Transisjoner i bioøkonomien

Like dokumenter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Det nye klimaforskningsprogrammet

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Bevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Bakgrunn for rapporten og metodisk tilnærming

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

H O R I S O N T SMB - instrumentet

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

GU_brosjyre_2015.indd :57

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Fra idé til forretning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Hvorfor er vindkraft så konfliktfylt? - Utfordringer for fremtidens politikkutvikling

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

VRI Østfold

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Muligheter i Horisont 2020

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Enova støtte til biogass

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

VRI Finnmark Troms Nordland

Nye horisonter for forskning i VRI

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Velkommen til Teknologibyen Kongsberg

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Hvordan styrke regionale fortrinn gjennom innovasjonspolitikken? - en sammenligning mellom Norge og Danmark

Virkemidler for innovasjon

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Offshorenæringen i radikal omstilling

Miljøteknologiordningen

Nye VRI Rogaland. FORREGION pilar 1. Hilde Uppstad prosjektleder VRI Rogaland

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Hvordan lykkes med et digitalt taktskifte?

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

UNKNOWN A1 / open seating

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Hvorfor er standardisering så viktig for å lykkes med innovasjon?

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

BRUKERCASE 'OPPFOSTRING AV NYE TEKNOLOGIER CENSES POSITON PAPER' Markus Steen, SINTEF Teknologi og samfunn

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet?

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

1 Atle Harby, CEDREN

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Kompetansemeglingens rolle i innovasjonssystemet Kompetansemeglersamling 9. september, Gardermoen

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007

Regional Plan for Klima og energi

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål

FoU, Industry Dynamics, and Public Policy. Espen R. Moen Handelshøyskolen BI

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Hvor er vi? Oppsummering av status

Interreg og EUFornybarprosjekter i OREEC

I n n l an dsskogb ru ket

Biogass den bærekraftige løsningen

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Transkript:

Transisjoner i bioøkonomien Hva skjer og hvorfor? Magnar Forbord NIBIO-konferansen, Hellerud 13.-14. februar 2018

Samfunnsmessige utfordringer behov for skift (=transisjon) pga. Mat Energi Jobb Avfall Klima M.m.

Hvordan forstå mønstre i skifter flernivåmodell Eksogene faktorer («Landskap») Makro-økonomiske forhold Dype kulturelle mønstre Internasjonal politikk Sosio-teknisk regime (rådende system) Aktører (produsenter, brukere, forskere, politikere, nettverk) Institusjoner (f.eks. avgifter, forskrifter, kunnskap, normer) Teknologi (f.eks. fossilt basert transport) Nisje-innovasjoner Aktører (innovatører, entreprenører, forskere, pressgrupper) Institusjoner (f.eks. støtte til FoU, immaterielle rettigheter) Teknologi (f.eks. fornybar teknologi)

Hva trigger skift (regime-endring)? Spenninger og mistilpasninger pga.: Eksogene endringer (f.eks. klimaendringer, ny ideologi, nye politiske allianser) Interne tekniske problemer (inkl. svekket tiltro til rådende teknologi) Negativ påvirkning på omgivelser (f.eks. miljø, helse; kan forsterkes av interessegrupper og endret regulering) Endrede preferanser til teknologi blant brukere (markedet) Strategiske spill og konkurranse mellom bedrifter (strategisk FoU, støtte radikale innovative nisjer)

Typer av utviklingsforløp Avhengig av 1) om presset utenfra («landskapet») er moderat eller sterkt og 2) om det er utviklet ny teknologi (i en nisje) eller ikke: Moderat press: Transformasjon (ny teknologi finnes ikke) Rekonfigurasjon (ny teknologi finnes) Sterkt press Gjenoppretting (ny teknologi finnes ikke) Teknologisk substitusjon (ny teknologi finnes) Kan ta flere ti-år Kilde: Bl.a. Geels et al. (2016)

Eksempel

Biokraft produksjonsanlegg for flytende biogass under bygging på Fiborgtangen, Skogn

Biokraft Skifte fra fossilt til fornybart drivstoff i et transportregime (kollektivtrafikk i Trondheimsregionen) basert på mix av bi-produkter fra akvakultur og papirindustri Faser: Generell fase, bl.a. Sverige (ca. 1990-2009) Utvikling (2009-2018) etablering av nisjebedrift (Skogn), gradvis endring av institusjoner og teknologi på brukersiden Nytt regime (2018-) produksjon og bruk Analysere Regime, nisjer og eksogene faktorer Samspill og endring over tid mht. aktører, teknologi og institusjoner

Analyse Tydelig innvirkning av en aktør Nettverksbygging og nytenkende kobling til andre deler av bioøkonomien (akvakultur, skogindustri) Nisjeteknologi utviklet (Sverige, 1990-tallet) Samspill med regionalt transportregime (Trondheimsregionen) under påvirkning av nasjonal (klima)politikk. Utfordringer mht. virkemidler (avgifter) og ny teknologi (fisk + skogindustri).

Biokraft: Eksempel på en viss type skift? Nisje innovasjon / Press fra landskap Moderat Sterkt Ikke utviklet Transformation (e.g. fish feed) Key words: Gradual innovation from existing technology. Gradual adjustments in regime rules. Pressure (interest groups, scientists, outsider firms). De-alignment and re-alignment Key words: Sudden landscape changes. Regime quickly under pressure. Destabilization. Development of multiple innovations. Recreation of regime around one of the new technologies. Utviklet Reconfiguration (e.g. biogas) Key words: Adoption of niche innovations to solve local problems. Distributed sociotechnical systems with multiple technologies. Cumulative changes in basic technological architecture. Major regime changes over time. Technological substitution Key words: Major tensions in the regime. New solutions from competition between old and new firms. New technological architecture gradually replaces old. New regime substitutes old.

Kontakt: magnar.forbord@ruralis.no Prosjekthjemmeside: https://biosmart.no/ www.ruralis.no