RVF Utveckling 2005:08

Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger RVF Utveckling 2005:08 En rapport från BUS-projektet

BUS-projektet uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall Delprojekt 1: Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:06) Delprojekt 2: Metoder att mäta och reducera emissioner från system med rötning och uppgradering av biogas (RVF Utveckling rapport nr 2005:07) Delprojekt 3: Driftdatainsamling via webben (ingen rapport) Delprojekt 4: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger (RVF Utveckling rapport nr 2005:08) Delprojekt 5: Tips och råd med kvalitetsarbetet vid insamling av källsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:09) Delprojekt 6: Användning av biogödsel (RVF Utveckling rapport nr 2005:10) Delprojekt 7: Smittspridning via kompost och biogödsel från behandling av organiskt avfall litteratursammanställning och riskhantering (RVF Utveckling rapport nr 2005:11) Delprojekt 8: Organiske forurensninger i kompost og biorest (RVF Utveckling rapport nr 2005:12) Delprojekt 9: Emisjoner fra kompostering (RVF Utveckling rapport nr 2005:13) Delprojekt 10: Biologisk avfallsbehandling i Sverige och Norge: Vad fungerar bra och vad kan fungera bättre? En syntesstudie av de nio delprojekten (RVF Utveckling rapport nr 2005:14) Projektet är finansierat av: RVF Svenska Renhållningsverksföreningen Naturvårdsverket Energimyndigheten NRF Norsk renholdsverksforening VA-Forsk Reforsk RVF Utveckling2005:08 RVF Service AB

Förord Betydande investeringar i system för biologisk avfallsbehandling har gjorts under senare år. Samtidigt är tekniken som används vid anläggningarna ny och befinner sig i en utvecklingsfas. Det finns därför starka skäl för att utvärdera befintliga anläggningar. Genom att samla drifterfarenheter och göra dem tillgängliga, kan nya system konstrueras och byggas på ett säkrare och mer tillförlitligt sätt. Detta är huvudmotivet för den serie av utvärderingar som samlats under arbetsnamnet BUS. I dess första etapp har erfarenheter och driftdata från alla delar i kedjan avfallsinsamling, process och produktanvändning dokumenterats på ett enhetligt sätt i ett utvärderingsprogram. Föreliggande rapport utgör en delrapport i projektserien. Samtliga delrapporter finns tillgängliga i elektronisk form. Hela ramprogrammet har sammanfattats i en avslutande syntesrapport. Projektserien har genomförts och finansierats i ett samarbete mellan Energimyndigheten, Norsk renholdsverksforening (NRF), Naturvårdsverket, RVF Utveckling, Stiftelsen Reforsk samt VA- Forsk. April 2005 Håkan Rylander Ordf. RVFs Utvecklingskommitté Weine Wiqvist VD RVF

Svenska Renhållningsverksföreningen RVF Norsk renholdsverksforening NRF Renovasjonsselskapet for Drammensregionen RfD Göteborg kommune Oslo kommune Stavanger kommune Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus Løsninger og virkemidler for store fellesløsninger 10. Januar 2005

side 2/85

side 3/85

PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: Rapport dato: 10.01.2004 Tittel: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger Forfatter(e): Jarle Marthinsen, Eirik Bjørn Oppdragsgiver: RVF Antall sider: 75 Antall vedlegg: 3 Kontaktperson: Hanna Hellström Utdrag: Det er gjennomført en utredning om innsamling av bioavfall i flerfamiliehus (borettslag, sameier, leiegårder) som bruker felles oppsamlingsløsninger. Prosjektet inngår som et delprosjekt under BUS programmet (Uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall) men også med deltakelse fra: Göteborg kommune Oslo kommune Stavanger kommune Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Mange kommuner opplever mer feilsortering og dårligere kvalitet på bioavfallet fra flerfamiliehus som bruker felles oppsamlingsløsninger sammenlignet med boliger med egen oppsamlingsenhet. Prosjektet har derfor som målsetning å komme fram med anbefalte løsninger og virkemidler for å få til en kvalitativ bedre innsamling av bioavfall fra slike boområder. I prosjektet beskrives ulike løsninger for oppsamling og innsamling av bioavfall i flerfamiliehus. De mest aktuelle løsningene evalueres og aktuelle virkemidler for å oppnå god sortering av bioavfallet gjennomgås. Prosjektet bygger primært på erfaringer fra kommuner, avfallsselskap, utstyrsleverandører m.m. i Norge og Sverige, herunder gjennomførte plukkanalyser på bioavfall og restavfall. Emneord: Bioavfall, flerfamiliehus, kildesortering, innsamling, Fylke: Kommune(r): Prosjektleder: Kontrollert av: Jarle Marthinsen Frode Syversen side 4/85

