Politikerundersøkelsen 2017

Transkript

1 Politikerundersøkelsen 201 Hanne Eldby Rapport

2 Forfatter Hanne Eldby Tittel Politikerundersøkelsen 201 Utgiver Utgiversted AgriAnalyse Oslo Utgivelsesår 201 Antall sider 55 ISSN , internettutgaven: Emneord Forsidebilde Stortingsvalg, stortingskandidater, landbruk, undersøkelse / (Bildet er beskåret) Litt om AgriAnalyse AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og organisasjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder. Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner. Se for mer informasjon.

3 Forord AgriAnalyse har for sjette gang stilt spørsmål til stortingskandidatene om deres holdninger til de samfunnsmessige og økonomiske rammevilkårene til landbruket, og hvilke prioriteringer de vektlegger i forhold til ulike landbrukspolitiske temaer. Formålet med undersøkelsen er å skaffe informasjon om politikernes holdninger til landbrukspolitikk, slik at velgerne kan gjøre mest mulig opplyste valg. Rapporten gir et overblikk over hva kandidatene til stortingsvalget i 201 mener om spørsmål som er viktige for landbruket og utviklingen av landbruket framover. Noen av spørsmålene har vært stilt foran tidligere valg, og derfor gir materialet også mulighet til å se om de politiske holdningene har variert eller vært stabile over tid. Det er foretatt telefonintervjuer med 500 av de nominerte kandidatene til de åtte partiene som er representert på Stortinget i inneværende periode ( ). Intervjuene er foretatt av Respons Analyse. Undersøkelsen er utført på oppdrag av Norges Bondelag, og dataene er bearbeidet og analysert av Hanne Eldby i AgriAnalyse. Oslo, august 201 Christian Anton Smedshaug

4

5 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING METODE PRESENTASJON AV RESULTATENE FRA HOLDNING TIL POLITIKK MULIGE UTFALL AV ÅRETS STORTINGSVALG LANDBRUK OVER HELE LANDET VIKTIGE GRUNNER TIL Å OPPRETTHOLDE LANDBRUKET HVILKEN TYPE LANDBRUK SKAL VI HA? KANDIDATENES ROLLE I Å FREMME NÆRINGSINTERESSENE I FYLKET INNTEKT BØR BØNDENE SIKRES SAMME INNTEKTSUTVIKLING SOM ANDRE? HVOR STORE BØR DE OFFENTLIGE STØTTEORDNINGENE VÆRE? BØR SAMFUNNET STYRKE PRODUKSJONEN AV NORSK MAT? REGULERINGER I LANDBRUKET OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OPPHEVE PRISREGULERINGEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER OPPHEVE PRISREGULERINGENE PÅ RENE SKOGEIENDOMMER ØKE GRENSEN FOR KONSESJONSPLIKTEN OPPHEVE KONSESJONSPLIKTEN VED SALG AV EIENDOM OPPHEVE BOPLIKTEN OPPHEVE DRIVEPLIKTEN MATVAREPOLITIKK SAMVIRKEORGANISERING I LANDBRUKET PRIS... 6 KLIMA HVOR VIKTIG ER KLIMA FOR STORTINGSKANDIDATENE KLIMA OG MATPRODUKSJON HVILKE SEKTORER BØR TA KLIMAKUTTENE?... 9 EU OG EØS SYNET PÅ NORSK EU-MEDLEMSKAP EØS-AVTALEN... 4 LITTERATUR VEDLEGG: SPØRRESKJEMA... 46

6

7 Sammendrag Eldby, Hanne Politikerundersøkelsen 201. Rapport 10/201, AgriAnalyse: Oslo. Denne rapporten tar for seg svarene til kandidater til stortingsvalget 201 på spørsmål som er viktige for landbruket. Tilsvarende undersøkelser har vært gjennomført ved de foregående stortingsvalgene, helt siden 199. Noen av spørsmålene i årets undersøkelse har blitt stilt i tidligere undersøkelser. Der det er mulig, er det vist til hvordan kandidatene i 201 har endret oppfatning i forhold til kandidatene ved tidligere valg. Landbruket har stor oppslutning blant partienes stortingskandidater. Hele 96 prosent av stortingskandidatene er for å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Mens det ikke var noen endring i svarene på dette spørsmålet i undersøkelsene fra 2005 til 201, er det en klar holdningsendring i 201. De tidligere undersøkelsene har vist klare skillelinjer mellom partiene i dette spørsmålet, der SV, Ap, Sp og KrF har hatt nær 100 prosent som har vært for å opprettholde et jordbruk av «minst samme omfang som i dag», mens Venstre i noe mindre grad, og Høyre og Fremskrittspartiet i enda mindre grad har vært for. I 201-undersøkelsen har andelen som er for i Høyre økt fra 6 til 91 prosent, og i Fremskrittspartiet fra 44 til 88 prosent. Til tross for den overraskende enigheten på tvers av partigrensene i spørsmålet om man ønsket et jordbruk av minst samme omfang som i dag, er det fortsatt veldig stor differanse i hvordan partiene mener jordbruket bør være innrettet. På spørsmålet om landbruket bør bygge på små og mellomstore gårdsbruk over hele landet, eller om det bør sentraliseres i større enheter i sentrale deler av landet, svarer de tre rødgrønne partienes, Kristelig Folkepartis og MDGs og Venstres kandidater i all hovedsak at de ønsker å videreføre det landbruket vi har i dag. Høyres og Fremskrittspartiets kandidater står alene om å ønske større bruksenheter. I 201 var det bare 51 prosent av Venstres kandidater som ville ha et jordbruk basert på små og mellomstore bruk over hele landet, men i årets undersøkelse er andelen økt til 66 prosent. Når det gjelder inntekt, viser 201-undersøkelsen en endring i holdning i forhold til synet på inntekt hos Høyres kandidater. Til spørsmålet om bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår slike at de kan ta igjen etterslepet til andre grupper, har svarene til kandidatene i tidligere undersøkelser fordelt seg slik at de rødgrønne kandidatene og KrF har vært enige, Venstres kandidater har også vært enige, men disse kandidatene har vært mer splittet, og så har bare mindretall av Høyres og Fremskrittspartiets kandidater vært enige. I 201-undersøkelsen fordeler kandidatene seg omtrent som tidligere, men Høyres kandidater har økt andelen enige fra 44 til 69 prosent. På spørsmål om de offentlige støtteordningene bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag, har også Høyres kandidater endret mening. Det er riktig nok fortsatt et mindretall som mener at støtteordningene opprettholdes minst på dagens nivå, men andelen enige har økt fra 22 til 4 prosent på fire år. Også i spørsmålet om Politikerundersøkelsen 201 1

