RAPPORT Overinspektørens hage

RAPPORT Overinspektørens hage Figur 1 Oversiktsbilde over utgravingen kulturarvvestfold.no

RAPPORT: Overinspektørens hage... 1 kulturarvvestfold.no... 1 Overinspektørens hage... 3 Innledning... 3 Bakgrunn for utgravningen... 4 Et prosjekt tar form... 4 Kort oppsummering... 4 Formidling... 5 Metode og utgravingens forløp... 5 Allmenn topografi... 5 Utgravingens forløp... 5 Fotodokumentasjon... 6 Digital dokumentering... 6 Innsamling av naturvitenskaplige prøver... 6 Stratigrafi kort oppsummert... 6 Fasebeskrivelse... 6 Funnmaterialet... 13 Krittpiper.... 13 Keramikk... 14 Glass... 15 Bein... 17 Tolkning... 18 Nedgravingene... 18 Kulturlagene... 18 Den lange muren i sørøst... 19 Stolperekken... 20 Muren i nordvest som bygningsfundament... 20 Leirlaget over murfundamentet.... 20 Problemstilling og konklusjon... 21 Problemstilling... 21 Konklusjon... 21 2

3 Overinspektørens hage Innledning Prosjektet Overinspektørens hage er gjennomført i regi av Kulturarv i Vestfold fylkeskommune og har navn etter hageanlegget foran den gamle overinspektørboligen til Fritzøe jernverk i Hammerdalen, like vest for Larvik sentrum. Fritzøe jernverk etablerte seg allerede på 1600-tallet og kulturmiljøet knyttet til jernverket er ett av elleve pilotprosjekt inn under Riksantikvaren verdiskapingsprosjekt. Kulturarvs samarbeidspartnere i prosjektet har vært Larvik Museum, NIKU, Nes jernverksmuseum, Regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold og Fritzøe Eiendom. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren gjennom FOU-midler og midler knyttet til verdiskapingsprogrammet, og gjennom midler fra pilotprosjekt Hammerdalen. (http://www.fritzoeverk.no/artikkel.php?art=10110). En stor takk skal rettes til alle de som har deltatt i denne undersøkelsen, både i feltarbeidet, etterarbeidet og rapportarbeidet: Aina Aske, Larvik museum Jan Brendalsmo, NIKU Trude Aga Brun, Kulturarv VFK Sven Dahlgren, regiongeologen i TFK, BFK og VFK Stan Reed, Nes jernverksmuseum Gro Stalsberg, Larvik museum Figur 2 Kart over Fritzøe jernverk fra 1802 Maria Westrum Solem Tønsberg 05.10.2010

4 Bakgrunn for utgravningen Høsten 2008 tok Fritzøe Eiendom kontakt med Vestfold fylkeskommune, virksomhet for Kulturarv, vedrørende arkeologisk undersøkelse, jf kulturminneloven 9, av tomteareal innenfor Overinspektørens hage for å gi plass til et garasjeanlegg under bakkenivå. Undersøkelsen ble gjennomført av Vestfold fylkeskommune i løpet av 3 uker i november. Resultatet av forundersøkelsen viste bevarte strukturer og kulturlag. Kulturlagene ble tolket som rester etter bebyggelse, brann og aktiviteter fra Fritzøe Verks pionertid. I tillegg ble det påvist et kraftig flomlag som overlagret kulturlagene. Alle strukturer og funn var etterreformatoriske og derfor ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Et prosjekt tar form På tross av at funnene fra forundersøkelsen ikke var automatisk fredet, var det åpenbart at de hadde stor historisk verdi og viktige for forståelsen av perioden jernverket ble etablert i og dermed også Larvik by s oppkomst. Prosjektet ville i utgangspunktet ha fokus på hvordan arkeologiske undersøkelser kan fremskaffe og dokumentere denne type materiale som ellers ville ha gått tapt i og med at det ikke er beskyttet av bestemmelsene i kulturminneloven. Undersøkelsen vil være et viktig case inn i den nasjonale debatten knyttet til kildesituasjonen i denne perioden av norsk historie. En helt sentral målsetning for prosjektet har vært å gjøre den arkeologiske kunnskapen om Larviks tidligste historie synlig og tilgjengelig for publikum. Den arkeologiske utgravningen foregikk i perioden 7.juni til 25. juni 2010. Prosjektets problemstillinger 1. Det er kjent at det skjedde en flomkatastrofe i Farriselva i 1653, og at denne trolig hadde store negative konsekvenser for jernverket. Ved prøveundersøkelsen i 2009 ble det påvist et kraftig sandlag som ikke var avsatt fra fjorden, men som må ha skyldtes flom i Farriselva. Det ble da antatt at dette flomlaget representerer hendelsen i 1653. Kan årets utgravning bekrefte denne hypotesen? 2. Jernverkets historie i tidlig etterreformatorisk tid er dårlig belyst i de skriftlige kilder. Kan årets arkeologiske undersøkelse gi ny kunnskap om dette tidsrommet? Kort oppsummering Den arkeologiske utgravningen avdekket både strukturer, kulturlag og funn. Alle gjenstander og strukturer som ble funnet var etterreformatoriske. De første sporene etter menneskelig aktivitet i området består et tynt kulturlag og et par nedgravinger. Nedgravingene og kulturlaget er datert til 1600-tallet. Det ble funnet to slagglag, bestående av ulike typer slagg. Et lag bestod av masovnslagg, mens det andre laget inneholdt slagg fra en hammersmie. Disse kulturlagene kan settes i forbindelse med Fritzøe jernverk. I den søndre delen av feltet ble det avdekket en lang mur. Bunnen bestod av runde naturstein, og over disse lå det murstein lagd av masovnslagg. Hvilken funksjon denne muren har hatt, er fremdeles usikkert. I den nordvestre delen av feltet ble det avdekket et murparti som trolig tilhører den stående bygningen Nedre Fritzøegate 1-3. Funnmaterialet kan i all hovedsak knyttes til 16 og 1700- tallet. Det ble funnet en rekke krittpiper, en god del Westerwaldkeramikk, porselen, stjertepotte, drikkeglass og flasker samt en del fajanse og flintgods

