GRUNNLAGSDOKUMENT Nye Asker kommune 12. februar 2018
INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 1.1 Formål med dokumentet 3 1.2 Intensjonsavtalen 3 1.3 FNS bærekraftsmål 3 1.4 Ledelse, organisasjon og styring 4 1.5 Kommunikasjon 4 1.6 Trender og utfordringer 4 2 TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE 5 2.1 innledning 5 2.2 Satsingsområder, mål og strategier 6 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST 7 3.1 Innledning 7 3.2 Satsingsområder, mål og strategier 10 4 TJENESTEOMRÅDE VELFERD 11 4.1 Innledning 11 4.2 Satsingsområder, mål og strategier 13 5 TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSTJENESTER 14 5.1 Innledning 14 5.2 Satsingsområder, mål og strategier 16 6 TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING 17 6.1 Satsingsområder, mål og strategier 19 7 TJENESTEOMRÅDE MEDBORGERSKAP 20 7.1 Innledning 20 7.2 Satsingsområder, mål og strategier 21 8 OVERORDNET ADMINISTRATIV ORGANISERING 22 MED TJENESTEOMRÅDENES OPPGAVER
1 INNLEDNING 1.1 Formål med dokumentet Med bakgrunn i føringene i intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet et grunnlagsdokument som beskriver forslag til satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen i nye Asker kommune. Grunnlagsdokumentet er godt forankret i de tre kommunene gjennom bred involvering av medarbeidere, ledere og ansattrepresentanter. Grunnlagsdokumentet gir rammer og føringer for rådmannens videre arbeid med administrativ organisering. Den administrative organiseringen skal bidra til en tjenesteutvikling som sikrer likeverdige tjenester til alle innbyggere (harmonisering), riktig og god ressursbruk (ressursoptimalisering) og bedre og mer effektive tjenester (gevinstrealisering). Den administrative organiseringen skal gjenspeile den politiske organiseringen (politisk styring), og rådmannen vil gjøre nødvendige administrative tilpasninger når den politiske organiseringen er vedtatt. Grunnlagsdokumentet er i tillegg et innspill fra organisasjonen til det politiske arbeidet med planstrategi og kommuneplan for nye Asker kommune. Grunnlagsdokumentet legges frem for endelig politisk behandling i løpet av 1. kvartal 2018, sammen med plan for overordnet administrativ organisering. 1.2 Intensjonsavtalen Intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker ble vedtatt av fellesnemnda i mai 2016. Intensjonsavtalen vektlegger blant annet: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en bærekraftig og økonomisk robust kommune og et styrket lokaldemokrati. En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling med vekt på næring, klima, samferdsel, bolig og areal og folkehelse, samt å anerkjenne frivillighetens store verdi som samfunnsbygger. En tjenesteutvikling i tråd med følgende satsingsområder: - Medborgerskap og samskaping - Forebygging og tidlig innsats - God helhet og samhandling - God kvalitet - Nødvendig kompetanse Sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor tjenesteområdene, robuste og sterke fagmiljøer, godt lederskap samt god internkontroll. Arbeide med innovasjon for å sikre at kommunen har omstillings- og tilpasningsevne, og er i stand til å løse fremtidig samfunnsutfordringer. Satse på digitalisering med vekt på forenkling, fornying og effektivisering. Hverdagen skal gjøres enklere for innbyggerne og næringslivet ved etablering av døgnåpen forvaltning. 1.3 FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Fellesnemnda har besluttet at nye Asker kommune skal benytte bærekraftsmålene som rammeverk for samfunnsutvikling, og at disse skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Satsingsområder, mål og strategier i grunnlagsdokumentet legger vekt på en bærekraftig samfunns- og tjenesteutvikling i tråd med bærekraftsmålene. 3
1.4 Ledelse, organisasjon og styring For å sikre realisering av intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet følgende overordnede prinsipper og føringer for arbeidet med den administrative organiseringen i nye Asker kommune: Den administrative strukturen skal samsvare med den politiske strukturen Flat struktur med to organisasjons- og fullmaktsnivåer Geografisk inndeling, tettstedsstruktur og innbyggertorg Tjenestene skal i hovedsak organiseres innenfor basisorganisasjonen Målgruppeorganisering, helhetlig og koordinert tjenesteyting Optimalisering av ressursbruken Skille mellom forvaltning og tjenesteytelse Felles møtearena for innovasjon og kompetanseutvikling God medbestemmelse og partssamarbeid Konkurranseeksponering (bestiller/utfører) 1.5 Kommunikasjon Kommunikasjon er et strategisk satsningsområde for nye Asker, og et vesentlig virkemiddel for å nå kommunens mål og løse oppgaver på en effektiv og god måte. Det er en forutsetning at kommunikasjon er prioritert og tett på politisk og administrativ ledelse, i organisasjonen og med lokalsamfunnet for øvrig. Kommunens ulike representanter skal bygge tillit, troverdighet og et godt omdømme hver dag, noe som oppleves og bekreftes av innbyggerne. Vi må være profesjonelle og ha forankret gode verdier, en høy etisk standard, praktisere åpenhet, pålitelighet og respekt som bygger tillit i relasjon til våre omgivelser. Nye asker ønsker å modernisere, forbedre og fornye og være nær der innbyggerne bor med god innbyggerservice. Digitale kanaler er førstevalget i det fremtidige kommunikasjonsarbeid. 1.6 Trender og utfordringer Kommunens hovedoppgaver er å bidra til god samfunnsutvikling, levere velferdstjenester til innbyggerne, samt legge til rette for lokaldemokratiet. Kommunens rolle er i utvikling. Dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere involvere innbyggerne aktivt som ressurs og samarbeidspartnere gjennom satsing på medborgerskap og samskaping. Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale føringer, samt føringer gitt i intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker. 4