INNHOLD 0. SAMMENDRAG... 8 0.1 NORSK SAMMENDRAG... 8 0.1.1 Bakgrunn og gjennomføring... 8 0.1.2 Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng... 8 0.1.3 Kommunenes utfordring... 8 0.1.4 Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet... 9 0.1.5 Valg av systemløsning... 9 0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser... 10 0.1.7 Videre arbeid... 10 0.2 ENGLISH SUMMARY... 12 0.2.1 Background and aim of the project... 12 0.2.2 Waste analyses... 12 0.2.3 Collection systems and policy instruments... 12 0.2.4 Alternative physical solutions for source separation... 13 1. INNLEDNING... 14 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMBESKRIVELSE... 14 1.2 FORMÅL... 14 1.3 DELTAKERE OG FINANSIERING... 14 1.4 INNHOLD OG OMFANG AV PROSJEKTET... 15 1.5 RAMMER FOR UTSORTERING AV BIOAVFALL I NORGE OG SVERIGE... 15 1.5.1 Nasjonale rammevilkår... 15 1.5.2 Bosetning - boligtyper... 16 2. ERFARINGER MED INNSAMLING AV BIOAVFALL I FLERFAMILIEHUS... 17 2.1 INNLEDNING... 17 2.2 LØSNINGER FOR INNENDØRS OPPSAMLING... 17 2.2.1 Kjøkkenbenkløsninger... 17 2.2.2 Posetyper... 18 2.2.3 Avfallssjakter... 19 2.3 LØSNINGER FOR UTENDØRS OPPSAMLING... 20 2.3.1 Generelt... 20 2.3.2 Beholderløsninger... 21 2.3.3 Optisk sorteringssystem... 23 2.3.4 Stativ/sekk løsning... 25 2.3.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamlingssystem)... 26 2.3.6 Avfallssug... 28 2.4 LØSNINGER FOR INNSAMLING AV BIOAVFALL... 31 2.4.1 Innsamlingsutstyr... 31 2.4.2 Innsamlingsfrekvens... 32 3. MENGDE OG KVALITET AV BIOAVFALL... 33 3.1 SAMMENSETNINGEN AV BIOAVFALLET... 33 3.2 AVFALLSMENGDER... 33 3.2.1 Spesifikk avfallsgenerering... 33 3.2.2 Innsamlingsgrad bioavfall... 34 3.2.3 Avfallets kvalitet... 37 4. EVALUERING AV TEKNISKE LØSNINGER... 39 side 5/85

