Kvitnes, Karlsøy kommune

Transkript

1 Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap

2 Innholdsfortegnelse 1. Fjerning av stormasser... 3 Bakgrunn... 3 Topografisk lokalisering, skader og kulturmiljø Tidsrom og forløp... 5 Beskrivelse... 5 Oppsummering Dokumentasjon av skade og kulturminnets utstrekning Bakgrunn Topografisk lokalisering, skader og kulturmiljø Tidsrom og forløp Beskrivelse Oppsummering Forsidebilde: Kvitnes og massedeponiet, sett fra åsen i nordvest (Kvitnesbakken). 2

3 1. Fjerning av stormasser Bakgrunn I juli 2011 fikk Troms fylkeskommune søknad om tillatelse til å fylle igjen et masseuttak like sør for Kvitnes gård, med masser fra bygging av Fakken vindkraftverk, eid av Troms Kraft Produksjon AS. Fylkeskommunen hadde ingen merknader til dette. I februar 2012 ble man oppmerksom på at deponiområdet var betydelig utvidet. Masser var påført, og i en del av området kunne man se at torva var fjernet. I det avtorvede området ble det under overflatebefaring i juni 2012 påvist steinredskaper og avslag, registrert i askeladden som ID Rettevedtak ble utformet av Troms fylkeskommune med tilråding/vilkår gjennom to trinn: 1 - Fjerning av massene, og dokumentasjon av skaden og kulturminnets utstrekning. 2 - En arkeologisk undersøkelse av boplassen. Tromsø Museum sluttet seg til vurderingene, og vedtak om sikring ble gjort av Riksantikvaren Kvitnes ligger på østsiden av Vannøya i Karlsøy kommune, ca. 14 km fra fergeleiet i Skåningen (figur 1). Det berørte kulturminnet ligger på eiendommen gnr/bnr. 50/1. Figur 1. Lokalisering av Kvitnes 3

4 Topografisk lokalisering, skader og kulturmiljø. ID ligger på SV-siden av et eide, vest for og i ly av åsen Nonshaugen på Kvitnes. En rekke redskap og avslag i kvarts og sort chert, trolig fra eldre steinalder, ble funnet i det avtorvede området (figur 2). Strukturer er ikke påvist, og kan eventuelt være ødelagte. Avgrensninga av området er uavklart, men det kan strekke seg under torv og grusmasser i alle retninger. Eventuelle strukturer og funnkontekster kan også være skadet i det området som har påførte masser. Figur 2. Funnspredning i avtorvet området. Bildet er tatt mot S. Eidet var ved et m høyere havnivå smalere enn i dag, og det ville være gode havneforhold på begge sider, mot SV og NØ (figur 3). Dette var ei typisk plassering for boplasser i eldre steinalder. Området er bevokst med gress og lyng. I samme område har det vært gravfelt fra jernalder (ID og ID 38510), disse er i dag borte (figur 3). På Kvitnes gård, på nordøstsiden av eidet ligger et kirkevær fra middelalder med gårdshauger (ID 48506). 4

5 Figur 3. Oversiktskart med kulturminneområdene markert. Tidsrom og forløp Første del av sikring av området (før trinn 1 og 2 av rettevedtaket) besto av å fjerne størstedelen av de påførte massene. Målet var å fjerne all grus ned til cm over opprinnelig terreng. Arbeidet ble utført juli 2013, og ble overvåket av Siv Henriksen. Gravearbeidet ble utført av Bjørnar Fløystad. Arbeidet ble dokumentert med digitale foto. Beskrivelse Massene ble fjernet fortløpende, ved hjelp av gravemaskin med ei stor graveskuffe med tenner. Omkring 1/3 av massene ble flyttet til det omsøkte området innenfor gammelt massedeponi. Resten ble transportert med lastebil og dumpet på serviceområdet til Fakken. Første dag ble masser som inneholdt store bruddsteiner fjernet fra området i enden av anleggsveien. Deretter ble massene fjernet forløpende, fra enden i vest der deponiet var høyest, og videre langs kanten mot nordøst og sørøst (figur 4). Haugene der torva fra den 5

6 opprinnelige overflata var lagt ble forsøkt bevart, disse lå i utkanten av området der masser ble fjernet. Figur 4. Fjerning av masser starter i det sørlige området. Bildet er tatt fra Nonshaugen mot NV. Figur 5. Massene slik de fremstod etter fjerning av tykke lag med grus, sett mot SSV. 6