5 Formidling Det ble utarbeidet en egen formidlingsplan for prosjektet. Utgravninger i bynære strøk har stor pedagogisk verdi ettersom de inneholder spor og levninger som ofte både er konkrete og lett identifiserbare for menigmann. Etterreformatorisk materiale er også lett gjenkjennelig, og skaper ofte en forståelse og gjenklang hos publikum som er viktig i arbeidet med å gjøre fortiden levende og tilgjengelig. Prosjektet hadde et godt samarbeid med Østlandsposten, regionalavisen for Larvik, både i forkant av og under utgravingen. I tillegg hadde vi innslag på NRK Østafjells. Alle skolene i Larvik, inkludert Thor Heyerdahl vgs fikk invitasjon til å komme, men kun to klasser dukket opp. TV Vestfold, i samarbeid med Kulturarv Vestfold, kom for å ta opptak til serien Arven. Arven er en programserie som handler om kulturhistorie og kulturminner i Vestfold. Størsteparten av formidlingsarbeidet var rettet mot privatpersoner som var interessert i arbeidet vi holdt på med. Det foregikk en nesten kontinuerlig formidling fra sjaktekanten. Spesiell interesse og engasjement kom fra lokalhistorikere og personer med interesse for Langestrand og bydelens historie. I tillegg til interesserte privatpersoner fikk vi besøk av representanter for fagmiljøet. Det kom grupper fra både NIKU, Riksantikvaren, pilotprosjektet Hammerdalen og Telemark fylkeskommune Det ble foretatt en spesiell omvisning for de ansatte ved Trescow Fritzøe. Metode og utgravningens forløp Figur 3 Banner ved utgravingens inngang Allmenn topografi Utgravingsområdet ligger mellom Fritzøegate 1-3 på en plen utenfor bygningen som i dag huser Fritzøe eiendomskontor (Fritzøegate 1-3). Dagens terrenghøyde for feltet er ca 10 moh. Området ligger i en skråning og det er ca 2 m forskjell fra feltets laveste til høyest del. Utgravingsområdet ligger like ved Larviksfjorden, kun 130 meter fra stranden og 100 meter fra Farriselva. Figur 4 Informasjon ved kjøpesenteret Fritzøe brygge Det var satt ut store plakater ved utgravingens innkjørsel, i tillegg til plakater på Larvik museum, Kulturhuset Bølgen og kjøpesenteret Fritzøe brygge. Larvik museum hadde en egen monter for ukens funn. Slik ble utgravingen gjort tilgjengelig for publikum. Arkeolog Michael Amadeus postet jevnlig meldinger på Twitter om prosjektets fremgang. Slik var det mulig for de som ville å få daglige oppdateringer fra sjaktekanten på nettet. Det ble også postet oppdateringer og bilder på Kulturarvs hjemmeside og Kulturarvs Facebookside. Her ble det også lagt ut foto, lenker til artikler og medieoppslag. Figur 5 Kart over Langestrand Utgravningens forløp Utgravingen varte i tre uker fra 7. juni til 25. juni. Deltagende alle tre ukene var undertegnede, og arkeologene Susanne Pettersson, Michael Amadeus Bjerkestrand og Svanhild Sortland. I tillegg arbeidet Ragnar Orten Lie og Vibeke Lia enkelte dager. Vi hadde også med en ungdomsskoleelev i arbeidspraksis i to dager.

6 I feltarbeidet ble det utført 65 dagsverk fordelt på 15 arbeidsdager. Vi hadde varmt og tørt vær nesten hele perioden. Unntaket var en fredag, da det regnet hele dagen. En negativ konsekvens av det fine været var uttørking. Området består nesten utelukkende av sand, og til dels meget fin grus. Det ble en utfordring å se lagskiller og endringer i farge og konsistens. Et annet resultat var de stadige utrasningene av masser. Profilveggene ble løse og raste fort ut. Det skarpe lyset gjorde det også vanskelig å ta foto. Utgravningen begynte med at vi tømte sjakten fra forundersøkelsen. Dette ble gjort for å få oversikt over profilen, og bruke denne som rettesnor når lagene skulle graves i plan. Denne sjakten har fått navnet Sjakt 1 med ID 600. Feltet var på ca 500m² og ble delt inn i to graveområder, på hver sin side av sjakt 1. Området vest for sjakten kalles område 1 og området øst for sjakten kalles område 2 (se figur 2). Figur 6 Utgravningsområdet Ellers ble utgravingen foretatt på en tradisjonell måte med gravemaskin dirigert av arkeologer. Strukturene ble renset frem med krafse og graveskje. De mange moderne grøftene som gikk over hele området ble tømt for hånd. Dette fordi maskinen ikke kom inn til de aktuelle områdene, og fordi grøftene var for smale for skuffen. Lagene ble til dels også renset frem for hånd, siden det enkelte steder var meget vanskelig å finne lagskillene. De utgravde massene ble transportert bort med lastebil og midlertidig lagret ved Farriseidet. Da utgravingen var ferdig ble massene kjørt tilbake. Alle lag og strukturer fikk fortløpende ID nummer. Hvert innmålt objekt har derfor sitt unike ID nummer. Plan og profiltegninger ble utført i skala 1:20, mens noen tegninger er utført i 1:10. Gjenstandsfunn er relatert til lag eller konstruksjon der det var mulig. Fotodokumentasjon Arbeidet ble fortløpende dokumentert med foto. Det ble tatt 320 bilder. (Fotolisten i vedlegg). Det ble tatt foto både av de enkelte strukturene og av lagene. Fotodokumentasjonen ble utført med digitalkamera Nikon D 90. Arne Schau bidro til å ta oversiktsbilder ved hjelp av fototårn. Digital dokumentering Alle strukturer og lag ble målt inn digitalt med Cpos - en gps som måler ned til centimeters nøyaktighet. Innmålingsprogrammet som ble brukt var Intrasis, et svensk program spesielt utviklet for arkeologiske utgravinger. Innsamling av naturvitenskaplige prøver En svært viktig del av undersøkelsen bestod i å samle inn naturvitenskaplige prøver fra de ulike lagene og strukturene i denne kategorien inngår de mange slaggprøvene. Håpet er at metallurgiske prøver skal kunne si noe om hva som er blitt produsert og hvordan. Et representativt utvalg slagg ble tatt inn fra ulike sikre kontekster, for på den måten å se etter likheter og ulikheter og således være til hjelp i faseinndelingen. Det ble også tatt inn kullprøver og prøver fra lag med organisk innhold fra kontekster der det var mulig. Det ble også tatt inn treverk fra en stolpe, med ønske om dendrodatering. Stratigrafi kort oppsummert Hele det undersøkte området framviste i bunnen marint avsatt sand. Sanden var meget finkornet og lys av farge. Denne sanden skilte seg klart fra kulturlagene. Det var ingen spor etter forhistorisk eller middelaldersk aktivitet i området. Først på 16-og 1700 tallet ser vi at spor etter husbygging og annen byggevirksomhet kom til, og avfall fra disse og andre menneskelige sysler har avleiret seg i form av kulturlag og avfallsgroper. Over disse første sporene av menneskelig aktivitet ligger det et vannavsatt sandlag. Dette sandlaget dekker hele utgravingsområdet og forsegler de nedre lagene. Etter at dette sandlaget ble avsatt er det anlagt hage og plen på hele området. Plenen finnes der fortsatt og er knyttet til det huset som i dag rommer Fritzøe eiendoms kontorer. I moderne tid er det lagt flere vann- og avløpsgrøfter og elektriske kabler gjennom området. Det ligger en moderne kum innenfor utgravingsområdet, og denne har sammen med grøftene medførte store skader på kulturlagene. Fasebeskrivelse De registrerte strukturer og lag er delt inn i 8 hovedfaser, hvor fase 1 er eldst og fase 8 er yngst. Disse fasene er kunstig avgrensede enheter basert på strukturenes og lagenes innbyrdes stratigrafiske relasjoner, og inndelingen tar dermed ikke utgangspunkt i tidsrammer eller kulturhistoriske epoker.

