STORTORGET «LEVENDE TORG 2014» Sluttrapport og evaluering

STORTORGET «LEVENDE TORG 2014» Sluttrapport og evaluering

STORTORGET «LEVENDE TORG 2014» SLUTTRAPPORT OG EVALUERING 1. Bakgrunn a. Generelt om mental byomdannelse. Midlertidige aktiviteter kan være tidsavgrensede uten tilknytning til det som har vært eller skal komme. De kan også være starten på en planlagt utvikling, eller påvirke situasjoner slik at planer endres som følge av aktiviteten. Et prosjekt med midlertidig varighet gir generelt mer rom for spontanitet og «bottom-up» - tilnærminger enn tradisjonelle plan- og utviklingsprosesser. Dette åpner også i større grad for nyskaping og deltakelse. Det er mange grunner til å iverksette midlertidige tiltak. Samfunnet endrer seg og stadig oftere oppstår situasjoner hvor langsiktige løsninger ikke utvikles raskt nok. Samtidig ligger det en rekke positive muligheter i midlertidige aktiviteter som har sosiale, demokratiske og kulturelle fordeler ved at de kan engasjere krefter som ellers har små muligheter for å bidra. De kan også gi fysiske muligheter, fordi de kan fungere som et fullskala laboratorium. Erfaring har vist at det midlertidige også kan gi økonomiske gevinster. Hva skal så til for å lykkes? Det viktigste er å ha et klart mål, en oppfatning av hva prosjektet skal føre til, og en oversikt over hvem som må eller bør involveres for å nå målet. Viktige aktørgrupper kan forenklet sorteres i tre kategorier: midlertidige brukere, kommunale aktører og eiere/eiendomsutviklere. Disse har ofte ulike kulturer, forutsetninger, rammebetingelser og interesser. Samtidig har hver av dem sine spesifikke roller og ressurser som kan ha stor betydning for resultatet. De som forstår dette har et godt utgangspunkt for å lykkes. 1

b. Bakgrunn for prosjektet Byrom og gatenivået i byen har fått et særlig sterkt fokus i byplanleggingen og er for Lillestrøms del behandlet bl.a. i STRAKKS-prosjektet (EU-finansiert by- og næringsutviklingsprosjekt, Skedsmo kommune 2012) I dette prosjektet ble deltagerne fra Lillestrøm kjent med danske erfaringer på området midlertidig byutvikling og mental byomdannelse, spesielt slik dette har vært prøvd i samarbeidsbyen Aalborg. I etterkant av formannskapets studietur til København i 2013, der politikerne ble vist eksempler på midlertidig byomdannelse, har rådmannen som en forlengelse av STRAKKS-prosjektet fått utarbeidet en rapport med vurderinger av muligheter for midlertidig bruk av Stortorget (Per Riisom/Gehl Architects, 2013). I denne gis forslag på mulige bruksområder og midlertidige disposisjoner av Stortorget i Lillestrøm, og til dels bygningsmessige grep i tilknytning til torget. På bakgrunn av dette besluttet formannskapet i mai 2014 å gjennomføre et fire ukers forsøk med «Levende Torg» (senere forlenget til fem uker ifm Nasjonal Mobilitetsuke 2014). Det ble i samme sak bevilget 300 000 kr til gjennomføring av proskjektet. Fra Akershus fylkeskommune har kommunen etter søknad, fått tilsagn om 90 000 kr i støtte til prosjektet. 2. Beskrivelse og vurderinger a. Organisering, partnere Prosjektet ble initiert av kommunen ved rådmannen og gjennomført i et samarbeid mellom flere avdelinger ved kultursektoren og planavdelingen i teknisk sektor, samt med Kunnskapsbyen Lillestrøm som ekstern partner. Lillestrøm 2020 og Skedsmo Parkering AS ble som berørte parter konsultert og særlig informert ved forskjellige faser i prosjektet. En arbeidsgruppe med deltagelse fra de nevnte kommunale avdelingene sto for planlegging og ledelse av gjennomføring. Prosjektleder var plan-og næringssjef. Kommunaldirektør for teknisk sektor og kommunaldirektør for kultur var styringsgruppe for prosjektet. Vurdering : Den valgte organisering fungert godt for dette prosjektet. Organisering og særlig valg av partnere bør likevel vurderes på nytt i forbindelse med andre midlertidig tilrettelegginger slik at prosjektorganisasjonen kan tilpasses forsøkets innhold og utfordringer ved gjennomføring. 2

