Norge som industrinasjon - i en verden av muligheter PROSIN-konferansen 2011 - Kristiansand 25. mai Stein Lier-Hansen, Norsk Industri
En visjon for 2050 In 2050, around 9 billion people live well, and within the limits of the planet Ressurseffektivitet - et nøkkelord Ingen framtid uten teknologi Ingen teknologi uten industri Kilde: World Business Council for Sustainable Development 2
2000M01 2000M09 2001M05 2002M01 2002M09 2003M05 2004M01 2004M09 2005M05 2006M01 2006M09 2007M05 2008M01 2008M09 2009M05 2010M01 2010M09 Bildet i dag Kina drar global økonomi - Tyskland følger Positiv utvikling i samlet norsk industriproduksjon Behov for økte investeringer i F-Norge - store prosjekter uteblir? Siv.ing./ing.-mangel - kostnadsvekst Usikkerhet rundt arbeidende kapital - herunder eindomsskatt Industriproduksjon 2005=100 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 Sverige Norge 3
Industrien leverer på miljø og klima Utslipp prioriterte stoffer 1985-2005 600 500 400 300 200 100 0 4
Hovedvirkemiddelet er avtaler med myndighetene om utslippsreduksjoner og enøk Svovelavtalen: Inngått i 2001 - Nå forlenget til 2014 NO x -avtalen: Inngått i 2007 - Nylig godkjent av ESA Aluminiumsavtalen: Ble inngått i 1997 Klimaavtalen 2007 ( poolavtalen ): Ble inngått i 2004 Klimaavtalen 2008-2012: Ble inngått i 2009 Enova-avtalen: Ble inngått i 2007 og forlenget i 2011 5
Utslippsendring i % fra 1990 til 2010 (avgiftsbelagte sektorer og avgiftsfri fastlandsindustri regulert gjennom avtaler) 100 80 Offshore Transport Totalutslipp Fastlandsindustri 60 40 20 0-20 % Økn. 1990/2010-40 6
Aluminiumavtalen utvikling i spesifikke utslipp - kg CO 2 e/kg aluminium 6 5 Utslipp 1990 Forpliktelse 2005 Resultat 2005 4 3 2 1 0 7
Mill tonn CO2-ekv Den to-delte klimagassforståelsen fra høsten 2003/vinteren 2004 20000 18000 16000 14000 Faktisk utslipp 1990 Justert utslipp 1990 Utslipp 2007 BAU Forpliktelse 2007 Forpliktelse poolbedrifter Forpliktelse handelsbedrifter 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 8
Tonn NOx-avtalen reduksjoner sammenliknet med forpliktelse 10000 Forpliktelse Reduksjon, søknader 9 207 8000 6000 4 695 5 029 4 756 4000 2000 1 237 2 523 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Basert på tilsagn og søknader per 19. mai 2011 9
Svovelavtalen - utvikling i SO 2 -utslipp fra prosessindustrien (tonn) 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 10
11
Utfordringene og aktiviteten på norsk sokkel har vært vårt laboratorium for teknologi og løsninger for internasjonale markeder 2006 2007 Arctic 1993 1996 1999 1985 1972 1975 International sales 12
Klimautfordringene: Verden trenger en energirevolusjon (IEA) Energieffektivisering CO 2 -håndtering Gradvis over fra fossil til fornybar energi 13
Vi har teknologisk og industriell kompetanse for globale utfordringer og muligheter 14
og forutsetninger til fornybarbaserte industriprodukter 15
kwh/kilo aluminium Utvikling av aluminiumsteknologier spesifikt energiforbruk 35 30 25 Søderberg Ny Søderberg Prebake pilot Årdal Prebake Ny Prebake Sunndal Karbotermisk 20 15 10 5 0 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 16
Men vi trenger en helhetlig politikk for klima, energi og verdiskaping Klima Kortene ligger der riktig stokket får vi kabalen til å gå opp! Energi Næringsutvikling 17
Teknologi/ miljøteknologi, behov for store satsinger Enova Nytt miljøteknologiprogram hos Innovasjon Norge, men fortsatt uklart om kriterier Innovasjon Norges teknologiordning (brukt til andre generasjon biodrivstoff i 2010) Forskningsrådets SFF, SFI og FME Forskningsrådets CLIMIT og RENERGI Gassnova Teknologisenter på Mongstad 18
