Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Terminalkaia - Bodø havn - Bodø

Kystverket post@kystverket.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2016/177 Deres ref: Vår dato: 06.05.2016 Deres dato: 21.12.2015 Arkivkode: 461.5 Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Terminalkaia - Bodø havn - Bodø Fylkesmannen i Nordland gir tillatelse til tiltak i Bodø havn i forbindelse med utdyping foran Terminalkaia. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før tiltakshaver har innhenta nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Fylkesmannen viser til Kystverkets søknad datert 21.12.2015 om tiltak i Bodø havn. VEDTAK Fylkesmannen i Nordland gir med dette Kystverket tillatelse til mudring i Bodø havn og dumping i Nyholmsundet i forbindelse med utdyping foran Terminalkaia. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jamfør 16 og i medhold av forurensningsforskrifta 22-6. BAKGRUNN Kystverket har søkt Fylkesmannen om tillatelse til tiltak i sjø i forbindelse med utdyping foran Terminalkaia. Formålet med tiltaket er å legge til rette for at større skip skal kunne anløpe kaia. Arbeidet omfatter mudring av inntil 10.500 m 3 sjøbunn over et areal på ca. 4.500 m 2 foran Terminalkaia i indre havn (figur 1 og 2). På grunn av vanskelige grunnforhold i området skal kaifronten bygges ut med 10 meter, slik at man oppnår større dybde utafor kaia uten å måtte utdype for mye. Videre skal noe av massene foran kaia og under den nye delen av kaia skiftes ut med ca. 8.000 m 3 støttefylling/erosjonssikring, slik at man sikrer stabile grunnforhold i området. Miljøundersøkelser av området viser at sjøbunnen er forurensa. Tiltakshaver har ut fra dette beregna at inntil 1.250 m 3 av massene fra utdypinga kan være forurensa. I søknaden er det foreslått to alternativ for handtering av disse massene: 1. Massene leveres til IRIS (lovlig avfallsanlegg). 2. Massene isoleres i et eksisterende strandkantdeponi på Langstranda. Dersom Kystverket lander på alternativ 2, vil de forurensa massene bli transportert til Langstranda, hvor Langstranda Næringseiendom AS har et pågående utfyllingsprosjekt. Her STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

skal massene overføres til geobagger før de legges ut i et strandkantdeponi og isoleres. Fylkesmannen vil sette vilkår om at arbeidet skal gjennomføres i samsvar med vilkår satt i tillatelsen som gjelder for prosjektet på Langstranda (vedlagt). Tiltakshaver søker om å få dumpe de resterende, reine mudringsmassene i et område i Nyholmsundet som er regulert til formålet (figur 1 og 3). Kystverket planlegger å starte opp arbeidet i løpet av 2016. Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområdet. Mudringsområdet ved Terminalkaia er markert med pil. Dumpeområdet (Nyholmsundet) ligger i sundet like vest for havna, nordøst for Nyholmen. Kartet er henta fra søknaden. Side 2 av 12

Figur 2: Kart som viser det omsøkte tiltaksområdet (markert med blått) ved Terminalkaia. Kartet er henta fra søknaden. Figur 3: Kart som viser lokalisering av det omsøkte dumpeområdet (skravert med lyseblått). Kartet er henta fra søknaden. Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet Kystverket har planer om å utdype større deler av Bodø havn, som en del av Nasjonal transportplan. Bodø kommune har undersøkt muligheta for å utvide prosjektet til et havneoppryddingsprosjekt. I den forbindelse har Bodø kommune og Kystverket samarbeida om å få gjennomført ei kartlegging av sjøbunnen i havna. Multiconsult gjennomførte denne Side 3 av 12

