Finansielle instrumenter og sikringsbokføring

Agenda Innledning Risikoforståelse med vekt på valuta? Hva er finansielle instrumenter i regnskapet? Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter Hovedregler unntak for små foretak Aksjer, valuta, derivater og lån vurdering Presentasjon av finansielle instrumenter Sikringstransaksjoner

Er finansielle instrumenter risikofylte?

Valutarisiko hvor galt kan det gå?

https://www.bi.no/forskning/ businessreview/articles/2017/10/valu talarepenge-fra-vm-i-sykkel/

Risikovarsel Du må kun handle i finansielle produkter hvor du fullt ut forstår egenskapene i produktene, samt omfanget av den risiko du påtar deg. Handel med valuta og derivater egner seg ikke for alle, og du bør nøye overveie om denne form for handel er noe for deg, ut i fra din egen erfaring, ditt formål, dine økonomiske ressurser og andre relevante forhold. Handel i valuta og derivater innebærer høy risiko. Initiell margin kan være lav i forhold til verdien av kontrakten ved marginhandel og en relativ liten markedsbevegelse kan medføre en vesentlig endring i verdien av kontraktene dine. Dette kan være til stor ulempe for deg, men kan også komme deg til fordel. Vi gjør spesielt oppmerksom på at du ved marginhandel kan risikere å tape mer enn ditt innskudd av kontanter i tillegg til verdien av andre eventuelle midler og posisjoner som er deponert. I tilfeller der markedet utvikler seg ugunstig for dine posisjoner og/eller marginkravene heves, kan du måtte innbetale ytterligere midler på kort varsel for å beholde dine posisjoner.

Kilder finansielle instrumenter og sikring Regnskapsloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1 998-07-17-56 RL 4-1 (5): Ved sikring skal gevinst og tap regnskapsføres i samme periode RL 5-8 Finansielle instrumenter og varederivater NRS18 Finansiell eiendeler og forpliktelser http://www.regnskapsstiftelsen.no/reg nskap/regnskapsstandarder/nrs-18- finansielle-eiendeler-og-forpliktelser/ Artikkel Røsok, K. O.: NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser, Revisjon og Regnskap, 2011, nr. 4

NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser Standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser (finansielle instrumenter) En finansiell eiendel er en kontrakt som er en finansiell forpliktelse eller egenkapital for en annen part En finansiell forpliktelse er en kontrakt som er en finansiell eiendel for en annen part

Eksempler på finansielle instrumenter Kontanter og bankinnskudd Utlån, innlån, kundefordringer og leverandørgjeld Sertifikater, obligasjoner ol. fordrings- eller gjeldsinstrumenter Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Derivater med finansielt oppgjør Opsjoner Tegningsretter Warrants Futurekontrakter Terminkontrakter Rente- og valutaswaper Varederivater som har avtalt oppgjør i kontanter eller i andre finansielle instrumenter

Hva er et derivat med finansielt oppgjør? Et derivat kan defineres som et verdipapir eller en annen kontrakt hvis pris avhenger av eller utledes fra en eller flere underliggende eiendeler Ingen eller en liten førstegangs nettoinvestering Blir gjort opp på et fremtidig tidspunkt Finansielle instrumenter Finansielle derivater

To hovedtyper av derivater

Eksempel: Valutaterminkontrakt En valutaterminforretning er en bindende avtale om kjøp eller salg av et valutabeløp på et fremtidig tidspunkt Valutakursen (terminkursen) avtales når terminforretningen inngås. Terminforretninger gjøres først opp på forfallstidspunktet og får således ingen likviditetseffekt før på oppgjørsdagen. Terminkursen er sammensatt av en spotkurs og et tillegg eller fradrag til spotkursen. Tillegget eller fradraget er et uttrykk for den faktiske rentedifferansen mellom de involverte valutasortene for den aktuelle perioden. Terminkursen trenger altså ikke være et uttrykk for forventninger om en fremtidig valutakurs.