b. Konseptet Utgangspunktet for Levende Torg-prosjektet er den antatt sterke virkningen utformingen og tilretteleggingen av plassen kan ha for hvordan Lillestrøms beboere og besøkende til byen benytter Stortorget. Dette antas igjen å være avgjørende for hvilke brukere som finner seg til rette der, og har nytte og glede av plassen, til beste for seg selv og forhåpentligvis for byen som sådan. Gjennom forsøk med alternative, midlertidige tilrettelegginger av Stortorget som byrom observeres over en viss tid folks bruk av plassen med den utforming og de muligheter som tilbys. Hver alternativ utforming søkes siktet inn mot en bestemt bruk og dermed indirekte også mot enkelte aldersgrupper/samfunnsgrupper som sannsynlige målgrupper. På grunnlag av registreringer av bruk og respons fra publikum, sammenlignes og evalueres de forkjellige forsøkene. Forsøket «Levende Torg 2014» ble arrangert over fem uker i perioden fra lørdag 16. august (åpning) til søndag 21. september. De to ukene før åpningen var satt av til etablering av anlegget, og dagene 22. og 23. september til avvikling og opprydding. I perioden ble ca 1000 m 2 av Stortorvet (ca 40 biloppstillingsplasser) disponert til formålet. Arealet ble innredet med En midlertidig anlagt BMX-bane (sykkelbane) for barn i kombinasjon med sitte- og oppholdsområder tilrettelagt for både barna, foreldrene og andre som ønsket å sitte ned i denne omgivelsen. Anlegget for sykkel-lek var prosjektets hovedelement og med ca 700m 2 arealmessig størst. En informasjonsstand med plakater som med skisser og tekst presenterte kommunens gjeldende utviklingsstrategier, utbyggeres planer for bygging og utvikling av bydelen omkring Stortorget, samt Kunnskapsbyen Lillestrøm, Forskningsparken mm. Kiosksalg av mat og brus/kaffe To sittegrupper med innkjøpte benker En BMX-sykkel for utlån til barn som ikke hadde egen sykkel. Åpning av anlegget var behørig annonsert. og ble forestått av ordfører med bistand fra rockebandet «Spy Norsk». 3

Skedsmoskolen stilte til rådighet sin e-posttjeneste ovenfor alle elever på barnetrinnet slik at det gikk ut informasjon til disse om tiltaket før åpningen. I tillegg hadde lokalavisene Romerikes Blad og Skedsmoavisen (gratisavis til alle husstander) både forhåndsomtale og redaksjonelle reportasjer fra åpningen. Vurdering : Tilnærmingen utforsket noe av plassens potensial, og ga innsikt i noen innbyggeres og brukeres ønsker og behov. Dette vil være bidrag til et grunnlaget for beslutninger om endelig utforming og bruk av Stortorget. Forsøket avdekket også innbyggernes ønsker om typer tilrettelegging som kan møtes med tiltak andre steder i byen. Ved hjelp av avisene og internett ble kommunens innbyggere og spesielt de aktuelle brukerne godt informert om tiltaket. Dette bidro også til en ønsket debatt om prosjektet. De midlertidige anleggene var forholdsvis enkle å instalere og ble rimelige fordi de ga betydelige muligheter for gjenbruk av de materialer og instalasjoner som ble benyttet. c. BMX-banen Banen var tilpasset barn i alderen 6-12 år Dette medførte at de yngste brukerne av banen i utstrakt grad hadde med sine foreldere. Det var stort frammøte av både barn og voksne på åpningen. Banen ble mye brukt etter skoletid på ukedagene hele perioden av både gutter og jenter. Anslagsvis ble den i gjennomsnitt over de fem ukene besøkt av 50-60 barn hver dag. De fleste brukerne antas å ha besøkt banen mer enn fem ganger i løpet av denne tiden. Banen ble spesielt mye brukt også på formiddagen de to første ukene som sammenfalt med lærernes streik, da streiken spesielt kom til å berøre Skedsmoskolene. Ekstra mange brukte banen hele dagen på lørdager og søndager. Det ble ikke rapportert om alvorlige skader blandt brukerne. Heller ingen ødeleggelser eller skader på anlegget (robust). 4