8 det bør satses vesentlig mer fra samfunnets side for å styrke produksjonen av mat fra norsk landbruk, har andelen enige økt fra 44 prosent i 2009 til 61 prosent i 201. Det har vært mye diskusjon om eiendomsreguleringene i landbruket den siste fireårsperioden. Regjeringen har lagt fram forslag om avvikling av konsesjonsloven, prisreguleringen på landbrukseiendom og boplikten. Regjeringen har imidlertid tapt de aller fleste slagene, selv om den har fått flertall for en del mindre endringer i regelverket. Vi har ikke tidligere stilt spørsmål til kandidatene om hva de mener om endringer i disse lovverkene, men i årets undersøkelse er det flere spørsmål om hvilket syn kandidatene har til endringsforslag som har vært oppe. I disse spørsmålene er kandidatene til Høyre og Fremskrittspartiet i all hovedsak vært lojale til det som har vært regjeringens forslag, mens opposisjonen, sammen med mange av kandidatene til regjeringens støttepartier, har uttrykt stor uenighet. Det ser også ut til at den siste fireårsperioden med borgerlig regjering, har bidratt til å nyansere regjeringspartienes kandidater sitt forhold til dagligvaremarkedet og samvirkeorganisasjonene. På spørsmål om bøndenes leveringsavtaler med dagligvarekjedene bør forhandles av den enkelte bonde eller samvirkebedriftene, følger svarene de tradisjonelle partilinjene. Fremskrittspartiets og Høyres kandidater er de største tilhengerne av at bøndene skal forhandle direkte, men andelene har sunket betraktelig i løpet av de siste fire årene, både i disse to partiene og i Venstre. Mens 5 prosent av Frps kandidater svarte direkte for fire år siden, er andelen i 201 nede i 4 prosent, og tilsvarende har andelen hos Venstre gått tilbake fra 40 til 21 prosent og blant Høyres kandidater; fra 44 til 0 prosent. I årets undersøkelse er det stilt spørsmål om hvor viktig kandidatene mener det er at Norge reduserer klimagassutslippene slik at vi yter vårt bidrag til å nå togradersmålet. Tre partier utmerker seg ved at så godt som alle kandidatene har klimagasskutt som én av de tre viktigste sakene. Det er MDG, SV og Venstre. Det er også flertall av kandidatene til Senterpartiet, Ap og KrF som oppgir dette som én av de tre viktigste sakene. Høyre, og spesielt Frp, skiller seg ut ved at dette bare er så viktig for henholdsvis 44 og 12 prosent av kandidatene. Det er fortsatt lite sannsynlig at et nytt Storting kommer til å sende søknad om EUmedlemskap i kommende periode. To partier har imidlertid flertall blant sine kandidater som oppgir at de mener det bør åpnes for å søke medlemskap i neste periode. Dette gjelder 54 prosent av Høyres kandidater og 5 prosent av Venstres kandidater. Blant de øvrige partienes kandidater er andelene som ønsker EU-medlemskap fra én prosent av Senterpartiets kandidater til 15 prosent hos MDG. Andelene som ønsker EU-medlemskap har sunket jevnt fra undersøkelse til undersøkelse i alle partier. For eksempel har andelen av Høyres kandidater som ønsker dette, sunket fra 98 prosent i 2005 til 54 prosent i 201. Bildet er noe annerledes når vi ser på spørsmålet om EØS-avtalen er en fordel for Norge. Her har andelen sunket jevnt i SV og Senterpartiet, der 1 prosent av kandidatene mener dette. Ellers er oppslutningen om EØS stor i Arbeiderpartiet, KrF, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og MDG. I flere av disse partiene har oppslutningen om EØS økt i 201-undersøkelsen. Det kan nok tenkes at man har økt oppslutningen om EØS fordi man frykter betydningen Brexit kan ha for fremtiden til EØS-avtalen. 2 Rapport

9 1 Innledning Landbruket er som mange andre næringer betinget av politiske mål og retningslinjer. Disse er i stadig endring, og følgelig avhenger landbrukets rammebetingelser av personene som setter den politiske agendaen. I denne rapporten vil vi kartlegge holdninger til landbruket blant den politiske eliten i Norge. Innsikt i denne gruppens forståelse av og prioritering rundt landbruket vil være et viktig bidrag til den kontinuerlige dialogen mellom landbruksnæringen og de politiske beslutningstakerne og vil påvirke hvordan de forskjellige synspunktene blir representert på Stortinget. For å finne representanter for den politiske eliten er vi avhengige av et avgrenset utvalg. Dette vil alltid være en skjønnsvurdering. I likhet med tidligere undersøkelser, gjennomført av AgriAnalyse (fram til Landbrukets Utredningskontor) i 199, 2001, 2005, 2009 og 201 har vi valgt å ta utgangspunkt i kandidatene på de ti første plassene på stortingsvalglistene til partiene som var representert på Stortinget inneværende periode det enkelte valgår. 1 Dette er basert på faglige vurderinger og gjør resultatene sammenlignbare med tidligere undersøkelser. En slik undersøkelse kan gi et innblikk i om dagens måte å organisere landbruket på har oppslutning blant politikerne, og dermed gi en pekepinn på om man kan vente en politisk dreining i en bestemt retning. De tidligere undersøkelsene viser at det finnes klare politiske skillelinjer i synet på hvilket innhold den norske landbrukspolitikken skal ha og hvilken retning næringen skal utvikle seg i fremover. Rapporten vil derfor ha særlig fokus på de partipolitiske skillelinjene; hvor disse ulikhetene går, og hvor dypt de stikker. Undersøkelsen kan også antyde hvor samstemte man er rundt landbrukspolitiske spørsmål innad i de enkelte partiene, og avdekke latente konflikter. 1.1 Metode Spørreundersøkelsen er utført blant kandidater fra de 10 øverste plassene på stortingslistene til de åtte største partiene i Norge: Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V), Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp) og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Ettersom det er 19 fylker i Norge, ville utvalgsuniverset vært på 1520 personer dersom alle disse partiene stilte lister i alle fylker. Venstre stiller imidlertid felles liste i Agder-fylkene. Universet består dermed av 1510 kandidater. 2 1 For en mer utfyllende diskusjon om denne måten å definere den politiske eliten, se Eldby og Klepp (2005). 2 (19 x 10 x 10 = 1510) Politikerundersøkelsen 201

