uten preposisjon: Han har åtte timers arbeidsdag. (Han har en arbeidsdag på åtte timer.) Hun har fire ukers ferie. (Hun har ferie i fire uker.) 62

61 Hun har fem dagers arbeidsuke. (Hun dager.) Hun har en halv times lunsjpause. (Hun time.) har en arbeidsuke pa fem har lunsjpause på/i en halv (ikke) Eksempler: (ikke) (ikke) (ikke) (ikke) (ikke) på på lenge på en uke på to dager på en stund på en tid Jeg har ikke sett henne på lenge. Jeg har ikke vært hjemme på to dager. Jeg har ikke vært på arbeid på en uke. På bruker vi sammen med ikke når vi forteller om noe vi ikke har gjort på en tid. til til høsten til vinteren til sommeren til våren til natta neste høst, vinter, sommer, vår, natt Jeg skal reise til Portugal til høsten (neste høst). Vi reiser til Syden til vinteren (neste vinter). Det blir kalt til natta. Legg merke til forskjellen på disse tidsuttrykkene: i sommer i vinter i høst i vår denne sommeren, vinteren, høsten, våren om sommeren om vinteren om høsten om våren hver sommer, vinter, høst, vår til sommeren til vinteren til høsten til våren neste sommer, vinter, høst, vår 63

62 Faste uttrykk av å leve av å være avhengig av å få noe av noen åslå/skru av å ta av De lever av jordbruk og fiske. Vi er avhengig av ren luft for å kunne leve. Jeg fikk en bok av ham. Kan du slå/skru av radioen? Du må ta av deg den tykke genseren når du inne. Vi bruker av i passive uttrykk (se side 34). Eksempler: Bilen ble kjørt av henne. Boka er skrevet av ham. etter å se etter å høre etter å lete etter å ringe etter å skrive etter å lengte etter Kan du se etter hva som står i boka? Hør godt etter når vi spiller denne kassetten! Hva leter du etter? Han ringer etter en drosje. Hun skrev etter den siste boka hans. (Hun skrev og bestilte den siste boka hans.) Hun lengtet etter venninnene sine. for (Se tidsuttrykk med for siden på side 60.) å ha bruk for å grue seg for (til) å bestemme seg for å ha interesse for til høyre/venstre for å være glad for Jeg har ikke bruk for hammeren lenger. (Jeg trenger ikke hammeren lenger.) Jeg gruer meg for (til) å gå til tannlegen. Hun bestemte seg for å bli hjemme. Han hadde stor interesse for henne. (Han var svært interessert i henne.) Banken ligger til venstre for bakerbutikken. Jeg er glad for at du kom. 64

63 lit (Se stedsuttrykk med fra på side 59.) å si fra om noe å høre fra å ta fra hverandre å få brev fra å få telefon/ telegram fra å hilse fra Han sa fra om det han var misfornøyd med. Jeg har ikke hørt fra henne på lenge, Han tok motoren fra hverandre. (Han tok ut alle delene i motoren.) Jeg fikk brev fra henne i går. Jeg fikk telefon/telegram fra henne i går. Jeg skal hilse deg fra Olsen. (Jeg traff Olsen i går. Han sa: «Hils Berit!») i (Se tidsuttrykk med i på side ) å være glad i å være forelsket i å være interessert i å undervise i å lese i å ha vondt i i veien Jeg er glad i deg. Hun er glad i sjokolade. Hun er forelsket i den nye gutten i klassen. Jeg tror han er litt interessert i henne. Hun er interessert i litteratur. Han underviser i engelsk og historie. Han satt og leste i en bok da hun kom. Han hadde vondt i det ene beinet. Hva er i veien med deg? med å være sammen med Jeg var sammen med Eva i går. å regne med Jeg regner med at de kommer hjem om en time. å drive med Hva driver du med? (Hva gjør du?) å arbeide med Hun arbeider mye med bildene sine. å snakke med Jeg snakket med henne i går. å bli med Blir du med på kino i kveld? å være enig med Jeg er enig med deg. (Jeg mener det samme som du.) å være fornøyd med Hun var fornøyd med det nye huset sitt. 65

