KUNNSKAPGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020
Innhold 1. «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen 3 2. Folkemengden i kommunene mot 2040 4 3. Antall innbyggere i kommunene per km2 5 4. FoU-midler til grønn verdiskaping i Vestfold 6 5. Utslipp av klimagasser i Vestfold 7 6. Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på samfunnssektorer 8 7. Klimagassutslipp fra stasjonær virksomhet 9 8. Samlet energiforbruk for årene 2005-2009 10 9. Samlet energiforbruk i 4 fylker fordelt på energibærere 11 10. Gjennomsnittlig vindstyrke i søndre 12 11. Solenergi i Norge 13 12. Produksjon av biobasert varme i Vestfold 14 13. Energibrønner i Vestfold 15 14. Oslofjorden som energikilde 16 15. Verdikjeden for biogass 17 16. Energiforbruk i yrkesbygg i Norge 18 17. Energiforbruket i kommunale bygg 19 18. Energiforbruk og energikostnader i kommunale bygg 20 19. Veibelysning og tekniske anlegg 21 20. Energikilder brukt i kommunale bygg i 2013 22 22. Direkte utslipp av CO2 per personkilometer for forskjellige transportmidler 24 23. Klimagasser fra kjøretøy i Vestfold 25 24. CO2-utslipp fra persontransport i Vestfold og regionen 26 25. Daglige reiser i region sør 27 26. Transportvaner i Vestfold 28 27. Bilparken i Vestfold 29 28. Kjørte km med personbil og varebil tilhørende i Vestfold 30 29. Netto innpendling i de 5 største kommunene 31 30. Årsdøgntrafikk 32 31. Antall passasjerer med buss per år i Vestfold i hele 1000 reiser 33 32. Passasjerer over Torp Lufthavn 34 33. Godstransport i Vestfold 35 34. Energistasjoner for kjøretøy i Vestfold 36 35. 100 års stormflo 37 36. Nedbør i Vestfold 38 37. Døgnmiddeltemperatur og vekstsesong 39 38. Kvikkleiresoner 40 39. Miljøledelse 41 40. Kommunenes arbeid med klima- og energiplaner 42 21. Kommunale utslipp av klimagasser fra oppvarming og kjøling av bygg 23 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 2
1. «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen Fornybar energi Klima- Teknologi FoU Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Transportenergi Drivstoff KLIMAUTFORDRINGEN Grønn Verdiskaping Klimatilpasning Klimaøkonomi Areal- og transportplanlegging ATP Miljøriktig innkjøp KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 3
2. Folkemengden i kommunene mot 2040 Antall innbyggere i Vestfold forventes å øke med om lag 25.000 personer fram mot 2040. Antall eldre over 67 øker mer enn de andre aldersgruppene. Framskrevet folkemengde i kommunene i Vestfold (middel nasjonal vekst) Sande er den kommunen hvor det forventes høyest vekst med hele 43%. Andebu følger etter med 38% og Holmestrand med i underkant av 30%. I Tønsberg forventes en vekst på nesten 27%, deretter følger Re med 24%. Alle kommunene vil få en vekst i antall innbyggere. Med god infrastruktur både i forhold til motorvei og Intercity-utbyggingen og forholdsvis rimelige tomtepriser i de største vekst-kommunene, kan man anta at mange av de nye innbyggerne i Vestfold vil basere seg på å pendle til Drammen og Oslo-området. I en klima og miljøsammenheng blir det viktig at jernbanen, men også buss, tar de fleste av disse arbeidsreisen. 0Framskrevet folkemengde i Vestfold KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 4
3. Antall innbyggere i kommunene per km2 De tettest befolkede områdene i Vestfold ligger langs kysten, med byene Tønsberg, Sandefjord og Horten i tet. Nøtterøy har også en høy befolkningstetthet. Larviks grenser går langt utenfor bykjernen og kommer dermed på linje med tettstedsområdene. I områdene hvor det bor færrest innbyggere per km2 er også (naturlig nok) kollektivtilbudet dårligst utbygd og ferdselen er i stor grad basert på privat bil. Den konsentrerte befolkningen syd-øst for E-18 tilsier at det her er grunnlag for et godt utviklet kollektivtilbud. Innbyggere per km2 i kommunene i Vestfold Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 5
