Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.10.2014 Fra kl. 18:00 Til kl. 20.52 Fra saknr.: 30/14 Til saknr.: 35/14 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7. Faste medlemmer: Trond A. Ydersbond Stein Lie Solveig Steinskog Anne Cathrine Fjugstad Nilsen Morten Rognan Henriette Engh Ragnhild Holmedahl Forfall meldt fra følgende medlemmer: Morten Rognan Følgende varamedlemmer møtte: Bjørn Skogstad Dessuten møtte (fra administrasjonen): Lasse Fure, kommunalsjef helse og rehabilitering, kommuneoverlege Vegard Von Wachenfeldt, Siri Hovde, rådmann. Inhabilitet: Underskrifter: Trond A. Ydersbond Leder: Trond A. Ydersbond Rett utskrift: Bjørkelangen, 14.10.2014 Ruth Haaheim Sjøthun sekretær
Orienteringer: Kommunedelplan for Bjørkelangen 2. gangs behandling ved Tessa Barnett. Rapportering 2. tertial 2014 v/ rådmann Siri Hovde og økonomisjef John Ivar Udnesseter.
SAK NR.: 30/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 01.09.14 - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte 01.09.2014 godkjennes. Vedtak i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Protokoll fra møte 01.09.2014 godkjennes. SAK NR.: 31/14 RAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling:. Rapportering på Økonomiplan 2014, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjett: Forslag til endring av driftsbudsjett andre tertial 2014 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Redusert rammetilskudd 445 Finans Økt inntekt integreringstilskudd -1 000 Finans Reduserte renteutgifter -1 800 Finans Økte renteinntekter -2 000 Finans Økt inntekt ressurskrevende tjenester -1 500 Finans Reduserte utgifter eiendomsskatt -200 Oppvekst og utdanning Styrking av ramme 3 000 Helse og rehabilitering Ressurskrevende tjenester 1 500 Helse og rehabilitering Styrking av ramme 3 500 Tekniske tjenester og kultur Styrking av ramme 2 000 Finans Redusert overskudd -3 945 Sum 0 Investeringer Forventet merforbruk på enkelt prosjekter søkes løst innenfor den enkelte sektor/stabs ramme.
Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAK NR.: 32/14 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN 2014-2025 2. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen 2014 2025. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-15. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAK NR.: 33/14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015-2025 Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 sendes på høring med høringsfrist 31. desember 2014. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Tillegg i planprogrammet: 3.1: Inkludering i og samhandling med kommunens arbeid med samhandling, friskliv og folkehelse 3.4 : Sektorplan for helse og rehabilitering. I medvirkning og samarbeidsmøter involvere elevrådene ved skolene.
Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 sendes på høring med høringsfrist 31. desember 2014. Tilleggs i planprogrammet: 3.1: Inkludering i og samhandling med kommunens arbeid med samhandling, friskliv og folkehelse 3.4 : Sektorplan for helse og rehabilitering. I medvirkning og samarbeidsmøter involvere elevrådene ved skolene. SAK NR.: 34/14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING 14.10.14 Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Kommuneoverlege Vegard Von Wachenfeldt var invitert til møte, slik at han kunne orientere om jobben som kommuneoverlege og hvilke arbeidsoppgaver han har. 1. På oppdrag fra rådmann Siri Hovde er det ønske om en faglig vurdering av beliggenhet til legevakt i helsehuset fra kommuneoverlegen. Ifølge Lov om kommunal helse og omsorgstjeneste m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) er kommunen pliktig til å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Kommunen er pålagt til å ha heldøgns akutt medisinsk beredskap. I Aurskog-Høland kommune er fastlegekontorene pålagt dette ansvaret på dagtid hverdag. Utenfor disse tidene har fastlegene i kommunen dette ansvaret organisert i en legevakt. Det settes like strenge krav om plikt til ytelse av hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner ved fastlegekontorene og legevakten. Fastlegeforskriften sier at fastlegen skal innrette sin praksis slik at listeinnbyggere som må ha øyeblikkelige hjelp, kan mottas og vurderes i åpningstiden. Legevakt og fastlegekontorene kan sidestilles i krav om kvalitet til akutt hjelp. Det er ikke krav om at legekontorene skal befinne se på bakkenivå. Det er generelle krav om tilgjengelighet for funksjonshemmede. Disse reglene må etterfølges. I Aurskog-Høland kommune er ett kontor lokalisert i andre etasje med heis, Aurskog Legekontor. Kommunen vil ikke sette krav om at dette kontoret skal flyttes. Fra kommunelegens hold er det ikke noen faglige holdepunkter som gjør at legekontorene i Aurskog-Høland utøver sin plikt om akutt helsehjelp dårligere ved beliggenhet i andre etasje. Ustabile pasienter skal uansett bli forsøkt fraktes til sykehus så rask som mulig og ikke fraktes inn på legekontoret. Ambulansetjenesten
