Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull
Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet). Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov, med mindre annet følger av særlige rettsforhold. Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger.
Det samiske reinbeiteområdet Distrikt
Det samiske reinbeiteområdet Distrikt Siida
Reindriftsloven 51 Siida Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida. En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene. En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene. Siidaen er ikke bare et arbeidsfellesskap, men også det sentrale grunnlag for tradisjonell bruk av reinbeiteområdene.
Rt. 2000 s. 1578 Seilandsaken Inngrep i reinbeitelandet må sees i lys av siidaens rettigheter der et distrikt består av flere siidaer Reinbeitedistrikt Siida 1 Inngrep, f.eks vindkraft Siida 2 Siida 3
Grunnlovsbestemmelsen om samer fra 1988 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ratifisert av Norge i 1990) FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (ratifisert av Norge i 1972). Inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999, med forrang før annen lovgivning.
Vedtatt i FNs generalforsamling 2007
Grunnloven 108: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Bestemmelsen kom inn i Grunnloven i 1988. Frem til grunnlovsrevisjonen i 2014 var bestemmelsen plassert i 110a.
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Art. 14 nr. 1 Vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes. Når forholdene tilsier det skal det treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk.
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Art. 6 1. Ved anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjonen, skal regjeringene: a) konsultere vedkommende folk, ved hensiktsmessige prosedyrer og spesielt gjennom deres representative institusjoner, når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem; b). c).. 2. Konsultasjoner som finner sted ved anvendelse av denne konvensjon, skal foregå i god tro, i former som er tilpasset forholdene, og med målsetting om å oppnå enighet om eller samtykke til de foreslåtte tiltakene.
Konsultasjonsavtale mellom Sametinget og Regjeringen av 11. mai 2005 Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget er en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 23. juni 2006.
Konsultasjonsavtale mellom Sametinget og NVE av 31. mars 2009 I Sametingets avtale med NVE påpekes det at konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget fra 2005 også gjelder for NVE. Det heter videre som bakgrunn for den særskilte avtalen: «Denne avtalen er innenfor den sentrale avtalen, men angir nærmere hvordan konsultasjonene mellom NVE som konsesjonsmyndighet og Sametinget skal gjennomføres i praksis, slik at NVE kan oppfylle konsultasjonsplikten overfor Sametinget. Mangelfull eller unnlatt konsultasjon kan bli ansett som saksbehandlingsfeil, som kan medføre at vedtaket blir ugyldig. Dette må på vanlig måte vurderes konkret i den enkelte sak. Unnlatt konsultasjon kan også bringes inn for ILOs organer.»
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) artikkel 27: Art. 27 norsk tekst I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Art. 27 engelsk tekst In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, persons belonging to such minorities shall not be denied the right, in community with the other members of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use their own language.
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) artikkel 27: Kultur omfatter også det materielle kulturgrunnlag, som nødvendig reinbeiteareal I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) artikkel 27: Selv om uttrykket nektes (denied)er brukt i artikkelen, er den forstått slik at også inngrep som ikke utgjør en total nektelse, kan krenke retten til kulturutøvelse I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Også krav til konsultasjoner etter SP artikkel 27 Inngrep fra storsamfunnet som innebærer en nektelse av kulturutøvelse: Det vil foreligge en krenkelse av SP artikkel 27 hvis det ikke er innhentet samtykke fra minoriteten på forhånd.
Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal og Namskogan kommuner. NVE ga konsesjon i 2014. Klage fra reindriftsgruppene i området, Sametinget m.fl. Klagen tatt til følge. Konsesjonen var i følge OED i strid med SP art. 27.
Kalvvatnan vindkraftverk, forts. I følge departementet var det en overhengende fare for at summen av allerede etablerte inngrep i distriktet sammen med etableringen av vindkraftverket ville være «til hinder for at reindriften i distriktet kan opprettholdes i det omfang den har i dag». Departementet viste videre til den «betydningen reindriften i dette området har for opprettholdelse og videreføring av den sårbare sørsamiske kulturen og språket», og konkluderer: «Etter dette har departementet kommet til at det ikke er grunnlag for å gi konsesjon til Kalvatnan vindkraftverk.»
Samme vurdering gjorde OED i Mosjøen vindkraftverker. Her hadde NVE ikke gitt konsesjon. Etter klage ble dette opprettholdt av OED i 2016. Fálesráṧṧa vindkraft. Konsesjon gitt i 2013. Etter klage fra bla. reinbeitedistriktet ble konsesjon nektet av OED i 2015.
Øyfjellet