HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS
AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som skal «gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge» De andre partnerne i KSS er NVE og Meteorologisk inst. Meningen er å gjøre forskning + produsere oppdaterte fremtidsutsikter for hele landet Men ikke å gjøre selve klimatilpasningen...
NYE RETNINGSLINJER «Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen, jf. forvaltningsloven og plan- og bygningsloven.»
NYE RETNINGSLINJER «Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale og regionale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.»
HORDAKLIM Treårig (2015 2017) samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune, finansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFFVEST) Budsjett: 6 MNOK Fokus på 6 kommuner: Bergen, Osterøy, Kvam, Kvinnherad, Voss og Odda I tillegg er Tryg forsikring, Statens vegvesen og BKK Nett partnere
HOVEDMÅL Forskningsmiljøene skal levere nye og oppdaterte nedskalerte klimadata og skreddersy disse til kommuner i Hordaland slik at det blir lettere for dem a tilpasse seg klimaendringene
DELMÅL Kommunikasjon med brukere for a kartlegge deres behov for informasjon om fremtidige, regionale endringer i vær- og klimaparametere
KOMMUNIKASJON MED BRUKERE Kommunebesøk i Odda
KOMMUNIKASJON MED BRUKERE Vår 2015 Erik besøk i alle kommunene, ustrukturerte samtaler Høst 2015 Workshop i Øystese, alle kommuner representert Vår 2016 Workshop i Myrkdalen, NVE Vinter 2016/17 Kommunebesøk Januar 2018 KLIMATHON i Bergen
Rapporten vil se på fortiden, nåtiden og fremtiden. - hva vet vi om det som har vært og det klima vi har nå? - hva kan vi forvente oss i framtiden? Rapporten vil inneholde data om nedbør og temperatur Ventes ferdig slutten av 2017 eller starten av 2018 Klimaanalyse Odda, Jondal og Ullensvang Elin Lundstad Anne Solveig Håvelsrud Andersen Meteorologisk institutt
HVA VET VI OM KLIMAENDRINGER? Temperaturen øker Det har blitt ca. én grad varmere de siste 100 årene
HVA VET VI OM KLIMAENDRINGER? Nedbøren øker Det har blitt ca. 15 % våtere de siste 30 årene
NEDBØR Nedbør dannes når luft kjøles ned Da kondenserer vanndampen, dvs. at den blir til små vanndråper Når temperaturen øker, kan luften inneholde mer vanndamp (Derfor forsvinner tåke etter at solen har stått opp)
NEDBØRSENDRINGER Nå I fremtiden
STATUS FOR HORDALAND Norsk klimaservicesenter har laget klimaprofiler for alle fylker i landet Klimaprofilen for Hordaland ble oppdatert i sommer Den er basert på det beste som per i dag finnes av klimamodelldata
STATUS FOR HORDALAND
SANDVINSVATNET OKTOBER 2016 Vellykket feltarbeid og innslag på Vestlandsrevyen
HORDAFLOM Nytt prosjekt (2017 2020) for å «sikre at kommunal forvaltning fa r styrket sitt kunnskapsgrunnlag for a fatte beslutninger om flom, flomsikring og klimatilpasning» Ledet av Øyvind Paasche Partnere: NVE, Uni Research Rokkansenteret, Bergen kommune og UiB Vassdrag: Vangsvatnet, Sandvinsvatnet, Nesttunvannet
GEOGRAFI
HORDAFLOM, DELMÅL 1) A produsere nye flomarkiver for de siste 2000 a r, ved a innhente og analysere sedimentkjerner fra innsjøer tilknyttet tre flomutsatte vassdrag pa Vestlandet 2) A anbefale en metodikk der de nye flomarkivene inkluderes i beregningen av dimensjonerende flom 3) A bruke de nye flomarkivene til a realitetsorientere og kalibrere nedskalerte klimamodeller for Vestlandet, for dermed a oppna mer robuste framskrivninger for flom
200-ÅRSFLOM Det mest brukte målet i planlegging er 200-årsflom Definisjon: det er 0,5 pst. sjanse for at en slik flom skal forekomme et gitt år Et abstrakt begrep, men ser veldig konkret ut på kartet
200-ÅRSFLOM
EKSEMPEL: OFSENE Vesleofsen på Østlandet i 1995 var av de verste flommene i Norge de siste århundrene Det var også storflom i 1987 Men den største var Storofsen i 1789 Var det en 200-årsflom?
USIKKERHET Hvor mye data trenger vi for å beregne 200-årsflom? Bulken har data fra 1892 = 125 år Sprengning 1990 91 1604 1719 1743 1790 1873 1888 1918 2014 Målinger 1745 1864 1884 Sprengning 1865 70
DATA Innsjødata Kombinere moderne observasjoner, historiske data og innsjødata Historiske flommer Observasjoner Bulken, Voss Støren, Kolstad & Paasche (2012) Engeland et al., in press 25
HVORDAN SKAFFE MER DATA? Elvene legger trofast fra seg sedimenter på bunnen av innsjøene Jo kraftigere vannføring, jo mer sedimenter Hvordan finner vi igjen flommene i sedimentprøvene?
FELTARBEID Feltarbeid i Bergen. Vellykket boring av to vann på Nesttun. 27
SEDIMENTPRØVER
CT-SCANNING Prøvene analyseres i ny CTscanner, som gir 3D-bilder med ekstrem oppløsning
CT-SCANNING Her ser vi igjen individuelle flomlag, som høstflommen i Glomma i 1987 Høstflom 1987 Prøvene tyder på at Storofsen Høstflom 1986 i 1789 var den største flommen på 9000 år EARTHLAB UIB Gasslommer Sandkorn
HVA MED FRAMTIDEN? Forventet endring i 200- årsflom i prosent fra 1971 2000 til 2071 2100
KLIMATHON Vi arrangerer en workshop om klimatilpasning 8. og 9. januar Meld deg på her: bit.ly/klimathon
TAKK FOR OSS!