7 Til hver enkelt fase og underfase finnes det en plantegning med ID nummer for de i teksten omtalte strukturer og kulturlag. Om man vil gå nærmere inn i dokumentasjonen for disse, eller undersøke forhold ved strukturene som ikke er nevnt i fasebeskrivelsen, så finnes denne informasjonen som vedlegg. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over lag og strukturer og en tolkning av disse. Det er derfor ikke gitt en inngående beskrivelse av hver struktur og hvert lag, men en fasebeskrivelse for å få frem hovedtrekkene. For å forstå de ulike fasene er det nødvendig å benytte faseplanene og skissene som ligger i teksten. De samme kartene i større format ligger som vedlegg. Bunntopografi Det opprinnelige terreng i undersøkelsesområdet består av fin marint avleiret sand og heller mot sør og sørvest. Det er et fall på ca 2 meter fra den nordre og øvre delen av feltet til den lavereliggende søndre delen av feltet. Den samme hellingen finnes i nærområdet forøvrig. Fase 1a Fasen viser spor etter den tidligste menneskelig aktiviteten i området. Det dominerende trekk er avfallsgroper og et kulturlag. Fasen kan dateres på grunnlag av funnene og det faktum at strukturene og laget ligger stratigrafisk under de senere kulturlagene og konstruksjonene, og over naturbakken. Avfallsgropene går ned i undergrunnen, og kulturlagene ligger direkte på undergrunnen. Lag og strukturer kan ikke settes inn i noen konstruksjonsmessig sammenheng, men de ulike nedgravingene og kulturlagene er definert til samme (under-)fase ved at gjenstandene funnet i dem er av samme type og datering. knyttet sammen med hverandre ved at de har sammenfallende/like funn. Strukturene i denne fasen består av avfallsgropen ID 815 og kulturlaget ID 822. Avfallsgropen (ID 815)ble først observert i undergrunnen i bunn av sjakt 1. Nedgravingen var utflytende og ikke lett å avgrense. Kulturlaget (ID 822) kunne sees som et mørkere lag som lå under senere strukturer og over undergrunnen. Dette kulturlaget ble ikke målt inn over hele området, og innmålingen på plantegningen viser kun kulturlaget der det ble fremrenset for hånd og soldet. Det er allikevel trolig at dette laget har strukket seg over store deler av utgravingsområdet. Det er funnene som først og fremst definerer og daterer denne fasen. Sentralt er fraværet av en type keramikk kalt flintgods, samt overvekten av funn som kan dateres til første halvdel av 1600-tallet. Det er i særdeles krittpipene som kan hjelpe oss å datere denne fasen. Fasen dateres til første halvdel av 1600- tallet. Figur 7 Fase 1a Fase 1b Den påfølgende (del)fasen har store fellestrekk med den foregående fasen. Disse er derfor satt inn i samme hovedfase. Denne fasen er definert av funn, og av funnsammenheng mellom ulike lag og strukturer. Fasen består av nedgraving ID 823 og kulturlag 7. Dette kulturlaget ligger over kulturlag 822 og, er derfor yngre enn dette laget. Disse to lagene og strukturene kan settes i direkte sammenheng med hverandre. I begge strukturer ble det funnet fragmenter fra samme krukke av Westerwaldtype. Nærmere beskrivelse av denne krukken finnes på side 16 fig 28. Kulturlag 7 ble ikke registrert andre steder i feltet og ble ikke målt inn. I nedgraving ID 823 ble det funnet en mynt, og denne er datert til 1688-1699. Dette viser at nedgravingen må ha skjedd på et senere tidspunk enn dette. I likhet med fase 1a er det fravær av flintgods i disse kontekstene som er viktig å merke seg. Fasen dateres til siste halvdel av 1600-tallet og starten av 1700-tallet.

8 Figur 9 Fase 2 Figur 8 Fase 1b Fase 2 Slagg 818 og kulllag ID 865 Fasen består av to kulturlag; et tett lag bestående av glassaktig slagg ID 818 og et kulllag bestående av sot og trekull ID 865. Ingen av disse kan settes i direkte sammenheng med hverandre. Lagene er allikevel satt inn i samme fase, siden de stratigrafisk ligger over kulturlaget fra fase 1og derfor må være yngre enn fase 1. Slagget fra laget ID 818 er avfall fra en masovn og viser til produksjon på jernverket. Også lag 865 kan stamme fra industriproduksjon i og med fravær av gjenstandsfunn, alternativt være utkast fra husholdninger. Det er ikke gjort funn fra disse kontekstene, og fasen kan derfor ikke dateres nærmere. Fase 3 Fase 3 er delt inn i to underfaser. Grunnen til dette er at laget i fase 3a og konstruksjonene i fase 3b ikke har en direkte sammenheng. Men alle lagene og konstruksjonene ligger i samme stratigrafiske kontekst. Alle lag og strukturer ligger under samme lag fra fase 4, og alle lag og strukturer er yngre enn strukturene i fase 2. Fase 3a Smielag ID 659 med tilhørende fundament Fase 3a består av et meget spennende lag bestående av trekull, slagg og jerngjenstander, og som ble tolket som et smielag. I laget lå en viss mengde slagg identifisert som avfall fra en hammersmie. Direkte under dette laget lå det et meget hardt grus og sandlag (ID 835) iblandet en del vannrullet slagg fra masovn. Et viktig element i denne sammenhengen er det vannrullede slagget som finnes i dette laget. Det viser at ikke bare har det vært produksjon i forkant av dette laget, men også at slagget har rukket å bli vannrullet. Slagget kan ha blitt vannrullet både i sjøen, men kanskje først og fremst i Farriselva. Det er ikke gjort funn som kan datere denne fasen.