10 Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av Respons Analyse i perioden 26. april til 8. mai 201. Av de 1510 stortingskandidatene ble det intervjuet 500 personer. Utvalget utgjør dermed prosent av populasjonen. En metodisk avveining er om frafallet i undersøkelsen er systematisk, det vil si om de som ikke ble med i undersøkelsen, har karakteristikker som skiller seg fra populasjonen. Vi har her undersøkt om det er enkelte partier eller landsdeler som har større frafall enn andre. I tabell 1.1 under viser vi den partipolitiske tilhørigheten og geografiske fordelingen i utvalget sammenlignet med populasjonen. Tabell 1.1 Prosentvis fordeling av kandidater som svarte, etter partitilhørighet og geografi SV N=6 Ap N=2 Sp N=2 KrF N=5 V N=62 H N=54 Frp N=58 MDG N=62 Totalt N=500 Det sentrale Østlandet og Sørlandet Hedmark, Oppland og Buskerud Vest-Norge Trøndelag og Nord-Norge Totalt % Pop % Pop % Pop % Pop % Pop Som det framgår av tabell 1.1, varierer andelen kandidater som ble intervjuet, fra 2 prosent (Hedmark, Oppland og Buskerud) og 40 prosent (Trøndelag og Nord-Norge og Vest-Norge). Totalt sett er det altså ingen landsdeler som skiller seg særskilt ut i noen retning. Blant partiene har Høyre høyest frafall av partiene, med 54 svar fra de190 kandidatene, noe som utgjør 28 prosent. Sp og Ap er sterkest representert med 8 prosent hver. Gjennomsnittsalderen blant respondentene er 45 år, noe som er to år høyere enn stortingskandidatene i prosent av de som har svart er menn og 44 prosent kvinner. 4 Rapport

11 1.2 Presentasjon av resultatene Det er enkelte ting man særlig bør merke seg når man leser resultatene. Som allerede påpekt er det ikke like mange representanter for hvert parti, og datamaterialet er heller ikke vektet i forhold til størrelsen på hvert parti slik det vil framkomme når Stortinget skal settes sammen. Kolonnen «Totalt» viser hvordan alle de intervjuede personene fordeler seg. Denne fordelingen er dermed mest påvirket av representantene fra partiene med flest respondenter og minst av partiene med færrest respondenter. I det endelige valgte Stortinget vil «Totalt» selvfølgelig bli påvirket av hvor mange representanter de forskjellige partiene får. I en del spørsmål har vi sammenlignet resultatene med tidligere undersøkelser. AgriAnalyse har som allerede nevnt, gjennomført undersøkelser blant stortingskandidater før stortingsvalgene så langt tilbake som i 199, og for de spørsmålene som har blitt stilt i disse undersøkelsene, vil vi vise eventuelle endringer i årets undersøkelse (Eldby og Klepp 2005, Nyhammer og Tufte 2009, Eldby 201). Resultatene vil i hovedsak bli presentert i figurer. 1. Fra holdning til politikk Et avgjørende spørsmål er om funnene i undersøkelsen kan fortelle oss noe om utformingen av og innholdet i landbrukspolitikken i neste stortingsperiode. Kandidatene som ikke blir valgt inn på Stortinget, vil bare kunne påvirke politikken indirekte, gjennom aktivitet i partiorganisasjonen og eventuell kontakt med stortingsrepresentantene. De som blir valgt inn, vil ha større muligheter til å påvirke hva som skal være partilinjen. Det er likevel press i partigruppene om å opptre samlet, og personlige holdninger vil, som utdypet nedenfor, være en av mange faktorer som påvirker den faktiske politikken. Selv om representantene er kontaktet som representanter for et politisk parti, vet vi ikke i hvilken grad de svarer som privatpersoner, eller i hvilken grad de uttrykker partiets standpunkt. Det er derfor usikkert om kandidatenes meninger kan brukes som en indikator på hvilke standpunkter partiene vil ha i konkrete spørsmål. Som representanter for politiske partier følger politikerne partiprogrammene sine. Disse er ofte forfattet svært generelt og gir derfor rom for tolkning. Programmene vil derfor ikke alltid gi klare retningslinjer i konkrete saker. Videre er det flere faktorer som er med på å påvirke prosessen fra partiprogram til faktisk politisk adferd, blant annet kompromisser, allianser, press fra interessegrupper og taktiske vurderinger. Det er altså vanskelig å avgjøre i hvor stor grad personlige standpunkter gjenspeiler seg i den faktiske politikken. Det vil også påvirkes av organisasjonsstrukturen i de enkelte partiene, hvor noen plasserer mye makt hos stortingsgruppen, mens andre igjen gir organisasjonen det siste ordet. Hvorvidt partiene er bundet opp i forhold til regjeringssamarbeid, vil også bety noe for hvor langt stortingskandidatene kan jobbe for deres primære standpunkter eller ikke, eller om de forpliktes til å støtte koalisjonen som partiet er en del av. I tillegg blir store og kontroversielle Politikerundersøkelsen 201 5