64 Legg merke til hvordan vi bruker preposisjonen med i disse uttrykkene Jeg reiser med T-bane/T-banen. Jeg reiser med tog/toget. Jeg reiser med buss/bussen. Jeg reiser med bil/bilen. Jeg reiser med fly/flyet. Jeg skriver med penn/blyant. Jeg spiser med skje, kniv og gaffel. Jeg vasker meg med såpe og vann. Jeg hygger meg med en god bok. mot å være hyggelig mot å være snill mot å være slem mot Han var svært hyggelig mot gjestene sine. Hun var snill mot den lille katten sin. Du må aldri være slem mot noe dyr. om (Se tidsuttrykk med om på side ) a spørre om å be om å fortelle om å snakke om å skrive om å bry seg om Han spurte om prisen på eplene. Hun bad om å få mer kaffe. Hun ble aldri ferdig med å fortelle om turen. De snakket om den fine ferien. Hun visste ikke hva hun skulle skrive om brevet. Jeg bryr meg ikke om brunost. pa (Se stedsuttrykk med på på side ) å tenke på å høre på åse på å lure på å vente på å være sikker på å ha lyst på å hilse på å passe på å rope på Jeg tenker mye på deg. Vil du høre på denne plata? Jeg vil gjerne få se på en kjole. Jeg lurer på om hun kommer. (Jeg vet ikke om hun kommer.) Han satt og ventet på moren sin. Jeg er sikker på at hun kommer. (Jeg vet at hun kommer.) Hva slags mat har du lyst på? Jeg hilste på søsteren hans i går. Vil du passe på at ingen tar denne plassen? Han ropte på moren sin. 66

65 å svare på Han kunne ikke svare på spørsmålet, å sette pris på Jeg setter pris på at du kom så fort. (Jeg liker/er glad for at du kom så fort.) å samle på Hun samler på frimerker, å skru/slå på Kan du skru/slå på radioen/lyset? til (Se steds- og tidsuttrykk med til på side 59,63.) å ha lyst til å ha tid til å få lov til å ringe til å grue seg til å glede seg til Jeg har lyst til å se den filmen. Jeg vet ikke om jeg har tid til å komme i morgen. Kan jeg få lov til å gå på kino i kveld? Han ringte til kona si. Jeg gruer meg til møtet i morgen. Jeg gleder meg til jul. 67

66 INTERJEKSJONER Interjeksjonene er småord som vi ofte bruker når vi snakker. Eksempler: Uff, så kaldt det er! Fy, så slem du er! Hurra, vi skal ikke på skolen morgen! Svarordene ja, jo og nei hører også til i denne gruppen. Litt om hvordan vi bruker ja og jo Eksempler: Kommer han i morgen? Skal vi ha Fisk til middag i dag? Har du sett henne i dag? Ja Ja, jeg tror det. Ja, hvordan det? Ja, jeg møtte henne for et øyeblikk siden. Jo Kommer han ikke i dag? Skal vi ikke ha fisk til middag i dag? Har du ikke sett henne i dag? Jo, jeg tror det. Jo, hvordan det? Jo, hun var her for et øyeblikk siden. Har du ingen (ikke noen) penger? Jo, jeg har ti kroner. Traff du ingen (ikke noen) hjemme? Jo, jeg snakket med Ellen. 68

67 TALLORD Vi har to typer tallord: grunntall og ordenstall. Grunntall Grunntallene bruker vi når vi teller. Noen tall (7 og tallene over 20) kan vi uttale på to forskjellige måter. Den uttalen som står først (21 tjueen, 22 tjueto osv.) er den nyeste, og den brukes i skolen i dag. Den uttalen som står i parentes (21 enogtjue, 22 toogtjue osv.) er eldre, men den brukes svært ofte. For eksempel når du går i butikken og handler, vil du svært ofte høre denne formen. 0 null 25 tjuefem (femogtyve) 200 tohundre 1 en/ett 26 tjueseks (seksogtyve) 201 tohundreogen 2 to 27 tjuesju (syvogtyve) 202 tohundreogto 3 tre 28 tjueåtte (åtteogtyve) 203 tohundreogtre 4 fire 29 tjueni (niogtyve) osv. 5 fem 30 tretti (tredve) 300 trehundre 6 seks 31 trettien (enogtredve) 400 firehundre 7 sju (syv) osv. 500 femhundre 8 åtte 40 førti (førr) 600 sekshundre 9 ni 50 femti 700 sjuhundre 10 ti 60 seksti 800 åttehundre 11 elleve 70 sytti 900 nihundre 12 tolv 80 åtti (ett)tusen 13 tretten 90 nitti (ett)tusenogen 14 fjorten 100 hundre (etthundre) (ett)tusenogto 15 femten 101 (ett)hundreogen (ett)tusenogtre 16 seksten 102 (ett)hundreogto osv. 17 sytten 103 (ett)hundreogtre en million 18 atten osv to millioner 19 nitten en milliard 20 tjue (tyve) to milliarder 21 tjueen (enogtyve) 22 tjueto (toogtyve) 23 tjuetre (treogtyve) 24 tjuefire (fireogtyve) 69