4. FoU-midler til grønn verdiskaping i Vestfold Oslofjordfondet Oslofjordfondet utlyser midler innenfor teknologi, energi, klima og miljø for næringslivet, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Fondet har finansiert 10 bedriftsprosjekter innen miljø og teknologi med et samlet beløp på 13,2 mill. kr. Fire høgskoleprosjekter er finansiert med til sammen 5,9 mill. kr. Utvalgte indikatorer for FoU og Innovasjon Vestfold 2012 Forskningsrådet Forskningsrådets program kalt ENERGIX har etter 2012 finansiert fem industrielle prosjekter med til sammen 22,4 mill. kr, og to høgskoleprosjekter med til sammen 14,5 mill. kr. Innovasjon Norge Fra Miljøteknologiordningen er det i 2013 og 2014 tildelt 4,9 mill. kr til bedrifter i Vestfold. Innen Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er det i samme periode tildelt 2,8 millioner kroner. EU-programmer Det er tildelt midler til 11 prosjekter i Vestfold fra EUs 7. rammeprogram med til sammen 20 mill. kr. Kilde: NFR, Indikatorrapport 2014 FoU-støtteordninger KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 6
5. Utslipp av klimagasser i Vestfold I følge Statistisk Sentralbyrå viser klimagassutslippet en konstant økning fra 1991 til 2010. Grafen er et speilbilde av det samlete utslippet av klimagasser fra kilder i Vestfold i perioden 2009 til 2012. Utslipp av klimagasser i Vestfold 2009-2012 Den positive nedgangen de siste to årene kan være et resultat av bevisste miljøtiltak i industrien, nedleggelse av produksjons-bedrifter, mindre forbruk av fyringsolje og parafin til oppvarming mv. Det kan også være en følge av finanskrisen i Europa. Den nederste figuren viser «det klimatiske fotavtrykket» for hver innbygger i Vestfold. Figuren har ikke med internasjonale flyreiser. Tilsvarende er det ikke tatt med utslipp som følge av produksjon og transport av varer som produseres i andre land, men som selges i Norge. CO2-utslipp per innbygger i Vestfold 2009-2012 Utslipp av klimagasser i Vestfold 2009-2012 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 7
6. Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på samfunnssektorer Industrien og veitrafikken er de største utslippskildene i Vestfold, som det også er i resten av landet. Den andre store kilden til utslipp av klimagasser er industribedriftene. Utslipp av klimagasser i Vestfold 2012 Fordelt etter kilder Utslippet fra industrien har gått noe ned i perioden 2009-2012, mens utslippet fra veitrafikken har økt. Utslipp fra husholdninger utgjør en avtakende andel av det samlete utslippet. Utfasing av fyringsolje og parafin som varmekilde er en viktig årsak til dette. Utslippet fra jordbruket ligger så å si på det samme i denne perioden. Oppvarming bidrar med et lavere utslipp i perioden. Utslipp av klimagasser i Vestfold 2009-2012 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 8
7. Klimagassutslipp fra stasjonær virksomhet Av Vestfolds samlete utslipp av klimagasser står industrien for tilnærmet 35%. Utslipp av klimagasser fra stasjonær virksomhet i Vestfold 2012 Esso Slagentangen står for det største enkeltutslippet i Vestfold. Dette har holdt seg relativt stabilt de siste 12 årene, til tross for at produksjonen har økt og er nå oppe i 6,0 millioner årstonn råolje. Esso Slagen har hatt en forbedret energi-effektivitet i sin produksjon, og er nå nede på 73% på den såkalte ELI-indeksen. Dette er nest best blant raffineriene i Exxon-konsernet. Statistikken baserer seg på årlige rapporter fra virksomheter med utslippstillatelse/ konsesjon. Utslipp av CO2 fra landbasert industri - Vestfold Utslipp av klimagasser fra landbasert industri, Vestfold Kilde: SSB / Miljødirektoratet / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 9