vil ha best forutsetninger for å kunne stabilisere denne pasienten i ambulansen i forhold til et legekontor. Med bakgrunn av dette vil ikke et kontor i etasjer over bakkenivå gi noe dårligere tilbud så lenge det er en trappefri tilgjengelighet. Ved oppsetting av et helsehus vil det fra kommuneoverlegens side være ønskelig å ha nærhet mellom legevakt og ØHD-sengepost. Innlagte pasienter ved ØHD kan ha forverring av tilstand hvor nærhet av lege er ønskelig. Legen har det medisinske ansvaret for sengeposten. Det er ønskelig med et best mulig samarbeid med sykepleiere ved ØHD-sengepost og legen. Lokalisasjon av legevakt og ØHD i nærhet av hverandre kan øke sikkerheten ved ØHDavdelingen. Som oppsummering er det helt klart av medisinske årsaker viktigere å plassere legevakten i kontakt med ØHD sengepost i forhold til hvilken etasje som velges. 2. På oppdrag fra kommunalsjef Lasse Fure er det ønske om en redegjøring av Frisklivssentralen i det nye Helsehuset fra kommuneoverlegen. Videreutvikling av FYSAK til å bli en Frisklivssentral I tråd med nye sektorplaner for kommunen ligger det en føring i ønske om å videreutvikle FYSAK til en frisklivssentral. FYSAK hadde oppstart i 2006 og er en kommunal gruppe som skal fremme fysisk trening som forebygging mot sykdom. FYSAK gruppene har blitt drevet av forskjellige ansatte i kommunen. Vi har med oss psykiatriske sykepleiere, hjelpepleiere med videregående utdanning i psykisk helse, fysioterapeuter, ergoterapeuter, assistenter og frivillige. Vi har tilbud per dags dato i FYSAK i form av golf med samling ute om sommeren og inne om vinteren, Zumba, friluftslivsaktiviteter, svømming, stavgangsgruppe, trening i trimrom, hestegruppe for yngre jenter. Hva er en Frisklivsentral? En frisklivssentral er en tverrfaglig og tverrsektoral tilnærming fra kommunen for å bedre folkehelsen og hjelpe personer med behov for å endre levevaner. Frisklivssentralen skal bidra til økt mestring og fremme fysisk og psykisk helse, primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak. Frisklivssentralen skal i hovedsak ikke utføre individuell behandling, medisinsk behandling eller rehabilitering knyttet til diagnose, men lede videre til kvalifisert helsepersonell ved behov for dette. En frisklivssentral har som målsetting å gi økt funksjonsnivå til deltakeren og hindre forventet funksjonsfall. Samarbeid med andre aktører er sentralt for å kunne nå målgruppene og bidra til langvarig endring og mestring. Frisklivssentralen kan bidra til at broen mellom medisinsk behandling og egen mestring styrkes.
Frisklivssentralen gir strukturert oppfølging, primært gjennom individuell helsesamtale og ulike gruppetilbud innenfor sunne levevaner. Frisklivssentralen skal ha oversikt over helsefremmende og forebyggende tilbud i kommunen og samarbeide med aktuelle aktører. Kommunen skal jf paragraf 3.3 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester i ytelsen av helse og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Evaluering av frisklivssentralen i Buskerud og Nordland har vist at dette er tilbud som rekrutterer personer med lav utdanning. Innhold Kursene har en varighet på 12-16 uker. Fastleger, NAV eller sekundærlinjetjenesten kan henvise sammen med egensøknad på tjenester fra frisklivssentralen. Egensøknader kan også bli behandlet uten henvisning. Det utføres først et intervju med motiverende intervju for å kartlegge behovet og egenmotivasjonen for å gi riktig tilbud. Etter utført kursperiode utføres et nytt motiverende intervju med hensikt å videreformidle til aktivitet til nærmiljøet i sosiale foreninger og lag. Frisklivskoordinatoren skal legge til rette for en sømløs overgang og at deltakeren blir tatt i mot av den aktuelle foreningen eller lag. Eksempler på innhold av gruppetilbud: Fysisk aktivitet (gruppeaktivitet) Kosthold (Bra mat for bedre helse kurs) Tobakk (gruppekurs) KID (kurs i mestring av depresjon) KIB (kurs i mestring av belastning) (gruppekurs) Søvnvansker (kurs) Foreldrekurs Gravidkurs I tillegg skal frisklivssentralen formidle veiledet selvhjelp (formidling av selvhjelpsmatriale.) Helsehus og frisklivssentralen Frisklivssentralen skal i hovedsak ta i bruk allerede eksisterende ressurser, men bruke ressursene på en annen måte. Tverrfaglighet er et viktig stikkord for å kunne nytte ressursene på en mer effektiv måte enn vi gjør i dag. For at dette skal være mulig trenger vi en felles arena som legger til rette for dette. Et helsehus er nettopp en slik arena hvor flere fagenheter har mulighet til å møtes for å få til noe mer enn det som er mulig hver for seg.
For å kunne utvikle konseptet er det en nødvendighet at det blir satt av tilstrekkelige arealer i Helsehuset til dette formålet. Lokalet for Frisklivsentralen vil sammenfalle med lokalet for rehabilitering og brukes vekselvis etter behov. Det blir lagt opp til en samhandling om ressurser som vil bidra med økt kunnskap og fleksibilitet. I hovedsak vil en Frisklivssentral ikke konsentrere seg om diagnoser, men om funksjonsbedring. Rehabilitering er derimot diagnosefokusert hvor behandlingsopplegget tilrettelegges ut fra diagnosen. Vegard von Wachenfeldt Kommuneoverlege Aurskog-Høland kommune SAK NR.: 35/14 EVENTUELT - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING 14.10.14 Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmann Siri Hovde fremmet spørsmål overfor komiteen om videre oppfølging av vedtak i kommunestyret 22.09.14 i sak 51/14. Det har vært to avklaringsmøter med komiteens leder og nestleder. Komiteen bestemte å avholde et ekstraordinert komitemøte 17.10.14 kl:15:00