7 Opprinnelig torvoverflate så ut til å være fjernet i det meste av området. Kun i midtre dele ned mot veien, og i sørvestlige del opp mot åsen var det mulig å finne rester av torvoverflate under grusen. At torvdekket for en stor del var fjernet gjorde at det ble svært utfordrende å finne det opprinnelige terrenget. Enkelte steder kan det derfor være nokså tykke masser med grus som ligger igjen (se figur 5). Det ble gravd dypere med krafse for å gjenfinne terrenget og på denne måten finne retningen på hellinger og ujevnheter. Noen steder ble grusmassene fjernet helt ned mot opprinnelig overflate av gravemaskinen. Figur 6. Lys sand i undergrunnen, der det ble funnet avslag, sett mot ØNØ. I bakgrunnen ses et trekullag. Det så ut til at overflata under torv består av lys, fin sand. I et lite område ned mot den nordvestre kanten av det berørte området ble det funnet 3-4 avslag i chert i sanden (figur 6). Dette feltet ligger ca. 6,5 m NNV for haugene med torv, og ca. 40 m NNØ for det avtorvede område der funnene fra registreringa lå. Området ble markert med en stor, lys stein. Et område like ved inneholdt et lag med kull, dette må være moderne da det bl.a. inneholdt brent lyng. Utover dette dukket det ikke opp kulturminner. 7

8 Restene av en øvre terassekant i SØ ble funnet (figur 7). Denne ble forsøkt fulgt mot NØ, men det så ut til å være gravd gjennom før påfylling av masser. Midt i det sørvestlige området var det en liten forhøyning. Utover dette var det rekonstruerte terrenget relativt flatt, med en slak stigning fra vest nærmest veien, og opp mot foten av åsen i øst. Figur 7. Terrassekant med torvrester, sett mot S. Oppsummering ID er et område med funn fra steinalder. Funnstedet ble oppdaget og registrert etter at torva ble fjernet utenfor omsøkt massedeponi. I et stort område ble det påført masser, og avgrensning av aktivitetsområdet fra steinalder strekker seg sannsynligvis inn under disse massene. Dette vil bli nærmere avklart ved trinn 1 i rettevedtaket som utføres september Under denne første delen av sikring av kulturminnet et hovedmengden av de påførte massene fjernet med maskin med overvåking av arkeolog fra Tromsø Museum. Et resterende lag med masser, cm tykt, ligger over hele det området som var dekket av grus. Resultatet etter fjerning av hovedmengden av de påførte massene ble et rekonstruert terreng som bør være nær opptil det opprinnelige. Det må påregnes at laget med påførte masser som ligger igjen er tykkere enn 50 cm flere steder. 8

9 Figur 8. Området etter fjerning av stormasser, sett mot S. 9

10 2. Dokumentasjon av skade og kulturminnets utstrekning Bakgrunn Kvitnes ligger på østsiden av Vannøya i Karlsøy kommune, ca. 14 km fra fergeleiet i Skåningen (figur 1). Det berørte kulturminnet ligger på eiendommen gnr/bnr. 50/1. I juli 2011 fikk Troms fylkeskommune søknad om tillatelse til å fylle igjen et masseuttak like sør for Kvitnes gård, med masser fra bygging av Fakken vindkraftverk, eid av Troms Kraft Produksjon AS. Fylkeskommunen hadde ingen merknader til dette. I februar 2012 ble man oppmerksom på at deponiområdet var betydelig utvidet. Masser var påført i et større område sørvest for masseuttaket, og i en del av området kunne man se at torva var fjernet. I det avtorvede området ble det under overflatebefaring i juni 2012 påvist steinredskaper og avslag, og kulturminnet ble registrert i askeladden som ID Figur 9. Lokalisering av Kvitnes (kart eksportert fra Norgeskart.no). Rettevedtak ble utformet av Troms fylkeskommune med tilråding/vilkår gjennom to trinn: 1 - Fjerning av massene, og dokumentasjon av skaden og kulturminnets utstrekning. 10