68 Ordenstall Grunntall + punktum = ordenstall. Ordenstall bruker vi for eksempel når vi skal fortelle hvilken dato det er: I dag er det 25. oktober. (I dag er det tjuefemte oktober.) Her ser du ordenstallene: 0. nulte (brukes svært sjelden) 40. førtiende 1. første 50. femtiende 2. annen/annet/andre 60. sekstiende 3. tredje 70. syttiende 4. fjerde 80. åttiende 5. femte 90. nittiende 6. sjette 100. hundrede 7. sjuende (syvende) 101. (ett)hundreogførste 8. åttende 102. (ett)hundreogannen 9. niende 103. (ett)hundreogtredje 10. tiende osv. 11. ellevte 200. tohundrede 12. tolvte 300. trehundrede 13. trettende 400. firehundrede 14. fjortende 500. femhundrede 15. femtende 600. sekshundrede 16. sekstende 700. sjuhundrede 17. syttende 800. åttehundrede 18. attende 900. nihundrede 19. nittende tusende 20. tjuende (tyvende) (ett)tusenogførste 21. tjueførste (enogtyvende) (ett)tusenogandre 22. tjueandre (toogtyvende) (ett)tusenogtredje 23. tjuetredje (treogtyvende) osv. 24. tjuefjerde (fireogtyvende) millionte 25. tjuefemte (femogtyvende) 26. tjuesjette (seksogtyvende) 27. tjuesjuende (syvogtyvende) 28. tjueåttende (åtteogtyvende) 29. tjueniende (niogtyvende) 30. trettiende (tredevte) 31. trettiførste (enogtredevte) osv. 70

69 Litt om hvordan vi bruker tallordene Dato og årstall Eksempel: dag måned år Dette leser vi: første i annen nittenåttifem. (Når vi skriver om vårt eget århundre, sløyfer vi ofte de to første tallene: (19)85.) Flere eksempler: = tredje i fjerde nittenførtiåtte = femte i sjuende nittensytti = tjuende i tolvte nittenåttiseks = tjuende i tolvte attenåttiseks Når vi leser dag og måned, bruker vi ordenstall. Det ser du av at det står punktum etter tallene. Når vi leser årstallet, bruker vi grunntall. Husk preposisjonen i mellom dagen og måneden. Gatenummer og etasjenummer Eksempler: Storgata 5,3. etasje = Storgata fem, tredje etasje Kirkeveien 178, 5. etasje = Kirkeveien etthundreogsyttiåtte, femte etasje Torggt. 33 = Torggata trettitre Når vi leser gatenummer, bruker vi grunntall. Når vi leser etasjenummer, bruker i ordenstall. Det ser du av at det står punktum etter tallet. Klassetrinn Eksempler: 7. klasse = sjuende klasse, 8. klasse = åttende klasse, 9. klasse = niende klasse Når vi leser klassetrinn, bruker vi ordenstall. Det ser du av at det står punktum etter tallet. 71

70 Sidetall Eksempler: side 8 = side åtte side 105 = side etthundreogfem side 410 = side firehundreogti Når vi leser sidetall, bruker vi grunntall. Postnummer Eksempler: 5574 Skjold = femtifem syttifire Skjold 9950 Vardø = nittini femti Vardø 5000 Bergen = femti null null Bergen Når vi leser postnummer, bruker vi grunntall. Telefonnummer Eksempler: = tjueto trettitre førtifire = syttiåtte førtifire femti = femten trettini tjueto = trettiåtte førtifire null null Når vi leser telefonnummer, bruker vi grunntall. Butikkpriser Eksempler: 3,50 = tre femti eller tre kroner og femti øre 15,90 = femten nitti eller femten kroner og nitti øre 550,50 = femhundreogfemti femti eller femhundreogfemti kroner og femti øre Når vi leser butikkpriser, bruker vi grunntall. 72

71 Brøk Vi bruker helst grunntallene når vi uttaler brøkene. Tidligere var det vanlig å bruke ordenstallene, og vi kan også høre det i dag. Det heter: en del flere deler. \ en firedel tre firedeler \ en halv 5 en tredel el. en tredjedel \ en firedel el. en fjerdedel \ en femdel el. en femtedel g en seksdel el. en sjettedel \ en sjudel el. en sjuendedel en åttedel el. en åttendedel to tredeler el. to tredjedeler tre firedeler el. tre fjerdedeler to femdeler el. to femtedeler fem seksdeler el. fem sjettedeler tre sjudeler el. tre sjuendedeler sju åttedeler el. sju åttendedeler to nideler el. to niendedeler l en nidel el. en niendedel osv. 4 4 en firedel/ en fjerdedel tre firedeler tre fjerdedeler 73