Men usikre rammebetingelser Energi og klima uavklart Kronekurs krevende Avskrivningssatser justeres uten politisk behandling Kommunal eiendomsskatt skjerpes uten politisk behandling, ved at industriens maskinpark skattlegges i økende grad 19
Kraftmarkedet i Norden på vei mot overskudd Klimaendring: Våtere og mildere Økt produksjon av vann og vind pga. RES og sertifikat Enøk og fall i kraftforbruk per innbygger Betydelig overskudd i markedet Prisfall i nordisk marked Reduserte inntekter til stat og kommuner 20
Stor bekymring for framtidige nettkostnader Statnett planlegger investeringer på 40 milliarder kroner - Etterslep vedlikehold og oppgraderinger - Fornybarsatsingen - Forsterkninger knyttet til utenlandskabler Statnetts nettutviklingsplan framover Nivået mer enn doblet siden 2008, da 10- års planen var på 18 milliarder kroner Kabling i stedet for luftlinjer vil øke kostnadsnivået dramatisk Felles tariff for utjevning av kostnader i sentral- og regionalnett - Gir feil insentiver for investeringer som vil øke samlet kostnadsnivå - Flere industribedrifter får en betydelig umiddelbar kostnadsøkning 21
Kraftnettpolitikk basert på kortreist kraft Industriens lokalisering, jevne uttak og fleksibilitet har stor verdi for kraftsystemet og reduserer nettinvesteringsbehovet Retningslinjene for Statnett må sikre forsyningssikkerhet og stabile tariffer som hindrer utflytting/karbonlekkasje - Industrien kan ikke bære en forholdmessig økning av investeringene Utvide bruken av anleggsbidrag - Investeringstilskudd må vurderes som alternativ til nett Kraftoverskudd bør tilrettelegge for verdiskaping i Norge Eksport av kraft kan skje både i form av elektrisitet og i fast form som industriprodukter Balansert utbygging av nye samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser Nye utenlandsforbindelser utenfor sentralnettsregnskapet - Inklusive alle følgekostnader 22
TonnCO2/tonn aluminium Vannkraftbasert prosessindustri i Norge godt global klimatiltak Eks klimagassutslipp fra aluminiumsverk med ulik kraftforsyning 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Indirekte Direkte Vann Gass Olje Kull Karbonlekkasje oppstår når klimavirkemidler i ett land svekker konkurranseevnen til globalt konkurrerende industri slik at land uten klimamål og klimatiltak overtar produksjonen med den følge at de globale klimagassutslippene øker. 23
Historically: Strong and significant transfer factor Estimated transfer factor: 0,67 ton CO 2 /MWh For a CO 2 cost of 10 /ton, the power price increase in Norway has historically been 6,7 /MWh (appx. 5 øre/kwh) January 2011 EUA price 14,3 /ton 9,6 /MWh or 7,5 øre/kwh Main drivers for Norwegian power price level are - Coal price - Deviation from normal reservoir filling - CO 2 price The regression analysis shows strong explanatory power and a narrow confidence interval Kilde: Thema 24
Nye 100 år? Kilde: Norsk Hydro 25
Hvordan oppnå klimaforliket/klimakur uten at det skjer ved karbonlekkasje? Kilde: Klimakur og Teknologirådet 26
Konklusjon klima EUs regelverk for kvotehandel må innføres uten særordninger og tolkningsrommet i Guidance doc må utnyttes Karbonlekkasje fra industri i global konkurranse må motvirkes, og Norge må påvirke og utnytte mulighetsrommet i EUs miljøstøtteregler Unngå doble, negative virkemidler - eksisterende og nye Klimatiltaksfond må etableres ved omdisponering av frigjort offshoreavgift Miljøteknologifond med et langsiktig perspektiv 27
En helhetlig politikk for klima, energi og verdiskaping Energi Klima Næringsutvikling En klima- og energipolitikk som motvirker karbonlekkesje En økonomisk politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industri i Norge Norsk næringspolitikk for posisjonering i de nye klimarelaterte markedene 28