9 Figur 10 Fase 3a Fase 3b Mur, trevirke, stolpe og grøft 820 Fase 3b er satt inn i hovedfase 3 siden strukturene i likhet med lag 659 ligger over fase 2 og under lag 809 (fase 4). Det er ingen direkte forbindelse mellom lag 659 i fase 3a og strukturene i fase 3b og de er derfor skilt i to ulike underfaser. Dette er den første fasen hvor det er klare spor av bygninger. De ulike strukturene i denne fasen kan ikke nødvendigvis settes i direkte sammenheng med hverandre. Men strukturene og lagene fra denne fasen ligger over fase 2 og under fase 4. Det er også likhet i funnmaterialet fra de ulike strukturene. De ulike strukturene ligger i nær tilknytning til hverandre, samlet i feltets søndre del. Det dominerende ved fasen er et langt murparti ID 690 som strekker seg fra sørvest mot nordøst i feltets søndre del. Murpartiet er bygd opp av runde naturstein, og over disse ligger et lag med murstein lagd av masovnslagg. Denne murkonstruksjonen var meget lang og gikk utenfor årets utgravingsområde, men den ble også observert ved forundersøkelsen i 2009. Konstruksjonen kunne derfor ikke avgrenses i lengden, og vi har av den grunn ikke den fulle utstrekningen av murverket. På den vestre siden av muren ble det funnet rester etter et mulig plankelag (ID 771). Muren og trevirket ligger på samme nivå og hører trolig sammen. Både muren og treverket ligger direkte over kulllaget (ID 865) fra fase 2. Øst for muren ligger en langstrakt nedgraving ID 820. Denne nedgravingen skjærer kulllaget (ID 865). Det ble gjort en rekke funn fra denne nedgravingen. Det var spesielt mye glass fra store flasker samt en del dyrebein i nedgravingen. Det ble funnet flere stolpehull (ID 651 696 828 847 848 849 856 857)og disse bør sees i direkte forbindelse med hverandre. Noen av disse var overlappende, og viser at stolper har blitt byttet ut. To av stolpehullene hadde rester av stolpen i seg og var meget tydelige, mens enkelte av stolpehullene kunne kun sees som vage avtrykk og forsenkninger i de øvre lagene. Stolpene ligger mer eller mindre på rekke inntil muren på nordsiden og parallelt med denne. Det er vanskelig å sette stolpehullene inn i en større sammenheng, da de ikke er direkte knyttet til noen av de andre strukturene på området. Det klareste forholdet kan sees mellom stolpehull 847 og slagglaget 818. Det er tydelig at stolpen 847 skjærer ned i slagglaget, og den må derfor sies å være yngre enn slagglaget. Stolpe 849 skjærer igjen stolpe 847 og må derfor representere en yngre fase, der stolpen 847 har blitt erstattet. Det er gjort flere funn fra denne fasen. Et meget sentralt element er tilstedeværelsen av flintgods. Flintgodset ble først vanlig i Nord-Europa fra 1730 og utover, og dette kan hjelpe til med å datere denne fasen. I massene gravd fra dette området ble det funnet skår av et Perlkelchen-glass, disse var i produksjon fra 1741-1804. (se s.18 for nærmere informasjon om glasset). Fasen dateres til midten av 1700-tallet på grunnlag av funnene. Figur 11 Fase 3b Fase 4 Brune lag 809 Over fase 3 ligger et brunt kulturlag som har fått ID 809. Laget var svært vanskelig å definere i felt, og det

10 har trolig bestått av flere ulike lag og faser som ikke har vært mulig å skille fra hverandre. Dette laget var meget vanskelig å definere, og under utgravingen var det stadige diskusjoner om dette var et lag eller en eller flere nedgravinger. Laget ligger over slagglaget 818 fra fase 2 og smielaget fra fase 3a og må derfor være yngre enn disse. Funnene fra denne fasen omfatter en del flintgods, rødgods, glass; både buteljeglas og vindusglass samt steingods. Verdt å merke seg er det store antall flintgods som ligger i dette laget. Funnene representerer husholdningsavfall. Fasen dateres til siste halvdel av 1700-tallet på grunnlag av funnene. avdekket en mindre, indre, mur under leirgulvets østre del, tilsvarende murene mot nord og sør i leirgulvets kant. Under murfundamentet var det ulike sjikt med sand og sandblandet grus. Disse lagene var funnførende. Funnene består i stor grad av bein og keramikkskår. ca 40 cm ned i sjakten dukket det opp skår av meget fint glass og keramikk. Disse har direkte sammenheng med funn fra nedgravinger i sjakten. Disse funnene har ingen direkte sammenheng med det stående murpartiet, men kan derimot si noe om området før dette bygget. Fasen dateres til 1700-tallet på grunnlag av funn som flintgods, glass og krittpiper. Figur 12 Fase 4 Fase 5a Bygning ID 100001 I den nordre delen av utgravingsområdet ligger det rester av et murparti, kalt Hus 1. Murpartiet består av det som tolkes som en ytre grunnmur, og et indre rom. Muren ser ut til å være i forband med grunnmuren på den stående bygningen. Murpartiet består av en ytre kantsetting bestående av tildels store stein. Mellom disse ytre steinene og husets midte var det et lag med fin, tørr sand. Murpartiet ligger på samme nivå som gulvet i kjelleren på det stående huset. Det blir derfor lett å se en sammenheng mellom gulvnivået ute og inne. Det ble lagt en sjakt (ID781) gjennom hele murkonstruksjonen fra øst til vest. Dette ble gjort for å se relasjonene mellom de ytre steinene, det indre gulvet, og forholdet til det stående huset. Sjakten Figur 13 Fase 5a

11 Figur 14 Hus 1 med sjakt 781 Fase 5bLeirlag over og utenfor huset. I midten av husstrukturen var det et leirgulv ID 641, kantsatt med mindre, flate stein på alle fire sider. Leirgulvet var ca 10 cm tykt og dekket en del av steinene tilhørende murpartiet. Leirgulvet var konsentrert til midten av murpartiet Utenfor huset, mot sør og øst lå det et leirelag ID 608, og som ligner det som lå inne i huset ID 641. Disse to lagene skilte seg klart fra andre lag i utgravingsområdet, og ble tolket til å være samtidige fordi de lå på samme nivå og fordi massene var like. Det ble ikke funnet tilsvarende leirlag andre steder i feltet. Leirlaget utenfor huset lå under flomlaget fra fase 7, og må derfor være eldre enn dette. Dette laget tolkes som senere enn murpartiet. Funnene fra dette laget er blant annet pressglass, flasker, flintgods, krittpiper, tegl og glasert takstein. Funnene er av yngre dato enn resten av funnene fra utgravingsområdet, og kan tyde på at leirgulvet over huset er av de senere strukturene. Fasen dateres til siste halvdel av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Figur 15 Fase 5b Fase 6 Store deler av område 2, øst for sjakt 1, var sterkt omrotet. Området var preget av en moderne kum med flere vann- avløpsrør som gitt til denne. Det gikk også to moderne kabler gjennom området. Dette omrotede området ble målt inn som lag 637. I dette laget ble det funnet funn fra alle perioder fra 1600-1800 tallet noe som kan komme av omrotningen i området. Fasen dateres til 1800-tallet.