12 temaer behandlet i andre forum enn mindre betydelige temaer, noe som også påvirker den enkelte politikers mulighet til påvirkning. Undersøkelsen vil derfor ikke kunne gi klare svar på hvilken landbrukspolitikk vi vil få i neste stortingsperiode. Likevel vil partilinjen oftest være et aggregert resultat av medlemmenes personlige standpunkter. Vi tror derfor undersøkelsen gir en pekepinn på hvilken posisjon partiene vil ha i konkrete landbrukspolitiske saker, hvilke temaer som kan skape splittelse innad i partiene, og om man kan vente en gradvis dreining i standpunkt rundt visse temaer hos enkelte partier. 1.4 Mulige utfall av årets stortingsvalg Hva resultatene i undersøkelsen kan fortelle oss om landbruket fremover, avhenger kanskje først og fremst av hvilken regjering som vil utgå av Stortinget etter valget. Ved inngangen til valgkampen i 201 er bildet uoversiktelig. De to blokkene i norsk politikk vipper i meningsmålingene om å flertall. Og det finnes ingen flertallskonstellasjoner på noen av de to sidene. De to største partiene på hver sin side i norsk politikk har enten ytret at de ikke ønsker regjeringssamarbeid med partier de ser ut til å bli avhengig av, eller partier de vil være avhengig av har ytret at de ikke vil inngå regjeringssamarbeid med andre av partene som konstellasjonen vil være avhengig av. Med andre ord er det en svært uavklart situasjon i forkant av valget 201, og hvilke kompromisser som vil inngås i landbrukspolitiske spørsmål, vil selvsagt påvirkes av hvilket samarbeid som inngås om regjeringsmakten. 6 Rapport

13 2 Landbruk over hele landet I dette kapittelet vil vi se på hvilken oppslutning jordbruket har blant stortingskandidatene. For å få et generelt mål på dette har kandidatene blitt bedt om å svare på følgende spørsmål: Er du for eller mot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag? Begrepet omfang kan tolkes ulikt. Om det forstås som antall jordbruksbedrifter, har det gått ned nærmest sammenhengende siden begynnelsen av 1950-tallet. I 2016 var det jordbruksbedrifter i Norge (SSB Strukturen i jordbruket). Bare i løpet av perioden ble antallet bruksenheter redusert med 20 prosent. Om man derimot forstår omfang som jordbruksareal i drift, så har pilen pekt i motsatt retning helt fram til 2000, for deretter å ha en svak tilbakegang. Begrepet omfang kan også forstås som produksjon. Ser vi på kornproduksjonen i Norge, har det vært en moderat økning fra 1980, men de siste årene har den variert noe fra år til år, dels på grunn av variasjon i værforhold, skyldes nedgang i kornarealet og delvis stagnerende avling per dekar. På den andre siden har produksjonen av storfekjøtt gått tilbake. Her har økt avdrått i melkeproduksjonen bidratt til at færre dyr leveres til slakt. Ulik forståelse av spørsmålet kan være en potensiell feilkilde. Vi mener likevel resultatene er en indikator på en generell grunnholdning overfor landbruksnæringen som helhet blant stortingskandidatene. Resultatene slik de framgår i figur 2.1 viser at det er bred enighet blant stortingskandidatene fra alle partiene om å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. SV, Ap, Sp og KrF er særlig tydelige, med hundre prosent som svarer at de er for. Også i de øvrige partiene er andelene som svarer at de er for over 90 prosent, med unntak av Fremskrittspartiets kandidater, der andelen er på 88 prosent. Figur 2.1 SV Ap Sp Er du for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag? (Prosent, 201) KrF V H Frp For Mot Ikke sikker MDG 9 22 Alle % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Politikerundersøkelsen 201

14 Utviklingen siden tidligere stortingsvalg Tilsvarende spørsmål ble stilt til kandidatene foran stortingsvalgene i 2005, 2009 og 201. Sammenligner vi svarene fra stortingskandidatene ved 201-valget med de tidligere undersøkelsene, ser vi en jevn økning i andelene som er for et jordbruk av minst samme omfang i alle partiene, men aller størst har økningen vært blant Fremskrittspartiets og Høyres kandidater. Blant Fremskrittspartiets kandidater har andelen doblet seg fra 44 prosent i 201 til 88 prosent i 201. Blant Høyres kandidater har andelen økt fra 6 til 91 prosent i løpet av de siste fire årene. Figur Er du for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag? (Prosent, 2005, 2009, 201 og 201) SV Ap Sp KrF V H Frp Alle Viktige grunner til å opprettholde landbruket Det er dermed bred enighet om å opprettholde jordbruket på dagens nivå. Det kan imidlertid være mange ulike årsaker til at kandidatene ønsker dette. I vår undersøkelse har vi valgt å spørre kandidatene om hvor viktig de mener at følgende forhold er: Produsere trygg mat Sikre en viss grad av selvforsyning Gir oss levende bygder opprettholde bosetting Bevare kulturlandskapet hindre at åker og eng gror igjen Sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold 4 MDG er ikke med i oversikten siden de ikke har vært målgruppe i tidligere undersøkelser. 8 Rapport

15 Figur 2. viser fordelingen av alle kandidatene samlet sett. Hovedbildet er at kandidatene ser flere viktige grunner til å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Samtlige av forholdene ble oppgitt som meget viktig av over halvparten av kandidatene. Og bare for ett av forholdene; sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold, er det mer enn én av ti kandidater som svarer enten mindre viktig, ikke viktig eller ikke sikker på. Figur 2. Oppsummering: Andeler som oppgir hvor viktig de ulike forholdene er som begrunnelse for å ha et jordbruk av minst samme omfang som i dag (prosent) Produsere trygg mat 1 5 Sikre en viss grad av selvforsyning 4 19 Gir oss levende bygder opprettholder bosettingen Bevare kulturlandskapet hindre at åker og eng gror igjen Sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Meget viktig Ganske viktig Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker Produsere trygg mat Å produsere trygg mat er den årsaken som de fleste stortingskandidatene totalt sett mener er en viktig grunn til å opprettholde jordbruket på minst samme nivå som i dag. Aller viktigst er det for kandidatene fra Senterpartiet, SV og MDG, og minst viktig er det for kandidatene til Venstre. 4 Bare de som svarte at de var for et jordbruk av minst samme omfang som i dag ble bedt om å svare på de følgende spørsmålene. Politikerundersøkelsen 201 9

