Beregnet til SVAICE AS Dokument type Konsekvensutredning reindrift Dato April 2018 REGULERINGSPLAN FOR UTTAKSOMRÅDE SVAICE KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT
REGULERINGSPLAN FOR UTTAKSOMRÅDE SVAICE KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT Revisjon - Dato 30.04.2018 Eirik Lind Utført av Kontrollert av Lars Arne Bø Godkjent av Ulla Sennesvik 2018-05-07 Konsekvensutredning Beskrivelse Ref. 13500024865 Rambøll Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 www.ramboll.no
Konsekvensutredning reindrift INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Sammendrag 1 3. Utredningsmetode 2 3.1 Verdi 2 3.2 Omfang tiltakets påvirkning 3 3.3 Vurdering av konsekvensgrad 4 3.4 Samla belastning (kumulative effekter) 4 3.5 0 alternativet 5 4. Reindrifta og inngrepseffekter 6 4.1 Reindriftas stilling og forankringen i samisk kultur 6 4.2 Generelt om reindriftsnæringen 6 4.3 Reinens beite- og arealbehov 8 4.4 Trekk- og flyttelei 9 4.5 Reintall og produksjon 9 4.6 Inngrepenes effekt på reindrifta 10 5.1 Nærmere om støy 15 6. Verdivurdering 18 6.1 Sommerbeite 18 6.2 Høstbeite 19 6.3 Høstvinterbeite 20 6.4 Vinterbeite 21 6.5 Vårbeite 22 6.6 Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsområder 23 6.7 Verdivurdering 24 7. 0-alternativet 25 8. Omfang tiltakets påvirkning 25 8.1 Direkte påvirkning 25 8.2 Indirekte påvirkning - influensområde 26 9. Konsekvens 30 10. Avbøtende tiltak 30 11. Kilder 31 11.1 Nettbaserte kilder 31 11.2 Skriftlige kilder 31 12. Vedlegg 31
Konsekvensutredning reindrift FIGURLISTE Figur 1 Tiltakets påvirkning - skala... 3 Figur 2 Konsekvensvifte... 4 Figur 3 Reinbeiteområdene i Norge... 6 Figur 4 Tiltaksområdet ligger i Saltfjellet reinbeitedistrikt... 7 Figur 5 Reguleringsområdet... 12 Figur 6 Planområdets 4 uttakssteder... 12 Figur 7 Uttak fra tidligere sesong..... 13 Figur 8 Uttak med motorsag (venstre) og eksempel på større maskin til uttak, her av typen «Menzi Muck» (høyre).... 13 Figur 9 Posene med is hentes med helikopter (venstre) og posene på lastebil (høyre)... 13 Figur 10 Omlastingspunkt fra helikopter til lastebil... 14 Figur 11 Brakkene ved uttaksområdet... 15 Figur 12 SINTEFs støykart med grense for stille områder Lden 40 for alle uttaksområdene samlet... 17 Figur 13 Støysonekart for 4 uttaksområder for maskinelt uttak av is... 17 Figur 14 Sentrale, høyereliggende sommerbeiter... 18 Figur 15 Lavereliggende, mindre intensivt brukte sommerbeiter... 19 Figur 16 Tidlig høstland... 19 Figur 17 Parringsland... 20 Figur 18 Tidlig høstvinterbeite intensivt brukt... 20 Figur 19 Spredt brukte høstvinterbeiter... 21 Figur 20 Senvinterland - intensivt brukt... 21 Figur 21 Tidlig vinterland... 22 Figur 22 Vårbeite og kalvingsland... 22 Figur 23 Oksebeiteland - sen vårbeiteland... 23 Figur 24 Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser... 23 Figur 25 Tidlig vinterbeite... 26 Figur 26 Tidlig høstland - lite intensivt... 27 Figur 27 Spredt brukt høstvinterbeite... 27 Figur 28 Lavtliggende sommerbeite... 28 Figur 29 Trekkleier... 28 Figur 30 Konsekvensvifte... 30 Tabell 1 Kriterier for verdisetting i forhold til reindrift, jfr. V712 og OED`s retningslinjer... 2 Tabell 2 Vurderingsskala påvirkning... 3 Tabell 3 Vurderingsmatrise konsekvenser... 4 Tabell 4 Verdivurderingstabell... 24 Tabell 5 Vurderingstabell påvirkning/omfang... 29
Konsekvensutredning reindrift
Konsekvensutredning reindrift 1 1. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for uttaksområde for is ved Storglomvatnet er det stilt krav om konsekvensutredning for reindrifta. SVAICE AS er tiltakshaver. Planprogrammet omtaler temaet reindrift slik; Reinen slaktes ved enden av Nedre Bolivatnet i slutten av august. Utfordringen er at helikopterstøyen kan gjøre reinen urolig slik at den trekker seg unna området før slaktingen starter. Reindriftsnæringen har ingen problemer med at SVAICE frakter ut isen over Holmvassdemningen etter at slaktingen er startet, ca. den 1. september. Det som vil kunne skape et problem er hvis fraktingen av isen skjer før denne datoen. Hvis uttaket skulle starte før, har SVAICE en avtale med reindrifta om å kompensere for utgifter reindriftsnæringen kan bli påført som følge av driften til SVAICE. Temaet må ses i sammenheng med støy, og vil derfor konsekvensutredes. 2. SAMMENDRAG Det er omfattende reindrift i Saltfjellet reinbeitedistrikt, med 23 næringsutøvere i 7 siidaer og med opp mot 3500 dyr. Området vurderes til å ha stor til svært stor verdi. Reinen er mest sårbar om våren og under kalvinga, fram til juni. Tiltaket vil gjennomføres i perioden september november og vil være sammenfallende med samling og slakting av rein. Selv om det vil bli støybelastning fra uttransport av is med helikopter vil reinen være i «stille område», under Lden 40 dba. Påvirkningen av tiltaket vurderes som liten negativ og konsekvensen som liten negativ. Som avbøtende tiltak for å minimere/fjerne ulemper for reindrifta, bør det sikres gjennom avtale at drifta av isuttaket ikke skjer før reinen er samlet for slakting. Økonomisk kompenserende tiltak overfor reindrifta kan i så fall være aktuelt.