12 Figur 16 Fase 6 Fase 7 ID 559 Over nesten hele området lå det et sandlag som trolig er vannavsatt. Dette laget fikk under utgravingen navnet flomlaget ID 559 og bestod av lys sand og grus. I den nordre og vestre delen inntil det stående huset var det en del omrotninger, og sandlaget kunne ikke observeres i disse områdene. Det var vanskelig å identifisere dette sandlaget, i og med at det bestod av lommer og sjikt med sand av ulik farge og substans. Enkelte steder bestod laget av fin, gul sand, mens det andre steder bestod av mørkere farget grus og humusholdig masse. Ellers dekker dette laget hele området med unntak av bygningsfundamentet. Laget er i ulik tykkelse fra kun 5 cm i nord til nærmere 30-40 cm i den sørlige og østre delen av området. Laget følger således terrengets hellingsgrad: tynnest der det er høyest og tykkest der det er lavest. Massene i laget er typiske morenemasser og kommer trolig fra raet opp mot Farris. Det er lite sannsynlig at laget er resultat av en strandavsetning som følge av for eksempel en stormflo, da de fleste sandkorna ligger med en lengderetning som viser at laget er avsatt som følge av stor vanntilførsel fra nord/nordøst altså flom i Farriselva. Fasen dateres til første halvdel av 1800-tallet. Figur 17 Fase 7 Fase 8 Over flomlaget ligger et mørkere lag som består av moderne masser. Det er ingen konstruksjoner eller strukturer i dette laget. Laget inneholder moderne funn som flintgods, diverse flasker og porselen. Fasen dateres til 1800-1900 tallet. Moderne forstyrrelser Dette er en oppsamlingsfase for konstruksjoner som i all hovedsak ikke er direkte relatert til hverandre. De er allikevel innenfor en stratigrafisk enhet, over flomlagt, og er definert som moderne, dvs de er lagd etter 1800. I det store og hele samler konstruksjonene seg innenfor forrige århundre, trolig siste halvdel av 1900-tallet. Sjakt 1 som ble opprinnelig gravd høsten 2008 under den arkeologiske forundersøkelsen ble tømt, både for å få kontroll over profilveggene mot øst og vest og for å ikke forurense lagene med de blandede massene. De fleste av fasens konstruksjoner er dype vann- og avløps grøfter som samles i en stor kum i felt 2. Grøftene var gravd ned fra topplaget og skar gjennom alle kulturlagene ned til den marint avsatte undergrunnen.

13 Figur 18 Moderne forstyrrelser Funnmaterialet I dette kapitlet presenteres noen av de viktigste funnkategoriene. Det ble gjort en rekke gjenstandsfunn under utgravingen. En del av disse ble funnet utenfor sikker kontekst, for eksempel funn fra sjakt 1. Hele sjakt 1 bestod av blandede masser, og funn fra dette området kan derfor ikke settes i forbindelse med et bestemt lag eller struktur. Men funnene kan allikevel si noe om hvilken type aktivitet som har foregått i området. Andre usikre kontekster er lag med usikker avgrensing, samt moderne grøfter. Området rundt kummen i øst for sjakt 1 bestod også av en del omrotede masser, og funnene herifra kan ikke settes inn i en sikker kontekst. Krittpiper. Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. Krittpiper av keramikk er ofte mulig å datere ganske nøyaktig, selv om de var alminnelige bruksgjenstandene i 17. til det 20. århundre. Krittpiper er nyttige for arkeologer da man kan datere ganske nøyaktig når de ble laget ut fra utseendet. Ved grundigere undersøkelser gir de med sine dekorasjoner og merker opplysninger om opprinnelse og tid. Også pipenes størrelse kan si noe om dateringen. Blant annet kan størrelsen på diameteren på pipestilken brukes som indikasjon på pipens alder. Grunnen er at diameteren i pipestilken har forandret seg over tid på måter som vi i dag vet mye om. Generelt kan man si at jo eldre piper er, jo større er diameteren i stilken. Denne endringen er trolig forårsaket av at pipestilken over tid også ble lengre. Når den ble lengre ble også diameteren i røykekanalen inne i pipestilken mindre. Over tid ble det lettere å få tak i tobakk. Dette gjorde at pipehodet kunne bli større. Når pipestilken ble lengre, fikk man også plassert det varme pipehodet lengre vekk fra munnen. Det ble funnet flere biter av krittpiper under gravingen. Krittpipene som ble funnet var alle fragmenterte og ødelagt. Det ble funnet flest avbrutte deler av pipestilker. Noen av disse hadde mønster rundt stilken, men de fleste var uten dekorasjon. Det ble også funnet noen hele pipehoder og deler av pipehoder. Noen av disse hadde mønster på pipehode, og et par hadde inngravert bokstaver, trolig merket til produsenten. Dette vil bidra til å gi en relativt god datering av pipehodene. Mange av krittpipene kunne ikke bli relatert til en sikker kontekst. Krittpipene ble derfor først og fremst relatert til laget de ble funnet i og dersom det var mulig, om de var funnet over eller under flomlaget. I noen tilfeller ble krittpiper funnet i sikker kontekst. Krittpipe med dekor av våpenskjold til Georg 1. Det ble funnet et fragment av et krittpipehode med meget spesiell dekor. Fragmentet er dessverre ikke i særlig god stand, og motivet er stedvis vanskelig å tolke. Men det er uten tvil motiv av et våpenskjold med en krone på toppen. Våpenskjoldet er delt i fire felt, og det er mulig å identifisere motiv i noen av disse. I feltet nederst til venstre er det motiv av en harpe, og øverst til høyre er det motiv av tre fleur de lys, og det er trolig motiv av en stående løve i feltet øverst til venstre. Dette kan tyde på at dette er våpenskjoldet til Georg 1. av England. (Wikipedia) Figur 19 Bilde av krittpipe med våpenskjold. Tidlige krittpiper Det ble funnet noen svært tidlige krittpiper. Disse ble funnet i en meget sikker kontekst: nedgraving A815. Denne nedgravingen er av de eldste strukturene på området, og krittpipene er med på å datere denne nedgravingen til 1600-tallet.