4.1 EVALUERING OG EVALUERINGSKRITERIER... 39 4.1.1 Generelt... 39 4.2 SORTERINGSEFFEKTIVITET OG TEKNISK LØSNING... 39 4.2.1 Kvaliteten på bioavfallet og sorteringsgrad... 39 4.2.2 Funksjonalitet... 40 4.2.3 Fleksibilitet i systemløsningene... 42 4.3 PÅVIRKNING PÅ BRUKERE OG RENOVATØRER... 44 4.3.1 Hygieniske og ergonomiske belastninger for renovatør... 44 4.3.2 Sjenanse for husholdningene... 45 4.3.3 Estetikk... 46 4.3.4 Brukertilfredshet... 47 4.4 ØKONOMI... 48 4.4.1 Forutsetninger for beregningene... 48 4.4.2 Sammenstilling av kostnader... 50 4.5 SAMMENSTILLING AV EVALUERING... 51 4.5.1 Separat tett beholder... 51 4.5.2 Separat ventilert beholder... 52 4.5.3 Sekk/stativ... 52 4.5.4 Optisk sorteringssystem... 53 4.5.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamling)... 53 4.5.6 Avfallssug... 53 5. AKTUELLE VIRKEMIDLER... 55 5.1 HELHETLIG VIRKEMIDDELBRUK... 55 5.2 FORANKRING OG OPPFØLGING... 55 5.2.1 Politisk forankring/avfallsplan... 55 5.2.2 Forskrifter og retningslinjer... 56 5.2.3 Gebyrdifferensiering og økonomiske virkemidler... 57 5.3 OPPFØLGING OG TILSYN... 59 5.3.1 Tilrettelegging og service... 59 5.3.2 Tilsyn... 60 5.4 KOMMUNIKASJON MED BRUKERNE... 61 5.4.1 Informasjon... 61 5.4.2 Dialog og samhandling... 62 6. OPPSUMMERING OG ANBEFALING... 65 6.1 HOVEDKONKLUSJONER... 65 6.1.1 Mengde og kvalitet... 65 6.1.2 Systemløsninger... 66 6.1.3 Helhetlig bruk av virkemidler... 67 6.2 ANBEFALINGER... 68 6.2.1 Valg av systemløsning... 68 6.2.2 Kjøkkenbenkløsninger og poser... 70 6.2.3 Bruk av virkemidler... 70 7. KILDER... 73 7.1.1 Skriftlige kilder... 73 7.1.2 Muntlige kilder... 74 8. VEDLEGG... 77 8.1 NORSK SVENSK ORDLISTE... 77 8.2 STATUSBESKRIVELSE DELTAKERKOMMUNER... 79 8.2.1 Drammen... 79 8.2.2 Göteborg... 79 side 6/85

8.2.3 Oslo... 80 8.2.4 Stavanger... 80 8.2.5 Mengdedata fra deltakerkommuner... 80 8.3 ØKONOMI... 83 8.3.1 Enhetskostnader...83 8.3.2 Sammenstilte kostnader... 85 side 7/85

0. Sammendrag 0.1 Norsk Sammendrag 0.1.1 Bakgrunn og gjennomføring Mange kommuner har erfart at kvaliteten på bioavfallet som samles inn fra flerfamiliehus er dårligere enn bioavfallet som samles inn fra eneboliger, hvor kvaliteten stort sett er god. Samtidig er det registrert at en stor andel bioavfall kastes som restavfall. Dette har vært bakgrunnen for gjennomføringen av prosjektet Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger. Sluttrapporten er inndelt i 7 kapitler der erfaringsgrunnlaget er oppsummert i kapittel 2. Tilgjengelige data fra plukkanalyser herunder kvaliteten på bioavfall som samles inn og innsamlingsgrad er oppsummert i kapittel 3. Kapittel 4 er en evaluering av systemløsningene for innsamling av bioavfall i flerfamiliehus. Virkemidler for bedre kvalitet og økt innsamling er diskutert i kapittel 5, mens kapittel 6 omfatter sammendrag og anbefaling. Hovedkonklusjonene fra prosjektet er oppsummert i følgende punkter: 0.1.2 Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng Kvalitet og mengde bioavfall påvirkes av mange faktorer som virker sammen. Samlet sett viser erfaringene at sorteringen i flerfamiliehus påvirkes av: Systemløsningene som benyttes Tilrettelegging av løsningen og servicegraden i tilbudet Kommunikasjon med brukerne Oppfølging og tilsyn Fysiske løsninger og virkemidler henger sammen og det er vanskelig å kvantifisere hvor mye systemløsningen betyr i forhold til virkemidlene. Løsninger og virkemidler må derfor ses i sammenheng som en helhet. Et teknisk fungerende og godt tilrettelagt innsamlingssystem er en forutsetning for å få til god sortering. Fungerer ikke oppsamlings- og innsamlingssystemet tilfredsstillende har det liten hensikt å bruke mye ressurser på informasjon eller andre virkemidler. Men når de tekniske løsningene er på plass og fungerer viser erfaringene at kommunikasjon med boligforvaltere og husstander er kommunens viktigste virkemidler for å sikre god kvalitet og høy sorteringsgrad på bioavfallet. 0.1.3 Kommunenes utfordring Kildesortering forutsetter aktiv medvirkning fra husholdningene. Kommunene har i dag tilgang på virkemidler som er nødvendige for å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig. Mange bruker virkemidler som informasjon og gebyrdifferensiering aktivt for å bedre sorteringen. Sammenhengen og helheten i virkemiddelbruken er allikevel ikke alltid like god. Manglende kommunikasjon mellom kommunen og borettslag, gårdeiere og beboere, og manglende tilsyn med sorteringskvaliteten er viktige årsaker til dårligere sortering i flerfamiliehus. Andre forhold som påvirker sorteringen er mangelfull side 8/85