16 Figur 2.4 Produsere trygg mat SV Ap Sp 96 1 Meget viktig KrF V Ganske viktig H Frp Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker MDG % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sikre en viss grad av selvforsyning Mer enn åtte av ti av kandidatene fra samtlige partier, mener at det er meget eller ganske viktig å ha landbruk over hele landet fordi det sikrer en viss grad av selvforsyning. Igjen er det Senterpartiet og SV som mener dette argumentet for jordbruk er aller viktigst, fulgt av KrF, MDG og Ap som svarer noe mer «ganske viktig». Minst viktig er dette for Høyre og Fremskrittspartiets kandidater. Figur 2.5 Sikre en viss grad av selvforsyning SV 92 5 Ap Sp 9 1 Meget viktig KrF V Ganske viktig H Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker Frp MDG 1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 10 Rapport

17 Gir oss levende bygder opprettholder bosetting Dette argumentet er det større uenighet om mellom partiene. Men også her mener minst tre av fire kandidater fra samtlige partier at det enten meget eller ganske viktig. Senterpartiets, KrFs og SVs kandidater er de som i størst grad mener det er meget viktig, mens Fremskrittspartiets Høyres og Venstres kandidater er de som i minst grad mener det er meget viktig. Figur 2.6 Gir oss levende bygder opprettholder bosetting SV Ap Sp 94 6 Meget viktig KrF V Ganske viktig H Frp Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker MDG % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Bevare kulturlandskapet hindre at åker og eng gror igjen Også her mener 0 prosent eller flere av kandidatene fra samtlige partier at dette argumentet er meget eller ganske viktig. Aller viktigst er det for kandidatene fra Senterpartiet, og minst viktig er det for Fremskrittspartiets kandidater. Dette er det argumentet som Venstres kandidater mener er aller viktigst for å ha et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Figur 2. Bevare kulturlandskapet hindre at åker og eng gror igjen SV 25 2 Ap 6 1 Sp 8 1 Meget viktig KrF V Ganske viktig H Frp Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker MDG % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Politikerundersøkelsen

18 Sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold Det siste, og minst vektlagte argumentet av kandidatene totalt sett, er å sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold. Minst viktig er det for Fremskrittspartiets kandidater, men også blant disse er det mer en to tredjedeler som mener at det er enten meget eller ganske viktig. Figur 2.8 Sikre norske mattradisjoner og geografisk mangfold SV 5 10 Ap 60 Sp 9 18 Meget viktig KrF V Ganske viktig H Mindre viktig/ikke viktig/ikke sikker Frp 0 MDG % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Totalt sett er det derfor mulig å oppsummere at de fleste politikerne fra alle partier oppgir at de er for et landbruk over hele landet. Det er imidlertid et klar tendens til at Høyre og Fremskrittspartiet skiller seg fra de øvrige partiene, med å mene at argumentene er noe mindre viktige enn de andre, og Venstre ofte kommer i en mellomposisjon. De ulike partienes kandidater har også vektlagt de ulike forholdene ulikt. Trygg mat var det viktigste argumentet for flest, og det er også det argumentet som flest av Arbeiderpartiets, Høyres, MDGs og Fremskrittspartiets kandidater har pekt på som meget viktig. Av KrFs kandidater, har flest oppgitt levende bygder opprettholde bosettingen, mens av Venstres kandidater, har flest oppgitt bevare kulturlandskapet hindre at åker og eng gror igjen. Sikre selvforsyningen er det argumentet som er oppgitt av flest kandidater fra SV og Senterpartiet. Selv om det er stor oppslutning om de fleste argumentene i alle partiene, vet vi at det er stor avstand mellom partiene i diskusjoner om hvordan dette best oppnås. 12 Rapport

19 2.2 Hvilken type landbruk skal vi ha? Kandidatene ble bedt om å ta stilling til følgende spørsmål: Bør landbruksproduksjonen bygge på små og mellomstore gårdsbruk over hele Norge, som i dag, eller bør landbruket sentraliseres i mye større bruksenheter i deler av landet? Det er stor uenighet mellom partiene i dette spørsmålet. Kandidatene til SV, Senterpartiet, MDG, KrF, Arbeiderpartiet og Venstre mener i overveiende grad at vi bør basere oss på små og mellomstore gårdsbruk. Blant Fremskrittspartiets og Høyres kandidater oppgir de fleste større enheter, henholdsvis 5 og 6 prosent. Disse to partiene, sammen med Venstre, har dessuten en høy andel blant kandidatene som oppgir at de ikke er sikker ( prosent av Høyres kandidater, 26 prosent av Fremskrittspartiets og 2 prosent av Venstres kandidater). Det framstår dermed som opposisjonspartiene sammen med KrF er klinkende klare i sin overbevisning om at framtidas landbruk må bygge på små og mellomstore bruk, og blant Venstres kandidater er det hele to av tre som støtter dette synet. Blant kandidatene til de to regjeringspartieneregjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre er det flertall for større bruksenheter, med henholdsvis 5 og 46 prosent. Samtidig er det som nevnt, en større grad av usikkerhet blant disse partienes kandidater om hva som er den beste løsningen. Figur 2.9 Bør landbruksproduksjonen bygge på små og mellomstore gårdsbruk over hele Norge, som i dag, eller bør landbruket sentraliseres i mye større bruksenheter i deler av landet? SV 98 2 Ap 86 Sp 96 1 KrF V H Frp MDG 91 5 Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Små og mellomstore bruk over hele Norge Sentraliserte, større bruksenheter Ikke sikker/ubesvart Politikerundersøkelsen 201 1

20 Dette spørsmålet har blitt stilt til kandidatene også foran stortingsvalgene i 2009 og 201. Andelene som oppgir små og mellomstore bruk har økt i perioden for kandidatene til SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF. Venstres kandidater har økt oppslutningen om små og mellomstore bruk fra 51 til 66 prosent fra 201 til 201. Blant Høyres og Fremskrittspartiets kandidater er det derimot en synkende andel som tror på de små og mellomstore brukene. Dermed kan vi konkludere med at uenigheten om hva som er den riktige strategien for landbrukspolitikken landet ser ut til å ha økt fra stortingsvalg til stortingsvalg de siste årene. Figur Bør landbruksproduksjonen bygge på små og mellomstore gårdsbruk over hele Norge, som i dag, eller bør landbruket sentraliseres i mye større bruksenheter i deler av landet? (Stortingsvalgene i 2009, 201 og 201, andeler som har oppgitt små og mellomstore bruk) SV Ap Sp KrF V H Frp Alle 2. Kandidatenes rolle i å fremme næringsinteressene i fylket Helt til slutt presenteres svarene på påstanden: Det er viktig for meg som stortingskandidat å fremme interessene til næringslivet i mitt fylke. Her er kandidatene fra alle partiene innstilte på å gjøre en jobb overfor velgerne sine. Figur 2.11 viser andelene som har svart helt enig og delvis enig. Kandidatene til Miljøpartiet De Grønne er de som i minst grad er oppgir at det er viktig for dem å fremme interessene til næringslivet i sine fylker, og også i Venstre og SV er det noen få kandidater som tar forbehold. Mest sannsynlig er årsaken til dette at man ser for seg mulige konflikter mellom næringsaktivitet og verneinteresser. 14 Rapport

