Music Impro Application



Like dokumenter
Alma Leora Culén, Andrea Gasparini and Jo Herstad. Institute of Informatics, UiO

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Presentasjon for NID Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte

UIO - Brukersentrert design Astrid Twenebowa Larssen

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Prototyping og kommunikasjon med brukere

Prototyping. Plenumstime Uke 6. Med Maria og Helle

Finishing up the report

Midtveisrapport SBApp

Music Impro App. Rune & Snorre

Android Sightseeing. Av: Bente K. Nordbø Tor Anders Johansen. INF5261, våren 2009

Portfolio SIGRUN MELBY GJENGSET INTERAKSJONSDESIGNER & WEBUTVIKLER

Årsplan i musikk 3.trinn

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2015 HiOA

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hvis dine ører henger ned!

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

Fra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

inf 1510: teoretisk grunnlag

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni.

SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag. Mobile trender og utviklingstrekk i bedriftsmarkedet. SBN Konferansen Stavanger, 26.

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

MUS interaktiv musikk

Gjennomgang - prøveeksamen. Plenum IN1050 Maria og Helle

UKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign. Plenum IN1050 Julie og Maria

Design, bruk, interaksjon

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

UKE 7 Design og prototyping. Plenum IN1050 Julie og Maria

Høgskolen i Oslo og Akershus

MUS Interaktiv Musikk

Læreplan i musikk - kompetansemål

En enkel modell. Hvorfor?

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»

PIKSEL KIDZ Lab :) Piksel Studio 207 Strandgaten 207 BERGEN Høstskole 2017

KAN DU SPILLE ET BILDE?

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Inf 1510: Bruksorientert design

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT

ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Design og prototyping

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Musisere Komponere Lytte

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040)

Årsplan i Musikk 2007/2008

UKE 3 Krav og behov. Plenum IN1050 Julie og Maria

Daniel Grøtting, Øyvind Pettersen og Guro Johanson

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Årsplan i musikk, 2.klasse

Årsplan i musikk, 2.klasse

Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Transkript:

Music Impro Application Joakim Bording Geirr Sethre Jan Ole Skotterud Kjartan Vestvik Tommy Madsen En del av:

Hensikt og mål Without music life would be a mistake - Nietzsche 1888! For mange er det å lære å spille et musikkinstrument for krevende. Å kunne skape musikk kan bidra til bedre helse ved å redusere isolasjon og passivitet. utforme en mobilapplikasjon på Android som støtter og inspirerer? Hvordan til samskaping av musikk basert på bevegelsesinteraksjon og prinsipper om universell utforming?

Musikk, helse og etikk Relevans i forhold til helse Helsebegrepet kan også defineres i forhold til hva som er godt for mennesket (Schei), ikke bare rent biologisk. Helse som subjektivt fenomen i form av selvfølelse, relasjoner, kommunikasjon, mestring og sosiale relasjoner (Ruud 2009) Rhyme og Music Impro App: Motvirke isolasjon Music Impro App: Lett å mestre, sosialt og kommuniserende Etikk Informasjonssamfunnet - "Does it bring us together or does it draw us apart" (Rheingold, 2001) Hvilke implikasjoner har Music Impro App i forhold til sosiale relasjoner?

Brukergruppe Vår tilnærming til brukerne var basert på tanken om Universell utforming..the design of products and environments to be usable by all people (..) without the need for adaptation or specialized design. (Ron Mace 2008) "...avoid the stigmatizing effect of products labeled "for disabled people"." (Plos & Busine 2006) Scenario Et barn med autisme og kommunikasjonsvansker. Far og sønn spiller sammen, begge har det gøy mens de mestrer applikasjonen.

Eksisterende teknologi Gyrosynth, Beatmaker,Seline, Bloom, Aura Flux, Ocarina/Leaf Trombone RJDJ Lar brukerne lage musikk dynamisk ved hjelp av miljøet rundt, og sensorene i telefonene. REACTABLE Taktil interaksjon basert på samarbeid mellom brukere. Benytter seg av fysiske objekter plassert på et multitouchbord som har ulike funksjoner, som feks starte loops, endre pitch osv.

Konseptuell Modell Å skape musikk i en interaktiv sosial setting ved hjelp av telefonen. Hver terminal er en node i et nettverk men er uavhengige av hverandre. Dette kan forstås ved hjelp av metaforer: Nodene kan ses på som ulike instrumenter, konteksten som en konstellasjon, f.eks et jazzband. Det grafiske brukergrensesnittet lar brukerne velge mellom flere forskjellige instrumenter, for eksempel Violin, Xylophon, Piano og Eggshaker. Musikken blir laget gjennom gester og bevegelse av terminalene. En masternode styrer rytmen, effekter og tempoet på bakgrunnsmusikken, mens de andre nodene styrer hvert sitt instrument.

Prototyper 1. Gen 2. Gen 3. Gen

Prototyper 4. Gen

Prototyper Forskjellige brukergrensesnitt

Instrumentutforming, interaksjon og gester Hvordan styre instrumentene på en enkel og meningsfylt måte? Tradisjonelt musikkinstrument: Tonehøyde Tone start/stopp Forenklinger: Skala Trigging i takt Også mulighet for "fri" improvisasjon (Xylofon, Fiolin) Sensorer: X- og Y-akse Kompass Accelerometer - shake recognition

Brukertesting - (Workshop) Vi har utført brukertesting både med barn, voksne og studenter.

Veien videre Teknisk videreføring Overføre all funksjonalitet over på den mobile enheten. Jobbe med det musikalske, for å få mer distinkt lyd på hvert instrument. Muligheter for rytmiske variasjoner på masternoden. Jobbe videre med bevegelsesdetekteringen til hvert enkelt instrument, for å øke brukerkontroll. Konseptuell videreføring Er det interaktive elementer eller andre aspekter ved konseptet som kan videreutvikles for å invitere til kommunikasjon og samskapning mellom brukerne? Hvilke gester eller bevegelse føler brukeren er mest natulige? Opp? Ned? Rotasjoner? Akselerasjon? Burde applikasjonen tilpasse seg bevegelsene til hver enkelt bruker, eller skal det være mulig å velge mellom ulike "nivåer"? Videre brukertesting

Oppsummering "Hvordan utforme en mobilapplikasjon på Android som støtter og inspirerer til samskaping av musikk basert på bevegelsesinteraksjon og prinsipper om universell utforming?" Vi klarte å lage en teknisk fungerende prototype Konseptuelt har vi en god ide (basert på erfaringer fra brukertestingen) Det er fortsatt tekniske og interaksjonsmessige utfordringer Brukeropplevelsen Mestring og kontroll Mobilitet og tekniske krav Kartlegging av brukere

http://www.youtube.com/watch?v=z9nzpvqmbhm