kartlegginga i 2012. I 2014 fikk Rambøll i oppdrag å utføre ytterligere undersøkelser for blant anna å kunne vurdere tykkelsen av det forurensa sedimentlaget i havna. Rambøll undersøkte også miljøtilstanden i sjøbunnen i Nyholmsundet, hvor Kystverket planlegger å dumpe de reine sedimentene fra utdypinga ved Terminalkaia. Sedimentene ble analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kobber (Cu), kadmium (Cd), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn) og tributyltinn (TBT), i tillegg til 16 ulike polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) og sju ulike polyklorerte bifenyler (PCB7). Analyseresultatene er klassifisert i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem for vann og sedimenter (tabell 1). Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurensa sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Det framgår av figur 4 at kun to av prøvestasjonene fra kartlegginga i 2012 (Multiconsult, 2013) er representative for området som nå søkes mudra: Prøvestasjonene 7O og 9N. Det ble påvist TBT i tilstandsklasse V i prøvene fra begge disse stasjonene, og i prøven fra stasjon 9N ble det i tillegg påvist kobber i tilstandsklasse IV. Figur 4: Tre kartutsnitt som viser området utafor Terminalkaia. Til venstre: området som nå søkes mudra (markert med blått). I midten: Prøvestasjonene fra 2012. Til høyre: Kjerneprøvestasjonene fra 2014. Kartutsnittene er henta fra søknaden. Kjerneprøvestasjonene BK8A og BK8B fra 2014 (figur 4) ligger nærmest det planlagte mudringsområdet utafor Terminalkaia. Disse ble analysert som én blandprøve, og det ble ikke påvist forurensningsnivåer over tilstandsklasse II (god tilstand). Prøvestasjonene ligger imidlertid ikke innafor det planlagte mudringsområdet, og Fylkesmannen anser derfor ikke blandprøven fra disse som representativ for dette området. Prøvene som ble tatt av overflatesedimentene i 2012 representerer bare de øverste 10 cm av sjøbunnen. Dokumentasjonen som er vedlagt søknaden er altså ikke tilstrekkelig for å fastslå hvor langt ned i sedimentene forurensninga strekker seg eller hvor stor andel av massene som skal mudres som er forurensa. Fylkesmannen har derfor bedt Kystverket om å framskaffe dokumentasjon på dette. Kystverket har i den anledning gitt Multiconsult i oppdrag å ta tre kjerneprøver av området som skal mudres. Kjerneprøvene viser at sedimentene i de dypere Side 4 av 12

lagene (dypere enn 30 cm under sjøbunnen) består av fast, relativt tett leire. Leiremassene ser ut til å være naturlig avsatt, og antas å ha sin opprinnelse fra førindustriell tid. Tiltakshaver antar derfor at massene er reine. Fylkesmannen har likevel bedt Kystverket om å sende prøvene til kjemisk analyse. Resultatene vil bli lagt til grunn ved beregning av tykkelsen av det forurensa laget. I dumpeområdet i Nyholmsundet (figur 5) ble det påvist enkeltkomponenter av PAH (antracen, flouranten, pyren, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen) i tilstandsklasse III til IV i alle prøvene (tabell 2). TBT ble påvist i tilstandsklasse III og IV ved to av de tre prøvestasjonene som Fylkesmannen ser på som representative for dumpeområdet (BD4 og BD5). Miljøgiftnivåene som er påvist i Nyhomsundet tilsvarer nivåene man normalt finner ved lignende bynære lokaliteter. Figur 5: Kart over prøvepunktene i Nyholmsundet fra 2014. Prøvestasjon BD3, BD4 og BD5 representerer det omsøkte dumpeområdet for de reine massene fra tiltaket. Kartet er henta fra søknaden. Side 5 av 12

Tabell 2: Analyseresultat for sedimentprøver fra Nyholmsundet. HØRING Søknaden ble lagt til offentlig ettersyn og oversendt til sektormyndigheter og andre berørte parter for uttalelse. Høringsperioden var fra 26. januar til 26. februar 2016. Kystverket har fått tilsendt uttalelsene for kommentar. Fylkesmannen mottok høringsuttalelser fra følgende instanser: 1. Sametinget 2. Nordland fylkeskommune 3. Tromsø Museum 4. Nordland Fylkes Fiskarlag 5. Bodø kommune 1. Sametinget har vurdert beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold, og kan ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til tiltaket. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering. Side 6 av 12

