Hva er kriminalitetsforebygging? SLT-innføringskurs 30. og 31.januar 2018 v/ Anja Bakkeli Seniorrådgiver Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
Kfks samfunnsoppdrag Kriminalitetsforebygging er et felles ansvar for offentlige aktører på alle nivåer og i sivilsamfunnet
Begrepsavklaringer En felles forståelse av hva som skal forebygges og hva forebygging innebærer er en forutsetning for god kriminalitetsforebygging og en godt fungerende SLT-modell.
Hva er kriminalitet? Kriminalitet og lovbrudd betegner handlinger som på et gitt tidspunkt er definert som straffbare av den gjeldende straffeloven eller andre lover. Ikke en naturgitt kategori men en av mange måter å kategorisere og reagere på handlinger på Handlinger blir til «kriminalitet» ut ifra den sosiale sammenhengen og måten andre oppfatter den på og reagerer mot den Hva som oppfattes som lovbrudd, varierer fra samfunn til samfunn og over tid. Det som er kriminelt i et land i dag, er altså heller ikke nødvendigvis kriminelt i andre land eller om noen år.
Det finnes ingen atferd som i seg selv er kriminell - kriminell blir atferden først når det gis en lov som stempler atferden som straffbar. Og sett over tid vil man finne meget store variasjoner i hva som er straffbart. Ragnar Hauge (Straffens begrunnelser, 1996)
Handlinger er ikke. De blir. Slik er det også med kriminalitet. Kriminalitet eksisterer ikke. Kriminalitet blir skapt. Først er det handlinger. Så følger en prosess med å gi mening til disse handlingene. Her er sosial avstand og maktforskjeller svært viktige faktorer. Kriminalitetskontroll som industri, 2000 Kriminalitet finnes ikke. Handlinger finnes, handlinger som ofte gis forskjellig mening innenfor forskjellige sosiale rammer. Handlinger, og den mening disse gis, er våre data. En passende mengde kriminalitet, 2004 Det går ikke an å forstå norsk kriminalitet hvis man ikke forstår det norske samfunnet. Christie 1989
Eksempler Straffebestemmelser for homofili (avkriminalisert i 1972) Fra 1978 til 1989 var det forbudt å kjøpe og bruke skateboard i Norge. Myndighetene ville hindre at ungdommer skadet seg, og de var spesielt redde for hodeskader Og omvendt befatning med ulike typer rusmidler, økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet For andre handlingstyper er det imidlertid mindre ulikheter i tid og sted, som for drap.
Hva er forebygging? Å forebygge vil si å være i forkant og forhindre at noe negativt skjer Forebygging assosieres med å gjøre det gode, det riktige Et vidt og vagt begrep, og nettopp at begrepet er ullent, kan forklare dets popularitet - siden det legitimerer ulike virkemidler som alle assosieres med noe godt. I forkant, Elisabeth Myhre Lie
Begrepet forebygging Brukes på flere måter i ulike fagmiljøer Tanken om forebygging er hentet fra medisinen, og fra erfaringene om at dersom man finner årsaken kan man også finne frem til vaksiner eller andre tiltak som kan forebygge sykdom og lidelse. Forebygging av kriminalitet er et omfattende begrep som favner vidt og rommer mange ulike tiltak mot mange forskjellige former for kriminalitet på ulike nivåer.
Kriminalitetsforebygging Kjernen i all kriminalitetsforebygging er at man forsøker påvirke en eller flere faktorer som antas å ha sammenheng med den kriminelle handlingen. Kompleksiteten i det sosiale liv gjør at antallet faktorer som direkte eller indirekte kan bidra til at et lovbrudd finner sted, nærmest er ubegrenset. En bred tverrfaglig og tverretatlig tilnærming til kriminalitetsforebygging er derfor helt nødvendig. Ikke alltid lett å sette en tydelig grense for hva som er kriminalitetsforebygging og hva som ikke er det Handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere.