tilrettelegging av de fysiske løsningene og til dels lav servicegrad overfor husstandene i flerfamiliehus. Erfaringene viser at noen husstander ikke føler ansvar for at kollektive løsninger fungerer. Kommunene har derfor en stor utfordring med å ansvarliggjøre gårdeiere/borettslag og endret atferden til mange av beboerne. En slik utfordring krever betydelig økonomiske og menneskelige ressurser. 0.1.4 Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet Få kommuner har gjennomført plukkanalyser på bioavfall spesifikt fra flerfamiliehus og resultatene av gjennomførte analyser spriker. Foreliggende analyser viser ofte at kvaliteten på bioavfallet fra flerfamiliehus er dårligere enn fra eneboliger, og enkelte analyser viser feilsortering på 10 20 %. Allikevel viser flere undersøkelser at kvaliteten kan være svært god og på høyde med det som oppnås i eneboliger. Det anses derfor som mulig å oppnå 95 99 % renhet i bioavfallet også fra flerfamiliehus. Potensialet for økt innsamling av bioavfall er stort. I plukkanalyser av restavfall, både fra eneboliger og fra flerfamiliehus, er det ikke uvanlig å finne en andel på 20 40 % bioavfall. Det er ofte mer bioavfall i restavfallet fra flerfamiliehus, men ikke alltid. De beste resultatene for eneboliger ligger på 7 15 % bioavfall i rest, mens de beste resultatene for flerfamiliehus ligger på ca. 20 %. 0.1.5 Valg av systemløsning Systemløsninger som inngår i prosjektet omfatter Ventilerte og tette beholderløsninger Sekk/stativløsning Optisk sorteringssystem Nedgravde beholdere (dypoppsamlingssystemer) Avfallsug Ingen systemløsning vurderes som ideell for flerfamiliehus, men samtidig er ingen av løsningene som er vurdert i denne utredningen helt uegnet. Det er allikevel noen løsningskombinasjoner som peker seg ut. Separat beholder uten lokk plassert i avfallshus og i kombinasjon med papirpose eller maisstivelsespose kan være en god løsning for flerfamiliehus. Løsningen anses å være pedagogisk riktig noe som gjør det lett for abonnentene å sortere riktig. Det er lett å kontrollere og korrigere feilsortering. Avfallshus gir god mulighet for å informere abonnentene. Det er mange positive sider med nedgravde beholdere og avfallssug, ikke minst i forhold til arbeidsmiljø og estetikk, men de gir ikke bedre kvalitet på avfallet eller bedre sorteringseffektivitet enn tradisjonelle løsninger. Plukkanalyser som er gjennomført tyder tvert i mot på større problemer med feilsortert avfall og mindre utsortert bioavfall. Felles for disse løsningene er at det blir lett for abonnentene å sortere feil uten å bli oppdaget, samtidig som feilsortering er vanskelig å kontrollere og korrigere. Økt bruke av virkemidler som informasjon og tilsyn vil være nødvendig der slike løsninger anvendes. side 9/85