Banen ble brukt som del av rebusløp under Kulliaden (Kunnskapsbyen Lillestrøms årlige idrettsuke)og til sykkelkonkurranse ved Vegdirektoratets nasjonale åpning av internasjonal Mobilitetsuke. Akershus Kunstsenters sosiale prosjektet CONNECT (del av utstillingen «1814 Revisited») brukte også anlegget for en av sine instalasjoner. Ingen av disse tre aktivitetene var del av den opprinnelige planen for prosjektet, men fant plassen egnet for sine formål når den først var etablert. Vurdering : BMX-banen ble mye brukt. Den ble brukt av både gutter og jenter selv om det var flest gutter som syklet på banen. Det var også mange foreldre som fulgte de mindre barna. De fleste barna var 8+ år og mange av disse kom uten følge av voksne. Mange var en tur bortom banen nesten hver dag gjennom de fem ukene. Særlig under lærerstreiken tilbrakte disse 5

mange timer der hver dag. De fleste av disse kom fra de forsjellige boområdene i Lillestrøm. Foreldre benyttet benkene. Mange foreldre oppholdt seg på plassen i en time eller mer, og besøkte plassen med ungene flere ganger i løpet av de fem ukene. Noen kjøpte kaffe eller mat og drikke i kiosken. Noen foreldre gikk og handlet eller tok en kaffe et annet sted mens barna syklet på banen. Noen ungdommer opp til 15-16 år brukte også banen, men flere i denne aldersgruppen var bare tilskuere eller brukte benkene for å henge med venner. Det var også besteforeldre i følge med barnebarn som besøkte plassen. Tiltaket i Levende Torg 2014 representerte imidlertid ikke spesielt tilretteleggelse for aldersgruppen 50+. Negative tilbakemeldinger om bortfall av parkeringsplasser kom også overveiende fra denne aldersgruppen. De tre «tilfeldige aktivitetene» rebusløpet i Kuliadeuka, sykkelkonkurransen i forbindelse med den nasjonale Mobilitetsuka, og Akershus Kunstsenters instalasjon, fant sted fordi den midlertidige tilretteleggingen passet dem tidsmessig, og fordi arrangørene av disse aktivitetene vurderte plassen som egnet. De er eksempler på aktivitet som normalt vil ta i bruk et alminnelig tilgjengelig byrom dersom det er godt egnet lokaliseringsmessig og utformingsmessig for deres formål. Det viser at Lillestrøm er en by som genererer eller tiltrekker seg slike initiativ og aktiviteter som fyller og tar i bruk egnede byrom. 6

d. Infostand Denne besto av fem montere på et eget avsatt areal nærmest inngangen til Lillestrøm Kino. Hensikten med standen var å presentere aktuelle utviklingsstrategier og planforslag, for besøkende til plassen og besøkende til kinoen, og til forbipasserende som brukte parkeringsplassen eller besøkte nærliggende butikker. Spesielt var gruppen foreldre til de barna som brukte sykkelbanen en interessant gruppe å nå, ettersom de representerer en aldersgruppe som ofte ikke er så sterkt representert på arrangerte åpne møter med informasjon om planer. Vurdering infostand: Informasjonsstanden holdt en høy standard (form, innhold, teknisk). Den ble ikke skadet hverken av publikum eller av et par dager med kraftig regnvær. Mange forbipasserende stoppet opp og leste i løpet av utstillingsperioden, men det virket ikke som mange kom til plassen for spesielt å oppsøke standen. Noen av barna så også på standen og stilte spørmål når kommunens representanter var til stede. De fleste voksne som fulgte barn til BMX-banen og som oppholdte seg der en stund, tok en tur bortom og leste. 7

