«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)



Like dokumenter
Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Senter for psykisk helse og rus

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Senter for psykisk helse og rus

Recovery. Reidar P. Vibeto

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Recovery personers erfaringer med hva som hjelper

Ottar Ness

Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Måling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse

Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998)

Recovery og motiverende intervju. Reidar P. Vibeto

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Metaforer noen dør med

En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten

Recovery og samhandlende praksiser

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Psykisk helse og rusteam/recovery

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13

Hvordan skape recoveryorienterte tjenester i en kommune? Mange bekker små blir en stor å om 15 års utviklingsarbeid i Bergen

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?

Psykiske helseproblemer

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Recovery erfaringer fra Sandnes

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

HelART i Ulåsen barnehage

Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?

Endringsfokusert rådgivning

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Musikk og eldrehelse

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,

DEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Trinn 2. Organisasjonskultur

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Helsefremmende oppvekst

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Om håp og håpefull praksis. Stian Biong, LPP Bergen,

Årsplan Båsmo barnehage

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Helt ikke stykkevis og delt

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

PEDAGOGISK PLATTFORM

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Røroskonferansen 25. mai 2016 Hva skapte bedring i mitt liv?

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Dialogens helbredende krefter

VIRKSOMHETSPLAN

Transkript:

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no)

Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life

Pat Deegan:.Dette er et av de viktigste paradokser ved recovery: Gjennom å akseptere hva vi ikke kan gjøre eller være, så begynner vi å oppdage hva vi kan være og hva vi kan gjøre. Derfor er recovery en prosess. Det er en måte å leve på. Det er en holdning og en tilnærmings-måte til de daglige utfordringer

http://www.youtube.com/watch?v=pqy2he4kwk4&feature =related Hjelp med mål om «å komme seg» er å fokusere levekår og folks relasjonelle og eksistensielle forhold. Det er å hjelpe med utg.p. i folks egne verdier, ressurser og mening av problem/løsning.

Ideologisk Teoretisk Praktisk Boston Centre PR, Pat Deegan Yale University, Larry Davidson University of London, Mike Slade University of Stockholm, AlainTopor ImROC, Geoff Shepherd Senter for psykisk helse og rus, HBV

Ideologisk - Liv er endring. Å skape seg et liv. - Alle kan «komme seg». Humanistisk p. - Det du gjør for deg selv for å bli bedre - Kontekstavhengig (hva får frøet til å gro) - WHO: Ottawa charter om helsefremme - 1980: Utfordrer den profesjonelle makten

Teoretisk Anthony (1993): «En personlig prosess med forandring av holdninger, verdier, mål, ferdigheter og roller. En måte å leve et tilfredsstillende liv, på tross av begrensninger. Involverer ny mening og hensikt med ens liv. Man vokser, på tross av virkningene av lidelse»

Teoretisk Leamy et al. (2011): Tilhørighet, Håp, Identitet, Mening, Empowerment Ness et al. (2014): Et meningsfylt hverdagsliv, fokus på ressurser og fremtid, re-etablering av et sosialt liv og gode relasjoner Biong (2015): Å bli tatt på alvor som hele medmennesker Biong & Soggiu (2015): Å ta tingene i henda og gjøre noe med det

Hva initierer og vedlikeholder natural/total recovery ved rus: Critical events (Ludwig, 1975) Attitudinal changes (Klingemann, 1992) Cognitive processes (Sobell, 1993) Reorientation of behaviour (Waldorf et al., 1981) Environmental influences (Waldorf, 1983) New social roles (Klingemann/Sobell, 2007) family life/job (dahl, 2015)

Teoretisk (tre betydninger) 1. En spontan/naturlig hendelse (mål) 2. Konsekvens av planlagte tiltak (mål) 3. Selv om man har funksjonssvikt og symptomer har man håp og ambisjoner om å leve et godt og meningsfylt liv- og handler for å nå dette (prosess)

Prosess (alltid individuell, men også sosial): - Moratorium (venter, tilbaketrukket) - Oppvåkning (alt er likevel ikke tapt) - Erkjennelse (vendepunkt; relasjon, håp) - Gjenoppbygning (av seg selv/sine roller) - Vekst (et meningsfullt liv med andre)

Teoretisk Beslektede begreper og teorier: - empowerment - mestring - livskvalitet - velvære - resiliens og self-management - salutogenese (helsens opprinnelse)