0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser Bruken av virkemidler for å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig må ses i en helhetlig sammenheng og brukes slik at de drar i samme retning. I forhold til ressursbruk i oppfølging/tilrettelegging og bruk av virkemidler bør kommunen vurdere flerfamiliehus som en egen målgruppe hvor det er behov for en ekstra innsats. For flerfamiliehus vurderes de viktigste virkemidlene å være: Retningslinjer/krav til utbyggere/boligforvaltere God tilrettelegging av systemløsninger og standplass Systematisk tilsyn og bruk av sanksjoner Informasjon tilpasset flerfamiliehus Dialog og samhandling Kommunens bør sette inn ressurser på direkte dialog med gårdeiere/borettslag og være ute hos abonnentene for å kunne gi informasjon og veiledning og oppfølging av løsningene. Det bør videre etableres møteplasser der brukerne får mulighet til å gi tilbakemelding til kommunen. Både gårdeiere/borettslag og beboerne må ansvarliggjøres for at sorteringen skal bli effektiv. Denne arbeidsformen vil kreve økte ressurser og økt bemanning i kommuner med en stor andel flerfamiliehus. Ettersom dårlig sortering og små mengder bioavfall også gir høye kostnader vil en slik satsing kunne være lønnsom. Selve innsamlingen av avfall fra flerfamiliehus er normalt mindre kostnadskrevende enn innsamling fra eneboliger. Kommunene kan derfor forsvare en større innsats mot denne gruppen enn mot eneboliger. 0.1.7 Videre arbeid En videreføring av dette prosjektet kan omfatte iverksetting og utprøving av rapportens anbefalinger over en tid for deretter evaluere resultatene. Tiltak kan gjennomføres som en flertrinnsrakett, der de mest åpenbare tiltakene gjennomføres først. Hvilke tiltak som prøves ut vil avhenge noe av hvor den enkelte kommune står, hvilke løsninger som er etablert, hvor dårlig situasjonen er m.v. Utprøvingen må pågå minst et år og både omfatte bedre tilrettelegging av tekniske løsninger og oppfølging fra kommunens side med informasjon, dialog og tilsyn. Det kan være behov for å lage en veileder som kommunene kan benytte ved utarbeidelse av retningslinjer/avfallsteknisk norm for oppsamlingsløsninger i flerfamiliehus. En slik veileder bør omfatte både aktuelle tekniske og juridiske/forvaltningsmessige forhold. Det kan være behov for at NRF og RVF tar et ansvar for at en slik veileder utarbeides. Kan eventuelt gjennomføres som et svensk norsk fellesprosjekt, men der de juridiske forholdene beskrives separat. side 10/85

side 11/85

0.2 English summary 0.2.1 Background and aim of the project Many municipalities have experienced poorer quality of the source separated biowaste collected from flats in housing co-operatives, block of flats etc. than from detached houses, where the quality normally is good. Even more municipalities have experienced a high content of biowaste in the residual waste. This has been the background for this project called Collection of biowaste from block of flats solutions and policy instruments for shared collection systems. The aim of the project is to describe and recommend solutions and policy instruments for a qualitative better collection of biowaste from flats with shared collection systems. The project is part of a lager project regarding large scale systems for composting and digestion of source separated biowaste, initiated by both the Swedish and the Norwegian Association of Waste Management. 0.2.2 Waste analyses Not many municipalities have accomplished waste analysis on biowaste collected from flats specifically and the results of the analyses that have been carried out vary. Some analyses show 10 20 % impurities in the biowaste. Still, several analyses show that the quality of the biowaste from flats can be good and at the same level as biowaste from detached houses. It is considered to be possible to reach 95 99 % purity in source separated biowaste collected from flats. There is a large potential to increase the collection of source separated biowaste. It is not uncommon that 20 40 % of the residual waste is biowaste. It is often more biowaste in the residual waste from flats compared to single family houses, but not always. The best results for single houses are 7 15 % biowaste in the residual waste, while the best results for flats are about 20 %. 0.2.3 Collection systems and policy instruments The quality and quantity of biowaste collected from flats are affected by many factors working together. The most important factors are: the collection system in use adaptation of the collection system and the extent of service communication with the users supervision and inspection The biowaste collection system is connected with the policy instruments used to promote better source separation. It is hard to tell which of the two factors that is most important in improving the quality and the quantity. Solutions and policy instruments must therefore be seen together as a whole. Source separation presupposes active participation from the households. The local authorities have the necessary policy instruments to motivate the households in correct source separation. Many also use information and tax differentiation to improve the source separation. The consistence and the totality in the use of policy instruments are nevertheless not always good. Lack of communication between the municipality and the side 12/85