Perspektivmeldingen 2017 redegjør for flere utviklingstrekk som kan utfordre den norske velferdsmodellen. Perspektivmeldingen og øvrige nasjonale føringer peker på følgende overordnede utfordringer for offentlig sektor i årene fremover: Omstilling og effektivisering sikre økt effektivitet i offentlig sektor Organisasjon og ledelse sikre god organisering for å møte fremtidens utfordringer Kompetanse sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse Innovasjon store og komplekse utfordringer krever nye løsninger Digitalisering utnytte potensialet for økt digitalisering Helhetlig samfunnsplanlegging større og mer robuste kommuner Disse overordnede utfordringene sammenfaller godt med føringene i intensjonsavtalen, og er lagt til grunn for arbeidet med å definere satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen og fremtidig organisering i nye Asker. 2 TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE 2.1 Innledning Dette kapittelet beskriver satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen innen Administrasjon og ledelse i nye Asker. Tjenesteområdet Administrasjon og ledelse omfatter toppledelsen i kommunen, samt de administrative stabs- og støttetjenestene som inngår i sentraladministrasjonen. For det første skal tjenesteområdet tilrettelegge for at de folkevalgte kan drive god politisk styring, gjennom utarbeidelse av gode politiske beslutningsgrunnlag, samt oppfølging av vedtak. For det andre skal de bistå rådmannen med å sikre god administrativ styring, blant annet gjennom utarbeidelse av helhetlige og koordinerte administrative beslutningsgrunnlag. For det tredje har Administrasjon og ledelse en sentral rolle med å tilrettelegge for at organisasjonen for øvrig kan utøve sine oppgaver på en effektiv måte, gjennom utvikling og drift av fellesoppgaver og annen støtte til linjeorganisasjonen. Tjenesteområdet har ansvar for en rekke fellesfunksjoner på vegne av hele kommunen, og skal bidra til å sikre enhetlig praksis og samhandling i hele organisasjonen, på tvers av tjenesteområdene. Det understrekes at KOSTRAs definisjon administrasjon og styring ikke nødvendigvis samsvarer med kommunens organisering av ledelse og stabsfunksjoner. Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 5
Rådmannen vil planlegge og gjennomføre en strategi for modernisering, forenkling digitalisering og effektivisering innenfor de administrative funksjonene i nye Asker. 2.2 Satsingsområder, mål og strategier Det er definert følgende hovedmål for tjenesteutviklingen innen tjenesteområde Administrasjon og ledelse: Administrasjon og ledelse i nye Asker kommune tilrettelegger for politisk og administrativ styring, og bidrar til at virksomhetene effektivt kan løse sine oppgaver. Administrasjon og ledelse i nye Asker kommune ivaretar ansvaret for tjenesteovergripende funksjoner, og bidrar til å sikre enhetlig praksis og samordning i hele organisasjonen. Administrasjon og ledelse i nye Asker kommune har kapasitet og kompetanse til å sikre en fremtidsrettet demokrati-, samfunns- og tjenesteutvikling som preges av åpenhet, kvalitet, felles kultur, helhet og sammenheng, ressursutnyttelse, innovasjon og digitalisering Med bakgrunn i det generelle utfordringsbildet for offentlig sektor, er det definert følgende satsingsområder med tilhørende mål og strategier for tjenesteområde administrasjon og ledelse: Kultur, helhet og samhandling Asker kommune har felles identitet og organisasjonskultur, er en åpen og transparent organisasjon, og preges av aktiv samhandling og samordning for å nå felles mål. - Det utvikles felles arenaer og metodikk for å sikre samhandling i og på tvers av fag- og tjenesteområder. Organisasjon, medarbeiderskap og lederskap Asker kommune er en attraktiv arbeidsgiver som vektlegger medarbeiderskap og lederskap, og har kompetente og utviklingsorienterte medarbeidere. - Det legges til rette for kontinuerlig organisasjons-, leder-, og kompetanseutvikling. - Kommunen etablerer arenaer for partssamarbeid som sikrer medvirkning og medbestemmelse i hele organisasjonen. - Kommunen utvikler kontinuerlig organisasjonen i samsvar med samfunnsutviklingen, med vekt på balanse mellom god tjenestekvalitet og effektiv ressursutnyttelse. 6
Kvalitet og ressursutnyttelse Asker kommune løser strategiske og administrative oppgaver på en riktig og effektiv måte. - Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling og god virksomhetsstyring. - Kommunen henter ut stordriftsfordeler som følge av sammenslåingen, både når det gjelder kvalitet, effektivitet og produktivitet. Innovasjon og endringskapasitet Asker kommune er en innovativ kommune med synlig innovasjonskultur. - Kommunen arbeider kontinuerlig og aktivt med å implementere beste praksis og utvikle neste praksis. - Kommunen har en åpen innovasjonsmodell som tilrettelegger for samarbeid med samfunnsaktører og fagmiljøer. - Kommunen har en innovasjonsstrategi som bidrar til deling, spredning og evaluering for å sikre erfaringslæring og gevinstrealisering. Digitalisering Asker kommune etterstreber fremtidsrettede, effektive og digitale løsninger for lokal samfunnsutvikling, tjenester og samspill med innbyggerne. - Kommunen benytter digitalisering som et aktivt virkemiddel for å utvikle brukervennlige, tilgjengelige og likeverdige tjenester. - Kommunen tilbyr døgnåpne tjenester og selvbetjeningsløsninger for å imøtekomme behovene til næringslivet, frivilligheten og innbyggerne. 