21 Figur Hvor enig eller uenig er du? Det er viktig for meg som stortingskandidat å fremme interessene til næringslivet i mitt fylke Delvis enig Helt enig SV Ap Sp KrF V H Frp MDG Alle Politikerundersøkelsen

22 Inntekt I Melding til Stortinget nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords heter det om inntektsutviklingen i landbruket: Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Dette var under den rødgrønne regjeringen. Etter regjeringsskiftet i har det kommet en ny stortingsmelding. I denne, Melding til Stortinget nr. 11 ( ) Endring og utvikling, skriver regjeringen at de vil videreføre inntektsmålet, men vil i større grad avveie målet mot andre målsettinger. De viktigste virkemidlene som benyttes for å sikre inntektene i landbruket, er i hovedsak disse: Inntekter fra markedet Statlige overføringer Markedsregulering Norge er et høykostland, og prisen på arbeidskraft, kapital, energi og andre innsatsfaktorer kan begrense konkurranseevnen i markedet. Samtidig har vi geografiske og klimatiske forhold som gjør at mange bønders inntektsmuligheter er avhengig av politisk styring. Hvert år forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med staten om rammevilkårene for landbruket. Her diskuteres inntektsmuligheter og andre forhold som påvirker bøndenes livsvilkår, for eksempel ordninger for ferie, fritid og pensjon etc..1 Bør bøndene sikres samme inntektsutvikling som andre? Stortingskandidatene ble derfor bedt om å ta stilling til følgende påstand: Bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår slik at de kan ta igjen etterslepet til andre grupper. Svarene som er gitt, gir dermed mulighet til å se i hvilken grad kandidatene stiller seg bak den landbrukspolitiske målsettingen. Mer enn åtte av ti av kandidatene sier seg enige i påstanden. 5 Blant de rødgrønne partiene samt KrF og MDG er støtten til påstanden svært stor. Enigheten er lavere blant Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets kandidater, men det er bare i Fremskrittspartiet under halvparten av kandidatene sier seg enig. 5 Det er valgt å slå sammen de som er helt eller delvis enig og de som er helt eller delvis uenig. 16 Rapport

23 Figur.1 Bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår slik at de kan ta igjen etterslepet til andre grupper SV 9 22 Ap 96 4 Sp 99 1 KrF V Enig Verken enig eller uenig H Uenig Frp MDG 89 8 Alle % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Spørsmålet ble stilt med en noe annen ordlyd i Bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Sammenligner vi resultatene fra 201 med 2009, ser vi en klar tilbakegang i hvor enig Venstres og Fremskrittspartiets kandidater er. Venstres kandidater som støtter påstanden, er redusert med 26 prosentpoeng siden 2009, Fremskrittspartiets kandidater som er enig i påstanden, er redusert med 2 prosentpoeng i samme periode. Dette er en forholdsvis dramatisk endring i holdningen til hvilke inntektsmuligheter man mener yrkesutøverne i landbruket bør ha. Figur.2 Andeler som er enig i påstander om bøndenes inntektsutvikling. (Prosent) (Stortingsvalgene 2009, 201 og 201) SV Ap Sp KrF V H Frp Alle Politikerundersøkelsen 201 1

24 Sammenligner vi svarene blant 201-kandidatene med kandidatene fra 201, er de for Venstres og Fremskrittspartiets del omtrent som ved forrige valg, mens Høyres kandidater, som hadde langt færre enige i 201 enn i 2009, er tilbake på samme nivå som for åtte år siden. De rødgrønne partiene og KrF har hatt en stabilt høy tilslutning til påstanden, og Arbeiderpartiets kandidater har økt tilslutningen ytterligere i den siste undersøkelsen til hele 96 prosent enige..2 Hvor store bør de offentlige støtteordningene være? Som nevnt er det mange virkemidler som brukes for å nå landbrukspolitiske målsettinger. Ulike typer av offentlige reguleringer er en viktig del av dette, som eksempelvis odelsloven, konsesjonsloven, produksjonsreguleringer og grensevern. Like fullt utgjør støtten som framforhandles i jordbruksavtalen og bevilges over statsbudsjettet, en vesentlig del av bondens inntekt, selv om den verdimessig har gått tilbake over tid. Neste påstand stortingskandidatene ble bedt om å ta stilling til er dermed: De offentlige støtteordningene bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag. Figur. De offentlige støtteordningene til jordbruket bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag (prosent) SV Ap Sp KrF V Enig Verken enig eller uenig H Uenig Frp MDG 98 2 Alle % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mer enn åtte av ti av alle kandidatene er enten helt eller delvis enig i denne påstanden. Men også her er det betydelig forskjell mellom partiene. Mens nær alle kandidatene til KrF, Sp, MDG, SV og Ap er enige, så er det noe færre av Venstres kandidater, og under halvparten av Høyres kandidater som er enige. Lavest er oppslutningen i Fremskrittspartiet, der knapt én av fem kandidater mener at støtteordningene til jordbruket bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag. 18 Rapport