72 SPØRREORD De vanligste spørreordene er pronomen (side 50) og adverb (side 38). For at du lettere skal huske de viktigste spørreordene, har vi samlet dem her. hvor hvor lenge hvor ofte hvordan hvorfor hvem hvilken/hvilket/ hvilke hva hva for en/ ei/et/noe/noen nar Hvorbor du? Hvor er lærerværelset? Hvor lenge har du vært i Norge? Hvor lenge skal eggene koke? Hvor lenge varer møtet? Hvor ofte besøker du besteforeldrene dine? Hvor ofte kan jeg bruke vaskeriet? Hvor ofte går du til tannlegen? Hvordan liker du deg på skolen? Hvordan var været i påsken? Hvordan lager du denne kaka? Hvorfor var du ikke på skolen i går? Hvorfor vil du ikke være med på tur? Hvorfor ler du? Hvem er det? Hvem har skrevet denne boka? Hvilken dato er det i dag? Hvilket eple vil du ha? Hvilke bøker skal du låne på biblioteket? Hva vil du ha, te eller kaffe? Hva skal du gjøre i morgen? Hva skal vi ha til middag? Hva for en bil liker du best? Hva for ei bok leser du? Hva for et bilde er det? Hva for noe tøys er det du forteller? Hva for noen hus er det vi ser der borte? Når skal vi reise? Når sluttet siste verdenskrig? Når har du fødselsdag? 74

73 TEGN De vanligste tegnene på norsk er disse:. punktum, komma? spørsmålstegn! utropstegn : kolon «...» anførselstegn Her skal vi ikke gå inn på alle reglene for tegnsetting. Vi tar bare med de aller enkleste. Særlig kommareglene på norsk kan være litt vanskelige. Når du har lært mer norsk, kan du studere kommareglene i en vanlig norsk skolegrammatikk. Litt om hvordan vi bruker de forskjellige tegnene Punktum er det sterkeste pausetegnet. Vi bruker det etter en vanlig fortellende setning. Når vi kommer til et punktum, skal vi ta en tydelig pause og gå ned i setningsmelodien: Eksempler: I dag er det pent vær. Vi skal gå på en lang tur^ Etterpå skal vi spise en god middag. Husk stor bokstav når du begynner på ny setning etter punktum! Komma bruker vi for å markere at vi skal ta en liten pause i setningen. Vi bruker ikke stor forbokstav etter komma (hvis ikke ordet etter komma er et egennavn). Eksempel: Når vi kommer hjem fra turen, skal vi spise middag. 75

74 Spørsmålstegn bruker vi etter et spørsmål. Når vi kommer til et spørsmålstegn, skal vi ta en tydelig pause og gå opp i setningsmelodien. Eksempler Kommer du? Liker du kokte poteter? Blir det regn i morgen, tror du?! Husk stor bokstav når du begynner på ny setning etter spørsmålstegn! Utropstegn bruker vi etter et utrop, dvs. (det vil si) når vi roper noe: Kom! Ikke gå! Sitt stille! f Husk stor bokstav når du begynner på ny setning etter utropstegn! Kolon og anførselstegn bruker vi ved direkte tale, dvs. ved en setning som forteller helt nøyaktig hva noen sier/sa. Eksempler: Han spurte: «Kommer du i morgen?» Hun svarte: «Jeg tror det. Men jeg er ikke helt sikker. Først må jeg gjøre ferdig det jeg holder på med. Jeg ringer deg i kveld. Da vet jeg om jeg kan komme eller ikke.» Legg merke til at vi bruker anførselstegn foran og etter alt hun svarte. Vi setter altså ikke anførselstegn foran og etter hver setning når det er samme person som snakker. Hvis vi avbryter direkte tale med for eksempel uttrykk som sa han, spurte hun osv., bruker vi anførselstegn slik: Eksempler: «Kommer du i morgen?» spurte han. «Jeg tror det,» svarte hun. «Men jeg er ikke helt sikker. Først må jeg gjøre ferdig det jeg holder på med. Jeg ringer deg i kveld. Da vet jeg om jeg kan komme eller ikke.» 76

75 Stor forbokstav Vi bruker alltid stor forbokstav når vi begynner på en ny setning. Se på det vi sa om stor forbokstav etter punktum, spørsmålstegn og utropstegn på side Egennavn har stor forbokstav Eksempler: Navn på mennesker: Per Hanssen, Liv Thomassen, Kari, Ole, Kristian, Bodil. Navn på dyr: Ragg, Tass, Passopp (vanlige hundenavn), Gullfaks, Gråpus (vanlige kattenavn). Navn på aviser: Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, Ny Tid. Alle egennavn har stor forbokstav. Det gjelder også navn på kinoer, teatre, båter, biler, hus osv. Liten forbokstav Legg merke til at vi bruker liten forbokstav ved adjektiver som forteller om nasjonalitet: Eksempler: engelsk mat, norsk musikk, en kinesisk restaurant, en amerikansk bil, det sovjetiske flyselskapet Ved navn på måneder og ukedager bruker vi små forbokstaver: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag, januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, desember. Det er ei lita jente, (fellesnavn liten forbokstav) Hun heter Eva. (egennavn stor forbokstav) 77