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST 3.1 Innledning Oppvekstsektoren omfatter barnehage, grunnskole, voksenopplæring og barne- og familietjenester barn og unge i alderen 0-18 år, eventuelt til 23 år. Det ligger føringer fra intensjonsavtalen om at nåværende skolestruktur skal beholdes, og at det skal være full barnehagedekning i nye Asker. FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være det sentrale prinsippet og retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker oppvekstsvilkår. Barn skal høres og kunne medvirke i saker som angår dem. Retten til utvikling, god omsorg, beskyttelse mot forsømmelse, vold og misbruk er sentrale prinsipper. Barn, unge og deres familier i nye Asker kommune skal oppleve oppveksttjenester som er forutsigbare, virkningsfulle, likeverdige og tilpasset barn og unges behov. Tjenestene i oppvekst skal samhandle med familiene til beste for barn og unge. Tjenesteutvikling med brukeren i sentrum er en trend på tvers av fagområder og sektorer. Alle barn og unge skal ha likeverdige muligheter for å delta i samfunnslivet gjennom utdanning og senere arbeidsliv. Det er et gjennomgående mål å se helhetlig på barn og unges behov knyttet til opplæringsløp, og eventuelle behov for nødvendig hjelp og omsorg. Alle tjenester innenfor oppvekst skal legge til rette for livsmestring, utvikling og læring. Et helhetlig syn på barn og unges behov skal legges til grunn for organisering av oppvekst. Innsats og ressursbruk skal understøtte forebygging og tidlig innsats og gi kapasitet til å sette inn rett tiltak til rett tid. Organiseringen av oppvekst skal legge til rette for å motvirke utenforskap, legge til rette for tilpasning til ulike forutsetninger, sikre likeverdige og koordinerte tjenester og gode overganger mellom de ulike tjenestene. 7
I tråd med de strategiske føringene gitt i dette dokumentet innebærer dette følgende organisasjonsprinsipper: Tjenester i oppvekst skal: organiseres slik at de er nær der folk bor og oppleves som tilgjengelige organiseres etter prinsipp om forebygging og tidlig innsats skal organiseres for å sikre god samhandling rundt barnets behov skal ha robuste fagmiljøer utgjøre en lærende organisasjon organiseres slik at samhandling med ulike aktører fremmer innovasjon og nye måter å jobbe på i møte morgensdagens utfordringer ta i bruk digitale verktøy som fremmer samhandling mellom tjenestene, og mellom innbyggerne og kommunen. Formålet med tjenestene er å sikre: Tidlig innsats for å gi alle barn og ungdom mulighet for utvikling og læring som motvirker utenforskap og ruster dem for fremtiden At alle barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring At barn og unge opplever å bli verdsatt og inkludert At barn og unge blir rause og deltakende samfunnsborgere Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 8
9
3.2 Satsingsområder, mål og strategier Tjenesteområdet har definert følgende satsingsområder med underliggende mål og strategier: Barnets beste Barnets beste er retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår - Tjenestene sikrer at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til - Tjenestene etablerer strukturer som sikrer samarbeid til beste for barnet Barn og unge opplever trygghet og forutsigbarhet, og beskyttes mot forsømmelse, vold og misbruk - Tjenestene iverksetter nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og følge opp slike forhold - Tjenestene sikrer at medarbeidere fremstår som trygge, omsorgsfulle voksne, og møter barn og unge med engasjement, omsorg og respekt Livsmestring og folkehelse Barn og unge er ressurser i eget liv og opplever mestring uavhengig av forutsetninger - Tjenestene skaper gode oppvekstmiljøer ved å samarbeide med familiene, barn og unges nettverk og andre aktører i nærmiljøene - Medarbeidere lærer barn og unge strategier for å håndtere medgang og motgang Barn og unge tilegner seg sosial kompetanse og opplever å tilhøre et felleskap - Medarbeidere tilrettelegger for godt psykososialt leke- og læringsmiljø som fremmer inkludering og deltagelse for alle Utvikling, læring og mestringsfølelse Barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring - Tjenestene sikrer barn og unges utvikling, læringsforløp og setter inn tiltak for å sikre at alle er med og hindre at vansker oppstår - Kommunen etablerer modeller for ressursstyring som virker utjevnende på sosioøkonomiske forskjeller Barn og unge får lærelyst for livet - Tjenestene bidrar til å sikre gode overganger mellom barnehage, skole og hjem og andre aktører gjennom samarbeid og kommunikasjon Barn, unge og familier får rett hjelp til rett tid - Tjenestene organiseres rundt barn og unge og styres av den enkeltes behov Helhet og samhandling Oppvekst har robuste fagmiljøer og lokal tilstedeværelse - Det etableres modeller for forpliktende, flerfaglig samarbeid med gode samhandlingsrutiner og strukturer Oppvekst har kultur for læring og evne til å omsette kunnskap i ny praksis og forbedrede tjenester - Medarbeidere er myndiggjorte, åpne for andres innspill og bidrar til trivsel og arbeidsglede for seg selv og andre - Medarbeidere og ledere arbeider kontinuerlig med å implementere beste praksis og utvikle neste praksis Oppvekst har kompetanse og god informasjonsflyt mellom tjenestene som sikrer helhet i tilbudet - Tjenestene har informasjonskanaler og møtearenaer som bidrar til god ressursstyringen og fremmer samhandling 10