11 2 - En arkeologisk undersøkelse av boplassen. Tromsø Museum sluttet seg til vurderingene, og vedtak om sikring ble gjort av Riksantikvaren I begynnelsen av juli 2013 ble stormasser fjernet. Det ble brukt en 30-tonns stor gravemaskin og gravinga ble overvåket av arkeolog fra Tromsø Museum. Det ble laget en egen rapport fra dette arbeidet. Topografisk lokalisering, skader og kulturmiljø ID ligger på toppen av og på sørvestsiden av et eide, vest for og i ly av åsen Nonshaugen på Kvitnes (figur 2). Området er bevokst med gress og lyng, men uten trær. Eidet var ved et m høyere havnivå smalere enn i dag, og det ville være gode havneforhold på begge sider, mot sørvest og nordøst. Dette var ei typisk plassering for boplasser i eldre steinalder. Avstanden til åpent hav og rike fiskefelt er relativt kort. Figur 10. Oversiktskart som viser kulturminner og plasseringa av det skadde området (illustrasjon: Christian Roll Valen Tromsø Museum Universitetsmuseet). 11

12 Det skadde området har et areal på ca m 2. I den sørvestlige delen var torva trukket til side, og lå i hauger omkring og delvis inne i området. En rekke redskap og avslag i kvarts og sort chert, trolig fra eldre steinalder, ble funnet i det avtorvede området, men også i torvhaugene (figur 3). Eventuelle strukturer kan være ødelagte. Figur 11. Funnspredning i avtorvet område. Bildet er tatt mot S. På Kvitnes har det vært gravfelt fra jernalder (ID og ID 38510), disse er i dag borte. På Kvitnes gård, på nordøstsiden av eidet, ligger et kirkevær fra middelalder med gårdshauger (ID 48506). Tidsrom og forløp Trinn 1 av rettevedtaket besto av å fjerne påførte grusmasser ned til opprinnelig terreng, og dokumentere kulturminnets utbredelse og eventuelle skader. Arbeidet ble utført august 2013, i kuling og kaldt regn. Massene ble fjernet ved bruk av en 8-tonns gravemaskin med pusseskuffe og en dumper, og tre arkeologer fra Tromsø Museum jobbet ved siden av med krafser. Gravemaskinarbeidet ble utført av Bjørnar 12

13 Fløystad. Det arkeologiske arbeidet ble utført av Siv Henriksen, Christian Roll Valen og Robert Pengeberg Hansen. Fastpunkter ble satt ut av Trond Øvervatn fra XYZ Oppmåling, på oppdrag av Troms Kraft. Oppmålinger ble gjort av Christian Roll Valen med Leica totalstasjon. Arbeidet ble dokumentert med digitale foto. Grusmassene ble flyttet til det omsøkte området innenfor eksisterende massedeponi. I tillegg til fjerning av grusmasser ble det tatt fire prøvestikk (figur 4). Funn ble markert på innmålinger, men ikke samlet inn. Torvhaugene ble ikke fjernet i og med at de inneholdt funn. I den nordøstlige delen av det skadde området ble restene av grus ikke fjernet, fordi tiden ikke strakk til. Figur 12. Kart over det skadde området, med grenser for utført arbeid (illustrasjon: Christian Roll Valen Tromsø Museum Universitetsmuseet). Beskrivelse Arbeidet startet sørvest i området, fra kanten av det avtorvede området der det ikke var noen påførte masser. Massene ble fjernet i et ca. 3 m bredt område av gangen, på tvers av området 13

14 i en omtrent sørøstlig-nordvestlig retning. Hver stripe ble gravd fra høyeste nivå og deretter nedover i terrenget, fordi det er lettere å krafse massene nedoverbakke. Opprinnelig overflate Figur 13. Den sørligste delen av det torvdekte området ses til høyre i bildet, sett mot NV. 14

15 Figur 14. Det plane området vest for strandterrassen, sett mot NV. under torv besto av lys, fin sand, og det er i dette laget man kan forvente spor etter aktivitet. Nordvest for en stor torvhaug var det et lag med torv bevart under grusmassene (figur 5, se også figur 12). Dette laget strakte seg i et ca. 4-5 m bredt felt fra sørøst mot nordvest. Feltet svingte så mot nord-nordøst, der det fulgte toppen av en vag terrassekant. 15

16 Figur 15. Kulturminneområdet med funn og strukturer avmerket (illustrasjon: Christian Roll Valen Tromsø Museum Universitetsmuseet). Øst og nordøst for området med torv var det et flatt område (figur 6 og 7). Noen få spredte funn lå på flata, funntettheten var mye lavere enn i området uten påførte masser. Dette kan henge sammen med at funnene er vasket fram over tid i det området som har vært åpent og eksponert. To prøvestikk ble tatt på flata, i det ene var det ett funn. I den sørøstre enden av flata steg terrenget opp mot en naturlig strandvoll. I nordre del av strandvollen var det bevart en del torv, særlig i nedkant av vollen. En trekullkonsentrasjon, et mulig ildsted, ble funnet sørøst på flata, helt inntil kanten av strandvollen (figur 8). Det ble tatt en trekullprøve i trekullkonsentrasjonen. 16