76 Når vi finner de forskjellige leddene en setning er bygd opp av, sier vi at vi analyserer setningen. Her skal vi ikke bruke så mye plass til analyse. Men vi skal ta med de aller enkleste reglene. Setningene er bygd opp etter bestemte regler eller mønstre. Det blir lettere for deg å forstå disse mønstrene hvis du lærer å finne de forskjellige leddene i setningen. Prøv om du kan lære litt om setningsleddene. Da blir det lettere for deg å lage riktige setninger. Du husker kanskje at vi på side 7 sammenlignet ordklassene med elever som går i forskjellige klasser. Så lenge de sitter stille på plassene sine i hver sine klasser, kan de ikke fortelle så mye. Men når de går ut av rommene sine og stiller seg opp ved siden av hverandre, lager de forskjellige slags uttrykk og setninger. Nå skal vi la ordklassene gå ut av rommene sine, og så skal vi se hva som skjer. Se på tegningen på side 79. Først henter vi ut to ord fra huset og stiller dem ved siden av hverandre: jente gå Dette er ingen setning. Vi må bøye ordene for at vi skal få en setning som gir mening. Eksempler: Jenta går. (Presens) Enkle tider Jenta gikk. (Preteritum)} Sammensatte tider Her går enkeltordene ut og stiller seg sammen med andre ord som de passer sammen med. 78

77 nfinitivsmerke Verb Adverb Pronomen klasse- Artikler Substantiv Adjektiv Preposisjoner en (-en) ei el. en (-a el. -en) et (-et) Jtlasse.- Konjunksjoner Og men for da Sr nå fordi Tallord i en, første to, annen tre, tredje fire, fjerde fem, femte Her går alle ord i hver sin klasse. ^ordklasse ^ 79

78 Setningene på side 78 er svært enkle. De er bygd opp av to setningsledd, nemlig subjekt (Jenta) og verbal (går/gikk/skal gå/har gått). En setning må alltid ha subjekt og verbal. Verbal (V) Verbalet forteller hva som skjer i setningen. Begynn alltid analysen med å se etter det eller de verbene som er bøyd i tid. Når du skal finne verbalet, kan du spørre: Hva skjer i setningen? Et verb i infinitiv eller perfektum partisipp kan ikke stå alene som verbal. Det må ha hjelp av et annet verb som er bøyd i tid. Eksempler: V V V V Han leser. Han skal lese. Han leste. Han har lest. Subjekt (S) Subjektet forteller hvem eller hva som gjør noe i setningen. Eksempler: S V Han leser. S V Hun skal komme. S V Per og Kari spiller og synger. Spør: Hvem leser? Svar: Han (subjekt) Spør: Hvem skal komme? Svar: Hun (subjekt) Spør: Hvem spiller og synger? Svar: Per og Kari (subjekt) 80

79 Når du skal finne subjektet, går du ut fra verbalet (f.eks. lese) og spør: Hvem (hva)leser? Ikke alle setninger begynner med subjekt! Hvis du alltid starter analysen med å finne verbalet, vil du også klare å finne riktig subjekt selv om det ikke står først. Eksempler på setninger som ikke begynner med subjekt: V S Av Per fikk hun et eple. Spør: Hvem fikk? Svar: hun (subjekt) Spør: Hvem kan ikke se? Svar: du (subjekt) Noen setninger kan ha: a) Foreløpig subjekt: Det lå et brev i postkassa. (Et brev lå i postkassa.) b) Formelt subjekt: Det regner. 81

80 UDjekt (u; Se på dette eksemplet: S V O Per fikk et eple. Vi husker hvordan vi analyserte: 1 Vi finner verbalet. Verbalet er ett eller flere verb som er bøyd i tid. Verbalet her er fikk. 2 Vi finner subjektet. Når vi finner subjektet, spør vi: Hvem fikk? Svar: Per. Subjektet er Per. 3 Vi finner objektet. Når vi skal finne objektet, spør vi: Hva fikk Per? Svar: et eple. Objektet er et eple. Flere eksempler: s V o Han leste brevet. S V o De skal koke poteter. Vi finner verbalet. Verbalet er leste. Vi finner verbalet. Verbalet er skal koke. 2 2 Vi finner subjektet. Vi finner subjektet. Hvem leste? Svar: Han. Hvem skal koke? Svar: De Subjektet er Han. Subjektet er De. 3 3 Vi finner objektet. Vi finner objektet. Hva leste han? Svar: brevet. Hva skal de koke? Svar : poteter. Objektet er brevet. Objektet er poteter. 82

81 Når du skal finne objektet, spør du etter: hva + verbalet + subjektet s V o lan lager mat. disse eksemplene har vi brukt direkte objekt (DO). fi har også noe vi kaller indirekte objekt (IO). >e på eksemplene, så skjønner du sikkert hva vi mener: S v 10 D Q s V IO DO lun gav meg et eple. Hun gav meg juling. Predikativ (PIV) 'redikativet forteller hva subjektet er, blir eller heter. Eksempler: 5 V PIV S V PIV S V PIV Han heter Per. Sykkelen er min. Han skal bli sjåfør. Predikativ står til disse verbene: være, bli, hete, (kalles). Vi sier at disse verbene er uselvstendige. Preposisjonsledd Et preposisjonsledd er laget av en preposisjon + et annet ord (vanligvis et substantiv). Eksempler: Hun likte gutten i nabohuset. De går på skolen. Hunden ligger under bordet. Han skal dra til byen. 83