Konsekvensutredning reindrift 2 3. UTREDNINGSMETODE Konsekvensutredning er hjemlet i Plan og bygningsloven og skal gjennomføres i samsvar med Miljøverndepartementets forskrift om konsekvensutredninger (MD 2017). I en konsekvensvurdering skal man klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Håndbok V712 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006) og Olje- og energidepartementets (OED) retningslinjer er lagt til grunn. I forbindelse med denne utredningen er informasjon om den praktiske reindriften i det berørte området innhentet gjennom uttalelser fra det berørte reinbeitedistriktet og arealbrukskart fra reindriftsforvaltningen (Kilden). Det er videre lagt til grunn «Distriktsplan for Saltfjellet reinbeitedistrikt», for perioden 2014 2020, vedtatt på årsmøtet den 05.11.2015, samt avtale mellom tiltakshaver og Saltfjellet Reinbeitedistrikt, datert 12.06.2016. Avtale er vedlagt. 3.1 Verdi Det berørte områdets verdi for reindrifta vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier i hele distriktet, og hvilken funksjon de ulike områdene har. I tillegg til å se på generelle verdikriterier for reindrift er det gjort verdivurdering i forhold til hva som er kritiske faktorer i distriktet. Hvordan de enkelte elementer spiller sammen i drifta vurderes også som en del av grunnlaget. De verdisatte områdene vurderes etter en skala fra ubetydelig til svært stor verdi. I vurderingen i forhold til reindrift legges det vekt på områdets verdi som beiteområde for reindriften, innvirkning på trekk- og flyttleier, og eventuelt om det er faste installasjoner knyttet til reindriften som for eksempel gjerdeanlegg. I forhold til beite vurderes områdets produktivitet som reinbeite, hyppighet i bruk, og hvorvidt denne type beite representerer en knapphet i distriktet. Regis trerin gskat egori Delkategori Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Reindrift Flyttlei, trekklei og anlegg Gjerder og anlegg ikke i bruk Mindre brukte trekkleier Mindre viktige gjerder og anlegg Alternative flyttleier Trekkleier Gjerder og anlegg med alternativ Aktive flyttleier Gjerder og anlegg uten alternativ Beiteområder og kalvingsområde Mindre viktige beiteområder Særlig viktige beiteområder Kalvingsområde r. Beiteareal som er minimumsfakto r OEDs retningslinje r (Reindriftsfo rvaltningen) Områder uten reindrift Områder med reindrift, men ikke særverdiområder og minimumsbeiter Minimumsbeiter og særverdiområder. (Kalvingsområder, vinterbeite, paringsland, trekk-og flytteleier, reindriftsanlegg ) Tabell 1 Kriterier for verdisetting i forhold til reindrift, jfr. V712 og OED`s retningslinjer
Konsekvensutredning reindrift 3 3.2 Omfang tiltakets påvirkning Dette trinnet består i å beskrive og vurdere hvilke endringer som det planlagte tiltaket vil medføre. Konsekvevensene blir blant annet vurdert ut fra omfang i tid og rom, og sannsynlighet for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra forbedring til sterk forringelse. Figur 1 Tiltakets påvirkning - skala Forbedret Ubetydelig endring Noe forringet Forringet Ødelagt/sterkt forringet Reindrift Nye/tidligere beiteområder blir gjort mer tilgjengelig. Tidligere flyttlei og trekklei kan gjenåpnes. Ingen eller minimal andel av beiteområde blir berørt. Arealbeslag eller tap av beite i noe omfang. Sperring av trekklei med flere alternativer trekkmuligheter. Mindre inngrep i kalvingsområder som tilnærmet kan brukes som før. Betydelig arealbeslag eller tap av beite. Sperring av trekklei med få alternativer trekkmuligheter. Stenging av flyttlei. Inngrep i kalvingsområder som gjør disse ubrukelige. Inngrepet avskjærer eksisterende Beiteområder for framtidig bruk. Tabell 2 Vurderingsskala påvirkning
Konsekvensutredning reindrift 4 3.3 Vurdering av konsekvensgrad Ved å kombinere verdien og påvirkningen som tiltaket kan påføre vil en få fram den samlete vurderingen, konsekvensen av tiltaket. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. De ulike kategoriene er illustrert ved symbolene ( ) og (+). Se konsekvensvifta til høyre for oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler. Figur 2 Konsekvensvifte Symbol Konsekvens Beskrivelse + + + + Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre. + + + Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. Tabell 3 Vurderingsmatrise konsekvenser 3.4 Samla belastning (kumulative effekter) Avbøtende tiltak er vanligvis en måte å redusere konsekvenser av et utbyggingstiltak på. For reindrift vil dette ofte utgjøre små forbedringer, da det er de samla effektene av flere inngrep som har hatt eller vil få konsekvenser for næringsgrunnlaget. Dette fanges ikke opp av metodikken i vegvesenets håndbok V712. Reindriftsutredninger må derfor sees i en større sammenheng enn kun planområdet, for på den måten å synliggjøre arealenes avhengighet av hverandre. Det gjøres skjønnsmessige vurderinger av hvordan det totale bildet for reindrifta endrer seg som følge av inngrep i reinbeiteområder.
Konsekvensutredning reindrift 5 3.5 0 alternativet Nullalternativet er det utgangspunktet som konsekvensene av tiltaket skal vurderes mot. Det vil si dagens bruk av området opprettholdes og at det ikke blir noe utvidelse av massetaket. Null alternativet defineres som dagens situasjon, og konsekvensene for 0-alternativet defineres som ingen. Tidligere inngrep og øvrige planer som allerede er vedtatt og utføres i distriktet, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon skal også inkluderes i nullalternativet.