e. Lundbua Lundbua er en gammel pølsebod som tidligere har stått sentralt i byen. Den er restaurert og ble leid inn i prosjektet. Tilbudet ble ikke som planlagt i og med at drifter (Garcon) av matsalg (salater og godt bakeverk)som det først ble gjort avtale med falt ut, og ble erstattet med en mer ordinær pølsbodmeny. Vurdring: Den gamle Lundbua var et positivt element som for mange ga gode assosiasjoner. Kiosken hadde et jevnt salg, men ikke på økonomisk drivverdig nivå. Dette var en grei reserveløsning for opprinnelig planlagt servering og opplagt et velkomment tilbud for noen. f. Oppholds- vrimle- sitteområdene Den del av plassen som ikke var brukt som BMX-bane utgjorde ca 300 m 2 Disse arealene var dekket med kunstgress (utskiftet fra Strømmen Stadion) og møblert med spesialinnkjøpte benker i farget plastmateriale so dannet to sittegrupper. Både benkene Lundbua og Utstillingsmontrene var plassert på dette dekket. Vurdering : Området fungerte godt for det volum av aktivitet og besøk som var på plassen, selv om det gjerne kunne vært flere benker. Fargeglade plastbenker passet godt inn. Heller ikke disse ble utsatt for skade (viste seg å være robuste). Det frie arealet var godt arrondert mellom bane, kiosk og infomontere. Det ga også rimelig plass for passering gjennom selv 8

om dette kanskje var det som noen kunne oppfatte som dårligst løst. De negative kommentarene som ble registrert kom nettopp fra forbipasserende på vei fra og til parkeringsplassen. g. Sykkelen Sykkelen var tilpasset barn i alder 7-10 år. Den ble brukt i tre uker i Lundbuas åpningstid. Oppevart inne i Lundbua når denne ikke var betjent. Ble borte (stjålet) den fjerde helgen. Brukere av BMX-banen ble registrert med navn og telefonnr av betjeningen i Lundbua med det formål å lodde ut sykkelen blandt disse ved avslutning av Vurdering : Tilbud om lån av sykkel ble godt mottatt og brukt av mange barn som kom til torget og som av forskjellige grunner ikke hadde sykkel selv. De registrerte telefonnummerene har ved gjennomgang gitt god dokumentasjon på hvilke områder brukerne av banen kom fra. Aktuelt å kjøpe ny sykkel til utlodningen. 9

h. Kostnader og gjenbruk Kostnader Formannskapet bevilget kr 300 000 til gjennomføring av prosjektet. Også tilsagnet om kr 90 000 fra fylkeskommunen ble gitt før anlegget ble påbegynt. Anlegg og drift var kostnadsberegnet til kr 300 000. I tillegg var det beregnet 10% til uforutsette kostneder og kr 40 000 til evaluering og rapportering fra prosjektet, tilsammen 70 000 kroner og en beregnet total kostnad på kr 370 000.Regnskapet viser en samlet kostnad på i underkant 350 000 kr. Regnskap Utgifter Budsjett Regnskap BMX-bane 175.000 kr 149.000 kr Informasjonsstand 50.000 kr 45.000 kr Benker 45.000 kr 44.000 kr Scene og teknikk 25.000 kr * Stortorget etablere/rydde 25.000 kr 24.448 kr Lundbua 15.000 kr 40.754 kr Rapport/evaluering 30.000 kr * Gjerde i anleggsperioden 27.000 kr Sykkel 2.988 kr Uforutsett 25.000 kr Sum 390.000 kr 333.190 kr Gjenbruk De innkjøpte benkene (kr 44 000,-) vil i ettertid bli brukt i kommunale parkanlegg. Kjøpte og tilkjørte masser til anlegget av BMX-banen (kr 77 000) er i ettertid i sin helhet brukt til andre anlegg i kommunen (ridesti ved Oksefjellet og gangsti på Skedsmokorset). Informasjonsstand (kr 45 000,-) ble flyttet til plassen utenfor Lillestrøm Kultursenter, og fungerte som utstilling også under to store konferanser, Norsk kulturråds årlige konferanse og Norsk planmøte 2014. Vurdering : Prosjektet ble gjennomført innenfor budsjett og kostnadsanslag. En betydelig del av innkjøpte materialer og utstyr etterbrukes. 10