82 Adverbial (ADV) Et adverbial forteller om: tid: sted: mål: måte: Dagen etter reiste han. Han reiste hjem. H an gikk f em kilometer. Han reiste med båt. Syns du dette var mye om analyse? Du trenger ikke lese like mye om alle setningsleddene. De setningsleddene du bør legge særlig godt merke til, er verbal, subjekt + andre ledd (objekt/preposisjonsuttrykk/adverbial). De står ofte på faste plasser i setningen. 84

83 ORDSTILLING Helsetninger og leddsetninger Husk hva vi sa om helsetninger og leddsetninger på side En helsetning kan stå alene. Den klarer seg selv. Den er selvstendig. Eksempler på helsetninger: Hun kjører bil. Han skriver brev. En leddsetning kan ikke stå alene. Den klarer seg ikke selv. En leddsetning begynner med en underordnende konjunksjon. Eksempler på leddsetninger: De hadde spist da han kom hjem. Når jeg blir stor, skal jeg bli sjåfør. Vi har forskjellige typer hel- og leddsetninger. Alle setninger er satt sammen av setningsledd. Vi kan lage skjema over hvor setningsleddene kommer i ulike setninger. Da ser vi at setningsskjemaet forandrer seg etter hvilken type setning vi har. På de neste sidene snakker vi om vanlig ordstilling og invertert eller «omsnudd» ordstilling. Når vi bruker invertert ordstilling, «snur vi om» på setningen, slik at den begynner med et annet ord enn subjektet. Eksempler: Vanlig ordstilling: Han kommer nå. Invertert ordstilling: Nå kommer han. 85

84 1 FORTELLENDE Vanlig ordstilling Subjekt Verbal Andre ledd Enkle tider Han kommer nå. De var her i går. De reiste i sommer. Han spiste fisk til middag. De reiste tilbake for to uker siden. Vi spiser klokka fire. Sammensatte tider Hun skal komme i morgen. De har reist mye om sommeren. Du må gå på skolen. Han skulte vært her nå. Du må sitte stille i kirken. Hun skal reise til høsten. Helsetninger NEKTENDE Vanlig ordstilling Subjekt Verbal Verbal Andre ledd Enkle tider Han kommer ikke nå. De var ikke her i går. De reiste ikke mye i sommer. Han spiste ikke fisk til middag. De reiste ikke tilbake for to uker siden. Vi spiser ikke : klokka fire. Sammensatte tider Hun skal ikke komme i morgen. De har ikke reist mye om sommeren. Du må ikke på skolen. Han skulle ikke vært her nå. Du må ikke sitte stille i kirken. Hun skal ikke reise til høsten. 86

85 rtert («omsnudd») ordstilling Andre ledd Verbal Subjekt Verbal Andre ledd ikle tider i kommer han. ;år var de her. ommer reiste de. 1 middag spiste han fisk. jr to uker siden reiste de tilbake. lokka fire spiser vi. ammensatte tider morgen skal hun komme. m sommeren har de reist mye. å skolen må du gå. lå skulle han vært her. kirken må du sitte stille. "il høsten skal hun reise. ertert («omsnudd») ordstilling Andre ledd Verbal Subjekt Verbal Andre ledd Cnkle tider kommer han ikke. går var de ikke her. i sommer reiste de ikke mye. fil middag spiste han ikke fisk. For to uker siden reiste de ikke tilbake. Klokka fire spiser vi ikke. Sammensatte tider I morgen skal hun ikke komme. Om sommeren har de ikke reist mye. På skolen må du ikke gå. Nå skulle han ikke vært her. I kirken må du ikke sitte stille. Til høsten skal hun ikke reise. 87

86 Helsetninger SPØRRENDE utenikke Verbal Subjekt Verbal Andre ledd Enkle tider Kommer han nå? Var han her i går? Reiste de mye i sommer? Spiste han fisk til middag? Reiste de tilbake for to uker siden? Spiser vi klokka fire? Sammensatte tider. Skal hun komme i morgen?. Må - du gå på skolen? Skulle han vært her nå? Må du sitte stille i kirken? Skal hun reise til høsten? ANDRE ADVERB STÅR PÅ SAMME PLASS SOM IKKE Vanlig ordstilling Invertert («omsnudd») ordstilling Enkle tider Subjekt Verbal Andre ledd Andre ledd Verbal Subjekt Hun leser ikke lekser. Lekser leser hun ikke. Hun leser alltid lekser. Lekser leser hun alltid. Hun leser aldri lekser. Lekser leser hun aldri. Hun leser sjelden lekser. Lekser hun sjelden. Hun leser ofte lekser. Lekser IvSvi løe AI* hun ofte. Hun leser sikkert lekser. Lekser leser hun sikkert. Hun leser dessverre lekser. Lekser lvovi lacaf hun dessverre. 88