4 TJENESTEOMRÅDE VELFERD 4.1 Innledning Kapittelet beskriver satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen innen velferd i nye Asker kommune. Tjenesteområdet omfatter helsetjenester, psykisk helse og rustjenester, NAV, sosiale tjenester, tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser, rehabiliteringstjenester og omsorgstjenester for eldre. Tjenestetilbudet skal være likeverdig, tilgjengelig og av god kvalitet for alle tjenestemottakere. Nye Asker ønsker å legge til rette for en aktiv brukerrolle gjennom hverdags-rehabilitering, ressursmobilisering og samarbeid på brukerens premisser. Den enkelte skal kunne være «sjefen i eget liv» og kommunen skal tilrettelegge for at den enkelte opplever god livskvalitet. Et gjennomgående prinsipp er at løsninger jobbes frem sammen med brukeren - «ingen beslutning tas om meg, uten meg» Kommunene har vektlagt tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer for tjenesteområdet. Kommunene har noe ulikt ståsted og tjenesteprofil innenfor de ulike områdene. Dette har sin bakgrunn i prioriteringer og kapasitet innenfor de enkelte fagspesifikke områder, samt ulik dimensjonering og grad av satsingsområder. Nye Asker har samlet sett et godt grunnlag for å sikre et bærekraftig og fremtidsrettet tjenestetilbud. Asker kommune har et partnerskap med staten for å videreutvikle Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) for å sikre varierte og målrettede tiltak for å øke sysselsettingen i samfunnet. Lavest Effektive Omsorgsnivå (LEON) Prioritering er nødvendig for å få en samlet god ressursbruk. LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) sier at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Prinsippet er nedfelt som kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke offentlige utredninger og planer. I begrepet næromsorg ligger ønsket om å kunne utnytte de mulighetene og ressursene som en finner i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet gitt i lokale føringer, hvor nye Asker skal vektlegge nærhet, tilgjengelighet til tjenestene. Helse-, sosial- og omsorgstjenesten i nye Asker kommune er bærekraftig og sikrer alle kommunens innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester, uavhengig av økonomi, bosted, kjønn og bakgrunn. Tjenestene må organiseres slik at den møter fremtidens utfordringer. Robuste tjenester med strategisk og operativ ledelse sikrer kontinuitet og forutsigbarhet, og bidrar til å oppnå nødvendige endringer. Tjenesteområde Velferd legger til grunn følgende føringer for organisering og tjenesteprofil: tidlig innsats og forebygging investeringstankegang brukerens helsetjeneste i eget hjem rehabilitering støtte-, lavterskel- og trygghetstjenester innovasjon 11
Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 12
4.2 Satsingsområder, mål og strategier For å møte morgendagens utfordringer har tjenesteområdet definert følgende satsningsområder med tilhørende mål og strategier. Aktiv bruker- og pårørenderolle Bruker er i sentrum for sine tjenester og brukerens livskvalitet og egenmestring er styrket Å spørre «hva er viktig for deg» for å mobilisere brukerens egne ressurser, og ressurser i brukerens nettverk for øvrig Løsninger jobbes frem sammen med brukeren - «ingen beslutning tas om meg, uten meg» Informasjon, veiledning og opplæring gjøres tilgjengelig slik at brukeren kan mestre egen livssituasjon Virkningsfulle tjenester er utviklet gjennom samskaping med brukere, pårørende og relevante aktører Det legges til rette for gode arenaer for samskaping med relevante aktører, som eksempelvis bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre frivillige og spesialisthelsetjenesten Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester Tjenestene er robuste, helhetlige og koordinerte med et flerfaglig og differensiert tilbud Innbyggeren har «én dør inn» til tjenestene med profesjonell forvaltning, god publikumsservice og opplevd tilgjengelighet. - Det sikres tjenester nær der innbyggerne bor - Det utvikles helhetlig brukerforløp som baserer seg på brukerens funksjon, behov og ressurser Forebygging og tidlig innsats Innbyggere i Asker er aktive samfunnsdeltakere Det arbeides målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats Kommunens tjenester og ressursbruk sees og måles i et livsløpsperspektiv Det legges til grunn en «investeringstankegang» der kommunen mobiliserer brukeren, familie, lokalmiljø og offentlige ressurser til å skape en bærekraftig livssituasjon. Kvalitet og kompetanse Tjenestene er forsvarlige og har god kvalitet, er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige Det arbeides målrettet med kvalitet og tjenesteutvikling i samarbeid med offentlig virksomhet og privat næringsliv Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid Alle virksomheter benytter strategisk kompetansestyring som sikrer systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere Innovasjon Tjenesteområdet benytter tjenestedesign for å utvikle beste- og neste praksis - Kommunen deltar i nettverk/partnerskap og delingsarenaer for å sikre innovativ kompetanse og gjennomføringskraft Digitalisering Tjenesteområdet utnytter fullt ut dagens og morgendagens velferdsteknologi og digitale løsninger - Tjenestene tar i bruk ny velferdsteknologi som støtter opp under egenmestring og økt livskvalitet for brukerne 13