households, and of supervision and inspection, are possible reasons for poorer quality of the biowaste from block of flats. At the same time some tenants do not feel any responsibility for source separation in shared solutions. The local authorities have therefore a huge challenge to change the behaviors of the tenants and the landlord. To meet this challenge it may be necessary for many municipalities to increase the use of economic and human resources. In the management and development of policy instruments the local waste management authorities should consider tenants in flats as a separate target group where it is necessary with an extra effort. The most important policy instruments are considered to be: Guidelines/requirements for managing agents/landlords and house constructors. Good adaptation of the collection system Systematic inspection and use of sanctions Information specific for flats Dialogue and interaction. 0.2.4 Alternative physical solutions for source separation Ventilated or closed bins Sack holder solutions Optical sorting solutions Underground systems Vacuum systems None of the solutions are ideal for block of flats, but none of them are considered to be unsuitable. There are many positive aspects with underground collection systems and vacuum systems, not at least regarding work environment and aesthetics, but the quality and quantity are not better with the use of these solutions than traditional solutions. Waste analyses shows that there can be more problems with impurities in the biowaste and less sorted biowaste in areas where these solutions are used. These solutions have in common that it is easy for the tenants to make errors in sorting without any consequences and at the same time it is not so easy to establish control systems. Separate bins without cover placed in separate garbage houses and in combination with the use of paper bags or bio bags, can be a good solution for flats. The solution is educational proper and therefore makes it easy for the tenants to sort in a correct manner. It is easy to establish inspection systems and adjust sorting errors Garbage houses give a good chance to inform the tenants side 13/85

1. Innledning 1.1 Bakgrunn og problembeskrivelse Innsamling av bioavfall i områder med flerfamiliehus (borettslag, boligsameier, leiegårder) samt trange bysentra med kombinasjon av leiegårder, forretningsbygg mm. innebærer ofte bruk av felles innsamlingsløsninger. Mange kommuner og avfallsselskap opplever lavere innsamlingsgrad og mer feilsortering i disse områdene, enn i områder der hver husstand har egen oppsamlingsenhet eller der et begrenset antall husstander deler oppsamlingsenhet. Sorteringen i flerfamiliehus kan være så dårlig at den biologiske fraksjonen ikke er egnet for videre behandling i biogass- eller komposteringsanlegg. Feilsorteringen kan skape tekniske problemer for behandlingsanleggene med økt drifts- og vedlikeholdsbehov. Samtidig oppleves det at andelen bioavfall i restavfallet er meget høyt. Dårlig kvalitet på bioavfallet og små mengder kan bidra til: redusert kvalitet på kompostprodukt/råtnerest, lavere pris og dårligere avsetningsforhold økte behandlingskostnader økt forurensning ved deponering av restavfall med høyt innhold av våtorganisk avfall redusert tillit til utnyttelse av våtorganisk avfall og synkende motivasjon til fortsatt sortering. Årsaken til den dårlige kildesorteringen i flerfamiliehus som bruker fellesløsninger er sammensatt og kan omfatte: uegnet eller mangelfullt oppsamlingsutstyr og dårlig tilrettelegging feil eller utilstrekkelig informasjon manglende oppfølging og tilsyn fra kommunen manglende ansvar og oppfølging fra gårdeier/borettslag manglende motivasjon og eierforhold til løsningen manglende incitament til å gjøre en ekstra innsats 1.2 Formål Prosjektet har som formål å komme fram med anbefalte løsninger og virkemidler for å få til en kvalitativt bedre innsamling av våtorganisk avfall fra fellesløsninger. Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer som foreligger ved innsamling av bioavfall i flerfamiliehus primært i Norge og Sverige. 1.3 Deltakere og finansiering Prosjektet inngår som et delprosjekt under prosjektet Uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall (BUS) og er finansiert av: RVF/NRF m.fl. Gøteborg kommune Oslo kommune side 14/85

