Arbeidsmiljøtilstanden i Norge hva lykkes vi godt med? hva er de største arbeidsmiljøutfordringene? hvor finner vi kvalitetssikret kunnskap? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
NOA systematiserer, produserer og formidler kunnskap om arbeidsmiljø og helse
Faktaboka bidrar til å styrke det kunnskapsbaserte arbeidsmiljøarbeidet Et felles og objektivt kunnskapsgrunnlag som underlag for trepartsdialogen og det forebyggende arbeidet Faktaboka er også et oppslagsverk for bransjer og virksomheter
www.noa.stami.no
Mange kjente sammenhenger mellom eksponeringer i arbeidsmiljøet og helseeffekter Noen av disse arbeidsmiljøfaktorene er nært knyttet til det yrket vi har, og de arbeidsoppgavene vi utfører Bruk kunnskapen for prioritering og iverksetting av målrettede tiltak, inkludert opplæring av arbeidstakere i deres aktuelle risikoforhold
Så hvordan står det til?
Fortsatt et betydelig forebyggingspotensiale i norsk arbeidsliv Få og små endringer siste 3 år Fortsatt betydelige forskjeller mellom yrker og næringer Fortsatt mange som oppgir arbeidsmiljøet som årsak til sine plager
Hva lykkes vi med?
Høy sysselsetting Jord/skog/fiske: 3 % av alle sysselsatte ( 210 000 personer) Industri B&A Industri/råvarebearbeiding: 20 % av alle sysselsatte ( 550 000 personer) Tjenesteytende næringer: 77 % av alle sysselsatte ( 2,1 millioner personer) Helse/omsorg
Høy andel kvinner i jobb Men fortsatt et kjønnsdelt arbeidsliv Offentlig sektor kvinner (>70 %) Privat sektor menn (>65 %)
Høy andel eldre arbeidstakere > 55 år 73 vs. 55 % i EU28
Nær 9 av 10 føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt
Høye krav og høy grad av selvbestemmelse blant norske yrkesaktive Viktig suksessfaktor i et arbeidsliv i endring og omstilling Konkurransedyktige Folk holder seg friske
Jobbkrav vs. jobbkontroll
Hva er de største arbeidsmiljøutfordringene? Muskel- og skjelettplager (uendret siste 20 år) Psykiske helseplager (økt siden 2009) Kjente sammenhenger med mekaniske og psykososiale belastninger i arbeidsmiljøet Rammer mange Halvparten av de som rammes oppgir jobben som årsak Koster mye i form av sykefravær og uhelse
Muskelskjelett- og psykiske plager er de to største enkeltårsakene til sykemelding og uføretrygd Mekaniske belastninger Knestående arbeid Tunge løft Stående arbeid Løft med vridning...mv. Psykososiale belastninger Høye krav og lav kontroll Lite støttende ledelse Høy rollekonflikt.. mv. Muskelskjelettplager Smerter, hodepine etc. Psykiske plager Angst, depresjon etc. 60 % av legemeldt sykefravær Kilde: NAV Kilde: STAMI-rapport. Årgang 9, nr 22 (2008, 2018)
...forts. arbeidsmiljøutfordringer Vekst i tjenesteytende næringer; helse- og sosialtjenester Tungt fysisk arbeid og utfordringer knyttet til pasient-/klientkontakt Høye emosjonelle krav, rollekonflikter, lav grad av selvbestemmelse Vold og trusler Uønsket seksuell oppmerksomhet Like mange som jobber i sekundærnæringene i dag som for 50 år siden skyldes i hovedsak vekst i bygg og anlegg Tungt fysisk arbeid og kjemiske og fysiske eksponeringer Ubekvemme løft Forurensninger i lufta Vibrasjoner
Et eksempel
Nord-Norge Diverse tjenesteyting 11 % Finans/forsikring/informasjon/kommunikasjon 2 % Transport/lagring 6 % Overnatting/servering 4 % Varehandel/reparasjon av motorvogner 12 % Off. adm., forsvar, sosialforsikring 9 % Undervisning 10 % Helse- og omsorgstjenester 25 % Bygg og anlegg, Kraftforsyning/vann/avløp/renovasjon 10 % Industri 7 % Jord/skog/fiske, Utvinning av mineraler/olje 5 %
Pleie- og omsorgsarbeider Bergen kommune
Verktøy i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet www.noa.stami.no Arbeidsmiljøprofiler Arbeidsmiljøindikatorer Faktaboka
www.noa.stami.no
Arbeidsmiljøprofiler Hva kan de brukes til? Oversiktsbilde over utbredelse av eksponering og helseplager i ulike grupper (næringer, yrker mv)
www.noa.stami.no
Arbeidsmiljøindikatorer
6,6 %
Vurderinger Lyser det noen varsellamper i arbeidsmiljøprofilene? Arbeidsmiljøprofilene må ses i sammenheng med kunnskap om eget arbeid Hvilke data/erfaringer har vi hos oss som er relevante i denne sammenheng? Peker relaterte indikatorer i samme retning? Vurder eksponering vs. helse/sykefravær/skader Hvordan har utviklingen vært over tid? Éngangstilfelle eller inne i en synkende eller stigende trend? Gjelder det alle grupper i næringen/yrket? På nettsiden finnes tall for ulike kjønn, aldersgrupper, utdanning, sektor, region/fylke, sektor, virksomhetsstørrelse Hvilken forskning kan jeg støtte meg til? På nettsiden finner du aktuell litteratur og en følgetekst for «folk flest»
berit.bakke@stami.no