5 TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSTJENESTER 5.1 Innledning Samfunnstjenester omfatter utvikling, forvaltning og drift av kommunale bygg, offentlig infrastruktur som renovasjon, vei, vann og avløp. Videre har tjenesteområdet ansvar for marka, parkene, friområdene, vannmiljø, forurensning, landbruk og kulturmiljø. Den nye kommunen har store blågrønne verdier og ressurser med et samlet areal på om lag 375 km 2 og en kystlinje på 153 km. Naturen er variert med et mangfold av arter og en unik geologi. Kommunen har en rik historie knyttet til kystkultur og landbruk. Naturmangfold, landbruk, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer er viktige faktorer som gir kommunen særpreg samt bidrar til innbyggernes trivsel og tilhørighet, opplevelser og verdiskapning. For innbyggerne representerer tilgangen til naturen i nærområdene, marka og fjorden svært viktige rekreasjonsmuligheter og verdier for å styrke lokal identitet. En god og helhetlig forvaltning av disse arealene sikres ved å samle ansvar for fagene i en robust virksomhet. Ved å se sammenhengen i våre store og verdifulle arealer, tettstedene, offentlig infrastruktur og formålsbygg, legges det til rette for bedre koordinering og helhetlig tilnærming innen strategi, utvikling, forvaltning, drift av tjenesteområdet. Et viktig fellestrekk for kommunaltekniske tjenester og eiendom er behovet og nødvendigheten av god koordinering og samhandling mellom de ulike fagmiljøene i gjennomføringen av større utbyggingsprosjekter. Det vil være store synergier å se disse oppgavene i en sammenheng og koordinere prosjektene som er gjensidig avhengig av hverandre over og under bakken. Innovasjon, digitalisering, miljø- og klima er sentrale felles satsningsområder som skal bidra til nye og fremtidsrettede løsninger i form av bedre og mer moderne offentlig infrastruktur og nye formålsbygg som helsebygg, skoler, barnehager og ulike typer boformer. I tillegg har disse et viktig felles oppdrag i å bidra til en samordnet tettstedsutvikling og tilrettelegging for private aktører og næringsliv. Det er viktig for kommunen å samle og sentralisere forvaltningsoppgaver i større fag- og kompetansemiljøer. Det er i arbeidet med organisasjonsplan lagt til grunn robuste fagmiljøer, tverrfaglig samarbeid og samlokalisering av tjenester for å ivareta innbyggernes behov for nærhet og tilgjengelighet til tjenestene. Eiendomsfunksjonen skal være fremtidsrettet, inkluderende, ansvarsbevisste og forvalte kommunens bebygde og ubebygde eiendommer på en forsvarlig og forretningsmessig måte. Eiendomsfunksjonen skal arbeide strategisk, profesjonelt, kostnadseffektivt og sikre en miljøvennlig og god drift av kommunes bygg og ha en sterk gjennomføringsevne av nye investeringer. Eiendomsfunksjonen må tilrettelegge for langsiktige, bærekraftige og sektorovergripende helhetsvurderinger. Eiendomsfunksjonen skal tilby funksjonelle og kostnadseffektive formålsbygg som understøtter tjenestene og boliger til definerte målgrupper. Det må tilrettelegges for langsiktige, bærekraftige og funksjonelle løsninger og det skal prioriteres et godt verdibevarende vedlikehold. Videre skal eiendomsfunksjonen bidra til samfunns-, tettsteds-, bolig- og næringsutvikling i tråd med vedtatte kommunale planer. Aktiv eiendomsutvikling betyr å være katalysator og et strategisk virkemiddel for kommunen i arbeidet med å få utløst god by-, steds- og boligutvikling. Det er behov for et helhetlig, tydelig og forpliktende eierskap til eiendomsfunksjonen, med klare mål underlagt styring og ledelse med definerte ansvar og roller. Eiendomsfunksjonen må ha solid kompetanse i egen organisasjon og et avklart administrativt handlingsrom med oppgave- og ansvarsdeling mellom virksomhet i egen organisasjon og selskaper. 14
Eiendomsmassen må ses på og styres som én portefølje, på tvers av sektorer, organisatoriske enheter og selskaper for å sikre helhet, utvikling og optimalisering. Porteføljestyring vil derfor være funksjonens rådende metodikk. Rådmannen ønsker å utvikle eiendomsfunksjonen i tråd med SINTEFs føringer for god kommunal eiendomsforvaltning: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål Det er etablert et rasjonelt system for planlegging og styring Prioriterte brukerbehov ivaretas Effektiv arealutnyttelse Godt, verdibevarende vedlikehold Kostnadseffektiv drift Målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter Langsiktig forvaltning Lovpålagte krav oppfylles Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 15
5.2 Satsingsområder, mål og strategier Med bakgrunn i føringene i intensjonsavtalen, nasjonale føringer og trender, foreslås følgende satsingsområder, mål og strategier for tjenesteområdet: Klima og miljø Kommunen ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne områder». Markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen sikres gjennom planlegging, forvaltning, tilsyn og drift av kommunens blågrønne områder. Kommunen arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre vannkvalitet. Kommunen tilrettelegger for at innbyggere selv bidrar aktivt i å redusere forurensning og forsøpling gjennom en mer miljøvennlig adferd Kommunen er en aktivt aktør, sammen med sivilsamfunnet og næringsliv, for å forebygge og forhindre forurensning og forsøpling Kommunen bidrar til å hente ut stordriftsfordeler og leverer kostnadseffektive tjenester til innbyggerne. Natur og kulturlandskap Tilstrekkelig og sammenhengende blågrønne arealer ivaretar naturverdiene og styrker innbyggernes livskvalitet og lokalsamfunnets identitet. Kommunen har en god og samlet forvaltning og robust drift av kommunens blågrønne arealer. Historie og særpreg skal sikres gjennom ivaretakelse av bygg, anlegg, kulturminner og kulturmiljø. Kommunen har et aktiv vern av matjord og en bærekraftig skog- og viltforvaltning. Kommunen tilrettelegger for innovasjon, mangfold og tilknytning til lokalsamfunnet i landbruket. Infrastruktur Nye Asker skal ha en velfungerende infrastruktur. Kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur og opprettholde et tilstrekkelig vedlikeholdsog rehabiliteringsnivå Gjennomføre nødvendige oppgraderinger av infrastrukturen for å få enhetlige og effektive løsninger Benytte et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv Sikkerhet og beredskap Kommunen ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen gjennomfører og benytter risiko- og sårbarhetsanalyser for å forebygge alvorlige hendelser eller redusere eventuelle konsekvenser av disse. Kommunen gjennomfører beredskapsøvelser regelmessig Kommunens beredskapsplaner og rutiner blir jevnlig kvalitetssikret og oppdatert. Innovasjon Kommunen har en kultur som stimulerer kompetansebygging, innovasjon og nytenkning. Kommunen innfører tidlig nye digitale løsninger for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Det etableres døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Med bakgrunn i føringene i intensjonsavtalen, nasjonale føringer og trender, foreslås følgende satsingsområder for eiendomsfunksjonen: 16