Valutaterminkontrakt virkelig verdi Verdien av en valutaterminkontrakt påvirkes av Endring i spotkurs Endringer i rentesatser Diskonteringseffekter KONKLUSJON Virkelig verdi kan ikke beregnes ved å sammenligne markedets spottkurs mot kontaktens terminkurs eksempel: Tidspunkt 0 Tidspunkt 1 Spotkurs 5,6 6,1 Terminkurs 6,1 6,1 Verdi terminkontrakt 0-0,8 For enkelhets skyld forutsetter de øvrige eksemplene i denne presentasjonen at verdien av derivater endrer seg kun med spotkurs

Case: Lån i USD og valutaterminkontrakt Anta følgende Opptak av lån 100 USD den 1. januar 2017 til en kurs 7,0. På samme tidspunkt inngikk selskapet en valutaterminkontrakt som innebærer kjøp av 100 USD 31. desember 2018 til en kurs 7,2 (som er forfallstidspunktet til lånet i USD). Anta at kursen 31.desember 2017 er 7,5. Dette innebærer følgende: Sikringsobjekt = lån USD Sikringsinstrument = valutaterminkontrakten Spørsmål Hva er den økonomiske konsekvensen av valutakursendringen i 2017? Hvordan vil du behandle dette (intuitivt) regnskapsmessig for 2017?

Case: Lån i USD og valutaterminkontrakt løsning Økonomisk konsekvens av valutakursendringen Urealisert tap lån 50 [100 * (7,5-7,0)] Urealisert gevinst valutaterminkontrakt 30 [100 * (7,5-7,2)] Konklusjon NETTO TAP 20 Regnskapsmessig behandling Urealisert tap sikringsobjekt (50), og en urealisert gevinst valutaterminkontrakten (30). Sikringen innebærer at man bør betrakte dette samlet, og kostnadsføre 20 som en finanskostnad (jf. RL 4-1, pkt. 5 om at det ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode) Mer diskusjon av sikringsbokføring senere

Regnskapsloven hovedregler 5-2 5-3 LVP Unntak for små foretak? Nei Regnskapsloven 5-8 5-9 Markedsverdi Ja ( 5-8) 4-1 Sikring Ja

Unntak for små foretak (NRS 8) Omløpsmidler og kortsiktig gjeld ett års regel Små foretak kan vurdere ett års regel i forhold til balansedagen Ombyttbare finansielle eiendeler: FIFO tillatt (RL 5-5) Markedsbaserte finansielle omløpsmidler: LVP tillatt Børsnoterte aksjer og andre børsnoterte verdipapirer: Tillatt å anvende LVP for de enkelte verdipapirtyper samlet Sikring: Kan unnlate å regnskapsføre sikring (RL 4-1)

Små vs. store selskaper Store foretak regnes (RL 1-5) Allmennaksjeselskaper Regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs Små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under RL 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår (RL 1-6) Salgsinntekt: MNOK 70 Balansesum: MNOK 35 Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året: 50

NRS 18 struktur Innledning Virkeområde Regnskapslovens grunnleggende prinsipper og generelle og spesielle vurderingsregler Anvendelse av vurderingsreglene på eiendeler og forpliktelser Fraregning Sikring Noteopplysninger Vedlegg A sikring Eksempel: Amortisert kost Eksempel: Kontantstrømsikring Eksempel: Regnskapsføring av virkelig verdisikring

Anskaffelseskost eksempler Anskaffelseskost for finansielle eiendeler er verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet med tillegg av direkte henførbare transaksjonsutgifter. Tilsvarende gjelder for finansielle forpliktelser, da med fradrag for direkte henførbare transaksjonsutgifter. Kjøp av aksjer Kjøp av aksje 100 + kurtasje 1 = 101 Opptak av lån Lån 100 - etableringsgebyr 2 = 98 Ombyttbare finansielle eiendeler tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Med ombyttbare finansielle eiendeler forstås finansielle eiendeler med identiske økonomiske karakteristika, f.eks. aksjer i samme aksjeklasse i et foretak Små foretak kan bruke FIFO

Case: Ombyttbare finansielle aksjer

Virkelig verdi aksjer Finansielle instrumenter og varederivater (RL 5-8) Skal vurderes til virkelig verdi dersom (ALLE krav må være oppfylt) Er klassifisert som omløpsmiddel Inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg Omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende reguler marked Har god eierspredning og likviditet Små foretak kan ALLTID vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i RL 5-2 (LVP) For børsnoterte aksjer og andre børsnoterte verdipapirer kan små foretak velge å benytte laveste verdis prinsipp for de enkelte verdipapirtyper samlet (modifisert LVP).