2. Nordland fylkeskommune kan ikke se at tiltaket vil være i strid med regional politikk, men minner om at enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst skal vurderes etter 12 i vannforskrifta, dersom aktiviteten/inngrepet kan medføre at miljømålene ikke nås eller at tilstanden i vannforekomsten blir forringa. Fylkeskommunen viser til Tromsø Museum for kulturminnefaglig uttalelse, ettersom Tromsø Museum er myndighet for kulturminner i sjø. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering. 3. Tromsø Museum undersøkte tiltaksområdet som en del av ei større befaring av havna i 2008. De registrerte ingen funn av kulturhistorisk betydning. Tromsø Museum har derfor ingen merknader til søknaden. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering. 4. Nordland Fylkes Fiskarlag har hatt saken på høring hos lokallaget (Bodø Fiskarlag). De ber om at dumpinga må foregå lenger ut, på ca. 200 meters dyp. Videre ber de om at man unngår å dumpe i gyte- og oppvekstområder og i områder hvor det foregår tradisjonelt fiske. Fylkesmannens kommentar: En gjennomgang av Fiskeridirektoratets kart viser at det ikke er registrert gyteområder i nærheta av dumpeområdet i Nyholmsundet. Fylkesmannen kan derfor ikke se at dumping av mudringsmasser i Nyholmsundet vil ha negativ effekt på gyting i registrerte gyteområder. Det er registrert to oppvekst- og beiteområder for torsk i nærheta, Skivika og Hjartøy Nord. Disse ligger henholdsvis ca. 2 og 3 km unna dumpeområdet. Det er også registrert en fiskeplass for aktive redskap, Øst av Landegode, ca. 2 km unna dumpeområdet. Fylkesmannen anser det ikke som sannsynlig at partikkelspredning fra dumping vil ha effekt på de registrerte lokalitetene. Vi legger til grunn at avstanden til dumpeområdet er relativt stor. Vi vil likevel sette vilkår i tillatelsen om turbiditetsovervåking av dumpeområdet så lenge arbeidet med dumping foregår. Nordland Fylkes Fiskarlag ytrer ønske om å flytte dumpeområdet lenger ut til 200 meters dyp. Fylkesmannen kjenner ikke til forhold som tilsier at dumping på større dyp utafor Nyholmsundet er å foretrekke foran dumping i det regulerte området i Nyholmsundet. Nordland Fylkes Fiskarlag har ikke begrunna henstillinga. 5. Bodø kommune mener at dokumentasjonen som Kystverket har lagt til grunn for sine beregninger av mengde forurensa mudringsmasse ikke er tilstrekkelig. De forutsetter derfor at Kystverket gjennomfører ytterligere undersøkelser for å få fastslått tykkelse av det forurensa sedimentlaget. Bodø kommune legger til grunn at denne informasjonen er nødvendig for å kunne beregne mer nøyaktig hvor stor andel av mudringsmassene som er forurensa og må leveres til godkjent deponi. Fylkesmannens kommentar: Innspillet er ivaretatt. Bodø kommune har vært i kontakt Side 7 av 12

med Fylkesmannen i forbindelse med dette. Vi opplyste da om at vi var i dialog med tiltakshaver for å få gjennomført tilleggsundersøkelser. FYLKESMANNENS VURDERINGER Mudring og dumping i sjø og vassdrag er regulert med hjemmel i forurensningsloven 11, og i medhold av forurensningsforskrifta kapittel 22. Forurensningsforskrifta 22-3 og 22-4 fastsetter et generelt forbud mot mudring og dumping fra skip/lekter. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av forurensningsforskrifta 22-6. Når vi avgjør om vi skal gi tillatelse, skal vi legge vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket ellers vil medføre, jamfør forurensningsloven 11, femte ledd. Etter retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet skal vi ta med forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn i vår vurdering. Vi vurderer hver søknad individuelt, og utøver skjønn når vi avgjør om det aktuelle tiltaket kan aksepteres på vilkår. Vannforskrifta Søknader om tillatelse til mudring og dumping av masser må også vurderes etter vannforskrifta. Vannforskriftas bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannressursene i landet er delt inn i vannforekomster, og vannforskrifta 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomstene. Den opererer med fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at den økologiske og kjemiske tilstanden skal være innafor tilstandsklasse svært god til god. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære en forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jamfør vannforskrifta 12. Mudreområdet Utdypingsområdet ligger i vannforekomsten Bodø Havn. Denne vannforekomsten er klassifisert som beskyttet kyst/fjord og har ID nr. 0363011200-2-C i Vann-Nett. I følge opplysninger henta fra Vann-Nett er vannforekomsten påvirka av utslipp, avrenning og fysiske inngrep. Resipienten er per i dag vurdert til å ha antatt svært dårlig økologisk tilstand (basert på målinger av relevante biologiske kvalitetselementer og kjemiske støtteparametere) og oppnår god kjemisk tilstand (basert på målinger av prioriterte miljøgifter). Miljøundersøkelser av sjøbunnen i Bodø havn viser imidlertid at vannforekomsten er forurensa av miljøgifter. For å unngå at forurensa partikler fra mudringsarbeidet spres utafor tiltaksområdet, vil Fylkesmannen vil sette vilkår i tillatelsen om overvåking av turbiditet under arbeidet. Dumpeområdet Dumpeområdet ligger i vannforekomsten Hjartøysundet - Nyholmsundet. Denne vannforekomsten er klassifisert som moderat eksponert kyst og har ID nr. 0363011200-3-C i Vann-Nett. I følge opplysninger henta fra Vann-Nett er vannforekomsten blant anna påvirka av utslipp fra et kommunalt renseanlegg med kapasitet på 10.000 personekvivalenter. Resipienten er per i dag vurdert til å ha antatt moderat økologisk tilstand (basert på målinger av relevante biologiske kvalitetselementer (f.eks. tarmbakterier) og kjemiske Side 8 av 12