Tidligere var det vanlig å bruke tre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot: Primær forebygging rettes mot befolkningen generelt Sekundær forebygging rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet Tertiær forebygging rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall
I dag er det vanligere å dele forebygging inn i tre ulike nivåer eller innsatsområder, for å forklare hvem de ulike tiltakene retter seg mot: Universell forebygging retter seg mot hele befolkningen Selektiv forebygging retter seg mot utvalgte grupper Indikativ/indisert forebygging retter seg mot enkeltpersoner
Definisjonene av hvem forebyggingen retter seg mot kan også kobles til ulike innsatsområder - som bidrar til å definere hvilken type forebygging vi snakker om: Byggende Byggende virksomhet dreier seg om store og brede samfunnsbyggende tiltak, rettet mot alle som vokser opp. Forebyggende Når det byggende ikke er tilstrekkelig er det behov for forebyggende tiltak mot spesifikke utfordringer, som f.eks. mobbing Kriminalitetsforebyggende Det kriminalitetsforebyggende innsatsområdet er i større grad målrettet mot situasjoner og miljøer som er særlig utsatte.
Kunnskapsbasert praksis i kriminalitetsforebygging Vi henter kunnskap fra: Kolleger Eksperter Forskning Statistikk Lover og retningslinjer Lovdata Retningslinjer Kurs SLT-konferanse Veiviseren kriminalitetsforebygging.no Kunnskapssenteret Flere?
Kunnskapsbasert praksis For å bedre kvaliteten på tjenestene våre: Benytt flere kunnskapskilder Forskningsbasert kunnskap, statistikk, erfaringer fra praksis og brukernes kunnskap og behov Ref: http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis
Kunnskapsstyrt forebyggende arbeid Helhetlig tenking - mangfoldig innsats Fokus på fenomener ikke enkelthendelser Se på årsakssammenhenger og ikke kun reagere på symptomer Analysere og systematisere arbeidet Samarbeid på tvers av «søyler» Lytte til barn og unge brukermedvirkning! Tilpasse arbeidet til lokale forhold
Statistikk Tilgjengelig statistikk er en nyttig kilde til kunnskap Statistikk fra registre eller spørreundersøkelser kan fortelle langt mer enn om kriminaliteten går opp eller ned. I et forebyggingsperspektiv kan det være nyttig å søke svar på følgende spørsmål: Hva slags kriminalitet begås? Hvem begår kriminalitet? Når begås kriminalitet? Hvor begås kriminaliteten? Hvem rammes av kriminaliteten? Hva er motivene for kriminaliteten?
Ungdata Den mest omfattende kilden til kvantitative data om unge menneskers liv i Norge i dag. Et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreundersøkelser i regi av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Retter seg mot elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Spørreskjemaet inneholder et sett av faste spørsmål som danner grunnlaget for nasjonale statistikker. I tillegg kan kommunene eller fylkeskommunene velge utdypende temamoduler, og det er også mulig å formulere egne spørsmål om lokale forhold. Databasen inneholder statistikk på en rekke områder som er relevante med tanke på forebygging av kriminalitet: - Sosiale relasjoner - Fritidsaktiviteter - Medievaner - Helse- psykisk og somatisk - Skole og utdanning - Rusmiddelbruk - Økonomi - Vold, mobbing og annen problematferd
Andre kilder til kunnskap
STRASAK lokal kriminalstatistikk Tall fra politiets straffesaksregister STRASAK kan gi nyttig informasjon om kriminalitetsutfordringene i den enkelte kommune eller politidistrikt og gi innsikt i politiets aktiviteter og prioriteringer. Lokale og regionale tall kan gi informasjon om tidspunkt og sted for pågripelse eller kriminell handling. I STRASAK registreres også informasjon om ev. siktede, fornærmede og andre mer kvalitative beskrivelser av forholdet.
Den forebyggende prosess 1. Risikofaktorer 5. Evaluering 2. Valg av strategier/innsatsområder 4. Gjennomføring av tiltak - ansvarsfordeling 3. Handlingsplan
Handlingsplaner
Samarbeid, samordning og samhandling Forpliktende og omforent samarbeid på tvers av ulike samfunnsaktører nødvendig! Samarbeid skjer frivillig mellom parter, det vil si man kan frivillig gå inn og ut av avtaleforpliktelser. Samordning indikerer et pålegg om at noen koordinerer informasjon og ressurser. Samhandling betegnelse på samspill eller vekselvirkning mellom to eller flere aktører som handler med hverandre.
