Jo Saglie Standpunkter og strategi EU-saken i norsk partipolitikk 1989-1994 unipax, 2002
Innhold Forord 9 1. Innledning 12 Hva denne boka er 16 Hva denne boka ikke er 17 Plan for boka 20 2. Strategivalg i politiske partier: En forskningsoversikt 23 Partistrategi: tilpasning, overtalelse, dagsorden 24 Strategisk handling 24 Tilpasning? 26 Overtalelse 28 Å sette dagsorden 30 Arenaer: velgere, medlemmer, parlament 33 Medlemsarenaen 34 Velgerarenaen 37 En velgerarena i endring? 40 Parlamentsarenaen 41 Noen avsluttende merknader 42 Partistrategiers rammebetingelser 42 Om perspektivets anvendelse og anvendbarhet 44 3. Sju partier møter et sakskompleks 46 Innledning 46 Et komparativt petspektiv 48 Læring fra 1972 50 Analyseplan 50 Kilder og metode 52 EU-sakens utvikling 54 Prosesser og vedtak 54 Partimedlemmenes EU-holdninger 60 Arbeiderpartiet: mellom «uenighetskontrakt» og opinionsdannelse 62 5
1972: da partilojaliteten sviktet 62 Dobbeltspor mot Btussel: EF og EØS 63 Partiet på skolebenken 66 Fra debattfase til endelig ja 69 Organisert opposisjon 72 AUF: fra tvil til nei 76 LO: et nederlag for partiledelsen 78 Valgkamp og EU-kamp 79 Et parti mellom uenighetskontrakt og opinionsdannelse 82 Høyre: et klart eller et nyansert ja? 85 1972: et samlet ja-parti 85 1980-tallet: det første ja-partiet 86 Syse-regjeringen og EØS-sporet 87 1990-93: opinionsdannelse og valgkamp 89 Høyres nei-side: sein organisering 92 Folkeavstemningskampanjen 93 Høyres dilemma: et klart eller et nyansen ja? 97 Fremskrittspartiet: et ustadig og lavt profilert ja 99 Blanke ark 99 Debatten starter: partiets ikke-standpunkt 100 Fra nøytralitet til ja 101 Strid om EØS-taktikk 106 Ja til EF - nei til union 109 Fremskrittspartiets Ungdom: pådriver for EF 110 Oppgjør på Bolkesjø 111 Valgkamp og folkeavstemning 115 Tilpasning til varierende omgivelser? 117 Senterpartiet: lykkelige år 119 1972: fta Borten-regjering til nei-kamp 119 1989-90: EF-sak og regjeringssamarbeid 120 EØS: fra ja til nei 123 Den langvarige kampanjen 125 Grunnloven og EF: fra defensiv til offensiv linje 128 Folkeavstemningskampanjen 131 Seier- og hva så? 132 Kortsiktig seier, uklar framtid? 133 SV: et klart eller et nyansert nei? 135 1972-73: seier og samling 135 Debatten begynner 135 Nei til EØS 137 Intern debatt og organisasjonsarbeid 139 Debatt om «arealdemokratiet» 143 EØS igjen: hinder for regjeringssamarbeid? 146 SVs ja-opposisjon 147 Valgkamp og EU-kamp 150
SVs dilemma: et klart eller et nyansert nei? 154 Kristelig Folkeparti: under dobbelt ild 156 1972: nei på grunnplanet, splittelse i toppen 1 56 Debatten begynner: et tidlig nei 157 Strid om EØS 157 EØS i Stortinget: tungen på vektskålen 160 Solid nei til EF, debatt om minoritetsveto 162 Kristelig Folkepartis Ungdom 165 Valgkamp og folkeavstemning 166 Brobygging over dype kløfter? 169 Venstre: i skyggen av Røros 171 Splittelsen i 1972 171 Debatten begynner: Europautvalget 172 Venstre velger side: nei til EF, ja til EØS 174 Unge Venstre 175 Valgkamp og EU-kamp 177 1990-tallets EU-debatt: aldri mer 1972? 179 En sammenligning av partiene 180 Senterpartiet og SV 180 Arbeiderpartiet og Høyre 182 Kristelig Folkeparti og Venstre 184 Fremskrittspartiet - og de andre 186 Sammenfatning 187 Noen teoretiske merknader 188 Organisatorisk læring 188 Fraksjoner som aktører 188 Avveininger og valg mellom målsettinger 189 Tilpasning og påvirkning 190 4. En kamp om dagsordenen? 193 Vektlegging av EU-saken: tidligere forskning 195 Partiprogrammene fra 1989 og 1993 196 Hvorfor ingen selektiv vektlegging? 197 Stortingets spørretime, 1989-95 199 Spørretimen som forskningsfelt: mellom institusjonalisme og individualisme 199 EU-saken i spørretimen 202 Organisert eller individuell handling? 207 Partilederdebatten i NRK foran 1993-valget 209 Opplegget for NRKs partilederdebatt 1993 209 EU i partilederdebatten: en kvantitativ analyse 210 Partiledernes debattstrategier 212 Variasjon mellom kommunikasjonskanaler 216 5. Verdier, virkelighetsoppfatninger og europeisk integrasjon 219 7
Begreper: verdier, virkelighetsoppfatninger og holdninger 221 Verdier og virkelighetsoppfatninger i elitenes EU-debatt 222 Hypoteser: polarisering, standardisering og krysspress 227 Velgernes argumenter 230 Data om EU-holdninger, verdier og virkelighetsoppfatninger 230 Analyse: argumenter, partipreferanse og EU-standpunkt 234 Empiriske og teoretiske lærdommer 241 Empiriske lærdommer: polarisert kampanje og polariserte argumenter.. 241 Teoretiske lærdommer: Hvor ble det av politikken? 242 6. Et partisystem i endring? 245 Normalisering eller ny epoke? 246 Normalisering: partier eller partisystem? 248 Endringer i partienes oppslutning 250 Forholdet mellom partiene: samarbeid og konfliktmønstte 252 Politisk avstand i stortingskomiteene 253 Hvorfor verken normalisering eller ny epoke? 257 Endrede konfliktlinjer og parlamentariske konstellasjonet 257 Kampen om å definere alternativene 260 Partistrategi og endring av partisystemer 264 7. Handlingsvalg og rammebetingelser: partistrategi og dens grenser 265 Mål og strategier: noen konklusjoner 266 Rammebetingelser: grenser for partistrategi? 270 Vedlegg 277 Litteratur 279