87 [ed ikke Verbal Subjekt Verbal Andre ledd Enkle tider I Kommer han ikke nå? Var han ikke her i går? i Reiste de ikke mye i sommer? Spiste han ikke fisk til middag? Reiste de ikke tilbake for to uker siden? Spiser vi ikke klokka fire?.sammensatte tider Skal hun ikke komme i morgen? Må du ikke gå på skolen? I Skulle han ikke vært her nå? Må du ikke sitte stille i kirken? Skal hun ikke reise til høsten? -. Vanlig ordstilling Invertert («omsnudd») ordstilling Sammensatte tider Subjekt Verbal Verbal Andre ledd Andre ledd Verbal Subjekt Verbal Hun vil ikke lese lekser. Lekser vil hun ikke lese. Hun vil alltid lese lekser. Lekser vil hun alltid lese. Hun vil aldri lese lekser. Lekser vil hun aldri lese. Hun vil sjelden lese lekser. Lekser vil hun sjelden lese. Hun vil ofte lese lekser. Lekser vil hun ofte lese. Hun vil sikkert lese lekser. Lekser vil hun sikkert lese. Hun vil dessverre lese lekser. Lekser vil hun dessverre lese. 89

88 Leddsetninger Uten ikke Subjekt Verbal Andre ledd Hun sier at hun kommer i dag. Hun sa at hun kunne komme. Han spurte om hun ville være med. Jeg kunne ikke komme fordi Jeg var opptatt. De hadde spist da han kom hjem. Vi skal gå i butikker når vi kommer til byen. Jeg vet ikke hvem som spiller. Helsetning Leddsetning Med ikke Subjekt Verbal Andre ledd Hun sier at hun ikke kommer i dag. Hun sa at hun ikke kunne komme. Han spurte om hun ikke ville være med. Han fortalte at han ikke hadde spist middag. Jeg vet ikke hvorfor han ikke kom. Hun ble hjemme fordi hun ikke ville gå på kino. Jeg vil ikke reise når han ikke får være med. Hun lurte på om han ikke ville sitte. Leddsetning Sx Helsetning Som du ser av disse eksemplene, kommer subjektet foran verbalet i leddsetningene. 90

89 En setning i direkte tale forteller helt nøyaktig hva en person sier eller sa. Det er personen selv som snakker. Husk: Direkte tale skal alltid stå i «anførselstegn.» (Se side 76.) Eksempler: Hun sa: «Jeg vil lære norsk.» Han spurte: «Er det vanskelig?» Hun svarte: «Jeg tror ikke det.» Når vi bruker indirekte tale, forteller vi hva vi mener at en annen person sier eller sa. Ved indirekte tale forteller en person hva en annen har sagt, tenkt eller spurt om. Eksempler: Hun sa at hun ville lære norsk. Han spurte om det var vanskelig. Hun svarte at hun ikke trodde det. Direkte tale Presens Hun sier: «Jeg leser.» Han spør: «Leser du?» Hun sier: «Boka er fin.» Han spør: «Er boka fin?» Hun spør: «Hører du ikke?» Han svarer: «Jeg hører ikke hva du sier.» Han spør: «Vil du ha kaffe eller te?» Hun svarer: «Jeg vil gjerne ha kaffe.» Han sier: «Jeg skal lage kaffe.» Indirekte tale Presens Hun sier at hun leser. Han spør om hun leser. Hun sier at boka er fin. Han spør om boka er fin. Hun spør om han ikke hører. Han svarer at han ikke hører hva hun sier. Han spør om hun vil ha kaffe eller te. Hun svarer at hun gjerne vil ha kaffe. Han sier at han skal lage kaffe. 91

90 Preteritum Hun sa: «Jeg leser.» Han spurte: «Leser du?» Hun sa: «Boka er fin.» Han spurte: «Er boka fin?» Hun spurte: «Hører du ikke?» Han svarte: «Jeg hører ikke hva du sier.» Han spurte: «Vil du ha kaffe eller te?» Hun svarte: «Jeg vil gjerne ha kaffe.» Han sa: «Jeg skal lage kaffe.» Preteritum Hun sa at hun leste. Han spurte om hun leste. Hun sa at boka var fin. Han spurte om boka var fin. Han spurte om han ikke hørte. Han svarte at han ikke hørte hva hun sa. Han spurte om hun ville ha kaffe eller te. Hun svarte at hun gjerne ville ha kaffe. Han sa at han skulle lage kaffe. Når vi skriver om fra direkte til indirekte tale, må vi passe på 1 Verbene. Verbene i begge setningene må stå i samme tid. 2 Pronomenene. Pass på at du bruker riktig pronomen i leddsetningen. Det heter å si ai; å svare at, å fortelle at å spørre om Ved direkte tale må vi bruke kolon og anførselstegn (se side 76). 92