8. Samlet energiforbruk for årene 2005-2009 Det samlete energiforbruket i Vestfold er rundt 9 terrawattimer pr år (TWh). Det samlete energiforbruket i Vestfold viser en fallende tendens. Samlet energiforbruk i Vestfold 2005-2009 Forbruket til stasjonære formål er tre ganger større enn forbruket til transportformål. I denne statistikken regnes imidlertid ikke energiforbruk til utenriks flytransport og sjøtransport inn. I 2009 var stasjonært energiforbruk i industri og bergverk på 2,82 TWh, mens forbruket i husholdningene var på 2,19 TWh. Forbruket stasjonært i tjenesteytende næringer var på 2,08 TWh. Energiforbruk til transportformål viser en stabil tendens. Energibruk i Vestfold, fordelt på stasjonært og mobilt forbruk Denne statistikken er ikke regionalisert etter 2009, grunnet usikkerhet i beregningene. Energiforbruk i Vestfold 2005-2009 Kilde: SSB, Tabell: 06926: Energibruk, etter kilde og forbruksgruppe (K) (avslutta serie) KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 10
9. Samlet energiforbruk i 4 fylker fordelt på energibærere De fire fylkene er svært ulike når det gjelder hvilke energibærere som benyttes. Alle fylkene har mellom 40 og 48 % av sitt totale energiforbruk dekket av elektrisitet. Samlet energiforbruk fordelt på energibærere i fire østlandsfylker Forbruk i % som gjennomsnitt for årene 2005-2009 For de øvrige energibærerne er det industriens behov som gir utslagene. Med gass forstås i første rekke gass fra fossile kilder (naturgass, propan- / butangass). Det er flere industribedrifter i Vestfold som benytter gass. Der det er etablert ledningsnett for naturgass (for eksempel i Vestfold) kan dette gi utslag i disse kurvene. Energiforbruket pr innbygger er et speilbilde av omfanget av energikrevende industri i fylkene. Vestfold 37 500 kwh / innbygger Østfold 45 000 kwh / innbygger Buskerud 44 000 kwh / innbygger Telemark 82 400 kwh / innbygger Energiforbruk i Vestfold 2005-2009 Kilde: SSB / Statistikkbanken / tabell: Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 11
10. Gjennomsnittlig vindstyrke i søndre Vindressurser er et fokusområde innen fornybar-sektoren i Norge og i Europa. Dette utnyttes av vindmøller på land og til havs. 6 7 m/s i midlere vindstyrke anses som en nedre grense for lønnsom utnyttelse. Vindstabiliteten er i tillegg avgjørende, betegnet som antall brukstimer pr år. Vestfold har et relativt beskjedent potensiale for å utnytte vindressurser. Det er imidlertid et potensiale på i visse områder, særlig langs kysten. Industrialiserte områder kan også være interessante av flere grunner, blant annet nærhet til bruker. Det er pr i dag ingen vindmøller i drift i Vestfold. Vindmøller på arealer som allerede er industrialisert kan utgjøre et potensiale. Det øverste kartet viser midlere vindstyrke gjennom året. Det nederste kartet viser antall brukstimer i året for ei vindmølle med 50 meters høyde. http://www.nve.no/no/energi1/fornybar-energi/vindkraft/ http://www.nve.no/no/energi1/fornybar-energi/vindkraft/ KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 12
11. Solenergi i Norge Innstrålingen av solenergi gjennom året i Vestfold er stor i norsk målestokk, og potensialet er større enn det som er vurdert tidligere. Innstrålingen av solenergi er uavhengig av lufttemperaturen. Antall soltimer, solvinkelen og skydekke er viktigere. Innstrålingen en kald og klar vinterdag med snødekt mark kan være betydelig. Solenergi kan enten fanges med solceller for produksjon av elektrisitet, eller i solfangere for overføring som vannbåren varme. Forbedret teknologi og industriell produksjon gjør slike anlegg stadig mer økonomisk konkurranse-dyktige. Solbasert elektrisitet kan dekke mye av strømforbruket i boliger, for eksempel lavenergihus eller plusshus. En utfordring er gode løsninger for samvirking med kraftnettet. Solfanget varme kan levere vannbåren varme og til tappevann, og kan kombineres med andre fornybare energikilder i bygg. Solfangere er en vesentlig bidragsyter til samlet energiforsyning i Europa ellers. Norsk solenergiforening Fornybar.no Kilde: Fornybar.no KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 13
