Nye ord, sidene 42 46 Norsk Morsmål Setning med ordet en lovgiver lovgivende å bevilge bevilgende å tolke å stride mot noe stred har stridd en virkelighet i virkeligheten å arve en rolle et veto å nedlegge veto å stå mot hverandre å få noe gjennom en delstat en provins en myndighet føderale myndigheter en grunn uansett 1
En uttaleregel: Verb som begynner med «be-»: Disse ordene skal ikke ha trykk på denne delen av ordet. Trykket kommer etterpå. For eksempel begynne bestå beslutte bevilge Eksempelsetninger med noen ord. i virkeligheten På dette bildet ser det kaldt ut. Men i virkeligheten var det 20 grader. Presidenten sier at nasjonalforsamlingen har makt. Men i virkelig heten har den ikke makt. å stride mot en rolle uansett myndighet Å mobbe andre mennesker er ikke bra. Det strider mot det jeg mener er riktig. Høyesterett i USA har bestemt at den nye loven ikke kan bli vedtatt fordi den strider mot USAs grunnlov. Han er skuespiller. Nå har han fått en ny rolle i en stor film. Å være konge er også en rolle. Hvordan er kongerollen i et demokrati? Været er ikke så viktig. Vi drar på tur uansett hvordan været er. Politiet er en myndighet. Politiet har myndighet til å arrestere folk som politiet mener bryter loven. 2
Nøkkelord eller stikkord Når du går på skole, er det veldig viktig å lære seg studieteknikk. Vi kan si at studieteknikk innebærer å lære hvordan du best kan lære. Hvis vi bare leser en tekst uten å gjøre noe mer, blir vi gjerne fort trøtte. Vi glemmer veldig fort hva vi har lest. Hvis vi skriver ned viktige ord mens vi skriver, blir vi ikke så fort trøtte, og vi husker bedre det vi har lest. Slike viktige ord i en tekst kaller vi nøkkelord eller stikkord. Vi har valgt å bruke stikkord i denne boka. Det er viktig å trene seg på å finne de viktige stikkordene i en tekst. Her er et eksempel fra teksten om maktfordeling. Vi har valgt ut ordene som er markert. Andre vil kanskje velge flere ord eller færre ord. Det kommer blant annet an på hvor mye du vet fra før. Men det er viktig at du velger de ordene som har viktig innhold. I dette avsnittet syntes vi det var veldig mye viktig informasjon, og derfor blir mange ord markert. Norge har delt makten i tre. Det er vanlig med en slik maktfordeling i svært mange demokratiske land. I USA er for eksempel makten delt mellom presidenten og hans regjering, Kongressen (nasjonalforsamlingen) og domstolene. Presidenten og hans regjering er den utøvende makten, de skal gjennomføre det Kongressen har bestemt. Kongressen er den lovgivende og bevilgende makt som vedtar nye lover og bestemmer over statens penger, mens domstolene er den dømmende makt, de skal dømme etter lovene. Den høyeste domstolen i USA er høyesterett (Supreme Court). Medlemmene i USAs høyesterett skal også tolke lovene og passe på at en ny lov ikke strider mot det som står i den amerikanske grunnloven. Derfor har USAs høyesterett mye makt. Dommere som støtter det demokratiske partiet, vil gjerne tolke en lov annerledes enn en dommer som støtter det republikanske partiet. Derfor er det viktig for de to store partiene hvem som sitter i høyesterett. 3
Stikkord Jobb sammen i par. En av dere skriver ned stikkord fra avsnittet «Et diktatur kan også ha en nasjonalforsamling». Skriv stikkordene her: Den andre skriver ned stikkord fra avsnittet «En republikk har en president». Skriv stikkordene her: Etterpå bruker dere stikkordene og forteller hverandre hva dere har lest. 4
Svar på spørsmålene. 1 USA har maktfordeling. Hvordan er makten delt? 2 Hva er navnet på de to store politiske partiene i USA? 3 Hvorfor er det viktig for disse partiene hvem som sitter i høyesterett? 4 Hva er navnet på nasjonalforsamlingen i USA? 5 Nevn minst fire andre land i verden som har maktfordeling. 6 Hvorfor er det vanlig med maktfordeling i mange demokratiske land? 7 Hvorfor har nasjonalforsamlingen i et diktatur ingen makt i virkeligheten? 5
8 Hva er forskjellen på et monarki og en republikk? 9 Hvordan kan Kongressen i USA få vedtatt en lov selv om presidenten har nedlagt veto? 10 Hva er en føderasjon? 11 Gi tre eksempler på land som er føderasjoner. 12 Hvorfor har forskjellige delstater i USA forskjellige lover om dødsstraff? Er det ikke en felles lov om dødsstraff for hele landet? 13 Hva er et tokammersystem? 14 Kongressen i USA er delt inn i to kammer. Hva er navnet på de to kamrene? 15 Er det bare ett av kamrene i USA som vedtar en ny lov, eller må begge kamrene vedta en ny lov? 6
16 Delstaten Idaho i USA har under 1 million innbyggere. Delstaten California har nesten 40 millioner. a Får disse to statene sende like mange senatorer til Senatet? b Tror du disse to statene får sende like mange representanter til Representantenes hus? 17 Vi repeterer litt: Hva heter nasjonalforsamlingen i Norge? Hvor mange representanter er det i Norges nasjonalforsamling? Har Norge ett eller to kammer i nasjonalforsamlingen? Er Norge et monarki eller en republikk? Norge har fylker. Kan hvert fylke lage noen egne lover for fylket slik som delstatene i USA kan? I USA er det presidenten som velger sin regjering. Etterpå må Senatet godkjenne medlemmene i regjeringen. Hvem bestemmer hvilket parti / hvilke partier som skal danne regjering i Norge? 7
Hvilke ord i de to boksene kan passe sammen? Flere ord i boks 2 kan passe sammen med ord fra boks 1. boks 1 boks 2 vedta bevilge forskjeller stride mot regjering sosiale en lov nedlegge et land investere penger bryte en endring drive en sak styre et spørsmål undersøke veto danne et firma stille en båt foreslå en plan avgjøre et budsjett endre et forslag gjennomføre Skriv ned uttrykkene du har funnet: 8
Sitt sammen i par og snakk om uttrykkene. Hva betyr de? 9
Sterke verb. Vi repeterer. Her er de sterke verbene du har lært i dette kapittelet. Husker du hvordan vi bøyer dem? Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum bryte delta gjelde vedta tørre følge foreslå bestå av tvinge drive stride mot Bøy verbet riktig i setningene under. 1 (vedta) Stortinget ---------------------------------- en ny lov i forrige uke. 2 (gjelde) Den nye loven ---------------------------------- kirken i Norge. 3 (bryte) Han ---------------------------------- fartsgrensen. Han kjørte i 60 km/t i en 50-sone. 4 (foreslå) Regjeringen ---------------------------------- en ny skolelov for ett år siden. 5 (bestå) Før 1973 ---------------------------------- Stortinget av 150 representanter. 6 (følge) Før ---------------------------------- hun aldri reglene. 7 (tvinge) Stortinget har ---------------------------------- to kommuner til å gå sammen. 8 (stride) Før var homofili ulovlig i Norge. Det ---------------------------------- mot loven. 10