91 Indirekte tale : Han sier at han vil reise dit sammen med vennene sine. Han sier at han skal holde seg hjemme hos seg selv. Du tvåhdde deg hiemme hos d e g 93

92 A adjektiv 7,16 ff adverb 7,36 ff adverbial 84 aktiv 33 analyse 78 ff anførselstegn 75,76,91,92 artikler 7,15 at 54-55,92 av 64 B bestemt 9 ff, 13 bindeord 53 bli 34,83 brøk 73 burde 31 butikkpriser 72 bydeform 33 D da dato 71 de 40 ff, 47 ff De 42 deg 40 ff dem 40 ff Dem 42 den 40 ff, 47 ff denne 47 ff dere 40 ff Deres 42 deres dersom 55 det 40 ff, 47 ff dette 47 ff din/di/ditt/dine 45 direkte objekt 83 direkte tale 76,91,92 disse 47 ff du 40 ff E egennavn 13,77 ei llff, 15 ff eiendomspronomen 45 eller 53 en 9 ff, 15 ff, 52 enkle tider 27,86 ff entall 9 ff, 40 ff et 12-13,15 ff etasjenummer 71 etter 64 etterat 55 F fellesnavn 13 flertall 9 ff, 40 ff for... siden 60 for 53 foråt 55 forbokstav 14,42,77 fordi 55 foreløpig subjekt 81 formelt subjekt 81 fortellende setninger 86 fra 59,65 futurum 27,33,61 før 55 G gatenummer 71 gradbøying 22 ff, 37 gradsadverb 37 grunntall 69,70 H ha 27,29 ham/han 40 ff hankjønn 8-10,17 ff, 46 ff hans/hennes helsetning 53,54,85 ff henne 40 ff hete 83 hjelpeverb 31 hos 59 hovedverb 31 hun 40 ff hunkjønn 8,11 12,17 ff, 46 ff hva 50,54,74 hva for en/ei/eit/noe/noen 50 ff, 74 hvem 50,54,74 hverandre 51 hvilken/hvilket/hvilke 50,74 hvis 54,55 hvor 54,74 hvor lenge 74 hvor ofte 74 hvordan 54,74 hvorfor 54,74 høflig tiltale 42 I i 58,60 61,63,65 (ikke)... på 63 imperativ 33 indirekte objekt 83 indirekte tale 91,22 infinitiv 27 ff, 80 infinitivsmerke 7,35 interjeksjoner 7,68 intetkjønn 8,12-13,18 ff,46ff invertert ordstilling 85 ff J ja 68 jeg 40 ff jo 68 K klassetrinn 71 kolon 75,76,91,92 komma 75 komparativ konjunksjoner 7,53 ff kunne 31 L leddsetning 54,85,90 M. man 52 med 65,66 meg 40 ff men 53 mens 55 min/mi/mitt/mine 45 modale hjelpeverb 31 mot 66 mål 84 måte 84 måtesadverb 38 måtte 31 N nektende setninger 86 noe/noen 52 når 54-55,74 94

93 o objekt 82,83 objektsform 40 ff og 53 om 54 55,61 63,66 omsnudd ordstilling 85 ff ordenstall 69,70 ordklasser 7 ordstilling 85 ff oss 40 ff P passiv perfektum 27 ff, 61 perfektum partisipp 27 ff, 80 personlige pronomen 40 ff positiv postnummer 72 predikativ 47,83 preposisjoner 7,56 ff preposisjonsledd 83 presens 26 ff, 91 preteritum 26 ff, 92 pronomen 7,40,92 punktum 75 på 58,66-67 påpekende pronomen R refleksive pronomen refleksive verb 45 relative pronomen 51 resiproke pronomen 51 ff = følgende sider S sammensatte tider 27,86 ff seg selv om 54,55 setning 53,78,80 ff setningsledd 53,78 ff siden 55 sideordnende konjunksjoner 53 sidetall 72 sin/si/sitt/sine 46 skulle 31 slik som 55 som 51 spørrende setninger spørreord 54,74 spørrepronomen 50 spørsmålstegn 75,76 sted 58,84 stedsadverb 38 sterke verb 27,30 subjekt 47,50,51,80-83,86 ff subjektsform 40 ff substantiv 7,8 ff superlativ svake verb så lenge 55 såsnart 55 T tallord 7,69 ff tegn 75 telefonnummer 72 tid 60,84 tidsadverb 38 til 59,63,67 tore 31 U ubestemt 9 ff, 13 ubestemte pronomen 52 underordnende konjunksjoner 53, 54 ff uselvstendige verb 83 utropstegn 75,76 V vanlig ordstilling 85 ff verb 7,26 ff, 92 verbal 80,81,82, 86 ff vi 40 ff ville 31 være 83 vår/vårt/våre Å å 35 årstall 71 95