Teoretisk 8 grunnleggende antakelser: - Bedring kan opptre uten profesjonell intervensjon. Vendepunkt/håp. - Tilgang til folk som tror på en og er tilgjengelige («peers»/likemenn) - Bred forståelse er nødvendig - Bedring kan opptre selv om sympt. er der/kommer tilbake

Teoretisk (antakelser forts.) - Bedring forandrer frekvens og varighet av symptomer - Bedring er ikke en lineær prosess - Innebærer også å komme seg igjen fra konsekvenser av lidelsen/stigma - Bedring betyr ikke at man ikke har/hadde en ruslidelse

Verdier: Praksis (THIME): Person-orientert Identitet og sosiale roller Partnerskap Tilhørighet Valg Mobilisere egenkraft Anerkjennelse Håp og mening Ikke-krenkelse Personlig vekst

Recovery orientert PRAKSIS, jfr Hummelvoll (2012) Det personlige (identitet): - Re-definering av «seg selv» - Forholdet til lidelsen(e) (erkjennelse) - Symptommestring (triggere)

Praksis Det relasjonelle (jeg-du fellesskapet): - Hjelpende relasjon (håp, det lille ekstra) - Gjenvinne kontroll (dele makt) - Nettverk (sosial inkludering)

Praksis Det sosiale (roller, jeg vs samfunnet): - Overvinne stigma. «Likemannsarbeid» - Delta i meningsfulle aktiviteter - Samfunnsmessige plikter og rettigheter

Praksis Det spirituelle (mening): - Håp/håpefullhet, forpliktelse, fellesskap - Spirituell/kunstnerisk praksis - Modning gjennom motgang, helhet - Tilhørighet i/med naturen

Prinsipper for bedringsorientert praksis: Verdsett personens «stemme». Narrativ Lytt til personens språk. Metaforer? Unngå kategoriseringer. Person-først.. Likeverd, samarbeid og valg Fremhev den personlige kunnskapen Vær åpen og tenk bredt om løsninger

Prinsipper: Bruk «verktøy» personen har, før egne Forestille dere neste trinn. Aktørskap. Gi tid Erkjenne at forandring er u-unngåelig, og at personlig vekst krever andre valg og andre handlinger

Mulige måleinstrumenter: Stages of Recovery Instr. (STORI) Recovery Assessment Scale (RAS) Mental Health Recovery Measure (MHRM) Person-Centred Planning Quest. (3) INSPIRE Livskvalitet (norsk versjon i ACT-eval.)

HVORDAN GJENKJENNE EN BEDRINGSORIENTERT PRAKSIS? Davidson & Tondora (2009) INNHOLDET I PERSONLIG OG SOSIAL RECOVERY Leamy et al., 2011; Ness et al., 2014 KLIENT- OG RESULTATSTYRT PRAKSIS (KOR) Nebb et al., 2010

HVORDAN GJENKJENNE EN RECOVERY- ORIENTERT PRAKSIS? Fokusert på egne mål, verdier og preferanser? Fokusert på egne interesser og ressurser? Plan for hva som skal skje? Egne/andres bidrag? Oppgaver og ansvar vedk selv har tatt på seg? Blir planen emdret jfr nye mål/behov? Er planen forståelig og i et språk som er tilgjengelig? Støtter planen egen kontroll og egne valg? Us om hjelpen ytes på en respektfull/verdig måte? Bidrar hjelpen til å øke livskvaliteten? Var det du gjorde til hjelp? Fortalt om alternativer?

HVORDAN GJENKJENNE EN RECOVERY- ORIENTERT PRAKSIS? Implikasjoner for praksis: Arbeide med håp, person- og familieorientert, tilby valgmuligheter, belyse og bekrefte vekstmuligheter, fremme aktørskap, bygge på ressurser og styrker. Utfordringer for systemene: Heterogenity, a long-term perspective, a development framework, process & continum more than outcome, peer-support, family & spirituality

Strategier for recoveryorientert tjenesteutvikling 1. Felles kompetanseutvikling 2. Kulturendring i tjenestene 3. Erfaringskonsulenter i tjenestene 4. Andre kartleggings- og evalueringsverktøy 5. Andre resultatmål (Borg, Karlsson & Stenhammer, 2013) www.recoveryverksteder.no