Konsekvensutredning reindrift 6 4. REINDRIFTA OG INNGREPSEFFEKTER 4.1 Reindriftas stilling og forankringen i samisk kultur Veilederen Reindrift Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven (reindrift.no) omtaler reindriftas stilling som gjengitt nedenfor og gir en god introduksjon til reindriftas særstilling i norsk forvaltning og de generelle utfordringene som reindrifta har per i dag: "Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Selv om næringen er liten i nasjonal målestokk, har den stor betydning i samisk og lokal sammenheng. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og den bidrar til ivaretakelse og en utvikling av den samiske kulturen. Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes. Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer. Dette er en betydelig utfordring med tanke på at reindriften er en særlig arealavhengig næring, og at inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt betydelig de siste årene. Det er en politisk målsetting å forsterke innsatsen for å få redusert dette problemet. For å lykkes med å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere, myndigheter og tiltakshavere når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold." 4.2 Generelt om reindriftsnæringen Reindriftsnæringen er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, - økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften er også en viktig del av det materielle grunnlag for samisk kultur. Gjennom nasjonale forpliktelser etter grunnloven og folkeretten, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. (LMD 2012) Reindriftsområder i Norge er delt inn i 6 reinbeiteområder som er underdelt av reinbeitedistrikter. Figur 3 Reinbeiteområdene i Norge
Konsekvensutredning reindrift 7 Figur 4 Tiltaksområdet ligger i Saltfjellet reinbeitedistrikt Et distrikt kan være inndelt i flere siidaer igjen. Med siida forstås en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på sine bestemte arealer innenfor distriktet. I Saltfjellet reinbeitedistrikt er det 7 siidaer, med i alt 23 næringsutøvere. Hver siida består av siidaandeler. En siidaandel ledes av en person eller av ektefeller/samboere i fellesskap. Ansvarlig leder av siidaandel bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall. Hvert distrikt har bruksregler og øvre reintall å forholde seg til. Reindrifta er regulert i reindriftsloven, Lov om reindrift av 01.07.2007. (Reindriftsforvaltningen 2012) Reinbeiteområder utgjør omtrent 40 % av Norges landareal og det er en grunnleggende utfordring for all reindrift å ha tilstrekkelig tilgang til beiteressursene i alle årstider. Reindriften er inndelt i en rekke årstidsbeiter og det er i utgangspunktet tre faktorer som avgjør denne inndelingen; Geologi, klima og tilgjengelighet. Geologi og klima bestemmer hvilke planter som vokser der, og tilgjengeligheten avgjør hvorvidt rein kan nyttiggjøre seg disse plantene. Dette er spesielt avgjørende om vinteren, ettersom snø og is kan hindre reinen i å grave seg gjennom til maten. Som en totalt naturbasert næring er den avhengig av naturen og klimaet som også har stor innvirkning på avkastning. Samtidig er det en økning i ulike inngrep i viktige beiteområder som vindmølleutbygging, kraftlinjer, vei, fritidsboliger m.m.(vistnes,nellemann, Bull 2004). FN s miljøprogram (UNEP) har anslått at i Nord Norge er mellom 26 og 35 prosent av reinbeitearealene i dag så sterkt forstyrret at muligheten for tradisjonell reindrift er kraftig redusert. Dersom inngrepene fortsetter i samme tempo, vil 80 % av reinbeiteområdene være tapt om 40 år (UNEP 2001). Behovet for vern av reindriftens arealer er derfor stort. En reinflokk bruker ulike områder i hele distriktet til ulike tider av året, og tiltak/inngrep et sted i distriktet kan få konsekvenser for drifta også i andre områder. Enkeltinngrep som isolert sett har liten betydning for næringen, kan i sum få store konsekvenser. Et inngrep feks i luftingsområdet kan gi stor negativt konsekvens dersom distriktet ikke har alternative områder som egner seg til
Konsekvensutredning reindrift 8 lufting. Generelt vil tidligere inngrep i distriktet som medfører negative konsekvenser føre til at gjenstående områder øker i verdi. Inngrep som skaper barriereeffekter, og tap av beiteområder vil påvirke avkastningen og slaktutbyttet. Dersom slaktevekten synker under de respektive normer, vil dette føre til at distriktet må redusere reintallet, noe som gir negative økonomiske konsekvenser for den enkelte reindriftsutøver og siidaandel. Derfor er det viktig å få fram helheten i distriktets status og den totale belastningen distriktet har med hensyn på inngrep og forstyrrelser. 4.3 Reinens beite- og arealbehov For all reindrift er det nødvendig å ha tilstrekkelig tilgang til nødvendige beiteressurser. Reindrifta er basert på naturbeite som tilsier behov for tilstrekkelig tilgjengelig beite i alle årstider. Værforhold og fenologi varierer fra år til år, som gjør at det er nødvendig med store beitearealer slik at denne variasjonen kan ivaretas. Noen områder innenfor et reinbeitedistrikt er mer intensivt benyttet enn andre områder, men det er behov for områder som kan brukes om annet behov oppstår. Den totale beitekapasiteten i et driftsområde vil være betinget av beitebalansen mellom de ulike årstidsbeitene. En sesongmessig underdekning vil føre til redusert avkastning i og med at næringsopptak vil gjøre reinsdyrene i dårligere stand til å møte neste sesong. Det viktigste elementet i beitebalansen er årstidsbalansen mellom tilgjengelige vinterbeiter og barmarksbeiter. Disse to hovedsesongbeitene har ulike vekstmønster og ulik dynamikk mellom rein og beite. Vinterbeitene bestemmer mulig flokkstørrelse, mens sommerbeitene bestemmer produksjonen (Klein, 1968) Innenfor det enkelte sesongområde er reinens naturlige bruk av områdene avhengig av samspillet mellom tilgjengelig beitekapasitet og dyrenes tilpasning til vær og andre ytre omstendigheter; som for eksempel driftsforstyrrelser. I et sommerbeitedistrikt er reinens bruk av landskapet avhengig både av værlaget og vegetasjonens utvikling eller fenologi. Ett godt sommerbeitedistrikt skal både ha vann, beite og svalhet. Dette også på de tørreste og varmeste somrene. Sol og sterk varme medfører at reinen prøver å unngå insekter og varme. Da søker den etter avkjøling på snøleier i høgfjellet og i fjæra. Dette medfører risiko for uttørking og/eller dårlig beitero. Lavere temperaturer, regn og vind gir reinen mulighet til å beite i lavereliggende og frodige områder med frodig plantevekst. I tillegg vil samspillet mellom reinens årssyklus og værlag ha en innvirkning. Reinens følsomhet for insekter og sol øker med avhåring av den gamle vinterpelsen. Dette vil også gjøre at den blir mer følsom for kaldere vær, som gjør at reinen har behov for å bevege seg opp og ned i terrenget alt etter hvordan værlaget er. Ved kaldere værlag i den perioden når hårlaget er tynnest, vil reinen finne ly i lavereliggende områder som er skogbevokst samtidig som den søker beite der. På sensommeren og tidlig på høsten vil reinen søke etter sopp, som gjør at den vil streife mye omkring for å finne det. Dette tilsier også behov for fri bevegelse til og fra de områdene hvor den kan finne sopp. På vinteren er det viktig for reinen å bevare sine fettreserver for å ha en beredskap når beitene låser seg. I denne perioden er tilgjengeligheten og kvalitetet på beite betydelig dårligere på grunn av snø og isforholdene. Beiteplantene har lav fordøyelighet og mesteparten av tiden går med til å skaffe seg nok mat, fordøye den og hvile. Vinterbeiteområder regnes som minimumsbeiter for reinen og betegnes som en begrensende faktor. Samspillet mellom værlag og økologi gjør at reinen er avhengig av muligheter til mest mulig fri bevegelse innen sine reinbeitedistrikt for å kunne utnytte de mulighetene som landskapet gir både til beite, ly, avkjøling og hvile.