14 Krittpipe (se figur 20) kjennetegnes med et meget lite hode som svinger ut like under munningen. Klakken er flat, nesten hjerteformet. (http://www.tobaksochtandsticksmuseum.se/sv/star tsida/museet/stiftelsen/dateringshjalp/skrifter-attladda-ner/) Figur 20 Bilde av tidlig krittpipe Fra funn kontekst ID 815. Keramikk Keramikk kan grovt deles inn fire kategorier; leirgods, steingods, porselen og fajanse. Et hovedskille går mellom gods som er gjennomsintret, slik som steingods og porselen, og gods som ikke er gjennomsintret, nemlig leirgods. Disse har ulike fortrinn. Steingods og porselen er utmerkede beholdere for væske, og de gir ikke smak på innholdet. Derimot er de ikke egnet som kokekar, da varmen vil få dem til å sprekke. Et kokekar av keramikk må derfor være av leirgods (Karoliussen 2008:38). Leirgods Leirgods er gods brent på relativt lav temperatur, det vil si mellom 450 ºC og 900 ºC. Slike kar suger til seg vann og er ikke i stand til å holde på væske så lenge de ikke har fått noen form for overflatebehandling (Elfwendahl 1999:38). For å gjøre leirkarene vanntett er det derfor vanlig å glasere innsiden. På leirgods forekommer blyglasur og tinnglasur eller en blanding av de to. Leirgodset finnes i nyanser av rødt, grått og hvitt avhengig av farge på leira og brennteknikk (Karoliussen 2008:38-39). Fra slutten av 1400-tallet ble det vanlig å produsere kokekar og andre nyttekar i rødt leirgods. Disse karene var ofte glasert, som regel transparent men med noen ganger farge. Det var som regel innsiden som var glasert, men det forekommer også glasur på begge sider (Karoliussen 2008:45). Figur 21 Leirgods Fajanse Fajanse er et lyst (gul-hvitt), usintret leirgods som pleier å ha en minst en tinnglasert side (Fjellheim 1981:125) I Skandinavia blir dette godset vanlig å importere fra siste halvdel av 1600-tallet og i Sverige begynner produksjon av fajanse rundt 1720-tallet (Elfwendahl 1999:54-55). I Norge ble fajanse produsert fra 1757 ved Herrebøe fajansefabrikk (Fjellheim 1981:125). I Europa har den sin spede begynnelse fra 1500-tallet. Fajansen ble meget populær på 16-1700-tallet og da var det vanlig å dekke hele karet med tinnglasur. Godset er helt lyst med svakt beige eller kremfarget skjær. Tinnglasuren er opak hvit, og etter 1600 er denne ofte malt med blå dekor inspirert av asiatisk porselensdekor (Karoliussen 2008:48). 1700-tallet var fajansens store tid i Mellom- og Nord- Europa, men i dette århundret kom også det første europeiske porselen og det engelske flintgods. Porselenet kom til å fylle luksusbehovet, mens det billige og solide engelske flintgods fylte hverdagsbehovet. Dermed hadde den ekte fajanse foreløpig utspilt sin rolle omkring 1800. Senere er den tatt opp igjen, men da som et medium for spesielle kunstneriske uttrykk (Store norske leksikon, snl.no, Redaksjonen for kunsthåndverkfag, 2010-07-12, http://www.snl.no/fajanse). Stjertepotte Stjertepotte er en rund potte med tre korte, eller lange, spisse bein. Den har vanligvis en vertikal rand. Karakteristisk for denne potten er en horisontal, hul hank- i noen tilfeller med enden åpen, slik at et treskaft kan settes inn. Stjertepotten er vanligvis glasert på innsiden. Det var standard kokepotte for mindre mengde mat og ble brukt over åpen ild. Den forekommer over hele Skandinavia og Nord- Tyskland fra begynnelsen av 1500-tallet til første del av 1700-tallet. Den gikk ut av bruk ved innførselen av jernovnen (Reed 2009:118). Stjertepotte er et vanlig funn i bygravninger og i etterreformatorisk materiale, og denne utgravingen var intet unntak. Det ble gjort en rekke funn av fragmenter fra ulike stjertepotter og kokekar.

15 Fragmentene kom fra nær sagt alle kontekster og var særlig vanlig forekommende i de ulike nedgravingene. Steingods Keramikk som blir brent på temperaturer over 1200 ºC blir gjennomsintret og dermed vanntette. Kar av slik keramikk er følgelig ikke avhengig av noen form for overflatebehandling for å holde på væske. De vanligste farger på steingods er ulike nyanser av hvitt, grått og brunt. På steingods er det ofte påført saltglasur(karoliussen 2008:38-39). Westerwald Westerwald keramikk ble produsert i Westerwaldområdet fra begynnelsen av 1400-tallet. Industrien vokste gjennom 1600- tallet og 1700-tallet og vel inn på 1800-tallet. Westerwald har en fin, hvitaktig leire med et plastisk materiale med farge fra lys til mellomgrå. Overflaten er vanligvis behandlet med saltglasur, og blå og purpur (etter 1650)er brukt som dekor. Det ble funnet en rekke fragmenter som trolig er Westerwaldkeramikk. Flere av disse kan knyttes til bestemte kontekster og strukturer. Det ble gjort en rekke funn knyttet til Hus 1- ID100004. Spesielt i lagene under huset ble det gjort funn av Westerwaldkeramikk. funnet flere Westerwald skår som stammer fra samme mugge. Mønsteret og fargen på skårene tyder på at det ligner svært på muggen på figur 25. Figur 23 Bilde av Westerwald keramikk, sjakt 781 Porselen Porselenet ble for første gang fremstilt i Kina på 600- tallet. Det ble importert til Europa først på 1500- tallet. Først på 1700-tallet begynte produksjon av porselen i Europa. Porselen er lik steingods gjennomsintret og dermed vanntett. Godsfargen er hvit (Karoliussen 2008:38, 49). Det ble gjort flere funn av kinesisk porselen under utgravingen. Disse bestod som regel av små skår med blå dekor. Funnene kommer først og fremst fra usikre kontekster som moderne grøfter, fra de øvre lag og fra sjakt 1. Funnene sier derfor ikke så mye om den enkelte struktur men om gjenstander som har blitt brukt i området gjennom lengre tid. Figur 24 Bilde av porselen skår fra A 809, F 96 Figur 22 Westerwald krukke. (1660-1750) http://www.museumoflondon.org.uk/ceramics/page s/largerimage.asp?obj_id=148712%20&img_id=5224 8 Denne keramikktypen er også sterkt representert i nedgravinger som ID 815, ID 823 og i kulturlagene under hus 1. I funnkontekster fra fase 1 ble det Glass Det ble funnet flere biter av ulike typer glass under utgravingen. Disse kan deles inn i ulike kategorier slik som vindusglass, flasker/buteljer og drikkeglass. Vindusglass Det ble funnet ulike typer vindusglass. Noen biter var meget tynne, med grønt eller klart glass. Det ble også funnet noen større deler med tykkere grønt glass. Noen av disse hadde avrundede tykke kanter.