støtteparametere. Resipienten oppnår god kjemisk tilstand (basert på målinger av prioriterte miljøgifter). Miljøundersøkelsen av sjøbunnen i dumpeområdet viser imidlertid at området er forurensa. Det framgår av Kystverkets søknad at de planlegger å dumpe utelukkende reine masser i Nyholmsundet. Kystverket har likevel foreslått å overvåke turbiditet under arbeidet med dumping av mudringsmasser. Fylkesmannen vil sette vilkår om dette i tillatelsen. Vi legger til grunn at dumpinga vil medføre spredning av partikler fra mudringsmassene når massene beveger seg nedover i vannsøyla. Ettersom sjøbunnen i dumpeområdet er forurensa, vil overvåking av turbiditet også kunne bidra til å hindre at forurensa partikler fra sjøbunnen spres ut av Nyholmsundet. Fylkesmannen vil sette vilkår i tillatelsen om at forurensa masser fra utdypinga skal transporteres til godkjent deponi. For å sikre at massene som blir dumpa i Nyholmsundet er reine, vil vi også sette vilkår om at Kystverket må dokumentere forurensningas utstrekning ned i sedimentene. Kystverket har allerede tatt kjerneprøver fra tre stasjoner. Fylkesmannen har bedt om at Kystverket analyserer disse. Analyseresultatene skal legges til grunn for beregning av tykkelsen av det forurensa sedimentlaget. Fylkesmannen vil sette vilkår om å legge en sikkerhetsmargin på 10 cm til dette estimatet. Kystverket har også foreslått å ha personell med geofaglig bakgrunn til stede under arbeidet, slik at man sikrer at det som antas å være naturlig leire av førindustriell opprinnelse er påtruffet før man regner arbeidet med miljømudringa som ferdigstilt. Dette vil bidra til å sikre at massene som blir dumpa i Nyholmsundet er reine. Fylkesmannen vil sette vilkår om dette i tillatelsen, og forventer at tiltakshaver legger opp til arbeidsprosedyrer som sikrer at dette blir ivaretatt. De ovennevnte vurderingene, i tillegg til at anleggsaktiviteten er midlertidig, gjør at det omsøkte tiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil føre til nevneverdig forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomstene Bodø Havn og Hjartøysundet - Nyholmsundet. Naturmangfoldloven I henhold til lov av 19.6.2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunna ut fra hensynet til naturmangfoldet, og beslutninga skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes, på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakas karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutninga også vurderes etter retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. Side 9 av 12

En gjennomgang av kunnskapsbasene avdekker at dumpeområdet i Nyholmsundet ligger mellom to forekomster av den marine naturtypen «skjellsand» (figur 6). Forekomsten nord for dumpeområdet er vurdert som viktig (B-område), mens forekomsten sør for dumpeområdet er vurdert som svært viktig (A-område). Figur 6: Oversikt over naturtypen skjellsand (merka med grønt) ved Bodø havn og Nyholmsundet (kart henta fra Miljødirektoratets Naturbase). Naturtypen er vanlig å finne på lesida av holmer og skjær. Det er også vanlig å finne forekomster av skjellsand i områder med sterk strøm. De største forekomstene av skjellsand finnes gjerne i strømrike områder, på dyp mellom 10 og 30 m. Trusler mot naturtypen er først og fremst uttak av skjellsand og endring av strømforholdene. Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter (DN-håndbok nr. 19, revidert 2007). I forbindelse med Rambøll si miljøkartlegging av Nyholmsundet i 2014 fikk Akvaplan-niva i oppdrag å gjennomføre målinger av strømforholdene i sundet. Målingene viste at det er forholdsvis sterk strøm i hele vannsøyla med median på ca. 7 cm/s, men at sterkere strøm opp mot 20 cm/s også er vanlig i alle dyp. Målingene fra 52 meters dyp viste at strømmen helt nede ved bunnen var omtrent like sterk som høyere i vannsøyla. Maksimal strøm på 52 meters dyp var over 50 cm/s, men dette forekom svært sjelden. Forholdsvis mange av målingene viste strøm på over 10 cm/s. Resuspendering (oppvirvling) av sedimentpartikler kan starte allerede ved strøm på 10 cm/s, og vil øke ved stigende strømhastighet. Strømretninga var for de fleste dyp målt til å være mot sørvest og nord. Dumpinga av reine mudringsmasser i Nyholmsundet vil sannsynligvis forårsake spredning av partikler i strømmens retning i anleggsperioden. Partikler som sedimenterer i omkringliggende områder vil føre til ei lokal påvirkning av omkringliggende naturtyper og bunnlevende organismer. Sedimentasjon av materiale med lavt organisk innhold tynner ut mattilbudet til sedimentspisere, noe som kan føre til en reduksjon i antall dyr (Larsen et. al., 2004). Den maksimale bunnstrømhastigheta i området er så høy at de mest finkornede Side 10 av 12