17 Figur 16. Trekullkonsentrasjonen ved strandterrassen, sett mot Ø. Figur 17. Grop på strandvollen, mulig tuft, sett mot V fra Nonshaugen. På toppen av strandvollen, inntil den bratte skråninga på vestsiden av Nonshaugen, er det en oval fordypning. Fordypningen har form som ei nedgravd tuft (figur 9). I bunnen var det rester av torvlaget, og i et hull i torvdekket kom det til syne et kullholdig lag. Her ble det tatt to trekullprøver. Det ble gravd to prøvestikk i bunnen av gropa, begge var negative. På toppen av vollen vest for fordypninga lå en flekkekniv i sort båndet chert. Dette øker sannsynligheten 17

18 for at forsenkinga har vært brukt til bolig eller som ly i kortere periode. Hvor omfattende bruken har vært vil bli mer klart gjennom ei utgraving. I området rundt fordypninga og på vollen forøvrig var det fin, rødlig sand. Fraværet av den lyse, grå sanda kan bety at den er fjernet fra strandvollen. Opprinnelig torvoverflate var fjernet i det meste av området. Kun i et belte i midtre deler av området, og i sørøstlige del ved strandterrassen og opp mot Nonshaugen var det mulig å finne rester av torvoverflate under grusen. Dette gjorde at det var utfordrende å finne det opprinnelige terrenget, og man må regne med at terrenget er skadet og noe omrotet av maskinene som fjernet torva. I den nordlige delen av det flate området var den opprinnelige overflata tydelig skadet. Massene her består av rødlig sand og grus, og framstår som omrotede masser i et forsenket område (se figur 6 og 7). I den østlige delen av området var de gjenværende grusmassene svært tykke, opp mot ca. 1,5 m, og fjerning av disse massene var derfor svært tidkrevende (figur 10). På grunn av dette var det ikke mulig å fjerne grusmasser i hele området i løpet av den uka feltarbeidet pågikk. Området som gjenstår er ca. 20 x 30 m, og laget med grusmasser er relativt tynt (figur 11). Eventuelle boplass- og aktivitetsspor kan ligge under disse masssene. Det må derfor beregnes ekstra ressurser under utgravinga i trinn 2 av rettevedtaket, slik at slike eventuelle spor kan undersøkes. Figur 18. Tykke grusmasser i østlige del av området. Bildet er sammensatt, sett mot NØ. 18

19 Figur 19. Utsikt mot de gjenværende massene ved arbeidets slutt. De tykkeste massene nærmest kamera er fjernet. Bildet er tatt mot NNV. Områdene som inneholdt mest funn, og flata rundt det mulige ildstedet ble dekket til med sort veiduk (figur 12). Veiduken blir holdt på plass med store steiner. Torvhaugene og områder som hadde rester av torv og ble ikke tildekket, heller ikke gropa (den mulige tufta). Figur 20. Utsikt fra Nonshaugen mot det tildekkede området. 19

20 Oppsummering På et eide på Kvitnes i Vannøya i Karlsøy kommune ligger en boplass fra steinalder, registrert som ID Kulturminnet ble oppdaget da torva ble fjernet og grusmasser påført i et stort område sør for et omsøkt masseuttak. I trinn 1 av rettevedtaket ble grusmassene fjernet ned til opprinnelig terreng. Det viste seg at torva var fjernet i størstedelen av området før masser var påført. Deler av området var tydelig blitt skadet under avtorvinga. De påførte massene var lagt i tykke lag, og det var ikke mulig å fjerne dem fra hele området i løpet av den tildelte tiden. De litiske funnene lå spredt over hele flata, men mengden ser ut til å avta mot nordøst. Det meste av aktiviteten har muligens funnet sted på flata som ligger ca. 26 moh. I bakkant av flata var en trekullkonsentrasjon som kan være rester av et ildsted. På toppen av strandterrassen like ved var ei grop som kan ha vært i bruk som bolig. Det ble gravd prøveruter på flata i gropa. Trekullprøver ble tatt i det mulige ildstedet og den mulige boligen. Funnene er ikke tatt inn. 14C-prøver fra det mulige ildstedet skal sendes inn for datering. 20