12. Produksjon av biobasert varme i Vestfold Det er en under-avvirkning på rundt 300 000 m3 i Vestfoldskogene. En stor del av dette består av lauvtrevirke som ikke har stor industriell verdi. Produksjon og avvirkning av skog i Vestfold Med et energipotensiale på 700 kwh / løskubikkmeter er dette et samlet energipotensiale for Vestfold på mer enn 330 GWh. Dagens kalkulerte produksjon av varme i Vestfold basert på bioenergi er rundt 100 GWh. Det er altså et potensiale for å tredoble varmeproduksjonen basert på skogsvirke fra Vestfold. Å produsere energi fra treflis og pellets er en verdikjede med følsomme fortjeneste-marginer. Fra 2015 er det to store fjernvarmeverk i Vestfold som har flis som grunnlast Kilen Varmesentral i Tønsberg, og Sandefjord fjernvarme. Det er en rekke nærvarmeanlegg (under konsesjonsgrensen) som er basert på flis og pellets. Kalkulert produksjon av biovarme fra ulike energibærere Vestfold 2014 Det er et potensiale for å etablere nærvarmeanlegg basert på bioenergi for leveranse til boligkomplekser og næringsog industriområder Bioenergi i Vestfold - Norsk Bioenergiforening Kilde: Skog og landskap / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 14
13. Energibrønner i Vestfold Varmepumper basert på energi fra berggrunnen er i sterk utvikling i Vestfold. Årsvarmefaktoren (SCOP) - forholdet mellom energi til å drive anlegget og levert energi - ligger normalt mellom 3 og 4. Felles for alle varmepumper er at de også kan gi kjøling. Bergvarmeanlegg i Vestfold En grunn for økningen i varmepumpeanlegg er at dette er en løsning for å oppfylle energiforsyningskravet i Byggeteknisk forskrift TEK 10. Det er til sammen 614 bergvarme-/ grunnvannsanlegg med en samlet installert effekt på 6,5 GW. Med en årsvarmefaktor (SCOP) på 3,5 er det en kalkulert avgitt effekt på 21,6 GWh. Langt de fleste anleggene er etablert for enkelthusholdninger / enkeltbygg. Det er 57 anlegg med 1-3 brønner tilknyttet yrkesbygg. Brønnparker er definert som anlegg med 4 eller flere brønner. De største av disse er Campus på Bakkenteigen, Sandefjord lufthavn Torp og Færder videregående skole i Tønsberg. Bergvarmeanlegg i Vestfold etter byggtype / størrelse Det er et betydelig potensiale i å utnytte grunnvarme-ressursene. Forbedret kunnskap om grunnforhold og vannstrømmer, styringssystemer og kombinasjoner med andre energikilder vil utløse potensiale for varmelagring, kjøling og høyere utnyttelse ved framtidige anlegg. Bergvarme i Vestfold Energibrønner i Vestfold- kommunekart Kilde: NGU / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 15
14. Oslofjorden som energikilde Langs Vestfoldkysten er det et stort energipotensiale i sjøvann som hentes ut med varmepumpeanlegg. Horten Fjernvarme, Hammerdalen fjernvarme i Larvik har konsesjon etter Energiloven (fjernvarmekonsesjon) for vareforsyning basert på sjøenergi. I Horten er det en installert sjøvarmepumper med effekt på 5,7 MW. Sammen med gass og el som spisslast er det beregnet en produksjon på 25,4 GWh. Bildet viser konsesjonsgrense og lokalisering av varmesentraler i Horten. Sjøvann hentes i en 1500 meter lang ledning på 100 meters dyp. I Hammerdalen er det installert sjøvarmepumper med effekt på 3,0 MW, og samlet planlagt produksjon er 17 GWh. Et annet stort sjøvarmeanlegg drives av Brunstad Convention Centre i Stokke. Sjøvarmepumpeanlegg leverer primært varme i lavtemperaturskiktet ut til kundene. Sjøvarmepumpeanlegg kan også levere energi til kjøling av bygg. En samlet oversikt over sjøbaserte varmepumpeanlegg i Vestfold foreligger ikke. NVE fjernvarmekonsesjoner Kilde: NVE, konsesjonsområde KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 16
