STRATEGI FOR KVALITET I BARNEHAGENE

STRATEGI FOR KVALITET I BARNEHAGENE 2018-2022

Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Nasjonale føringer og planforankring... 3 1.2 Kommunale føringer og planforankring... 3 1.3 Arbeidet med planen... 4 2 Hovedmål, fokusområder og forutsetninger... 5 3 Fokusområder og forutsetninger... 6 3.1 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg... 6 3.2 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek... 7 3.3 Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap... 8 3.4 Barnehagen skal fremme læring... 9 3.5 Livsmestring og helse...10 3.6 Voksenrollen...12 4 Oppfølging av arbeidet...13 4.1 Ansvar for oppfølging...13 4.2 Tiltak som krever budsjettbehandling...13 2

1 Innledning I Nes har vi 18 barnehager, hvorav tre er kommunale og 15 er private. I tillegg har vi en åpen barnehage i tilknytning til Familiens hus. Barnehagene varierer i størrelse og pedagogisk innhold, og har ulike driftsformer og åpningstider. Barnehager skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi, og er betydningsfulle for starten på en god oppvekst. Barnehagene i Nes har en viktig oppgave som tilrettelegger for at alle barn i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Barnehagen skal forberede barn til aktiv deltakelse i samfunnet og bidra til å legge grunnlaget for et godt liv. Strategi for kvalitet i barnehagene 2018-2022 utgjør mål, fokusområder og periodemål for kvalitet i kommunale og private barnehager i Nes. Strategien plasserer seg mellom rammeplanen for barnehager, og barnehagenes egne årsplaner. Dette skaper en felles retning for alle barnehagene i Nes, samtidig som den er forankret i rammeplanen og gir rom for barnehagenes lokale tilpasninger. Strategien beskriver fem fokusområder og en forutsetning for arbeidet med å bidra til kvalitet i barnehagene i Nes. Strategien bygger på nasjonale retningslinjer, samt overordnet mål og visjon for Nes kommune som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel. 1.1 Nasjonale føringer og planforankring Barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (heretter omtalt som rammeplanen) gir nasjonale føringer for innholdet i barnehagen. Lov om barnehager 1 slår fast at barnehagene skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, og verdier som er forankret i menneskerettighetene. Rammeplanen omtaler blant annet barnehagens verdigrunnlag, samt formål og innhold. I tillegg gir den føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal arbeide for at alle barn skal få et barnehagetilbud av høy kvalitet samt ansvar og roller. Gjeldende rammeplan trådde i kraft høsten 2017. Regjeringen publiserte i 2018 revidert kompetansestrategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022. Strategien har som siktemål å støtte opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling i barnehager. 1.2 Kommunale føringer og planforankring Nes kommunes visjon er «Det gode liv der elvene møtes». Visjonen uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere og peker på elvemøtets unike betydning som landemerke og kilde til inspirasjon. Kommunens verdier er nærhet, engasjement og synlighet. Verdiene skal kjennetegne kommunens organisasjon og væremåte. I kommuneplanens samfunnsdel er oppvekst et av fem hovedtemaer. Temaet omfavnes i satsingsområdene LEVE og LÆRE. Leve handler om at det skal være godt å vokse opp, bo og leve i Nes. I Nes skal barn og unge vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i lokalsamfunnet. Lære handler om at vi har fokus på læring og kunnskap. Dette er grunnleggende for å skape engasjement og for å ta vare på dagens samfunn og å utvikle det videre i den retning vi ønsker. Helhetlig oppvekststrategi er sentral for å beskrive hvordan kommunen skal ivareta satsingsområdene i samfunnsdelen. Helhetlig oppvekststrategi legger føringer for alt arbeid med barn og unge, herunder strategi for kvalitet i barnehagene. Et av målene i helhetlig oppvekststrategi er å legge til rette for livslang læring der flere barn og unge gis tilstrekkelig grunnlag for å fullføre videregående opplæring. Det er som et tiltak til dette målet at det skal utvikles en strategi for kvalitet i barnehagene. 3