partiklene vil kunne resuspendere. Over tid vil de groveste partiklene ligge igjen, og sjøbunnen vil gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Spredning av partikler fra dumpinga vil neppe føre til varig nedslamming av omkringliggende områder. Det anses derfor som sannsynlig at påvirkninga av sjøbunnen rundt dumpeområdet kun vil være midlertidig. Fylkesmannen setter vilkår i tillatelsen for å begrense spredning av partikler fra dumpinga til omgivelsene. Blant anna vil vi sette vilkår om at Kystverket må måle turbiditet i innløpet til det populære fritidsområdet Kvalvika. Et stort område i Nyholmsundet og Bodø havn er registrert som overvintringsområde for sjøfugl (havelle, praktærfugl, sjøorre, ærfugl og svartand). Kystverket opplyser at tiltaket skal foregå i perioden juni september 2016. Videre er området av en slik størrelse at ev. sjøfugl vil kunne bevege seg bort fra mudre- og dumpeområdene i perioden tiltaket pågår. Fylkesmannen mener derfor at tiltaket ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for sjøfugl i området. KONKLUSJON Fylkesmannen tillater mudring i Bodø havn og dumping i Nyholmsundet i forbindelse med utdyping foran Terminalkaia etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig forurensning eller redusere den biologiske og økologiske funksjonen i området. KUNNGJØRING Før gjennomføring av tiltaket skal Kystverket informere berørte parter. FRIST Tillatelsen er gyldig fram til 1.6.2018. SAKSBEHANDLINGSGEBYR OG RISIKOKLASSE Kystverket skal betale gebyr for behandlinga av søknaden, jamfør forurensningsforskrifta kapittel 39. For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser gjelder satsene i forurensningsforskrifta 39-4. Plassering i gebyrsats avhenger av ressursforbruk knytta til saksbehandlinga. I denne saka er gebyret plassert i sats 3, tilsvarende kr 56.000,-. Miljødirektoratet ettersender faktura med innbetalingsblankett. Tiltaket er plassert i risikoklasse 4. Dette er gjort ut i fra ei vurdering av at anleggsaktiviteten kun pågår i en begrensa periode, i tillegg til at det kun skal dumpes reine masser. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Ei virksomhets risikoklasse har ei viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Ved et eventuelt tilsyn er det risikoklassen som avgjør størrelsen på gebyret dersom tilsynet varer inntil én dag. Det finnes egne satser for gjennomføring av større revisjoner/flerdagstilsyn. Disse er basert på ressursbruk og er uavhengig av plassering i risikoklasse. ERSTATNINGSANSVAR, KLAGEADGANG OSV. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler eller erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaka av forurensning, jamfør forurensningsloven 10, andre ledd og forurensningsloven 56. Side 11 av 12

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Tillatelsen kan endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saka. En eventuell endringssøknad må derfor sendes inn i god tid før man ønsker å få endringa gjennomført. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven og fritar ikke fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant anna kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Vi viser til nettstedet regelhjelp.no som gir en oversikt over hvilke regler som gjelder for den enkelte bransjen. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet av sakas parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra tidspunktet underretning om avgjørelsen er mottatt. Ei klage skal angi vedtaket som det klages over, og endringene som ønskes. Klaga bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saka bør komme fram. Klaga sendes til Fylkesmannen i Nordland. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Solveig M. B. Lakså rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Bodø kommune Nordland fylkeskommune Tromsø museum Sametinget Nordland Fylkes Fiskarlag Kystverket v/jan Arild Jenssen postmottak@bodo.kommune.no post@nfk.no postmottak@uit.no samediggi@samediggi.no nordland@fiskarlaget.no jan-arild.jenssen@kystverket.no Vedlegg: 1 Tillatelse til mudring og dumping - Terminalkaia - Bodø havn - Bodø 2 Rapporteringsskjema - mudring, dumping og utfylling 3 Tillatelse med vilkår - Langstranda Næringseiendom AS Side 12 av 12