Konsekvensutredning reindrift 9 4.4 Trekk- og flyttelei Landbruks- og matdepartementet kan gi samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til dette. Bestemmelsene bygger på det faktiske forhold at utnyttelsen av reinbeitet nødvendiggjør et varierende antall flytteleier innenfor distriktet, som ut og inn av distriktet. Dette gjelder både for helårsdistrikter og for sesongbeitedistrikter. Fremmedelementer i områder for trekk- og flyttelei kan medføre forstyrrelser og være barrierevirkende for reinen. Dette vil føre til at driving av rein i retning av feks bebyggelse sannsynligvis vil bli utfordrende og ressurskrevende. Konsekvensen av dette kan være at reinen blir stresset og dermed vil prøve å snu og spre seg under drivingsprosessen når den støter på fremmede elementer. Inngrep i trekk- og flyttelei vil medføre at distriktet må finne en alternativ flyttelei, som igjen vil skape merarbeid i form av driving av rein via områder som kanskje ikke faller naturlig for reinen å drives i. Flytting Distriktet er, i motsetning til mange andre distrikter med faste vinter- og sommerbeiter, et helårsdistrikt, uten faste beitetider. Det vil si at reinen kan benytte seg av hele distriktet til enhver tid. Ved flytting til vinterbeite ved kysten, brukes det i hovedsak lastebiler. Det foretas også tradisjonell flytting etter bakken til områdene Klettkoven og Nygårsjøen. Deler av flokken trekker også selv ut til kystnære områder når beiteforholdene på innlandet er låste. Ved flytting til grenseområdene, benytter man i hovedsak tradisjonell flytting etter bakken. Det forekommer også at man transporterer rein til grensen, for så å beite vestover. Fra vinterbeite til kalvingsområder/vårbeite, benyttes det både lastebil og tradisjonell flytting etter bakken. Dette avhenger av hvor man har beitet aktuell vinter. Så lenge det er mulighet til det, ønsker man å benytte tradisjonell flytting etter bakken ved flytting fra vinterbeite. Områdene der snøen har smeltet, er viktige, for det er disse områdene som gir næring før kalvinga, og før den siste harde etappen av flyttinga. Simlene vil ikke stoppe før de har nådd de kjente kalvingsplassene. De stopper gjerne opp og lar reinen kalve i kalvingsområdet i mai, før de flytter ut på sommerbeiteområdet i siste halvdelen av juni. Flytting og samling til sommerlandet, høst, høst/vinter foregår ved tradisjonell samling/flytting etter bakken. Om høsten skjer flyttinga for de fleste distrikter over en lengre periode, og reinen holdes gjerne i et høstbeiteland, særlig i brunsttida. Enkelte siidaer forlater sommerbeiteområdet i slutten av september og kommer til vinterbeiteområdet så seint som i begynnelsen av desember. 4.5 Reintall og produksjon I følge Distriktsplanen for Saltfjellet er det øvre taket på 3500 rein innenfor distriktet. I september-oktober foregår gjeting og samling til ettermerking og slakting. Barmarkskjøring vil foregå i store deler av nasjonalparken, men konsentreres mot gjerdeanleggene i Jalggisoajvve og Semska. Under samling/gjeting startes det fra forskjellige områder. Det er da positivt med flere innfallsporter. Under samling vil det brukes helikopter ved behov, der flygingen skjer lavere enn 300 meter.
Konsekvensutredning reindrift 10 4.6 Inngrepenes effekt på reindrifta Reinen er mest var på våren i kalvingsperioden, og utover sommeren. Flukt er en vanlig reaksjon for rein ved forstyrrelser. På sensommeren er reinen i godt hold og har god kondisjon, samt at tilgjengeligheten av kvalitativt godt beite er ubegrenset. Kostnaden for dyret er dermed på et minimum, og den kan ta seg tid til å flykte fra eventuelle forstyrrelser som oppleves som farer. På vinteren når reinen er på minimumsbeiter, vil den komme i en konflikt mellom å forbruke energi på flukt samtidig som det også vil medføre at den totale beitetiden reduseres, og den blir tvunget til å flytte fra områder med beite til områder hvor det ikke finnes tilgjengelig beite. Det er foretatt en del forskning som viser at det er den menneskelige aktiviteten reinen skyr mest og som medfører økt bruk av energi. Kan her nevne Reimers m.fl. (2003), Flydal m. fl 2002), Vistnes og Nellemann (2001) og Ravna (1987). Fellestrekk i studiene viser at så lenge menneskene holder seg på avstand utløser dette få eller ingen reaksjoner hos dyrene, bare en viss vaktsomhet for å konstatere hvorvidt det er fare eller ikke, før de gjenopptar sine normale aktiviteter. Når mennesker bryter denne terskelen, flykter reinen til andre områder. Fluktdistansen har en sammenheng med en del faktorer som habitat/område art, type, topografi, antall mennesker, tamhetsgrad hos reinen, årstid m.m. (Aanes m.fl. 1996). World Bank (1997) deler inngrepseffektene inn i 3 forskjellige kategorier; Direkte effekter Indirekte effekter Kumulative effekter Direkte effekter ved naturinngrep omfatter som regel fysisk tap av land og forstyrrelse av dyr i nærheten av inngrepet. Forskning rundt effekten på direkte forstyrrelser på rein nært et inngrep medfører fluktreaksjoner som gir små og kortvarige effekter på enkeltdyr (Vistnes, Nellemann og Strøm Bull 2004). Indirekte effekter omfatter unngåelseseffekter i lengre avstand enn der dyrene blir utsatt for direkte forstyrrelser. Studier om adferd viser også at dyr som stadig møter på kontinuerlig og langvarig forstyrrelser, for eksempel biltrafikk, vil bruke mer energi og dermed få lavere kroppsvekt enn ueksponerte dyr. Dette vil være særlig kritisk på vårhalvåret når dyrene er i dårligere forfatning og drektige simler har et stort energibehov. (Op.cit.) Ved vurdering av arealtap som følge av inngrep i reinbeiteområder må en også ta i betraktning eventuelle indirekte arealtap. Dette fordi reinen reduserer bruken av områder i nærheten av fysiske inngrep som for eksempel veier, hytter og kraftlinjer. Størrelsen på unnvikelsessonene er avhengig av type inngrep og om flere inngrep virker sammen. Kumulative virkninger er summen av ulike forstyrrelser, inngrep og begrensninger i naturmiljøet av tidligere og nåværende inngrep. I studier som omhandler kraftlinjer og annet relevant infrastruktur varierer resultatene betydelig. Noen studier viser effekter fra disse inngrepene på opptil 4-8 km avstand som i hovedsak gjelder villrein (Nellemann et.al, REIN-prosjekter 2002), mens andre viser bare mindre effekter opptil 500 meters unnvikelsessone (James Stuart-Smith 2000, Oberg 2001). Studier viser også at det kan være en del direkte skadevirkning ved gjentatte forstyrrelser. Atferdsstudier under langvarig forstyrrelser konkluderer i stor grad med at reinen i områder med forstyrrelser bruker mer energi og er i mer bevegelse enn dyr i uforstyrret områder. (Kuck et al. 1985, Maier et al. 1998, Bradshaw et al. 1997) Dette kan igjen føre til redusert kroppsvekt hvis forstyrrelsene vedvarer (Bradshaw et al. 1998) Langvarig forstyrrelser vil mest sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelser (Kuck et al 1985) Den mest alvorlige konsekvensen er likevel det at reinen vil unngå å bruke store områder nær utbygging. Dette fordi en slik unnvikelse ofte fører
