Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til de over 18 år +/-. Mange, i oppfølging, har barn som de har omsorg for, små og større barn, derfor må ofte tilbudene som gis av ulike instanser ses i en helhet Fokuset på barn og ungdom som vokser opp med forelder som har psykisk helse og rusproblemer har økt Det jobbes derfor tett med Helsestasjonen og andre rundt familier som har problemer, og i dialog rundt utvikling av ulike tilbud

Fakta og psykisk helse- og rusarbeid Året 2016 hadde kommunene 7,3 prosent flere årsverk til barn og unge sammenliknet med 2015 Økningen for voksne var på 4,7 prosent For både voksne og barn var økningen i årsverk litt sterkere enn befolkningsveksten Parallelt med utviklingen i kommunene har det vært nedgang i antallet døgnplasser i psykisk helsevern for voksne hvert år de siste 20 årene I 2016 var det til sammen 3 664 plasser, en nedgang på 105 fra året før «Sintef»

Status feltet i dag og fremover Etterspørselen etter tjenester øker- alt fra de med lettere plager til de med sammen satte og kompliserte lidelser Oppgaver «flyttes» fra spesialisthelsetjenesten til kommunene jamfør Samhandlingsreformen og andre sentrale føringer Mer kompetanse i kommunen; for eksempel psykolog, som gjør at oppgaver kommunene ikke kunne ha ansvar for før, nå kan tas ansvar for

Ulike tjenester og veier inn i tjenesten 1. Ordinære tjenester som samtaler, kurs, gruppetilbud- gis ved ordinære vedtak og ved å henvende seg til kommunenes Tildelingsenhet 2. Råd og Veiledningstjeneste, ved behov for råd, informasjon eller hjelp her og nå 3. Psykososialt krisearbeid, ved alvorlige hendelser eller kriser

Ordinære tjenester Ordinære tjenester som samtaler, kurs, gruppetilbudgis ved ordinære vedtak og ved å henvende seg til kommunenes Tildelingsenhet Tjenestene har noe ventetid, da behovet for tjenester skal kartlegges og tilpasses den enkelte Disse har noe varighet, kompleksitet og behovet for tjenester er gjerne sammensatt ( for eksempel boligoppfølging, dagtilbud og samtaler eller annen type individuell oppfølging)

Råd og Veiledningstjeneste, et lavterskeltilbud Den overordnede hensikten med råd- og veiledningstjenesten er å forebygge psykiske problemer og/eller rusutfordringer eller motvirke videreutvikling av situasjonen Tjenestene skal forebygge og redusere problemutvikling og fremme brukernes mestring av eget liv Tjenesten tilbyr råd- og veiledningssamtaler som gjelder ulike problemstillinger

Råd og Veiledningstjeneste, et lavterskeltilbud Personer som har spørsmål rundt psykisk helse og rus kan ta kontakt, enten for seg selv eller som pårørende, venn, nabo eller annet Samarbeidspartnere kan også benytte seg av dette tilbudet. Tjenesten kan bistå i å formidle behov for andre tjenester eller bistå i å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser innen psykisk helse- og rusfeltet. Råd- og veiledningstjenesten er åpen alle hverdager fra 08.00-20.00 på telefonnummer: 917 13 338.

Råd og Veiledningstjeneste, et lavterskeltilbud- hva innebærer det Lett tilgjengelig Rask respons på den problemstilling som fremlegges Høy faglig kvalitet, betjenes av kompetente fagpersoner som har oversikt over ulike instanser og tilbud Den som tar kontakt kan få; Råd og veiledning på telefon Tilbud om å møte opp til samtale

Råd og veiledningstjeneste 2016: 539 henvendelser 01.09.17: 399 henvendelser

Mottar tjeneste samlet under 25 år: I 2016 : 29 kvinner og 22 menn Pr 01.08.17 : 32 kvinner og 22 menn

Psykososialt kriseteam Psykososialt kriseteam i Lillehammer kommune er organisert med 4 medlemmer, i en innsatsgruppe, som er tilgjengelig ved kriser eller krisesituasjoner, både i sin arbeidstid, men også på sin fritid Teamet trer inn ved kriser, ulykker og katastrofer, i stedet for, eller som et supplement til de øvrige ordinære tjenestene En krise eller krisesituasjoner forstås som dramatisk og potensielt traumatiserende hendelse som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn. Dette kan for eksempel være plutselig dødsfall hos barn og unge, selvmord, ulike typer ulykker og andre akutte situasjoner med eller uten dødsfall, ran, trussel om tap, vold, overgrep, drap mm.

Psykososialt kriseteam Alle kommuner skal ha en kriseberedskap, men kommunen står fritt til å bestemme organisering Tilbudet skal være faglig forsvarlig og sikre forsvarlige tjenester Ved ulykker er de berørtes liv og helse ivaretatt gjennom sykehusets tjenestetilbud og/eller legevakt, derfor har ikke Psykososialt kriseteam en akuttfunksjon Psykososialt kriseteam har ingen etablert vaktordning og medlemmene er i ordinære stillinger/funksjoner

Psykososialt kriseteam oppgaver Bistå etterlatte og rammede av en ulykke/hendelse I første fasen ytes det psykologisk førstehjelp og legge til rette for fungering og mestring på kort sikt. Gi enkel informasjon om vanlige reaksjoner som kan forekomme etter en opplevd krise og hjelpe til å kontakte og samle de berørtes nettverk Bistand til skole, ved minnesmarkeringer og opp mot andre hjelpeinstanser Bistå andre instanser, som for eksempel skoler, med handtering av ulike berørte parter Samarbeider tett med politi, helsestasjon, spesialisthelsetjenesten, leger og andre avhengig av omfang og sakens karakter

2016 : 4 saker 2017 : 8 saker