FNs barnekonvensjon står sentralt i Nes, og ligger til grunn for alt arbeid i barnehagene. Det er valgt ut noen artikler fra barnekonvensjonen som har et spesielt fokus i dette arbeidet: - Artikkel 3 «Voksne skal gjøre det som er best for barn» - Artikkel 12 «Barn har rett til medvirkning, og rett til å bli hørt» - Artikkel 28 «Barn har rett til utdanning» - Artikkel 31 «Barn har rett til hvile, fritid og lek» I tillegg til kommuneplanens samfunnsdel og helhetlig oppvekststrategi, ligger det føringer for barnehager i følgende planer: Handlingsprogram med budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2022 for Nes kommune Overgangsplaner barnehage-skole og barneskole-ungdomsskole Realfag - lokal strategi for Nes kommune 2015-2019 SLL-plan (språk, lesing og læring) 1.3 Arbeidet med planen Planen har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Bjørg Klevengen, styrer ved Kunnskapsbarnehagen Espira Opaker Kirsten Heimstad Tangen, styrer ved Norlandia Tellusvegen barnehage Tone S. Arnesen, ass. styrer ved Årnes barnehage Eirin Husebø-Isachsen, Utdanningsforbundet Lise H. Leroy Wilhelmsen, rådgiver i strategi- og utviklingsavdelingen Stine L. Hofseth, barnehagesjef Medvirkning Arbeidsgruppen har søkt bred medvirkning gjennom hele prosessen med utarbeidelse av strategien. Utvalg for oppvekst, helse og velferd har fungert som referansegruppe for arbeidet, og har blant annet bidratt gjennom drøftinger i utvalget våren 2018. Også Barn og unges kommunestyre (BUK) har vært involvert gjennom å svare på spørsmål angående trivsel og voksenrollen i barnehager. Innspillene fra både utvalget og BUK er særlig brukt i forbindelse med utforming av fokusområder og periodemål for strategien. Barnehagenes ledere har vært involvert gjennom diskusjoner i styrermøter som avholdes jevnlig sammen med barnehagemyndighet. Videre har ansatte i alle barnehagene hatt muligheten til å medvirke med innspill angående voksenrollen og blant annet svart på spørsmålet «hva gjør en god voksen i barnehagen?». Arbeidsgruppen mottok mange svar, og en sammenfatning av innspillene er synliggjort i ordskyen på s. 11. I tillegg er planen lagt ut på høring, åpen for bred medvirkning. 4

2 Hovedmål, fokusområder og forutsetninger Hovedmål Barnehagene i Nes gir alle barn et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning Fokusområder ivareta barns behov for omsorg fremme livsmestring og helse Barnehagen skal... ivareta barns behov for lek fremme læring fremme vennskap og fellesskap Forutsetning Voksenrollen 5

3 Fokusområder og forutsetninger 3.1 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet, mestring og trivsel, og for utvikling av empati. Det handler både om å ivareta barnas fysiske omsorg, som behovet for hvile og ro, samt opplevelsen av trygghet, tilhørighet og trivsel. Voksne som skaper trygghet og viser omsorg ble fremhevet som viktig av de ansatte i barnehagene i Nes. Barnehagene i Nes skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet, og barna imellom. Dette krever at barnehagene har fokus på tillit, tilknytning og inkludering. I tillegg krever det et godt tillitsforhold mellom personalet og foreldre/foresatte. Tillit og tilknytning Barnehagen skal være en arena hvor barna gis muligheten til å utvikle tillit til seg selv og andre. For nye barn og foreldre/foresatte i barnehagen er det viktig å oppleve trygghet og tilhørighet fra første dag. Forskning viser at kvaliteten på tilvenning til barnehage er avgjørende for barn og foreldres/foresattes trygghet til barnehagen videre. For å etablere et slikt miljø har barnehagen en sentral rolle i å arbeide med tilknytning og tilvenning. Tilknytningsteorien understreker betydningen av trygge relasjoner for utviklingen av god psykisk helse. Trygg tilknytning innebærer at det er en balanse mellom at den voksne gir barnet nærhet, omsorg og trøst, og barnets behov for selvstendighet, utforsking og mestring. Barn som opplever en trygg tilknytning til omsorgspersoner tidlig i livet, har en mer positiv utvikling av kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter. Omsorgsfulle relasjoner For at barna skal kunne utvikle tillit til seg selv og andre, er det viktig at de møtes med åpenhet, interesse og varme. Barnehagene bør jobbe med at hvert enkelt barn føler seg forstått og sett, noe som kan gjøre det enklere for barnet å knytte seg til de voksne og de andre barna. Ved å bruke tid på å bygge gode relasjoner mellom barn og voksen, og barna i mellom vil barnehagen etablere et miljø for trivsel og mestring. Periodemål: Barnehagen skal ha ansatte med kompetanse i tilknytningsteori. Barnehagen har fokus på å ivareta relasjoner mellom både barn, voksne og foreldre/foresatte. Barnehagen og foreldre/foresatte har et felles ansvar for å ivareta et godt samarbeid til beste for barnet. 6