Konsekvensutredning reindrift 11 til at reinen presses sammen på mindre produktive beiteområder som igjen vil resultere i økt overbeite og konkurranse om beiter. (Cameron et. Al. 1992, Helle and Särkelä 1993, Smith et al.2000, Vistnes and Nellemann 2001, Norges Forskningsråd 2002) Det er også foretatt noe forskning angående vindmølleutbyggingenes effekt på reindrifta. Eftestøl et al. (2004) konkluderer med at man per i dag vet for lite om hvordan større vindparker kan påvirke reindriften. I Rein-prosjektet (2002) ble det konkludert med at støy fra kraftledninger og vindmøller er hørbare for rein, men ikke nødvendigvis forstyrrende. Innhengningsforsøk viste at økende vindrelatert støynivå ikke hadde noen effekt på reinens adferd. Generelt er det foretatt få studier som viser hvilke effekter de ulike inngrepene gir, men de fleste forskerne er enig i at menneskelig aktivitetsnivå etter en utbygging er den faktoren som har størst betydning for hvor stor effekt et inngrep får. Den menneskelige aktiviteten bør derfor begrenses og gjøres så forutsigbar som mulig. Når dyrene er frittgående kan unnvikelsessonen og barriereeffekten presse dem inn i naboområder og dermed føre til driftsmessige konsekvenser og konflikter.
Konsekvensutredning reindrift 12 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET Planforslaget skal legge til rette for uttak av ismasser fra Svartisen langs Storglomvatnet. Svaice har avtale med Statsskog om å disponere et ca 7 kvkm område til isuttak ved Stoglomvatnet i Meløy kommune. Hele området reguleres, selv om det er innenfor 4 delområder det synes realistisk å ta ut is. Figur 5 Reguleringsområdet Figur 6 Planområdets 4 uttakssteder Det er foreløpig planlagt uttak av 85 tonn is i 2018-sesongen, men dette vil variere med etterspørselen. Uttaket vil foregå nord i planområdet. Etterspørselen bestemmer størrelsen på uttaket. I senere fremtid vil uttak for eksempel være på 3600 kubikk is. Det vil da være behov for bruk av større deler av planområdet som uttak. Planområdet kan deles inn i 4 områder for uttak. Svaice er fornøyd med kvaliteten på isen i uttak 1 og har i nærmeste fremtid ikke behov for å utvide. Uttak 1 benyttes derfor fram til etterspørselen eller endring i kvalitet gir behov for å benytte uttak 2, 3 eller 4. Uttaket er sesongbasert og foregår normalt fra 1. september til slutten av oktober. Det lengste arbeidsvinduet vil være fra 1. juli 1. november. Uttak 2018 For 2018-sesongen har Svaice planlagt ut i fra et øvre årlig uttak på 85 tonn is. Det skal dekke salget i 2018 og første halvdel av 2019. Om etterspørselen blir større enn forventet, økes uttaket. Svaice har en avtale med grunneier, Statsskog, om et uttak på ca. 7 km 2, men uttaket foregår hovedsakelig nord i området. Det er rikelig med is i forhold til planlagt issuttak i dette området. NVE har gjennomført undersøkelser som viser at hovedisens tyngde presser brearmen ned mot Storglomvatnet, samtidig som at isen minker/trekker seg tilbake. Isen Svaice benytter seg av vil alternativt smelte og bli en del av kraftmagasinet til kraftverket. Svaice s virksomhet vil således ikke ha betydning for breens utvikling. Det opplyses fra Svaice AS at kvaliteten på isen i dette området er slik markedet ønsker den. Det planlegges derfor ikke uttak i andre deler av området i den nærmeste fremtid.
Konsekvensutredning reindrift 13 Figur 7 Uttak fra tidligere sesong.. Her ble det tatt ut 50 kubikk med is, tilsvarende ca. 46 tonn. Selve bruddet er på 100 kubikk. Uttaksprosessen Uttaket er sesongbasert og foregår normalt fra 1. september til slutten av oktober. Det lengste arbeidsvinduet vil være fra 1.juli 1.november. Det benyttes elektriske motorsager og manuelt arbeid ved uttak av isen. Figur 8 Uttak med motorsag (venstre) og eksempel på større maskin til uttak, her av typen «Menzi Muck» (høyre). Når isen er tatt ut, pakkes den klar i poser. Videre fraktes posene med helikopter til Holmvassdalen. Figur 9 Posene med is hentes med helikopter (venstre) og posene på lastebil (høyre)
Konsekvensutredning reindrift 14 Figur 10 Omlastingspunkt fra helikopter til lastebil I Holmvassdalen, nord for demningen, lastes posene med is direkte på lastebil som videre frakter isen til Svaice sitt fryselager i Glomfjord, ca. 10 km strekning. Fra fryselageret fraktes isen videre med tilgjengelige frakttjenester, for eksempel med båt til Bodø og videre med fly. Langsiktig plan Fremtidig produksjon er avhengig av etterspørsel. Ved en fremtidig normaldrift kan man se for seg et uttak på ca. 3600 kubikk, med en uttaksperiode fra 1.juli til 1.november. Utviklingen av virksomheten og etterspørsel bestemmer størrelsen på uttaket. Framtidig uttak kan derfor både være større og mindre enn 3600 kubikk. 3600 kubikk tilsvarer ca. 3312 tonn is, som igjen vil tilsvare 3312 lastinger og lossinger med helikopter over en periode på ca. 17 uker. Dette medfører da en effektiv flytid på 276 timer for hele sesongen, som igjen tilsvarer ca. 194 tonn is og ca. 16 timer gjennomsnittlig flytid i uka. Det planlegges også å sette inn en større maskin for å sage ut isen, samt gjennomføre de tyngste løftene. Frakting av maskinen vil innebære barmarkskjøring fra tunnel 1 (Fykanvatnet til Holmvassdalen) og opp til breen og videre over breen til uttaksområdet. Det vil bli søkt om å få bruke opptil 3 snøskutere som følge under transporten. Disse vil løftes opp på breen med helikopter. Camp ved uttaksområdet Etablering av camp ved uttaket innebærer at brakker (spise-/oppholdsrom, sovebrakke, toalett etc.) fraktes opp med helikopter ved sesongstart og ned igjen ved sesongslutt. Brakkene boltes og stroppes til fjellet. Campen er lokalisert på en sikker plass uten fare for oversvømmelse eller ras/kalving. Brakkene har et lukket VA-anlegg, som vil si ingen utslipp.