25 Den samme påstanden har blitt stilt til kandidatene foran valgene i 2005, 2009 og 201. Støtten til påstanden har økt i løpet av åtteårsperioden. Spesielt er det mange flere av Høyres kandidater som er enig i påstanden i 201 enn i 201, men det er også en merkbar økning også blant Venstres og Fremskrittspartiets kandidater. Til en viss grad skyldes dette at partiene har bevegd seg i retning av det de mente før forrige stortingsvalgår (Venstre og Høyre), og for Fremskrittspartiet sin del er jo støtten fortsatt svært lav til tross for økningen. Figur.4 De offentlige støtteordningene til jordbruket bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag (prosent) (Stortingsvalgene 2005, 2009, 201 og 201) SV Ap Sp KrF V H Frp Alle Bør samfunnet styrke produksjonen av norsk mat? Kandidatene ble bedt om å oppgi hvor enige de er i påstanden: Det bør satses vesentlig mer fra samfunnets side for å styrke produksjonen av mat fra norsk landbruk. Denne påstanden kan jo romme både økte overføringer og andre satsningsområder. Vi ser her at det er stor støtte til påstanden, men det er noe færre av Aps, KrFs og Venstres kandidater som er enige i denne påstanden enn at de offentlige støtteordningene må opprettholdes på minst samme nivå som i dag. Og det er vesentlig flere av kandidatene til både Høyre og Fremskrittspartiets kandidater som er enige i at det bør satses vesentlig mer enn at støtteordningene bør opprettholdes minst på samme nivå som i dag. Politikerundersøkelsen

26 Figur.5 Det bør satses vesentlig mer fra samfunnets side på å styrke produksjonen av mat fra norsk landbruk SV 9 Ap Sp 99 1 KrF V Enig Verken enig eller uenig H Uenig Frp MDG 95 2 Alle % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Dette spørsmålet ble også stilt til kandidatene ved 2009-valget. Vi ser at andelene som er helt eller delvis enige i påstanden er langt høyere i 201 enn i Også her er det spesielt blant Høyres kandidater det har skjedd en positiv endring, men økningen er også betydelig blant Fremskrittspartiets kandidater. Figur.6 Det bør satses vesentlig mer fra samfunnets side på å styrke produksjonen av mat fra norsk landbruk (prosent) (Stortingsvalget 2009 og 201) SV Ap Sp KrF V H Frp Alle Rapport

27 4 Reguleringer i landbruket I dette kapittelet skal vi se på hva stortingskandidatene mener om eiendomsreguleringene i landbruket. De fleste av disse er hjemlet i konsesjonsloven. 6 De norske konsesjonslovene er over 100 år gamle. Formålet den gangen var å hindre at norske arealressurser ble kjøpt opp av utenlandske eiere. I dag verner loven fortsatt om familielandbruket og norsk eierskap gjennom å regulere kjøp og salg av landbrukseiendommer over en viss størrelse, og at det er visse krav til eierne. I lovens formålsparagraf står følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: framtidige generasjoners behov landbruksnæringen behovet for utbyggingsgrunn hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser hensynet til bosettingen Det har vært mye debatt om eiendomsreguleringene i landbruket, og høsten 2016 la regjeringen fram et høringsforslag til flere endringer i loven. Flere av forslagene møtte stor motbør fra støttepartiene til Høyre/Frp-regjeringen og opposisjonen. Blant annet ble det foreslått å avvikle hele konsesjonsloven, avvikle priskontrollen og oppheve boplikten. Erna Solberg sa at dette var eksempler på saker som regjeringen hadde tapt under en pressekonferanse før jul Våren 201 la regjeringen fram nye og mindre omfattende forslag til endringer av lovverket, og disse ble behandlet i juni i år. I det følgende vil vi gå gjennom stortingskandidatenes syn på syv konkrete forslag til avvikling eller oppmyking av regelverket. Kandidatene ble bedt om å ta stilling følgende: Regjeringen har som mål å endre eiendomsregelverket for landbruket. Hvor positivt eller negativt tror du følgende endringer vil virke inn på landbruksnæringen i ditt fylke? a) Oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer b) Oppheve prisreguleringen på «rene skogeiendommer» c) Øke grensen for konsesjonsplikten til 5 dekar full- og overflatedyrket jord d) Oppheve konsesjonsplikten ved salg av eiendom som er leid eller forpaktet i minst fem år e) Oppheve konsesjonsloven, slik at det blir fritt frem å omsette landbrukseiendom f) Oppheve boplikten g) Oppheve driveplikten 6 Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Dagens Næringsliv, : Politikerundersøkelsen

28 Svaralternativene var «Svært positivt», ganske positivt, verken positivt eller negativt, ganske negativt, svært negativt og vet ikke. 4.1 Oppheve konsesjonsloven, slik at det blir fritt frem å omsette landbrukseiendom Dette forslaget er det mest ytterliggående av forslagene. Det er store forskjeller mellom de ulike partienes kandidater i synet deres på om konsesjonsloven bør avvikles i sin helhet for landbrukseiendom. Senterpartiets, SVs og Arbeiderpartiets kandidater er så godt som helt samstemte i å ønske å videreføre konsesjonsloven. Hos KrF og Venstre oppgir henholdsvis 11 og 2 prosent at forslaget ville vært positivt, mens flertallene på 68 og 5 prosent mener en oppheving ville vært negativ. Flertallet av kandidatene til de to regjeringspartienes stiller seg derimot bak regjeringens ønske om avvikling, med 6 prosent av Høyres og 8 prosent av Fremskrittspartiets kandidater. Forslaget ble aldri fremmet for Stortinget, siden det ble klart for regjeringen at de ikke ville kunne skaffe flertall for det (Dagens Næringsliv ). Figur 4.1 Oppheve konsesjonsloven, slik at det blir fritt frem å omsette landbrukseiendom SV Ap Sp 9 KrF V H Frp MDG Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker Rapport