Case: Modifisert LVP

Hendelser etter balansedagen? Et eksempel på hendelse uten regnskapsmessig konsekvens er fall i markedsverdi på investeringer mellom balansedagen og tidspunktet for vedtak om fremleggelse av regnskapet. Fallet i markedsverdi vil normalt ikke være relatert til forhold ved investeringene på balansedagen, men reflekterer omstendigheter som har funnet sted etter balansedagen. For aksjer som omsettes på børs er virkelig verdi markedsverdien på balansedagen, dvs. markedsverdien er børskurs eller tilsvarende observerbar størrelse

Derivater vurdering Derivater med finansielt oppgjør er omfattet av vurderingsreglene i regnskapsloven kapittel 5 eller sikringsbestemmelsene i NRS 18 Valutaderivater er pengeposter, og skal balanseføres til virkelig verdi (RL 5-9) verdiendringer føres over resultatet Derivater av termintypen (forwards, futures) Virkelig verdi ved inngåelse er for de fleste slike derivater null ingen balanseføring Verdiendringer etter inngåelsen må tas hensyn til avhengig av situasjon eller regnskapsprinsipp LVP, handelsportefølje, sikring Depositum skal balanseføres (marginkonto aktuelt ved futures) Derivater av opsjonstypen Virkelig verdi ved inngåelse er opsjonspremie, og skal balanseføres Verdiendringer etter inngåelse må tas hensyn til avhengig av situasjon eller regnskapsprinsipp

Fordringer mm. Fordringer, utlån, obligasjoner ol. skal måles etter vurderingsreglene i kapittel 5. Vurdering til amortisert kost og periodisering etter effektiv rente er en målemetode som omfattes av de generelle vurderingsreglene, i likhet med lineær periodisering. Valg av periodiseringsmetode innenfor de generelle vurderingsreglene må gjennomføres konsistent. Nedskrivningsplikt etter RL 5-2 og 5-3 gjelder også ved bruk av amortisert kost og lineær periodisering. Amortisert kost vs. lineær periodisering Likestilte alternativer prinsippvalg NB! Lineær periodisering ikke tillatt etter IFRS RL 5-9: Pengeposter i utenlandsk valuta skal til balansedagens kurs Gjelder bank, kundefordringer, leverandørgjeld, lån etc.

Forpliktelser Finansielle forpliktelser regnskapsføres tilsvarende som finansielle eiendeler, men RL 5-13 stiller ikke krav til resultatføring av urealiserte tap som følger av endringer i rentenivået Høyeste verdis prinsipp Unntaksregel RL 5-13: Ikke krav til resultatføring av urealiserte tap som følger av endringer i rentenivået Typisk aktuelt for fastrentelån Adgang, ikke plikt Asymmetrisk i forhold til nedskrivningsplikt for eiendeler Amortisert kost og lineær periodisering er relevant for forpliktelser Avsetning for urealisert tap på derivater (f.eks. renteswap) er ikke gjeld som omfattes av unntaksregel i RL 5-13, siste ledd

Case: Amortisert kost lån Opptak av lån på 100 000 Løpetid 5 år Tilretteleggingskostnader 5 000 Etableringskostnader 500 Avdrag år 1-4 er 10 000, mens avdrag i år fem er 60 000 Nominell rente 3 % (betales etterskuddsvis på årlig basis) Terminomkostninger 25 Problemstilling Hvis den regnskapsmessige behandlingen av lånet

Klassifisering RL 5-1 anleggsmiddel er eiendeler bestemt til eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Investeringer (NRS 8.4.4.4) Hensikt er avgjørende for klassifisering Aksjer og andeler som ikke er bestemt til varig eie klassifiseres som omløpsmiddel Aksjer og andre verdipapirer som er lett omsettelige (børsnoterte), er kortsiktig investering med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier at de er ervervet for varig eie

Case: Omløpsaksjer? Type eiendel OM AM Aksjer intensjon om å selge innen 1 år (historisk solgt hvert 5 år) Aksjer intensjon om å beholde, men selger v/godt tilbud

Kortsiktig vs. langsiktig gjeld (NRS 8) Første års avdrag langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig (RL 5-13) Lån som kan sies opp med kortere varsel enn ett år Langsiktig dersom den underliggende avtalen innebærer at lånet skal være langsiktig Lån som må fornyes oftere enn hver tolvte måned Langsiktig dersom intensjon er langsiktig og fornyelses anses som en formalitet Kassekreditt er normalt kortsiktig Finansierer varekretsløpet Byggelån klassifiseres som langsiktig gjeld når det foreligger tilsagn om konvertering, for eksempel til et pantelån Ellers kortsiktig

Noteinformasjon dokumentasjon Se regnskapslovens kapittel 7 samt NRS 18 Små foretak, se også NRS 8 Bokføringsloven og bokføringsforskriften