16 Fragmentene kommer fra to ulike kontekster, fra nedgraving A815 Og kulturlagene under hus 1- ID100001. Glassfragmentene tilhører trolig samme typedrikkeglass. Dette glasset må ha vært et meget fint prestigeglass med rik dekor. Glasset har et drikkebeger bestående av klart glass belagt med hvite striper. Stetten har hatt sjøgrønne vinger. Figur 25 Bilde av vindusglass, fra A 809, F 95 Flasker Det ble funnet en rekke skår av flasker i ulike kontekster. Flesteparten av disse var meget grove i formen, med tykt, blåst glass med grønn farge. Dette tyder på en viss alder på flaskene. Figur 27 Skår fra drikkeglass, fra ID 815 og sjakt 781 Figur 26 Bilde av flaskeskår, fra A 820, F 48 Drikkeglass Det ble funnet en del skår fra drikkeglass. Noen av disse var det mulig å identifisere, og de kan settes inn i en kulturhistorisk sammenheng. De fleste bevarte stettglass fra renessansen er prydstykker som forteller om håndverkerens rike ressurser og dyktighet, og om kjøperens velstand og evne til luksus. Hva folk drakk av i mindre fornemme hus er det mindre kunnskap om, men trolig har de drukket av begerglass eller trekopper. I løpet av 1500- og 1600-tallet dro italienske glassblåsere nordover i Europa for å arbeide. Disse håndverkene kom så langt som København og Stockholm men trolig ikke til Norge. På malerier fra perioden er det mulig å identifisere bruken av stetteglass. Disse står ikke på rad og rekke slik vi er vant til fra våre dager. Som regel opptrer de som enkeltstykker, og trolig har hvert glass vært sendt rundt til flere (Polak 1974:10-16). I funnmaterialet fra Overinspektørens hage er det spesielt fragmenter fra ett glass som skiller seg ut.

17 varianter. Modellen kan spores i norsk produksjon i 51 år, fra 1753-1804 (Polak 1974: 25-28). Det ble funnet skår av et slikt glass under utgravingen. Dessverre er dette et løsfunn, men ut fra massene det ble funnet i, har glasset trolig ligget i nedgraving A866. Dette stemmer godt med resten av funnmaterialet fra nedgravingen. Figur 29 Drikkeglass fra usikker kontekst, men med stor sannsynlighet fra A866 Figur 28 Drikkeglass 1550-1650 I løpet av 1700-tallet ser vi en økning i velstand rundt om i hele Europa. Stetteglass blir mer vanlig, og det blir også et skille mellom det individuelle vinglasset og det felles drikkekaret; pokalen (Polak 1974:17-18). I begynnelsen av 1700-tallet ble alt glasset innført, det meste fra Bøhmen og Tyskland, men noe kom også fra England. Fra midten av 1700-tallet startet Norge egen glassproduksjon og ble snart selvhjulpne. Fra 1760-1803 var det importforbud av glass til Danmark-Norge. Forbudet ble aldri helt overholdt, men gjorde at de fleste glass vi finner fra denne perioden er produsert i Norge (Pola 1974: 19-22). Den første norske glasshytten for fremstilling av drikkeglass lå på Nøstetangen på Hokksund, og den var grunnlagt i 1741. De første modellene hadde meget lang levetid. En av de mest populære fasongene kalles Perlkelchen og forekommer i flere Figur 30 Drikkeglass Perlkelchen Bein Det ble funnet en del dyrebein knyttet til de ulike strukturene, i særdeleshet nedgravinger som 823 og 866 Dyrebeina tolkes som slakteavfall og vanlig husholdningsavfall.

18 Tolkning I dette kapittelet gjøres det rede for de ulike strukturene og lagenes funksjoner. Laget 865 som består av trekull har ukjent funksjon. En mulig tolkning er at dette laget kan stamme fra industriproduksjon. Laget 818 består av glassaktigslagg som trolig er et avfallsprodukt fra masovn. Laget er trolig blitt intensjonelt påført i området, og er klart avgrenset. Nedgravingene Det ble funnet to nedgravinger ID 814 og ID 823 som ble tolket som avfallsgroper. Begge gropene er gravd ned i undergrunnen og representerer fase 1. Innholdet i disse gropene består av husholdningsavfall som potteskår og slakteavfall. Det er sammenfallende og like funn i de ulike nedgravingene hvilket tyder på at de har hatt samme funksjon. Funnene har gitt dateringer til 1600-1700 tallet. Figur 31 Nedgraving 815 Figur 32 Nedgraving 832. Moderne grøft med teglstein sees i nedgravingens øvre kant. Kulturlagene Årets utgraving avdekket flere ulike kulturlag. Noen av disse lagene har trolig blitt intensjonelt avsatt og fraktet fra et annet sted utenfor det utgravde området, mens andre lag trolig har akkumulert over tid. Figur 33 Slagg fra masovn Laget 659 består av kull og slagg som trolig stammer fra en hammersmie og gir inntrykk av å bestå av flere sjikt, altså at laget ikke er avsatt ved en handling men ved flere påfølgende, og det er en romlig differensiering av funnmaterialet i laget. Dette tyder igjen på at dette laget er rester etter et aktivitetsområde der ulike prosesser har foregått på ulike steder innenfor et bestemt avgrenset område. Slaggeklumpene fra hammersmia ligger konsentrert i den sørlige delen av laget, mens den nordre delen har et større innslag av jerngjenstander, og rent kull. Området i nord består av to kulllag atskilt av et fyllskifte bestående av grus og sand. Området med slagget i sør består kun av et lag. De to lagene i den nordre delen må allikevel sies å være resultat av samme anlegg som den søndre delen. En mulig forklaring er at aktiviteten i nordre del er så forskjellig fra det søndre dumping området, at det har resultert i to ulike arkeologiske spor. I laget ble det funnet en del slagg som trolig er avfall fra en hammersmie. De fleste av disse lå opp ned og gav inntrykk av å ha blitt dumpet. Samlet tyder dette på at vi her ser sporene etter en aktivitet knyttet til jernverkets første fase. En hammersmie er avhengig av vannkraft for å drive hammerne. Disse hammerhyttene var svært store konstruksjoner, og vi har ingen spor som kan tilsi at det er en slik bygning vi ser restene etter. Derimot viser slagget at det har vært en hammersmie i nærheten og ar slagget fra denne ligger inne på aktivitetsområdet.