i. Informasjon Tiltaket ble omtalt med god dekning i to lokalaviser i forbindelse med åpningen. I tillegg ble skolens e-postforbindelse til alle elever i barneskolen tillatt brukt en gang ved oppstart for å informere skolebarn om tiltaket. Naboer og bedrifter i tilstøtende bebyggelse ble også varslet om oppstart av anlegget i tillegg til politi. Avisartiklene ga god beskrivelse av anlegget og besøk og bruk på åpningsdagen. Artiklene var antagelig også utløsende for en forholdsvis omfattende debatt i kommentarspaltene og på nettet de første ukene av arrangementet. Det var tydelig av flere innlegg at ikke alle var inforstått med bakgrunn for og hensikt med prosjektet. Mange trodde at sykkelbane i og med dette prosjektet var vurdert av kommunen som den beste framtidige bruken av Stortorget. Planene om gjenbruk av materialer og møbler ble ikke formidlet tidlig nok. Informasjonsstanden om kommuneplanen og planer i bydelen ble brukt av voksne besøkende til sykkelbanen og tilfeldig passerende, men ble ikke annonsert slik at den selv tiltrakk besøk. Vurdering : Bakgrunn og hensikt burde vært kommunisert bedre av kommunen tidlig, både i forbindelse med intervjuer i avisene og kanskje med en egen annonser. Slik kommunikasjon var ikke tillagt tilstrekkelig vekt i prosjektplanleggingen, og det er en viktig lærdom fra prosjektet at kommunikasjon må planlegges godt på forhånd. Dette gjelder både med hensyn til ansvar, form, timing og innholdet i den informasjon som går ut i forskjellige faser av prosjektet, samt behandling av informasjon og henvendelser i forbindelse med prosjektet. 11

3 Hovederfaringer: 1. Stortorget har et betydelig potensial som et aktivt torg/byrom og vil med stor sannsynlighet bli befolket og brukt dersom plassen utformes og innredes på en måte som treffer aktuelle brukergrupper. 2. Det er mulig å initiere god kommunikasjom med byens befolkning om byutvikling gjennom denne type midlertidige forsøk. Kvaliteten på meningsutvekslingen forutsetter et godt forberedt oppspill fra kommunen/initiativtaker med tydelig informasjon om bakgrunn og hensikt med tiltaket. Fra prosjektet kan det trekkes følgende lærdommer om informasjon : I. Berørte virksomheter og myndigheter må trekkes tidlig med i planlegging og forberdelse av prosjektet. I prosjektet gjaldt dette særlig Skedsmo Parkering og omliggende forretninger, som hadde ønsket større påvirkning på utforming av prosjektet. II. Det hadde vær en fordel å hatt næringsliv - handelsnæring og utbyggere enda sterker med som partnere i prosjektet for å styrke forståelse og felles eierskap til tiltaket og strategier for byutvikling generelt. III. Selve tiltaket ble rimelig godt presentert og informert om, men formålet med prosjektet ble for noens vedkommende ikke oppfattet og burde fra kommunens side vært enda tydeliger beskrevet. 3. Prosjektet viser at barn i skolealder og ungdommer, samt mindre barn i følge med foreldre eller besteforeldre, i hvert fall er en aktuell brukergruppe, dersom plassen legges tilrette med tilbud for disse. Dette er kanskje ikke overraskende med tanke på raskt voksende barnetall og synkende gjennomsnittsalder i hagebyen både i Volla og Vigernes. 4. Det kom tydelig til uttrykk at et lignende tilbud til disse ikke finnes sentralt i Lillestrøm i dag. 5. Sannsynligvis er det en rekke forskjellige utforminger og aktiviteter på plassen som kan være like attraktive tilbud som BMX-bane for denne gruppen. Kanskje vil barnas vurdering av hva som er mest attraktivt skifte over tid, slik at også en permanent tilrettelegging bør ha en viss mulighet for fornyelse og endring for å holde på barns interesse. Det bør på bakgrunn av denne evalueringen drøftes hvordan prosjektet og rapporten kan brukes og følges opp i ettertid, eventuelt med nytt midlertidig tiltak rettet mot andre/forskjellige befolkningsgrupper. 12

Skedsmo kommune Tlf: 66 93 80 00 (sentralbord) Epost: postmottak@skedsmo.kommune.no