Effektiv arealutnyttelse av egne bygg Det etableres måltall for tjenesteområdene for antall brukere pr. kvadratmeter, og tilrettelegge for maksimal utnyttelse av egen eiendomsmassen basert på måltallet. Opprette og vedlikeholde et system som gir oversikt over alle leieforhold. Tilrettelegge for sambruk og økt utnyttelse av egnede formålsbygg utenfor byggenes normale åpningstider Planlegge og gjennomføre tilstandsanalyser av alle bygg for å vurdere vedlikehold, annen bruk eller salg Effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling Forenkle arbeidsprosesser ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendomsmasse Etablere et program for FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) med nødvendig styringsindikatorer. Etablere et fremtidsrettet FDVU-system for kommunen, som effektiviserer arbeidsprosesser i forvaltning, drift og vedlikehold Etablere et system (House of Control) som skaffer god oversikt og kontroll av kommunens bygg, tomter og ubebygde arealer. Enhetlige standarder for den kommunale eiendomsmassen Etablere indikatorer for kommunens formålsbygg for å effektivisere utnyttelsen av eiendomsmassen Utarbeide og utvikle enhetlige standarder for kommunens formålsbygg, i samsvar med kommunens behov, utvikling i markedet og gjeldene bygningsmessige krav. Etablere et system for LCC-kontrakter (LCC Life Cycle Cost). Ha tett samarbeid med de andre tjenesteområder for sikre fremtidige behov for formålsbygg. Kompetanse i alle ledd med trivsel og gode fagmiljøer Eiendom skal være en strategisk, profesjonell organisasjon med kompetente medarbeidere. Systematisk utvikling av ledere og medarbeidere, med erfaringsutveksling på tvers av fagområdene Etablere modeller for gjennomføring av fremtidige investeringsprosjekter Sikre god kontroll og effektive gjennomføringsmodeller for kommunale byggeprosjekter. Ha tett dialog med fagmiljøer/myndigheter som ser på fremtidige og alternative gjennomføringsmodeller for større investeringsprosjekter. Delta i nettverksgrupper og foreta benchmarking av egne resultater sammenlignet med andre relevante kommuner 6 TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING Tjenesteområde Samfunnsutvikling vil ha en sentral strategisk funksjon med nærhet til kommunens politiske og administrative ledelse. Gjennom å samle kommunens areal- og planmiljøer tilrettelegger man for å styrke kommunens helhetlige og strategiske gjennomføringskraft i samfunnsutviklingen. Tjenesteområdet har ansvar for å utarbeide gode faglige beslutningsgrunnlag innenfor planarbeid og arealutvikling for kommunens politiske organer. Dette inkluderer kommuneplan, planstrategi, arealutvikling, eiendoms-, bolig- og næringsutvikling, klima og miljø, region- og tettstedsutvikling. Tjenesteområdet skal bidra til en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling gjennom samfunnsplanleggingen og arealdelen i kommuneplanen. Det skal være et sterkt fokus på lokal stedsutvikling gjennom fysisk utforming av landskap og bygninger. Det skal tilrettelegges for gode samferdselsløsninger og en aktiv næringsutvikling i hele kommunen med fokus på kortreiste arbeidsplasser, høy egendekning og med et offensivt og variert næringsliv i hele kommunen. 17
FNs bærekraftsmål står sentralt i utviklingen av kommunens planer, og det etableres fastsatte mål i tråd med disse. Kommunen må se utover seg selv og etablere internasjonale kontakter og relasjoner, nye nettverk og etterstrebe en utvikling som bidrar til ny kunnskap og inspirasjon. Det legges opp til et aktivt nasjonalt og regionalt samarbeid for å bidra til gode areal-, samferdsels- og transportløsninger. Tjenesteområdet skal bidra til en aktiv boligpolitikk med hensiktsmessig variasjon i boligtyper, antall og struktur. En offensiv satsing med kompetanse og tiltak for å påvirke en aktiv klima- og miljøpolitikk bygges ut. Tjenesteområdet skal sikre en innovativ og bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ny digital infrastruktur (smart city) og det tas nyskapende grep i utviklingen av samfunn og tjenester. Kommunen har attraktive arealer med store og unike naturområder med nærhet til sjøen. Vår historie, kultur og attraksjoner gjør at opplevelser og reiseliv vil være et viktig utviklingsområde. Derfor skal tjenesteområdet være proaktivt og søke samarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt med reiselivsnæringen og aktuelle kulturinstitusjoner som kan bidra til omdømmebygging og synliggjøring av kommunen. Samfunnsmedisin er et annet sentralt sektorovergripende område som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, levekår og en god folkehelse for befolkningen. Samfunnsmedisin har hele befolkningen som målgruppe og i sitt virke både i det strategisk arbeidet, sektorovergripende rådgivning, myndighetsutøvelse, tilsynsmyndighet og ivaretakelse av viktige lovpålagte oppgaver. Kommunen har behov for en bred samfunnsmedisinsk kompetanse og godt miljørettet helsevern. Det legges opp til et samlet samfunnsmedisinsk miljø, organisert sektorovergripende i tjenesteområdet samfunnsutvikling med tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og en god struktur for samhandling med hele kommunen og eksterne samarbeidspartnere. Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 18