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert 21.12.2015 med underliggende dokumenter. Fylkesmannen har satt vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av 27.6.2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av 17.4.2009 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Ved endringer som kan ha betydning når det gjelder opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlinga, må tiltakshaver på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Nordland. Tillatelsen er gyldig fram til 1.6.2018. Tiltaket er plassert i gebyrsats 3, jamfør forskrift om begrensning av forurensning av 1.7.2004 (forurensningsforskriften) kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven 39-4. Fylkesmannens referanse: 2016/177 Tillatelse gitt: 6.5.2016 Endringsnummer: - Sist endra: - Oddlaug Ellen Knutsen (e.f) seksjonsleder Solveig M. B. Lakså rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

Krav til gjennomføring av tiltak 1. TILLATELSEN OMFATTER FØLGENDE I forbindelse med utdyping foran Terminalkaia i Bodø havn gis Kystverket tillatelse til tiltak i sjø. Tillatelsen gjelder mudring av inntil 10.500 m 3 sjøbunn i Bodø havn og dumping av reine mudringsmasser fra tiltaket i Nyholmsundet. 2. GENERELLE VILKÅR 2.1 Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres som angitt i søknad datert 21.12.2015 med underliggende dokumenter og i samsvar med vilkårene satt i denne tillatelsen. 2.2 Forurensningsmyndighetas vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i anna lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om vilkårene som gjelder, i tillegg til restriksjonene som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheta eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er tilstede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltakene ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.7 Deler av tiltaksområdet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperra og ikke være tilgjengelig for allmennheta. 2.8 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og Tromsø museum kontaktes. 2.9 Brudd på kravene i pålegget skal umiddelbart varsles til Fylkesmannen og avbøtende tiltak skal igangsettes. 3. INTERNKONTROLL, BEREDSKAP OG VARSLING 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jamfør forskrift av 6.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal blant anna sikre og dokumentere at virksomheta overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, lov av 11.6.1976 om Side 2 av 5

kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knytta til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkninga av akutt forurensning for all virksomhet, jamfør forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheta for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkninga av ei eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheta, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 9.7.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet: Telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning: Telefon: 33 03 48 00. 4. MUDRING OG DUMPING 4.1 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart. 4.2 Tiltaket skal foregå i områdene som framgår av kartvedleggene til søknaden. 4.3 Opptak, transport, dumping og anna handtering av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av partikler. Mudremetoden skal vurderes ut fra sedimentenes beskaffenhet og videre håndtering, og skal også vurderes underveis i arbeidet. Kriterier for bytte av metode skal beskrives i internkontrollen. Eventuell avvanning av mudrede sedimenter må foregå slik at ikke forurensning spres til omkringliggende områder. Eventuelt søl skal loggføres. 4.4 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold. 4.5 Mengder og tidspunkt for mudring og dumping av masser skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheta ved en eventuell kontroll. 5. AVBØTENDE MILJØTILTAK 5.1 All forurensa sjøbunn i utdypingsområdet skal miljømudres for å redusere spredning av forurensa partikler. 5.2 Turbiditetsovervåking I anleggsperioden skal det i forbindelse med mudring og transport av sedimenter måles turbiditet ved minimum tre målestasjoner. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirka av arbeidet og en referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. I forbindelse med dumping skal det måles turbiditet ved minimum fire målestasjoner i anleggsperioden. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirka av arbeidet og Side 3 av 5

en referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. I tillegg skal det måles turbiditet i innløpet til Kvalvika. Målingene skal foretas på relevant dyp, hvor det forventes størst spredning. Ved plassering av målerne skal det tas hensyn til strømretning, herunder tidevannsstrøm, slik at de på best mulig måte fanger opp spredning av partikler fra arbeidene. I Nyholmsundet skal turbiditetsmålerne plasseres i henhold til strømretningene som framgår av Akvaplan-niva sin rapport fra 2014. Ved mudring, transport og dumping av sedimenter er grenseverdien for turbiditet 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Målestasjonene som er påvirka av tiltaksarbeidet skal plasseres maksimum 25 meter fra henholdsvis mudrings- eller dumpingsstedet og aktuell transportrute. Ved overskridelse av grenseverdier for turbiditet skal arbeidet stanses med det samme og seinest innen 5 minutter, dato og klokkeslett loggføres og tiltak iverksettes for å redusere spredning. Arbeidet kan starte igjen når målingene viser stabile verdier under tillatt nivå. Kystverket må utarbeide en prosedyre med rutiner for turbiditetsovervåking som skal oversendes til Fylkesmannen før oppstart av tiltaket. Prosedyren skal tas med i internkontrollen for prosjektet. Kystverket plikter å sørge for at alle som er involvert i arbeidet med mudring og dumping har fått tilstrekkelig opplæring i rutiner for måling av turbiditet og rutiner ved turbiditetsoverskridelser. 5.3 Dumping skal finne sted mellom 1. juni og 30. september 2016. 5.4 Forurensa mudringsmasser skal transporteres til deponi godkjent av forurensningsmyndigheta. Dersom tiltakshaver beslutter å transportere massene til Langstranda Næringseiendom AS sitt strandkantdeponi, skal dette arbeidet gjennomføres som angitt i søknaden med underliggende dokumenter og i henhold til vilkårene som er satt i denne tillatelsen og i tillatelse til mudring, utfylling og etablering av strandkantdeponi med underliggende dokumenter gitt til Langstranda Næringseiendom AS den 3.2.2015 (vedlagt). 5.5 Før denne tillatelsen kan tas i bruk, må Kystverket dokumentere forurensningas utstrekning ned i sedimentene i utdypingsområdet. Kystverket har allerede tatt kjerneprøver fra tre stasjoner, og skal analysere disse. Analyseresultatene skal legges til grunn ved beregning av tykkelsen av det forurensa sedimentlaget. Analyseresultatene og beregningene skal oversendes Fylkesmannen så snart de er klare. Videre skal Kystverket legge til en sikkerhetsmargin på 10 cm ved miljømudring av det forurensa sedimentlaget. 5.6 Kystverket må ha personell med geofaglig bakgrunn til stede under arbeidet, slik at man sikrer at det som antas å være naturlig leire av førindustriell opprinnelse er påtruffet før man regner arbeidet med miljømudringa som ferdigstilt. Kystverket må utarbeide en prosedyre for dette som skal tas med i internkontrollen for prosjektet. Side 4 av 5

6. RAPPORTERING Tiltakshaver skal sende en sluttrapport til Fylkesmannen innen seks uker etter at anleggsarbeidene er avslutta. Rapporteringsskjema følger vedlagt. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid. Beskrivelse av avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak. En utstyrsbeskrivelse for gjennomført mudring og erfaringer fra arbeidet. Mengder og tidspunkt for opptak av mudringsmasser. Utfylt rapporteringsskjema (vedlagt). Side 5 av 5

Rapport for år 2016 Mudring, dumping, utfylling i sjø Kommune Tillatelse gitt til Det er i perioden utført følgende arbeid: MUDRING/OPPGRAVING Dato tillatelse Dato arbeid ferdig Mudra volum/areal m 2 m 3 Tonn Lokalitet Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand, stein): DUMPING/UTFYLLING Dumpa volum m 3 Lokalitet: Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand, stein): ANNA DISPONERING Volum m 3 Disponeringsmåte/sted: Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand): Opplysninger om avvik fra tillatelsen, klager etc. Bekreftelse Jeg/vi bekrefter at arbeidet er utført i samsvar med tillatelse og ovennevnte punkt Sted Dato Sted Dato STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: Telefaks: 75 52 09 77

Tillatelse til Langstranda Næringseiendom AS; mudring, utfylling og etablering av strandkantdeponi, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), og i medhold av forskrift av 1.6.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert 15.12.2014 med underliggende dokumenter. Det er satt vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av 27.6.2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av 17.4.2009 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Ved endringer som kan ha betydning i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, må tiltakshaver på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Nordland. Tillatelsen er gyldig fram til 3.2.2017 Tiltaket er plassert i gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven 39-4. Fylkesmannens referanse: 2014/5955 Tillatelse gitt: 3.2.2015 Endringsnummer: - Sist endret: - Oddlaug Ellen Knutsen (e.f) seksjonsleder Solveig M. B. Lakså rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