Konsekvensutredning reindrift 15 Figur 11 Brakkene ved uttaksområdet Maskiner og annet utstyr på isen Det er behov for strømaggregat til elektriske motorsager og strøm til brakker og annet teknisk utstyr slik som satellitt-telefoner, i tillegg til en hjulgående/beltegående maskin til bruk i bruddet. Det vil samtidig bli lagret biodiesel/miljøbensin. Dette lagres i separate kar i god avstand fra campen. For maskinene og aggregat benyttes organisk olje som ikke er skadelig for naturen og spesialkoblinger som ikke skal lekke. Helikopterbruk og lastebiltransport Helikopteret benyttes for å frakte både is og arbeidere, samt til rigging ved sesongstart og nedrigging ved sesongslutt. Helikopteret frakter to poser om gangen, tilsvarende ca. 1 tonn. Ved uttak av 85 tonn totalt i løpet av en sesong, tilsvarer dette 85 lastinger og lossinger, alt beregnet som én flybevegelse. Hver tur tar ca. 5 minutter t/r. Dette medfører da en effektiv flytid på 7 timer totalt. Ingen landinger er nødvendig. Dette vil igjen tilsvare ca. 52 minutter gjennomsnittlig flytid i uka. I 2018-sesongen planlegges det og produseres ca. 5 tonn is hver dag og isen hentes med helikopter hver ettermiddag. Dette vil da tilsvare ca. 25 minutters flytid om dagen. Ved uttak av 5 tonn per dag vil all isen bli hentet ut i løpet av maks 20 dager. Ved et fremtidig uttak på 3600 kubikk is, vil helikoptertransporten fortsatt fungere på samme måte. Produsert mengde is blir flydd ut hver ettermiddag. Ved uttak av 5 tonn is hver dag, slik som planlagt i 2018-sesongen, tilsvarer dette én lastebil om dagen. Ved uttak av 3600 kubikk med is vil det tilsvare ca. 4 lastebiler per dag, om produksjonen er lik hver dag. En lastebil rommer ca. 10 tonn med is. Arbeidere ved uttaket fraktes også med helikopter fra Holmvassdalen. I 2018-sesongen planlegges det å benytte 1 team som fraktes opp ved ukestart og ned igjen ved ukeslutt. Ved større mengder uttak vil det være behov for opptil 4 team med 2 skift, som vil tilsvare 2 turer opp og ned. I tillegg vil det være noen helikopterturer i forbindelse med vedlikehold og befaring. 5.1 Nærmere om støy Det er lagt opp til uttransportering med helikopter. Dette vil være hovedstøykilden i tiltaket. I tillegg vil det være noe støy i uttaksområdet, hvor det brukes maskiner. SINTEF har utredet støy fra helikopter og Rambøll har utredet støy fra maskinell som brukes ved uttaket.
Konsekvensutredning reindrift 16 SINTEF s kartlegging belyser også støy i stille områder. Kommunene anbefales å synliggjøre avgrensede områder som er viktige for rekreasjonsaktivitet i sine arealplaner som grønne soner. I tettbebyggelse defineres stille områder som eksempelvis parker, kirkegårder, skog som har et støynivå som er under Lden på 50 dba. Utenfor tettbebygd strøk settes nivågrensen til 40 dba. Om helikopteret er hørbart eller ikke varierer mye fra person til person, og er i tillegg avhengig av annen støy i området, vindforhold, osv. I hvilken grad det å høre helikopteret oppleves forstyrrende, er igjen avhengig av hvor sterk lyder er, hvor ofte den opptrer, og i om den som hører lyden synes at helikoptertrafikk er greit eller ikke. Noen eksempler: Om man befinner seg i fullstendig stille omgivelser, sitter helt i ro, og lytter bevisst etter helikopterlyd, kan man så vidt høre lyden om maksimum lydnivå er i størrelsesorden 20 25 db. Er man i bevegelse (omgitt av traske-lyd, pusting etc.), eller det er litt vind i området, må maksimum lydnivå fra et helikopter sannsynligvis opp i 30-35 db for å være hørbart. Om man i tillegg ikke er spesifikt opptatt av helikopteret, må maksimum lydnivå sannsynligvis opp i 40-45 db, for at det skal bli såpass påtrengende at den automatisk fanger oppmerksomheten. Maksimum lydnivå må nok opp i minst 60 db for at det skal bli så forstyrrende at den reduserer kvaliteten av samtale mellom to mennesker. En slik forstyrrelse vil altså bare vare i noen sekunder idet helikopteret passerer forbi. Det er lite erfaring med å bruke hørbarhet som kriterium, i Norge. Fra USA finnes det grenseverdier for enkelte nasjonalparker der forbud mot fly- og helikopterstøy knyttes til grenseverdier for hørbarhet. Ut ifra kunnskap om reinsdyrs hørselskapasitet vet vi at støy oppfattes omtrent slik vi mennesker gjør det. Erfaringsmessig responderer dyr ulikt, og individer kan respondere ulikt fra gang til gang de blir forstyrret, noe bla forskere som flys inn med helikopter mot rovfuglreir kan bekrefte. Men reindriftsutøvere har også erfart atferdsmessig stress og vanskeligheter ved driving av rein forbi kraftledninger under værforhold med mye støy. Det legges derfor til grunn en grense for stille områder på Lden på 40 dba i denne utredningen.
Konsekvensutredning reindrift 17 Figur 12 SINTEFs støykart med grense for stille områder Lden 40 for alle uttaksområdene samlet Figur 13 Støysonekart for 4 uttaksområder for maskinelt uttak av is, Lden 40 db markert i gult, Lden 50 db markert i rødt. Støysonekartene fra maskinbruk i alle aktuelle uttaksområder viser at støybildet ikke vil påvirker omgivelsene rundt planområdet med lydnivåer over L den = 40 db og områdene rundt vil dermed kunne defineres som stille områder. Maksimal utbredelse fra midten av hvert uttak vil være på ca. 500 meter i luftlinje, 1,5 meter over terreng.