6.1 Satsingsområder, mål og strategier Areal- og samfunnsutvikling Kommunen har en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedenes identitet og særpreg. Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og samfunnsplanlegging med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god dialog med nabokommuner og overordnede myndigheter. Asker kommune har en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling i tråd med nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedene, med vekt på en aktiv og helhetlig bolig- og næringspolitikk hvor samferdsel, miljø, klima og folkehelse står sentralt. Kommunen inviterer innbyggerne, frivilligheten, næringslivet og øvrige interessenter til å engasjere seg og bidra i arbeidet med å utvikle gode lokalsamfunn. Kommunen har et helhetlig plan- og utviklingsmiljø for samordnet samfunn, areal og transportplanlegging. Samfunnsutvikling og involvering Kommunen sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning Digitale løsninger skal gjøre det enkelt for interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene og ønsket atferd Planlegge for utbygging av nødvendig infrastruktur Kommunen har en velfungerende infrastruktur. Gjennom kommuneplanen legges et grunnlag for nødvendige investeringer, vedlikehold og rehabilitering av infrastrukturen Planlegge og avsette arealer for nye formålsbygg Kommunen utarbeider en eierstrategi for å sikre kommunens behov for formålsbygg og optimaliserer verdiene av kommunes eiendomsmasse Kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler gjennom utvikling av næringseiendom og boligbygging i prioriterte områder. Overvåke eiendomsmarkedet og aktivt vurdere areal og eiendom for fremtidig bolig og næringsutvikling Natur, miljø og friluftsliv Kommunen er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte. Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i budsjettprosessen gjennom miljøvennlige utbyggingsløsninger, Klimavennlig forbruksmønster, gjenbruk, avfallsminimering og kortreiste produkter og opplevelser Turisme og opplevelsesnæring Nye Asker er en attraktiv destinasjon for opplevelsesturisme. Det skal legges til rette for å utvikle reiselivsnæringene i Nye Asker. 19
7 TJENESTEOMRÅDE MEDBORGERSKAP 7.1 Innledning Tjenesteområdet Medborgerskap omfatter følgende funksjoner: Nærdemokratiske ordninger, innbyggertorg, frivillighet, kultur, museer, bibliotek, idrett, friluftsliv, nærmiljøanlegg og tilskuddsordninger. Medborgerskap er et begrep som brukes om at innbyggerne deltar aktivt i samfunnsutviklingen, engasjerer seg og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Med «samskaping» menes prosesser der flere offentlige og private parter inngår et likeverdig samarbeid om å skape verdier og velferd på nye måter. En sentral arena for medborgerskap og samskaping vil være innbyggertorgene. Innbyggertorg skal fungere som en sentral møteplass i tettstedene for å tilrettelegge for samskaping og medborgerskap. Her kan det etableres partnerskap mellom innbyggerne, organisasjoner, næringsliv og øvrige sivilsamfunnet. Kommunereformen og intensjonsavtalen vektlegger blant annet at et levende lokaldemokrati med gode nærdemokratiske ordninger skal ha høy prioritet for å ivareta lokal forankring, aktiv lokal stedsutvikling, og styrke den politiske ombudsrollen i en større kommune. Slike ordninger vil kunne bidra til å opprettholde nærheten til politiske beslutningstakere, økt deltakelse, gi bedre lokalt tilpassede politiske beslutninger og fremme stedstilknytning og lokal identitetsbygging. Innbyggertorgene vil ha en sentral funksjon i tilretteleggingen for nye nærdemokratiske ordninger, og det arbeides med å konkretisere ordningenes struktur og funksjon. Intensjonsavtalen legger opp til at kommunens servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og være en felles møteplass hvor innbyggere og samarbeidsparter får god veiledning og nyttig bistand. Rådmannen har tatt utgangspunkt i de 10 tettstedene som er definert i intensjonsavtalene og utarbeidet et forslag med syv innbyggertorg. Antall og plassering av innbyggertorgene er vurdert utfra demografiske- og geografiske forhold. Tettstedene der det foreslås innbyggertorg er: Asker sentrum (hovedsentra) Holmen Slemmestad (slått sammen med Vollen) Heggedal (slått sammen med Dikemark) Spikkestad (slått sammen med Røyken) Sætre Tofte Askers innbyggere skal tilbys gode og likeverdige tjenester innen kultur, idrett og friluftsliv. Både betydningen for den enkelte å være aktiv deltaker i eget lokalmiljø og kommunens hensyn til fremtidige, bærekraftige løsninger, medfører at tjenestene utvikles i retning av mer samhandling mellom kommune og sivilsamfunnet. Behovet for medborgerskap og styrket samhandling mellom kommune, den enkelte innbygger, lag, foreninger og øvrige samfunnsaktører er derfor fremhevet. I det videre arbeidet med organisering av tjenestene vurderes følgende som viktige punkter for å sikre intensjonsavtalens ambisjoner og definerte satsingsområder og mål: Samling av fagmiljø innen tilrettelegging, administrasjon og forvaltning innen kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Organisatorisk nærhet mellom disse fagene. Det legges vekt på en organisering som støtter opp under behovet for nær samhandling mellom kommune og innbyggere knyttet til fagområdet kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Etablering av lokale innbyggertorg som organisatorisk hører sammen og som driftes uavhengig av enkeltvirksomheter. Kulturskolen etableres med ett hovedsenter og flere lokalsentre tilpasset senterstruktur, fagets størrelse, tilgang på egnede lokaler og elevgrunnlag. Biblioteket videreutvikles som møteplass og etableres med ett hovedsenter og lokalsentre på utvalgte steder. Bibliotek og/eller bok tilbud ses i sammenheng med etablering av innbyggertorg. 20