Krav til gjennomføring av tiltak 1. TILLATELSEN OMFATTER FØLGENDE I forbindelse med etablering av nytt næringsareal ved Langstranda i Bodø kommune gis Langstranda Næringseiendom AS tillatelse til tiltak i sjø. Tillatelsen gjelder mudring av inntil 95.000 m 3 sjøbunn over et samla areal på 26.000 m 2 fordelt på to områder i Bodø ytre havn, samt utfylling av inntil 925.000 m 3 masser fordelt på to fyllinger med et samla areal på ca. 47.000 m 2. Ca. 10.400 m 3 av mudringsmassene er forurensa, og skal omdisponeres og isoleres i de to fyllingene. 2. GENERELLE VILKÅR 2.1 Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres som angitt i søknaden datert 15.12.2014 med underliggende dokumenter, og i samsvar med vilkårene satt i denne tillatelsen. 2.2 Forurensningsmyndighetas vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er tilstede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.7 De deler av tiltaksområdet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheta. 2.8 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og Tromsø museum kontaktes. 2.9 Brudd på kravene i pålegget skal umiddelbart varsles til Fylkesmannen og avbøtende tiltak skal igangsettes. 3. INTERNKONTROLL, BEREDSKAP OG VARSLING 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift av 6.12.1996 om Side 2 av 4

systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal blant anna sikre og dokumentere at virksomheta overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, lov av 11.6.1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkninga av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheta for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkninga av ei eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheta, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 9.7.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet: Telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning: Telefon: 33 03 48 00. 4. MUDRING OG UTFYLLING 4.1 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. 4.2 Tiltaket skal foretas i området som framgår av kartvedlegg til søknaden. 4.3 Opptak, transport og anna håndtering av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av partikler. Mudremetoden skal vurderes ut fra sedimentenes beskaffenhet og videre håndtering, og skal også vurderes underveis i arbeidet. Kriterier for bytte av metode skal beskrives i internkontrollen. Eventuell avvanning av mudrede sedimenter må foregå slik at ikke forurensning spres til omkringliggende områder. Eventuelt søl skal loggføres. 4.4 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold. 4.5 Mengder og tidspunkt for mudring og utfylling av masser skal registreres. Oversikta skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheta ved en eventuell kontroll. 5. AVBØTENDE MILJØTILTAK 5.1 Forurensa sjøbunn skal miljømudres (ca. 6.000 m 3 for etablering av vestre fylling og ca. 4.400 m 3 for etablering av østre fylling) for å redusere spredning av forurensede partikler. 5.2 I anleggsperioden skal det i forbindelse med mudring og transport av forurensede sedimenter måles turbiditet ved minimum tre målestasjoner. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirka av tiltaksarbeidet og en referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. Målingene skal foretas på relevant dyp, hvor det forventes størst spredning. Ved plassering av målerne skal det tas hensyn til Side 3 av 4

strømretning, herunder tidevannsstrøm, slik at de på best mulig måte fanger opp spredning av partikler fra arbeidene. Ved mudring og transport av sedimenter er grenseverdien for turbiditet 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Målestasjon som er påvirket av tiltaksarbeidet skal plasseres maksimum 25 m fra henholdsvis mudringsstedet og aktuell transportrute. Ved overskridelse av verdiene skal arbeidet stanses med det samme og senest innen 5 minutter, dato og klokkeslett loggføres og tiltak iverksettes for å redusere spredning. Arbeidet kan starte igjen når målingene viser stabile verdier under tillatt nivå. 5.3 Forurensede masser skal isoleres i geobager før disponering i sikringssone for forurensa grunn. 5.4 Etter at mudring av det forurensa topplaget (0,4 m) er gjennomført skal det fortløpende dokumenteres at underliggende sjøbunn er rein. Dokumentasjon skal foreligge før etablering av omfatningsmolo over sjøbunnen, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan gjennomføres. Prøvetaking av underliggende sjøbunn skal utføres i henhold til kravene i Miljødirektoratets veileder Risikovurdering av forurenset sediment (TA 2802/2011). Skriftlige rutiner for prøvetaking oversendes Fylkesmannen i Nordland i god tid før oppstart av anleggsarbeidet. 5.5 Dokumentert reine mudringsmasser skal legges ut over sjøbunnen i utfyllingsområdet på en slik måte at massene beskytter geobagene før utlegging av sprengstein. 5.6 Omfatningsmoloene skal plastres for å hindre erosjon av fyllinga. 5.7 Plast fra sprengsteinen som leveres skal samles opp for å hindre forsøpling og forurensing av sjøområdene. 6. RAPPORTERING Tiltakshaver skal sende en sluttrapport til Fylkesmannen innen seks uker etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporteringsskjema følger vedlagt. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid. Beskrivelse av avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak. En utstyrsbeskrivelse for gjennomført mudring og erfaringer fra arbeidet. Mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser. Utfylt rapporteringsskjema (vedlagt). Side 4 av 4