29 4.2 Oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer Priskontrollen på landbrukseiendommer skal sikre at prisutviklingen på landbrukseiendommer holdes innenfor et nivå som er forsvarlig. Kjøpesummen må kunne betjenes av inntektene fra gården. Eiendomsprisene varierer i ulike deler av landet, og i noen tilfeller vil prisutviklingen på bolig eller andre næringsaktiviteter være langt høyere, enn hva nye gårdbrukere kan betale dersom eiendommen skal kunne drives lønnsomt. De partiene som var mot å oppheve konsesjonsloven, er like uenig i at prisreguleringen på landbrukseiendommer bør oppheves. Høyres og Fremskrittspartiets kandidater er derimot i noe høyere grad enig i at priskontrollen bør avvikles enn de var i å avvikle hele konsesjonsloven. Her sier sju av ti av Høyres kandidater at dette ville vært positivt. Blant KrFs kandidater er det færre som vil oppheve priskontrollen enn konsesjonsloven (4 prosent), mens blant Venstres kandidater er det noen flere som vil fjerne priskontrollen (2 prosent). Figur 4.2 Oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer SV Ap Sp KrF V H Frp MDG Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker 4. Oppheve prisreguleringene på rene skogeiendommer Når forslagene om å avvikle konsesjonsloven og prisreguleringen totalt ikke ble vedtatt, så foreslo regjeringen å oppheve prisreguleringen på rene skogeiendommer. Sett fra jordbrukets side oppfattes dette negativt, fordi det blant annet gjør at man ved fradeling kan ødelegge for framtidig drift av nabobruk. Spesielt i grovfôrproduksjonene er mange avhengig av utmarksarealer til beite. Forslaget innebærer også at boplikten faller bort på disse Politikerundersøkelsen 201 2

30 eiendommene, noe som kan bety at man svekker det lokale eierskapet i kommuner som har slike eiendommer. Videre kan det medføre spekulasjon og kunstig høye priser på slike eiendommer. Skogeiere så positivt på endringen. Svarene til stortingskandidatene følger det samme mønsteret i dette forslaget som for endringsforslagene over, men i dette tilfellet er Senterpartiets, Arbeiderpartiets og SVs kandidater ikke like sterke i sin overbevisning om at endringen vil være negativ. Det er også flere som svarer at de ikke er sikker. Fremskrittspartiets og Høyres kandidater er i overveldende grad klare på at endringen er positiv. Dette forslaget var det vanskelig å ta stilling til, spesielt for Venstres kandidater. Der har nær hver tredje kandidat, 1 prosent, svart ikke sikker. Forslaget var til behandling i juni i år og ble vedtatt. Figut 4. Oppheve prisreguleringene på rene skogeiendommer SV Ap Sp KrF V H Frp 88 2 MDG Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker 4.4 Øke grensen for konsesjonsplikten til 5 dekar full- og overflatedyrket jord Dette forslaget var også oppe til behandling i juni i år, og ble vedtatt. Forslaget dreide seg om å øke arealgrensen for konsesjonsplikt, lovbestemt boplikt og odel fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 5 dekar. Endringsforslaget omfatter dermed om lag eiendommer. Dette er omtrent ti prosent av alle landbrukseiendommene med jordbruksareal i Norge. Hvert gårdsbruk driver i dag i gjennomsnitt fire eiendommer, så det er ingen tvil om at endringen berører mange aktive bruk, særlig på sør- og vestlandet, samt Nord-Norge. Holdningene til stortingskandidatene følger de samme partipolitiske skillelinjene i dette spørsmålet som de øvrige forslagene. Motstanden er størst hos Senterpartiets og SVs 24 Rapport

31 kandidater. Fremskrittspartiets og Høyres kandidater er positive til forslaget. Det samme er Venstres kandidater, om enn i svakere grad. 4 prosent av Venstres kandidater svarer «ikke sikker». I KrF svarer 44 prosent at forslaget er negativt, og 21 prosent positivt. Forslaget ble vedtatt med Venstres stemmer, mens Kristelig Folkepartis representanter på Stortinget stemte mot. Figur 4.4 Øke grensen for konsesjonsplikten til 5 dekar full- og overflatedyrket SV Ap Sp KrF V H Frp 6 10 MDG Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker 4.5 Oppheve konsesjonsplikten ved salg av eiendom som er leid eller forpaktet i minst fem år Dette forslaget muliggjør at for eksempel kapitalsterke interesser kan kjøpe og drive eller forpakte bort eiendommer i en periode på fem år, for deretter å bli fritatt for konsesjonsplikten. Kandidatene er igjen splittet etter de vanlige partiskillelinjene. Her er både Senterpartiet, SV, Ap og MDG klare i sitt syn på at forslaget er negativt. Det samme er flertallet av KrFs kandidater. Venstre er omtrent delt på midten, med 4 prosent som svarer negativt og 1 prosent som svarer positivt. Da forslaget var til behandling i juni i år var både Kristelig Folkepartis og Venstres representanter på Stortinget mot forslaget. Politikerundersøkelsen

32 Figur 4.5 Oppheve konsesjonsplikten ved salg av eiendom som er leid eller forpaktet i minst fem år SV Ap Sp KrF V H Frp MDG Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker 4.6 Oppheve boplikten Boplikten har flere formål. Viktigst er å styrke bosettingen og å unngå fjernleie av landbrukseiendommer. Det er færre som svarer at de vet hva de mener om dette forslaget enn de øvrige, noe som sannsynligvis delvis skyldes at reguleringen og virkningen av boplikten er bedre kjent blant stortingskandidatene. Motstanden mot å oppheve boplikten er stor i alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet og Høyre. Disse to partiene har da også programfestet at de vil avvikle boplikten. Venstre er delt, med 40 prosent som mener at det vil være negativt å oppheve boplikten og 2 prosent som mener forslaget vil være positivt. Boplikten ble ikke opphevet 26 Rapport

33 Figur 4.6 Oppheve boplikten SV Ap Sp KrF V H Frp 85 9 MDG 8 1 Alle % 10 % 20 % 0 % 40 % 50 % 60 % 0 % 80 % 90 % 100 % Positivt Verken positivt eller negativt Negativt Ikke sikker 4. Oppheve driveplikten Driveplikten er hjemlet i jordlovens paragraf 8. Den fastsetter driveplikt for alle jordbruksarealer. Formålet er å sikre produksjon av mat, opprettholde jordas produksjonsevne og ivareta kulturlandskapet. Forslaget om å oppheve driveplikten er det av de forslagene vi stilte til kandidatene som færrest mente ville være virke positivt. Men blant Fremskrittspartiets kandidater var det likevel hele 5 prosent som ser positivt på forslaget. I Høyre var det flere som mente forslaget ville være negativt enn positivt, henholdsvis 48 og prosent. I alle de andre partiene var to av tre eller flere negative til å oppheve driveplikten. Politikerundersøkelsen 201 2