Agenda Innledning Risikoforståelse med vekt på valuta? Hva er finansielle instrumenter i regnskapet? Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter Hovedregler unntak for små foretak Aksjer, valuta og derivater vurdering Amortisert kost lån Presentasjon av finansielle instrumenter Sikringstransaksjoner

Eksempel: Sikring av valutarisiko Anta følgende Et selskap forventer en innbetaling på 50 000 USD om 6 måneder For å sikre innbetalingen omregnet til NOK inngås det en valutatermin om salg av 50 000 USD til en kurs på 9 Ved forfaller er kursen på amerikanske dollar økt til 10 Dette betyr: Innbetaling fordring 50 000 * 10 = kr 500 000 Oppgjør valutatermin 50 000 * (9-10)= kr - 50 000 («tap») Samlet kontantstrøm kr 450 000

Regnskapsloven (NRS 18) Ved sikring skal i følge RL 4-1 nr. 5 gevinst og tap resultatføres i samme periode, dvs. gevinst og tap fra sikringsinstrumentet skal sammenstilles med gevinst og tap fra sikringsobjektet gitt at kravene til sikring er oppfylt i Vedlegg A (NRS 18) Små foretak kan se bort fra denne bestemmelsen konsekvens? Prinsippvalg Hva med øvrige foretak? «Skal-regel»? Frivillig?

To type sikring kontantstrømssikring Kontantstrømsikring Med kontantstrømsikring forstås i følge NRS 18 en sikringsrelasjon mellom et sikringsinstrument og et sikringsobjekt, der virkningen av endringer i kontantstrømmen fra sikringsinstrumentet effektivt reduserer virkningen av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet En kontantstrømsikring er en sikring mot variabiliteten i foretakets kontantstrømmer som skyldes en særlig risiko og som kan påvirke foretakets resultat. En vanlig form for kontantstrømsikring er valutaterminkontrakter/valutalån som sikrer fremtidige valutainntekter eller -kostnader. Bruk av renteswap (motta flytende rente/betale fast rente, eventuelt motsatt for fordringer) er også vanlige kontantstrømsikringer for å sikre flytende rentegjeld.

To type sikring verdisikring Verdisikring Med verdisikring forstås i følge NRS 18 en sikringsrelasjon mellom et sikringsinstrument og et sikringsobjekt der virkningen av endringer i verdien av sikringsinstrumentet effektivt reduserer virkningen av endringer i verdien av sikringsobjektet En verdisikring er en sikring mot endringer i den virkelige verdien av en eiendel eller forpliktelse eller en bindende avtale, som skyldes en særlig risiko og som kan påvirke foretakets resultat. En vanlig form for verdisikring er bruk av renteinstrumenter som sikrer fast rente på pengeposter (motta fast rente/betale flytende rente, eventuelt motsatt for en fordring).

Regnskapsmessig sikring Må foreligge en økonomisk sikring Intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen Ineffektivitet en del av vurderingen

Regnskapsføring (NRS 18 Vedlegg A) Tilsvarer IFRS-løsningen

Case: Kontantstrømssikring valutarisiko Anta følgende En forventet innbetaling på 0,5 mill. USD om 3 år For å sikre innbetalingen omregnet til NOK inngås det en valutatermin om salg av 0,5 mill. USD til kurs 9 Spørsmål: (a) Vis den regnskapsmessige behandlingen med sikring, gitt alternativ 1. Alternativ 2? (b) Vis også hva løsningen din blir hvis du ikke velger regnskapsmessig sikring

Case: Kontantstrømssikring alternativ 1

Case: Kontantstrømssikring alternativ 2? Ingen regnskapsføring (off balance)

Case: Kontantstrømssikring uten regnskapsmessig sikring

Case: Illustrasjon av alternativ 1 og 2 Kilde: Kjell Ove Røsåk, Revisjon og regnskap, nr. 4, 2011.

Regnskapsføring (NRS 18 Vedlegg A)

Case: Illustrasjon av alternativ 1 og 2 (forts.) Kilde: Kjell Ove Røsåk, Revisjon og regnskap, nr. 4, 2011.

Sikringsdokumentasjon Må foreligge i forkant For hver enkel sikringsrelasjon må det dokumenteres Hvilken type risiko som skal sikres, Hvorvidt det er en kontantstrømsikring eller en verdisikring, Hvilken sikringsobjekt som skal sikres, Hvilket sikringsinstrument som skal anvendes og formålet med sikringen.

Anbefalinger Virkelig verdi konsekvens? Sikring ingen, konsekvens mht. risiko?

Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Terje Heskestad Epost: terje.heskestad@uia.no Mobil: 414 36 110