Konsekvensutredning reindrift 18 6. VERDIVURDERING Reindriftas årstidsbeiter er delt inn i fem sesonger som igjen er delt inn i to kategorier etter funksjon og beiteintensitet. Kartutsnittene nedenfor viser hvordan området i distriktet brukes i årssyklusen. Som tidligere nevnt er det ingen faste trekktider innenfor distriktet. Naturgitte forhold styrer i hovedsak hvordan distriktet brukes. 6.1 Sommerbeite De sentrale høyereliggende sommerbeiteområdene ligger øst og sør for aktuelt uttaksområde ved Storglomvatnet. Figur 14 Sentrale, høyereliggende sommerbeiter (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Sommerbeite skiller mellom høysommerland og lavereliggende sommerland. Høysommerland er områder hvor sentrale deler som regel ligger over skoggrensa. Det er områder hvor reinen gjerne oppholder seg midtsommers for å dekke sitt behov for beite, ro og avkjøling. Reinens behov for å minske insektsplagen gjør slike luftingsområder til et viktig særverdiområde. Lavereliggende sommerland er mindre sentrale og/eller mindre intenst brukte områder.
Konsekvensutredning reindrift 19 Figur 15 Lavereliggende, mindre intensivt brukte sommerbeiter (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) 6.2 Høstbeite Høstbeite beskriver beiteområder for rein i høstsesongen. Det skilles mellom parringsland og tidlig høstland. Tidlig høstland er partier hvor reinen bygger seg opp etter sommerens insektsplage. Her spres gjerne reinen på leting etter sopp. Sesongbegrepet er ikke konstant og definert innenfor en konkret sesong. Sesongens lengde kan derfor variere i både tid og utstrekning fra år til år. Figur 16 Tidlig høstland (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Parringsland utgjør et viktig særverdiområde for reindrifta. Det er de deler av høstområdet der oksereinen samler simleflokkene til parring under brunsten.
Konsekvensutredning reindrift 20 Figur 17 Parringsland (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) 6.3 Høstvinterbeite Høstvinterbeite er beiteområder for rein i deler av høstsesongen. Det skilles mellom intensivt brukte områder og spredt brukte områder. Intensivt brukte områder er områder som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Figur 18 Tidlig høstvinterbeite intensivt brukt (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Spredt brukte områder benyttes i samme periode som intensivt brukte områder.
Konsekvensutredning reindrift 21 Figur 19 Spredt brukte høstvinterbeiter (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) 6.4 Vinterbeite Vinterbeite skiller mellom senvinterland og tidlig benyttede/ lavereliggende områder. Senvinterland er gjerne intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Figur 20 Senvinterland - intensivt brukt (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Tidlig benyttede/lavere-liggende vinterområder er som regel mindre intenst brukt.
Konsekvensutredning reindrift 22 Figur 21 Tidlig vinterland (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) 6.5 Vårbeite Beiteområder for rein i vårsesongen, inkluderer også viktig kalvingsland. Kalvingsland og tidlig vårland omfatter de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Figur 22 Vårbeite og kalvingsland (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Oksebeiteland og øvrig vårbeiteland er der okserein og fjorårskalver oppholder seg i kalvingstida. Hit kan også simler med kalver trekke senere på våren.
Konsekvensutredning reindrift 23 Figur 23 Oksebeiteland - sen vårbeiteland (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) 6.6 Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsområder Figur 24 Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser (Kilde: kilden.nibio.no, 30.04.18) Kartutsnittet viser viktige naturlige trekk mellom beiteområder og forbipassasjer, der reinen trekker av seg selv, enten enkeltvis eller i flokk.
Konsekvensutredning reindrift 24 Her vises også lengre leier eller traséer i terrenget der reinen enten drives eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Hovedsakelig symboliserer flyttlei en aktiv flytting / driving av rein, og ifølge reindriftslovens 22 må ikke reindriftens flyttleier stenges. Bredden vil variere, blant annet etter terrenget og snøforholdene samt størrelsen og samlingen på flokken. Beitelommer / overnattingsbeite er markert som utvidelser. Høstflyttingen foregår som oftest mer spredt og over adskillig lenger tid enn vårflyttingen. Derfor er ofte høstleia bredere. Oppsamlingsområdene er områder med naturlige avgrensninger hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller slakt. 6.7 Verdivurdering Uttaksområdet ligger sentralt i et aktivt brukt reindriftsområde. Selve uttaksområdet synes ikke å ligge i de mest intensivt brukte beite, parrings-, eller kalvingsområdene. De ulike beiteområdene henger tett sammen og med trekkleier og flytteleier. Øst for Storglomvatnet er også en viktig oppsamlingsplass. Med Svartisen og Storglomvatnet i sør/sørøstlig avgrensing, synes det ikke å være alternative flyttleier og trekkleier. Området vurderes til å ha stor til svært stor verdi. Registre Del- Ubetyderingskat egori kategori lig verdi Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Reindrift Flyttlei, Gjerder og anlegg Mindre brukte Alternative Aktive flyttleier trekk- lei og anlegg ikke i bruk trekkleier Mindre viktige gjerder og anlegg flyttleier Trekkleier Gjerder og anlegg Gjerder og anlegg uten alternativ med alternativ Beiteområder og kalvings- Mindre viktige beiteområder Særlig viktige beiteområder Kalvingsområder Beiteareal som er minimumsfaktor område Tabell 4 Verdivurderingstabell