Stavanger kommuner Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) Det har vært etablert en prosjektgruppe som har gitt kommentarer og innspill til utredningsarbeidet undervegs. Deltakere i prosjektgruppa har vært: Leif Nilsson (delvis) RVF Hanna Hellström - RVF Håkon Jentoft (delvis) NRF Henrik Lystad NRF Anita Borge Oslo kommune Bo Antoni Gøteborg kommune Rudolf Meissner Stavanger kommune Mette Gilhuus Johansen - RfD 1.4 Innhold og omfang av prosjektet Prosjektet er delt i 3 hoveddeler: Innsamling og sammenstilling av erfaringer Analyse av løsninger og virkemidler Anbefaling og rapportering Erfaringene er samlet inn gjennom: Møter Telefonintervju Studiebesøk/befaringer Litteraturgjennomgang Data er først og fremst samlet inn fra kommuner og avfallsselskap i Norge og Sverige. I tillegg har vi vært i kontakt med utstyrsleverandører, renovatører, behandlingsanlegg og boligbyggelag. Utredningen er avgrenset til de systemløsninger som er mest brukt i flerfamiliehus i Skandinavia. Prosjektet omfatter kun løsninger basert på kildesortert fast biologisk avfall fra husholdninger. Bioavfall fra storhusholdninger, restauranter, dagligvare mm. omfattes derfor ikke av prosjektet. Løsninger som baseres på felles innsamling og transport av bioavfall og klosettavfall (svartvann) er ikke inkludert. Det samme gjelder løsninger med kjøkkenavfallskverner og transport i avløpsnettet. Løsninger som primært er utviklet for eneboliger eller svært små fellesløsninger, slik som delt beholder, 4 kammer beholder o.l. har det ikke vært naturlig å inkludere. 1.5 Rammer for utsortering av bioavfall i Norge og Sverige 1.5.1 Nasjonale rammevilkår Både i Norge og Sverige har miljøvernmyndighetene fastsatt overordnede mål og rammer for avfallshåndteringen. Begge land er for øvrig forpliktet til å implementere EUs rettsakter på avfallsområdet i egen lovgivning. Det er derfor klare likheter i rammevilkårene, men også viktige forskjeller. side 15/85