15. Verdikjeden for biogass Arbeidet med å etablere en verdikjede for produksjon og utnyttelse av biogass som drivstoff er nevnt som Vestfolds største kollektive klimatiltak. Å utnytte matavfall sammen med husdyrgjødsel til produksjon av biogass gir den beste klimanytten i forhold til andre behandlingsformer av avfallet. Netto klimanytte er av Østfoldforskning beregnet til 16 200 tonn CO2 pr år (byggetrinn1). Renovasjonskjøretøyene Busser i Vestfold og Telemark Kommunale tjenestebiler Bedrifter med miljøfokus Taxier, landbruket, personbiler Råstoffet for produksjon av biogass er matavfall fra husholdninger i Vestfold og Grenland, husdyrgjødsel, organisk avfall fra matvarebutikker og restauranter og næringsmiddelbedrifter i regionen. Byggetrinn 1 er vedtatt og under realisering, med oppstart av biogassfabrikken høsten 2015. Verdikjeden for biogass er avhengig av et utall aktører, fra den enkelte husholdning til transportselskaper og gårdbrukere. Å lede CO2-gass fra oppgraderingsanlegget sammen med biogjødsel til veksthus som innsatsfaktorer i matproduksjon er en plan som kan gi en betydelig lokal verdiskaping. Det vil i tillegg forsterke verdikjedens klimanytte. Biogjødsel Oppgradert biogass CO2-gass til veksthus For hele Vestfoldsamfunnet, og spesielt skoleverket, gir anlegget en stor mulighet til å bygge et kompetansesenter for ressursanalyser, kretsløpstenking, gjenbruk og verdikjeder knyttet til avfall og landbruk. Byggetrinn 1 150 000 tonn 7,0 mill Nm 3 7 000 tonn Byggetrinn 2 150 000 tonn 9,0 mill Nm 3 9 000 tonn Byggetrinn 3 300 000 tonn 16,0 mill Nm 3 16 000 tonn GREVE Biogass Kilde: Vesar AS / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 17
16. Energiforbruk i yrkesbygg i Norge Energiforbruket i offentlige og private yrkesbygg er et produkt av byggets konstruksjon og alder, byggets formål, ulike behov for energi og hvordan bygget driftes. Brukstid gjennom året og behov / bruk av kjøling er viktige faktorer. Energiforbruk pr m2 oppvarmet areal (BRA) i ulike bygningsgrupper - nasjonale tall Med spesifikk tilført energibruk menes mengden tilført energi i løpet av ett år dividert på oppvarmet areal. De tallene som presenteres her er både temperaturkorrigert til normalår og stedskorrigert. En tilsvarende statistikk har vi ikke for ulike typer yrkesbygg i Vestfold. Det er imidlertid under oppbygging en statistikk for energibruk i ulike kommunale byggtyper. Enova: Byggstatistikk 2013 Kilde: Enova, Byggstatistikk 2013 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 18
17. Energiforbruket i kommunale bygg I gjennomsnitt brukes det en energimengde på 168 kwh / m2 i kommunale bygg i Vestfold. Det er primært energiforbruket til oppvarming som skal måles, men andre strømforbrukende aktiviteter som skolekjøkken, dusj, maskiner, teaterlys osv. teller med. Skoler med / uten egen gymsal eller svømmebasseng vil gi store utslag i statistikken på bygningsnivå. Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold målt som kwh / m2 bruttareal Snitt av 2012 og 2013 Brukstider for byggene spille en stor rolle for det årlige energiforbruket. Helseinstitusjoner har åpent hele døgnet alle dager i året. Skoler har normalt lite varmebehov i sommermånedene, mens kulturbygg har varierende bruksmønster. Et system for behovsstyring av energiforbruket i enkeltrom og enkeltforbrukskilder vil gi vesentlige utslag i det enkelte byggets forbruk av energi gjennom et år. En tilsvarende statistikk foreligger ikke for private yrkesbygg i Vestfold. Energiforbruk i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Kilde: SSB / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 19