3.2 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek På spørsmål om hva som var fint med å gå i barnehagen har flertallet av representantene i BUK svart lek, lekerom og utelek (se ordsky nederst på siden). Leken i barnehagene er en viktig arena for utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Derfor skal leken ha en sentral plass i barnehagene i Nes, og anerkjennes for sin egenverdi. Barnehagene skal legge til rette for et fysisk miljø for lek, samt at barna kan oppleve glede, kreativitet, mestring og engasjement gjennom lek. Fysisk miljø For å legge til rette for lek i barnehagene må barnehagene skapet et fysisk miljø for dette. Det handler om å organisere rom, tid og lekematerialer som kan inspirere til ulike typer lek. Barnehagene i Nes er av ulik størrelse og fysisk plassering, og det er derfor nødvendig at hver enkelt barnehage etablerer et godt miljø for lek ut i fra de forutsetninger barnehagen er gitt. Av svarene fra BUK var det tydelig at utelek var høyt verdsatt, og barnehagene skal tilstrebe et kreativt og engasjerende utemiljø for lek. Kreativitet Kreativ tenkning er viktig for barns utvikling og videre læring. Også her er det viktig at barnehagene utnytter de forutsetningene de er gitt for å skape engasjerende og spennende lek som kan være en sentral del av hverdagen i barnehagen. De voksne skal oppmuntre og støtte opp om barns fantasi og kreativitet, og være delaktige i leken sammen med barna. Barnehagene bør ha fokus på å følge barnas initiativ til lek og legge til rette for lek på barnas premisser. I dette er det sentralt med tilstedeværende voksne som kan observere, analysere og berike leken, og aktivt bidra til inkludering og glede i leken. Periodemål: I barnehagen skal de voksne være delaktige i barnas lek. Barnehagen skal inspirere til og legge til rette for ulike typer lek og aktiviteter. Bilde: Ordsky basert på svarene til BUK på spørsmålet «hva var fint med å gå i barnehage (hva husker du best fra barnehagen)?». Jo flere ganger ordet er nevnt, jo større fremstilles det i ordskyen. 7

3.3 Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Barnehagene skal legge til rette for fellesskap, og at barna føler de er en betydningsfull person for fellesskapet. Barna skal oppleve samspill, samhandling og vennskap i barnehagen, og bli utfordret på å ta andres perspektiv og se en ting fra flere sider. De skal også oppmuntres til å respektere egne og andres grenser, og reflektere over egne og andres følelser og meninger. Sosial kompetanse ble fremhevet av referansegruppen som en viktig kompetanse for barnas fremtidige utvikling og læring. Inkludering Barnehagene i Nes skal gi alle barn et inkluderende miljø, hvor alle opplever å ha muligheten til å leke med andre barn og utvikle vennskap. Barna skal oppleve å være en del av et fellesskap i barnehagen. De voksne har et særlig ansvar for å styre samspill og samhandling slik at det utvikles et sosialt fellesskap hvor alle er inkludert. Og de har et ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp utestenging, utenforskap og mobbing. De voksne må gå foran som gode rollemodeller for barna, og aktivt jobbe for inkludering og fellesskap blant kolleger i barnehagen. Mangfold og gjensidig respekt Gjensidig respekt er en bærebjelke for å utvikle vennskap og fellesskap. I barnehagen skal barna oppmuntres til å se en sak fra flere synsvinkler og sette seg inn i andres perspektiv. På den måten vil barna kunne reflektere over egne og andres opplevelser og meninger, og øke forståelsen for andres grenser. Samtidig må de voksne bidra til at barna opplever en balansegang mellom å ta hensyn til andres behov, og sette egne grenser. Mangfold og ulikhet skal fremheves som grunnlag for forståelse og læring. Sosial kompetanse Sosial kompetanse utvikles gjennom sosialt samspill, og danner grunnlaget for holdninger og ferdigheter som avgjør hvor godt en fungerer med andre. Barnehagen skal støtte barnas initiativ til samhandling, og legge til rette for at barna utvikler vennskap. Barna skal ha muligheten til å medvirke i utforming av normer for hva slags fellesskap og samspill som skal være gjeldende for barnehagen. På den måten bevisstgjøres og inkluderes barna i barnehagens arbeid for et godt sosialt fellesskap. Periodemål: Barnehagen har rutiner for å forebygge, stoppe og følge opp utenforskap og mobbing. Barnehagen inkluderer barna i å utforme normer for fellesskap og samspill Alle barn skal ha en venn, være en venn og beholde en venn. 8