19 Kulturlag 809. Kulturlaget ligger over strukturene fra fase 3, og blir tolket som et avsetningslag, som har pågått over lengre tid. Laget består av en del husholdningsavfall som glassflasker, flintgods og keramikk og kokekar. Dette laget var svært vanskelig å definere og dette tyder også på at laget kan ha blitt avsatt i flere perioder og som et resultat av ulike perioder, uten at disse kan defineres nærmere. Figur 34 Lag 659 Den lange muren i sørøst Den lange muren ID 100010 er en av utgravingens store mysterier og sikker funksjon kan ikke avgjøres. Murkonstruksjonen er avdekt i ca 15 meters lengde, men dens fulle lengde er ikke avklart. Muren består av runde natursten som ligger tre og tre i bredden. På toppen av disse ligger et lag med slaggmurstein. Ved murens østre side ble det identifisert et tredekke. Dette er trolig relatert en del av murkonstruksjonen. Siden muren er såpass lang er en mulig tolkning at den har fungert som avgrensning. Figur 35 Bilde av hammerslagg Figur 36 Oversiktsfoto over nedre muren

20 Stolperekken Rekken med stolper har usikker funksjon. Stolperekken er satt inn i samme fase som den lange muren siden de begge to ligger over strukturer fra fase 2 og under samme kulturlag ID 809. Den nære geografiske forbindelsen til den lange muren, samt det faktum at muren og stolperekken har nesten samme retning og derfor er tilnærmet parallelle, gjør at det er fristende å se disse elementene i sammenheng. Men det er ingen sikker forbindelse mellom disse to strukturene, og stolperekken kan ha hatt en separat ukjent funksjon da verken omliggende lag eller selve konstruksjonen i seg selv gir konkrete tolkningsmuligheter. Figur 39 Murfundament Figur 37 Stolpehull Figur 40 Sjakt gjennom murfundament Leirlaget over murfundamentet. I midten av og utenfor murfundamentet lå det et leirlag. Dette leirlaget var konsentrert til området i og rundt murfundamentet og blir derfor satt i forbindelse med murfundamentet. Figur 38 Stolpehull Muren i nordvest som bygningsfundament Murfundamentet i den nordlige delen av utgravingsområdet ble satt i forband med den stående bygningen. Under murpartiet ligger Lag 659, som inneholder store mengder kull og slaggavfall. Murpartiet må derfor være bygd etter at dette laget ble avsatt. Det ligger et leirlag både utenfor og over murpartiet. Deler av leirlaget utenfor murpartiet er dekket av flomlaget. Det er derfor trolig at også huset i seg selv er eldre enn flomlaget, selv om flomlaget ikke ligger direkte over huset. Figur 41 Profil gjennom ID 100001. Leirlaget på toppen

21 Problemstilling og konklusjon Problemstilling Årets utgraving hadde to sentrale problemstillinger og jeg vil her prøve å svare på disse. 1. Det er kjent at det skjedde en flomkatastrofe i Farriselva i 1653, og at denne trolig hadde store negative konsekvenser for jernverket. Ved prøveundersøkelsen i 2009 ble det påvist et kraftig sandlag som ikke var avsatt fra fjorden, men som må ha skyldtes flom i Farriselva. Det ble da antatt at dette flomlaget representerer hendelsen i 1653. Kan årets utgravning bekrefte denne hypotesen? Årets utgraving viser at sandlaget som ble registrert ikke stammer fra flommen i 1653. Sandlaget dekker strukturer og funn som er datert til 1700-tallet, og laget må derfor være avsatt senere. Laget tolkes som vannavsatt, men må ha blitt avsatt ved en senere anledning. Det er dokumentert flere store flommer i Farriselva. En stor flom er kjent fra 1773 (Bakken 1959), og selv i våre dager går elven svært høyt ved enkelte anledninger. 2. Jernverkets historie i tidlig etterreformatorisk tid er dårlig belyst i de skriftlige kilder. Kan årets arkeologiske undersøkelse gi ny kunnskap om dette tidsrommet? Den arkeologiske undersøkelsen avdekket to kulturlag med slaggavfall fra henholdsvis en masovn og en hammersmie. Det ble ikke funnet spor etter bygninger knyttet til jernverkvirksomheten. I den nordvestre delen av feltet ble det avdekket et murparti som trolig tilhører huset som står der i dag. Funnmaterialet kan i all hovedsak knyttes til 16 og 1700- tallet. Vi har funnet en rekke krittpiper, en god del Westerwaldkeramikk, porselen, stjertepotte, drikkeglass og flasker samt en del fajanse og flintgods. Overgripende kan det undersøkte området beskrives på følgende måte: Fram til tidlig 1600-tallet har området ligget som et ubenyttet areal i strandkanten ved munningen av Farriselva. Deretter skjer en suksessiv avleiring i dette åpne området i form av avfallsgroper i vekselvirkning med deponering av industriavfall. Innholdet i gropene stammer fra husholdninger, trolig i umiddelbar nærhet, mens industriavfallet må være transportert over en viss avstand - trolig fra områdene ved Farriselva der vannkraften til industrien fantes. I løpet av seint 16- eller tidlig 1700 tallet (?) bygges en tørrmur tvers over området, trolig med den hensikt å avgrense et areal sør i det tidligere åpne området. Muligens rundt midten av 1700-tallet (?) bygges en grunnmur nord i området i tilknytning til en allerede eksisterende bygning (det fortsatt stående huset Nedre Fritzøegate 1-3). Det åpne området mellom denne bygningen og muren i sør blir fortsatt benyttet til deponering av avfallsmasser. Deretter, rundt 1800 (?), skyller en flom i Farriselva inn over området fra nordøst og sandmasser fra denne dekker hele området - trolig med unntak for bygningen i nord. Sandlaget overlagrer muren i sør, og grensen som muren representerer ser ikke ut til å bli reetablert i ettertid. Deretter blir området liggende åpent. I de siste årene har arealet vært opparbeidet til hage for bygningen som i dag er i bruk som kontorlokale for Fritzøe skoger. Konklusjon De arkeologiske undersøkelsene avdekket både strukturer, kulturlag og funn. Alle gjenstander og strukturer som ble funnet var etterreformatoriske. Det var ingen eldre kulturlag, strukturer eller funn i området. De første sporene etter menneskelig aktivitet i området består et tynt kulturlag og et par nedgravinger. Nedgravingene og kulturlaget inneholder en rekke fine funn, blant annet Westerwaldkeramikk, skår av et meget fint drikkeglass og flere meget tidlige krittpiper. Disse funnene kan ikke knyttes til større konstruksjoner, men viser til aktivitet i området under første halvdel av 1600-tallet. Det ble også funnet spor som kan knyttes til jernverket. Det ble funnet to slagglag, bestående av ulike typer slagg. Et lag bestod av masovnslagg, mens det andre laget inneholdt slagg fra en hammersmie. I den søndre delen av feltet fant vi en lang mur. Bunnen bestod av runde naturstein, og over disse lå det murstein lagd av masovnslagg. Hvilken funksjon denne muren har hatt, er fremdeles usikkert.