Forebygging, helse og levekår Folkehelsen i Nye Asker er generelt god. Mange innbyggere har høy utdanning, er i arbeid og har god helse. Flere kommunale rapporter og planer peker likevel på utfordringer som følge av relative ulikheter i levekår. Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet er en viktig del av folkehelsen, aktivitetene er inkluderende og et positivt virkemiddel for å skape samhold og tilhørighet. Breddetilbud med lav terskel for deltakelse gir stor gevinst. Parallelt med arbeid for å løfte utsatte grupper inn i en normalsituasjon, vil det være behov for ordninger som tilbyr de svakeste gruppene en plass i slike aktiviteter. Under følger utvalgte nøkkeltall for tjenesteområdet 7.2 Satsingsområder, mål og strategier Gode lokalsamfunn skapes gjennom innbyggernes deltakelse og engasjement. Ved å legge til rette for deltakelse, opplæring og arrangementer innen kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet kan kommunen danne grunnlag for fellesskap, identitet og gode lokalmiljø. Basert på kunnskap om nasjonale føringer, dagens ståsted, trender og utfordringer samt intensjonsavtalen mellom Hurum, Røyken og Asker er følgende områder pekt på som særlig viktige satsingsområder, mål og strategier i årene fremover: Innbyggertorg, samskaping og frivillighet Kommunen har levende og aktive lokalsamfunn, der frivillige lag og foreninger bidrar til tilhørighet, aktivitet og trygghet. Innbyggertorg søkes etablert i lokalsentrene. Innbyggertorgene skal fungere som en møteplass og arena for samskaping, medvirkning, læring og arrangementer for frivillige lag og foreninger, kommunale tjenestetilbud, næringsliv og akademia på tvers av levekår, kulturer og generasjoner. Kommunen skal stimulere til samarbeid på tvers av kommunale virksomheter og til samskaping med- og mellom innbyggere, frivillige lag og foreninger, næringsliv og akademia. Kommunen skal arbeide for at utsatte grupper skal kunne delta på aktivitet innen kultur og idrett. Kommunen tilrettelegger for økt lokal frivillighet. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med kirken og andre trossamfunn. 21
Kultur Deltakelse i kulturaktiviteter og kulturopplæring bidrar til høy livskvalitet og gode lokalsamfunn. Det skal tilrettelegges for et mangfold i kulturtilbudene. Det sikres god tilgang til egnede kulturlokaler i tettsteder og lokalmiljø. Kommunen skal tilby gode vilkår for kunstnere og kulturnæringen gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises. Idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet Det skal tilrettelegges for et variert idrettstilbud og hverdagsaktiviteter som bidrar til god helse og gode lokalsamfunn. Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet Det sikres god tilgang på egnede lokaler og arenaer i nærmiljøene for organisert idrett og for egenorganisert aktiviteter Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår Det tilrettelegges for bærekraftig rekreasjons- og friluftsliv på utvalgte steder langs fjorden og i marka. Digitalisering Kommunen skal levere trygge tjenester med god kvalitet gjennom fremtidsrettede og ressurseffektive digitale løsninger Kommunen er en aktiv informasjonsformidler og gjør informasjon og data knyttet til kultur, idrett og tilgjengelig for innbyggerne. Kommunens lokaler og arenaer tilrettelegger gjennom digitale løsninger for informasjonsflyt og samhandling Det legges til rette for at bibliotek og innbyggertorg er arenaer for digital læring. 8 OVERORDNET ADMINISTRATIV ORGANISERING MED TJENESTEOMRÅDENES OPPGAVER Figuren under viser utkast til den overordnede administrative organiseringen av tjenesteområdene i nye Asker kommune. FORSLAG TIL ADMINISTRATIV ORGANISERING RÅDMANN Økonomi Organisasjon Oppvekst Velferd Samfunnstjenester Samfunnsutvikling Medborgerskap 22
Figuren under viser en foreløpig grovskisse av oppgave- og funksjonsinndelingen i de ulike tjenesteområdene. TJENESTEOMRÅDENE Økonomi Organisasjon Oppvekst Velferd Samfunnsutvikling Samfunnstjenester Medborgerskap - Økonomi og finans - Årshjulsprosesser - Virksomhetsstyring - Kvalitet - Controller - Eierstyring - Anskaffelser - Regnskap - Samfunnssikkerhet og beredskap - Innovasjon og tjenesteutvikling - Digitalisering og IKT - Saksutredning, prosjektledelse - Arbeidsgiver - Kompetanseutvikling - HR, HMS og lønn - Politisk sekretariat - Kommunikasjon - Dokumentsenter - Kommuneadvokat - KS, kommunenettverk og vennskapskommuner mm. - Skole og utdanning - Barnehage, kommunale og private - SFO - Barne- og familietjenester - Barnevern - Helsetjenester barn og unge - Mangfold og inkludering - Brukertorg/ vedtakskontor - Helsehus /Institusjon - Hjemmetjenester - Rehabilitering - Forebygging - Psykiske helse og rus - Mennesker med nedsatt f. evne - Arbeid og velferd - Vei - Vann og vannmiljø - Renovasjon - Brann og redning - Beredskap og samfunnssikkerhet - Eiendomsstrategi og forvaltning - Eiendomsdrift og renhold - Prosjekt og utbygging - Landbruk/skogbruk og friområder - Kommuneplan/ planstrategi - FN bærekratsmål - Klima og miljø - Samferdsel og mobilitet - Næringsutvikling - Tettsteds- og boligutvikling - Samfunnsmedisin - folkehelse - Regionalt/nasjonalt samarbeid - Smart kommune - Arealplan - Byggesak - Geodata/oppmåling - Innbyggertorg/ seniorsenter - Nærdemokrati/medvirkningsordninger - Frivillighet og frivilligsentraler - Tilskuddsordninger - Idretts og frilufsarenaer - Kulturarenaer - Kulturskole - Bibliotek 23