3.4 Barnehagen skal fremme læring Barnehagen er en frivillig del av starten på et langt utdanningsløp, og legger grunnlaget for livslang læring. Utdanning blir stadig viktigere og barnehagen skal gi barn en god start. Barnehagene skal legge til rette for allsidige og stimulerende læringsmiljøer ved å fremme barns undring, nysgjerrighet og mestring. Undring og nysgjerrighet Barnehagene skal legge til rette for et stimulerende læringsmiljø som støtter opp om barns lyst til å lære, utforske, undre og mestre. Barnehagen må ha fokus på helhetlige læringsprosesser som fremmer nysgjerrighet og utvikling, og bidrar til progresjon. Alle barn skal oppleve mestring, erfaring og utfordringer med varierte situasjoner, temaer, fenomener og materialer. Delaktige voksne De voksne i barnehagene har en viktig oppgave i å støtte barns refleksjoner, kreativitet og læringslyst, gjennom lek og daglig samhandling i barnehagen. De voksne skal ha fokus på å berike barnas kreativitet og læringslyst ved blant annet å skape forståelse for ulike situasjoner og fenomener. Det krever deltakende og engasjerte voksne som er oppmerksomme på barnas interesser og engasjement i hverdagen, og bidrar til læring og mestring i hverdagen. De voksne skal også bidra til å utfordre barnas tenkning, og slik skape engasjerende og utforskende samtaler. Periodemål: Barnehagen har voksne som støtter og beriker barnas undring, nysgjerrighet, kreativitet læringslyst og initiativ, samt tiltro til egne evner. Barnehagen har voksne som utvider barnas erfaringer og sørger for progresjon og utvikling i barnehagens innhold. Barnehagen skal gi barna rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. 9

3.5 Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og blant annet være med på å utjevne sosiale forskjeller. Fysisk og psykisk helse skal fremmes i barnehagen, og det er viktig at barna får innsikt i egen kropp, tanker og følelser og kan snakke åpent og ærlig om dette. Det å bli kjent med seg selv og skape trygghet rundt egen person er viktig for videre utvikling og sosial samhandling. Barnehagen skal også fremme barnas tilhørighet til samfunn, natur og kultur. Fysisk og psykisk helse Barnehagen skal legge til rette for barnas fysiske helse gjennom blant annet aktivitet, bevegelse og kroppsmestring. Fokuset på fysisk helse skal ta utgangspunkt i de forutsetninger hvert enkelt barn har, og ikke kreve én standard for alle barna. De voksne skal legge til rette for motorisk utvikling og glede ved fysisk aktivitet. Kosthold og ernæring er også et viktig grunnlag for barnas fysiske og psykiske helse. Mat og måltider i barnehagen skal derfor bidra til å utvikle matglede og sunne spise- og helsevaner blant barna. Barnehagen skal også bidra til å bygge en god selvfølelse hos barna. De må oppleve å bli sett, respektert og inkludert og ha muligheten til å være seg selv i egne uttrykksformer og væremåte. Barnehagen skal aktivt forebygge mobbing slik at all barn føler seg inkludert og verdsatt. Medvirkning og medborgerskap Barnehagen skal legge grunnlaget for at barna utvikler selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagene må legge til rette for barnas mulighet for medvirkning og at barna får delta i utvikling av felles innhold i barnehagen. Barna skal oppmuntres til å uttrykke synspunkter, og deres perspektiver skal anerkjennes av de voksne. Barnehagen skal også bidra til refleksjoner rundt medborgerskap, bærekraftig utvikling og etiske vurderinger. Slike refleksjoner vil bevisstgjøre barna på en global kontekst og oppmuntre til samfunnsengasjement. Periodemål: Barnehagen skal fremme barnas fysiske og psykiske helse. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen skal ha voksne som veileder barna i ulike følelsesuttrykk. Barnehagen skal aktivt bruke mat og måltider på å fremme sunne og gode spise- og helsevaner. 10

Bilde: Ordsky basert på svarene fra ansatte i barnehagene i Nes på spørsmålet «hva gjør en god voksen?» Jo flere ganger ordet er nevnt, jo større fremstilles det i ordskyen. 11