Konsekvensutredning reindrift 25 7. 0-ALTERNATIVET 0-alternativet vil være ei framtid uten det planlagte tiltaket. I distriktsplanen for Saltfjellet reinbeitedistrikt analyserer næringa selv situasjonen og framtida. Trusselbildet som tegnes er først og fremst knyttet til menneskelig aktivitet og listes opp slik; Fritidsbebyggelse Caravanplasser Skogbruk, skogsbilveier Tilrettelegging av turstier/stinett og innfallsporter til nasjonalpark og verneområder Vei og jernbane Luftsport/kiting Jakt og småviltjakt Forskjellige aktiviteter knyttet til hundehold Vannkraft/minikraftverk Mineralvirksomhet/bergverk Jordbruk og skogbruk Sperregjerder, skogsbilveier Ekspansjon av by og tettsteder Økt ferdsel - Ferdsel og friluftsliv Skianlegg Reindrifta synes å være truet fra mange hold. Samfunnsutviklingen krever at det aktuelle tiltak i langt større grad enn tidligere drøftes med næringa. 0-alternativet settes ikke opp som alternativ til foreslåtte tiltak, da næringa selv har gitt uttrykk for aksept av tiltaket. 8. OMFANG TILTAKETS PÅVIRKNING Når tiltakets påvirkning på reindrifta skal vurderes drøftes både direkte påvirkning, indirekte påvirkning og samlet (kumulativ påvirkning). Det er innledningsvis viktig å vurdere et influensområde, slik at alle relevante faktorer som kan påvirke reindrifta dekkes. Uttaket er sesongbasert og foregår normalt fra 1. september til slutten av oktober. Det lengste arbeidsvinduet vil være fra 1. juli 1. november. Flytting fra vinterbeite til vårbeite foregår normalt i slutten av april. Kalvingen er i mai, noe som innebærer at reinen er mest var og utsatt om våren. Uttak vil med andre ord ikke skje under vinterbeite, under flytting til vårbeite, eller i den sårbare kalvingsperioden. 8.1 Direkte påvirkning Direkte påvirkning handler om tiltaket konkurrer ut reindrifta direkte, for eksempel gjennom annektering av areal som brukes i drifta. Uttaksområdet er på is og i iskanten. Nytt land trenger tid for å etablere seg som beiteland. Dette er i et delområde som ikke brukes aktivt i reindrifta i dag, selv om området sør for Storglomvatnet inngår i lavtliggende sommerbeite. Det samme gjelder støyspredningen fra maskinbruk i uttaksområdet. Det er riktignok slik at støyspredningen er avhenger av vær og topografi. Støyrapporten til Rambøll viser imidlertid liten
Konsekvensutredning reindrift 26 spredning og vil neppe belaste reindrifta på motsatt side av Storglomvatnet, eller det lavtliggende sommerbeite som eventuelt måtte pågå på sørsiden av Storglomvatnet. En kan derfor vanskelig se at aktiviteten i uttaksområdet vil konkurrere mot reindrifta om ressursgrunnlaget. 8.2 Indirekte påvirkning - influensområde Ved vurdering av influensområde og tiltakets forstyrrende effekt på reindrifta, er det menneskelig aktivitet og støy som er relevante faktorer å vurdere. Uttaksområdet på iskanten vil være i stor avstand fra aktivt vinterbeiteområde på motsatt side av vannet. Tidlig vinterlandbeite på Holmen i Storglomvatnet ligger i en avstand til de ulike uttaksområdene på 3-4,5 km. Det er derfor lite trolig at den menneskelige aktiviteten i selve uttaksområdet spiller inn som unnvikende faktor. Helikopterstøy SINTEF har utredet helikopterstøy knyttet til uttaket. Det vises til støysonekart med utbredelse av grenseverdiene Lden 50 dba og Lden 40 dba. Lden 40dBA ansees som en grense for støy i friluftsområder, og utendørs med betegnelse «stille områder» Utenfor denne sonen skal ikke støyen virke forstyrrende og den «konkurrerer» også med mange andre naturlige støykilder. Helikopteret vil fly i en høyde på ca 150 meter over Storglomvatnet (ca 735 moh). Det betyr at i sørlig og vestlig retning vil fjellene være effektive stoppere for støyutbredelsen. Mot øst og Holmen, vil støyen, under ugunstige forhold kunne spre seg noe over land. Kartene nedenfor viser Lden 40 dba (rød linje) og en ytterligere bufferavstand på 500 meter. Utenfor denne linjen må en kunne anta at reinsdyra ikke blir stresset. Denne avgrensningen ansees som grense for influensområdet. Figur 25 Tidlig vinterbeite
Konsekvensutredning reindrift 27 Her berøres område på Holmen som er registrert som mindre intensivt beiteland på tidlig vinter. Figur 26 Tidlig høstland - lite intensivt Støyen fra helikopteret vil kunne være merkbar over Storglomvatnet på høst/tidlig vinter. Høsten er perioden da det er ønskelig med drift i anlegget. Figur 27 Spredt brukt høstvinterbeite
Konsekvensutredning reindrift 28 Figur 28 Lavtliggende sommerbeite Under sommerbeite vil ikke anlegget være i drift og forholdet blir derfor ikke aktuelt å drøfte nærmere. Figur 29 Trekkleier
Konsekvensutredning reindrift 29 I september-oktober foregår gjeting og samling til ettermerking og slakting. I denne perioden vil det være reindriftsaktiviteter i området, med reindriftseiernes egne motoriserte kjøretøyer, atv er og helikoptre. Tiltakets påvirkning på reindrifta vil være knyttet til støy fra helikoptertransporten. Det synes ikke å være flere faktorer knyttet til tiltaket som gir kumulative effekter. Dersom helikoptertransporten starter under sommer/tidlig høstbeite kan reinen bli urolig og trekke unna, noe som igjen vil føre til arbeidskrevende situasjoner for næringa under samling og slakting. Helikoptertransport etter at innsamling og slakting er påbegynt, ca 1. september vurderes som mindre problematisk for næringa. Etter en samlet vurdering vil påvirkningen av tiltaket på reindrifta være ubetydelig, dersom utflyging skjer etter 1. september, eller samtidig som reindrifta selv starter sin innsamling. Starter helikoptertransporten tidligere vil påvirkningen føre til noe forringelse. Forbedret Ubetydelig endring Noe forringet Forringet Ødelagt/sterkt forringet Reindrift Nye/tidligere beiteområder blir gjort mer tilgjengelig. Tidligere flyttlei og trekklei kan gjenåpnes. Ingen eller minimal andel av beiteområde blir berørt. Arealbeslag eller tap av beite i noe omfang. Sperring av trekklei med flere alternativer trekkmuligheter. Mindre inngrep i kalvingsområder som tilnærmet kan brukes som før. Betydelig arealbeslag eller tap av beite. Sperring av trekklei med få alternativer trekkmuligheter. Stenging av flyttlei. Inngrep i kalvingsområder som gjør disse ubrukelige. Inngrepet avskjærer eksisterende Beiteområder for framtidig bruk. Tabell 5 Vurderingstabell påvirkning/omfang
Konsekvensutredning reindrift 30 9. KONSEKVENS Konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Verdien er satt til stor/svært stor, mens påvirkningen vurderes som liten/ubetydelig forringet. Konsekvensen vurderes ut fra dette til å være liten negativ konsekvens. Dette er også en vurdering som næringa selv har gjort i forbindelse med innspill ved planoppstart og inngått avtale med tiltakshaver. Figur 30 Konsekvensvifte 10. AVBØTENDE TILTAK Det er avgjørende at samdrift i tid lar seg gjennomføre. Som avbøtende tiltak for å minimere/fjerne ulemper for reindrifta, bør det sikres gjennom avtale at drifta av isuttaket ikke skjer før reinen er samlet for slakting. Økonomisk kompenserende tiltak overfor reindrifta kan i så fall være aktuelt, dersom belastningen skulle vise seg på grunn av problemer med gjennomføringen. En slik avtale foreligger allerede mellom tiltakshaver og reindriftsnæringa.