Norske myndigheter skiller i liten grad mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning med energiutnyttelse. Svenske myndigheter aksepterer også forbrenning av bioavfall, men har et sterkere fokus på ressursaspektet og viktigheten av å få ressursene tilbake i kretsløpet. I Sverige ser vi også at utbygging av forbrenningskapasitet og behandlingskapasitet for biologisk avfall går parallelt. Ennå har vi ikke sett en slik utvikling i Norge. Utsortering av bioavfall i Norge har vært styrt av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall som ble fastsatt i hvert enkelt fylke fra midten av 90 -tallet og fram mot år 2000. Senere ble forbudet forskriftsfestet ved implementering av EUs deponidirektiv. Som et resultat av dette ble mange deponikommuner tvunget til å sortere ut bioavfallet eller gå over til forbrenning av restavfall inkludert bioavfall. Bruk av økonomiske virkemidler for å stimulere til teknologiutvikling og investering innenfor sortering og behandling av bioavfall har vært begrenset. Kommuner og avfallsselskaper har i stor grad selv tatt risiko ved å investere i anlegg. En egen avgift på sluttbehandling (deponering og forbrenning uten energiutnyttelse) har vært en motivasjonsfaktor til å redusere avfallsmengdene til deponi. I Sverige har man ikke hatt noe tilsvarende forbud mot deponering av våtorganisk før implementeringen av deponiforskriften. Utsorteringen av bioavfall har derfor skjedd frivillig og i et tempo som kommunene selv har bestemt. Motivasjonen for å etablere utsortering av bioavfall kan derfor ha vært en annen i svenske kommuner enn i norske. De viktigste nasjonale rammevilkårene for utsortering av bioavfall i Sverige er: Forbudet mot deponering av brennbart avfall innen 1.1. 2002 Forbudet mot deponering av alt organisk nedbrytbart avfall innen 1.1. 2005 Målsetning om utsortering av minst 35 % matavfall fra husholdninger innen 2010. Økonomisk støtte til teknologiutvikling og investeringer gjennom LIP programmet (Lokala investeringsprogram). Nå erstattet med KLIMP (klimainvesteringsprogram). Fra 1.7. 2004 ble det foretatt en lovendring som medførte at kommunen i Norge kun har ansvar for å samle inn avfall fra husholdninger. Næringslivet har derfor i dag selv ansvaret for innsamling fra storhusholdninger og dagligvarehandelen. I Sverige er avfall fra storhusholdninger en del av husholdningsavfall og dermed kommunens ansvar. 1.5.2 Bosetning - boligtyper En annet forskjell mellom Norge og Sverige som kan påvirke kildesorteringen i flerfamiliehus er eiendomsretten til egen bolig. I Norge er de aller fleste leiligheter organisert gjennom borettslag som tilsvarer de svenske bostadsrättsföreningene. Leiegårder finnes i de store byene, men ren utleievirksomhet er vesentlig mer omfattende i Sverige enn i Norge. Mange kommuner i Sverige har erfart at det er vanskeligere å motivere leietakere til å sortere enn de som bor i egen leiligheter i borettslag og sameier. side 16/85

2. Erfaringer med innsamling av bioavfall i flerfamiliehus 2.1 Innledning Erfaringer med innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus med felles oppsamlingsenheter er innhentet fra kommuner, avfallsselskap m.fl. samt tilgjengelig litteratur. Det fokuseres på det som er spesielt for flerfamiliehusene, men en del av erfaringene som er omtalt gjelder også innsamling fra eneboliger med egne oppsamlingsenheter. En del av dette felles erfaringsgrunnlaget er tatt med for å få et helhetsbilde. 2.2 Løsninger for innendørs oppsamling 2.2.1 Kjøkkenbenkløsninger Innendørs oppsamling i flerfamiliehus skiller seg normalt ikke fra innsamling i eneboliger. Det finnes ulike varianter, men hovedskillet går mellom løsninger som er innrettet for lufting av avfallet med avdamping av vann, og løsninger som holder avfallet lukket i tette plastposer og beholdere. Tette løsninger omfatter bøtter/beholdere (6 10 l) med innerpose av plast (eller maisstivelse.) Beholdere leveres med eller uten lokk. Spesielle fargede poser benyttes til optisk sortering. Ventilerte løsninger omfatter trådstativ/kurv med pose av våtsterkt papir eller maisstivelse. Grønn maisstivelsespose finnes også til optisk sorteringssystem. Trådstativ med papirsekk. Foto Total Holding Tett bøtte med lokk. Foto:Mepex Consult Kildesortering innebærer en utfordring for husholdningene, særlig når det skal sorteres i mange fraksjoner. Kjøkkenbenken har begrenset plass og mange leiligheter vil dessuten ha dårligere tilgjengelighet enn eneboliger til andre rom eller arealer for innendørs oppsamling (boder, trappeganger, kjeller osv.). For bioavfallet er kjøkkenbenken det naturlige valget, selv om dette nødvendigvis ikke er så ideelt ut fra et ønske om god hygiene og lite lukt. En del kommuner tilbyr abonnentene å side 17/85