3.6 Voksenrollen Voksenrollen i en barnehage er omfattende. De voksne skal bruke sin kompetanse og sine erfaringer til å skape et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning - for alle barn. Hvordan voksenrollen forstås og utføres er derfor en forutsetning for å lykkes med de utvalgte fokusområdene i strategien. Både på systemnivå av barnehageeiere og styrere, men også av de voksne i det daglige. Svarene til de ansatte i barnehagene på spørsmålet ««hva gjør en god voksen?», skildrer noe av omfanget og hensynene som de voksne må være bevisst og håndtere hver dag. Til tross for mange tilbakemeldinger på hva en god voksen gjør, var det likevel noen egenskaper som ble gjentatt flere ganger (se ordsky på s. 11). Voksne som er til stede for barna, voksne som skaper trygghet og viser omsorg, og voksne som ser enkeltindividet er viktige egenskaper de voksne må inneha for å nettopp kunne etablere et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning. Ingen barn er like, og de voksne må legge til rette for at alle barn i barnehagene i Nes kan være seg selv. Det handler om å se hvert enkelt barn og deres behov, fremme barnets utvikling ut i fra barnets forutsetninger og ha en kontinuerlig bevissthet om at alle barn skal bli sett og hørt. Samtidig må de voksne se enkeltindividene i sammenheng med barnegruppen som helhet, og bidra til en god dynamikk i gruppen. Tilstedeværende voksne lytter, observerer, oppfatter og handler i ulike situasjoner. De er aktivt deltakende i barnas lek, og samtidig en trygg omsorgsperson. De voksne skal være tilstedeværende, både fysisk og mentalt gjennom barnas lek, samtaler, læring og samhandling. Barnehagen skal oppleves som en trygg arena for utfoldelse, vennskap og lek, og de voksne har et ansvar for å skape denne tryggheten. De voksne må etablere gode relasjoner med barna, og skape et fellesskap barna i mellom. Periodemål: Barnehagen skal ha engasjerte og aktive voksne som er tilstede for barna Barnehagen skal bidra til at de ansatte holdes oppdatert på forskning og relevant kunnskap 12

4 Oppfølging av arbeidet 4.1 Ansvar for oppfølging Strategien beskriver fokusområder og periodemål for arbeidet med kvalitet i barnehagene i perioden 2018-2022. Basert på innholdet i strategien skal barnehagene utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan hver enkelt barnehage vil jobbe med de ulike fokusområdene og periodemålene. Her skal konkrete tiltak synliggjøres. Ettersom barnehagene varierer i pedagogisk innhold og driftsformer er det rom for lokale tilpasninger og ulike prioriteringer innenfor rammene av strategien. Tiltaksplanen skal sees i sammenheng med årsplan for barnehagene, men likevel fungere som en selvstendig plan. Den sendes til barnehagemyndighet på lik linje med årsplanen, og progresjon i måloppnåelse vil fremkomme årlig ved at barnehagene lager nye og oppdaterte tiltaksplaner. Ihht Lov om barnehager og Rammeplanen skal barnehagene dokumentere og synliggjøre personalets arbeid, progresjon i barnehagens arbeid i forhold til enkeltbarn og for barnehagen generelt, og hvordan barnehagen arbeider for å oppfylle krav i lov og rammeplan. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Tiltaksplanene vil følges opp av barnehagemyndighet, og danner grunnlag for erfaringsdeling barnehagene i mellom. Tiltak som krever budsjettbehandling Hvert år frem til 2018 har kommunen som barnehagemyndighet mottatt nasjonale øremerkede kompetansemidler. Fra 2019 iverksettes regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling i kommunale og private barnehager. Regional ordning vektlegger at tiltakene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer, og eventuelt andre relevante aktører i barnehagesektoren. Den nye ordningen med kompetansemidler vil utgjøre en mindre pott for utdeling av midler. Ettersom midlene vil fordeles gjennom utdannings- og forskningsinstitusjoner og ikke direkte til kommunen, er det usikkert hvorvidt den vil bidra til tilgjengelige og relevante kompetansetiltak for barnehagene i Nes. Det er derfor ønskelig at det bevilges særskilte midler til en felles pott for lokale kompetansetiltak for alle barnehagene i Nes. Midlene kan for eksempel bidra til en felles kompetansedag i året, med et tema som er berørt i strategien. Forslag om kompetansemidler tas med i årlig budsjettbehandling. 13