Suksesskriterier for det tverrfaglige samarbeidet: Forankring Felles målsetning Realistisk syn på samarbeidsmuligheter Nytteopplevelse Nødvendighet Trygghet Respekt Tillit Kunnskap om hverandre Kompetanse Faste deltakere med felles plattform Koordinator med overordnet ansvar for arbeidet (Galvin & Erdal 2007 )
Forebyggingens dilemma: Jo tidligere i et problematisk forløp man setter inn tiltak, jo vanskeligere er det å vite hvem som er i faresonen og hvem forebyggingen bør rettes mot På andre siden Jo senere man setter inn tiltak, jo vanskeligere er det å snu en uheldig utvikling
Viktig å reflektere over: Hvilke konsekvenser får våre gode initiativer og tiltak? Hva slags samfunn vi er med på å skape i det daglige arbeidet vårt Kan våre gode hensikter også ha utilsiktede konsekvenser? Kan det gode samarbeidet hindre oss til å ta opp vanskelige problemstillinger og dermed hindre viktig arbeid?
Hvilke begreper bruker vi i vårt arbeid? Justisministeren begrunnet sitt begrepsbruk på NRK Dagsrevyen 24. januar, og Siri Søftestad tar opp tre gode grunner til at hun bør revurdere sin mening: 1. Tillitsforhold 2. Lettere å avfeie barnet 3. Nabogutten Siri Søftestad Sosionom, PhD, reddesmå.no, Debattinnlegg i Aftenposten 26. januar 2018
Aktuelt i 1997 fortsatt like aktuelt
Snapchat-helsesøsteren vil bekjempe mobbing med en ny strategi Jeg vil ha mer av «gleding», sier hun. Det blir ikke mindre mobbing over at voksne som står på tv og «offer og akker» seg om at ingen barn skal bli mobbet. Jeg tror vi må snakke mer med unge og barn. Hva må til for at de skal få det bra? Og hvordan kan de være bedre mot hverandre?, sier hun. Tv2 tirsdag 23. januar
Forebygging som politiets primærstrategi: Politiets nye arbeidsmetoder bygger på at forebygging er politiets primærstrategi for å sikre trygghet, lov og orden. Et styrket etterretningsarbeid, samt er tettere samarbeid med kommunene og lokale aktører, er viktige elementer i satsningen på forebygging. De nye politidistriktene har etablert nye felles forebyggingsenheter, og lederen sitter i politimesterens ledergruppe. I 2018 ferdigstilles politiets nye nasjonale strategi for kriminalitetsforebygging.
Kriminalitetsforebygging.no Veiviser til kriminalitetsforebygging Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) skal bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsformidling, både nasjonalt og lokalt gjennom innhenting og formidling av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.
Bakgrunn for nettsiden: Prop. 61 LS Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) Hvor det under omtalen om forebygging blant annet står at : Berørte departementer utarbeider i felleskap en håndbok som peker strategi for blant annet forebyggende tjenester i hele landet. (s.26) Sammensetningen avspeiler at kompetansesenteret skal ha en bred tilnærming til kriminalitetsforebygging.
Del deres erfaringer!!
Mål for Veiviseren: Kunnskapssenter og et knutepunkt for offentlige aktører (statlige, regionale og lokale) som på ulike måter arbeider direkte eller indirekte med kriminalitetsforebygging. Veiviseren skal gi en oversikt over relevante ressurser innenfor det kriminalitetsforebyggende feltet og vise vei blant tilgjengelige kilder og ressurser.
Nøkkelordene helt til slutt Nærhet Delt kunnskap Felles problemforståelse Smidig samarbeid på tvers av samfunnsaktører og en bred tilnærming til problemet Tiltak bør rette seg mot flere risikofaktorer på en gang Bør se forebygging som en kontinuerlig pågående prosess, ikke noe man setter i gang, avslutter og så er ferdig med.
Lykke til i det viktige arbeidet!