18. Energiforbruk og energikostnader i kommunale bygg Kommunene i Vestfold bruker årlig mer enn 164 millioner kilowattimer (164 GWh) på oppvarming og drift av sine bygg (rapportert som formålsbygg til KOSTRA). Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Dette har en årlig kostnad på over 119 millioner kroner. Det er skolebyggene som har det største energibehovet i Vestfoldkommunene sett under ett, deretter følger institusjonsbyggene. Arealet av kommunenes skoler utgjør 49% av det det kommunale bygningsarealet. Institusjonsbyggene utgjør til sammen 20 %, mens administrasjonsbygg, førskolebygg, idrettsbygg og kulturbygg utgjør mellom 7% og 10% hver av samlet bygningsareal. Skoler og institusjonsbygg representerer ¾ av alle energikostnader for å drifte kommunenes bygningsmasse. Energiutgifter for kommunale bygg i Vestfold, etter bygningskategori. Snitt for årene 2010-2013 Energikostnader i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 20
19. Veibelysning og tekniske anlegg KOSTRA-rapporteringen til SSB inneholder statistikk om antall lyspunkter langs kommunale og fylkeskommunale veier, hvor kommunene har driftsansvar og kostnader knyttet til disse. Veilys i Vestfold veier med kommunalt driftsansvar I Vestfold er det i alt 41 000 lyspunkter langs disse veiene, med årlige driftskostnader på 29 millioner kroner i 2013. En vesentlig del av dette er strømkostnader. I tillegg kommer veibelysning langs øvrige fylkeskommunale veier og riksveier. Vestfold fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om to prosjekter for behovsstyring av energibruk og ledbelysning. Med erfaringer fra dette er det et potensiale i å samarbeide om å redusere driftskostnadene til belysning langs det øvrige veinettet. SSB vil fra og med 2013 rapportere om energiforbruk i kommunaltekniske anlegg veibelysning, vannverk, pumpestasjoner, renseanlegg, idrettsanlegg m.v. Disse representerer samlet et betydelig energiforbruk i offentlig sektor. Veibelysning langs offentlig vei i Vestfold Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 21
20. Energikilder brukt i kommunale bygg i 2013 Kommunene rapporterer årlig til SSB om energiforbruk fordelt på energikilder for kommunale bygg (KOSTRA). Energiforbruket i kommunale bygg fordelt på energikilder 2013 Kommunene rapporterer for 2013 et samlet energiforbruk på 164 millioner kwh (164 GWh) for oppvarming, kjøling og belysning av bygg. Figuren viser hvordan dette energiforbruket fordeler seg på ulike energikilder, målt i GWh. Den altoverveiende energikilden for å drifte kommunale bygg er elektrisk strøm. Statistikken produseres årlig, som en del av Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA). Kommunenes energiforbruk i bygg fordelt på energikilder Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 22
21. Kommunale utslipp av klimagasser fra oppvarming og kjøling av bygg Oppvarming og kjøling av bygg har et utslipp av klimagasser avhengig av hvilken energibærer som benyttes. Det altoverveiende energiforbruket og klimapåvirkningen i kommunale bygg stammer fra bruk av elektrisitet, med henholdsvis 86,3% energibruk og 85,6% klimagassutslipp. Utslipp av klimagasser fra energiforbruket i kommunale bygg i 2013 Tall i tonn CO2-ekvivalenter Det samlete kommunale forbruket av fyringsolje i 2013 tilsvarte 4,8 GWh, eller omregnet til i overkant av 0,4 millioner liter fyringsolje. Forbruket er synkende, og tilsvarer nå 2,9% av energiforbruket. Tilsvarende nedgang er det for naturgass, som nå utgjør 0,7% av kommunenes energibehov. Bioenergi og fjernvarme har en økende tendens, med hhv 4,2% og 5,9% av energidekningen og hhv 0,4% og 5,4% andel av klimagassutslippet. Kommunale utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder. Her brukes følgende omregningsfaktorer: Elektrisitet 109 g CO2 / kwh Fjernvarme 173 g CO2 / kwh Fyringsolje 273 g CO2 / kwh Naturgass 202 g CO2 / kwh Bioenergi 10 g CO2 / kwh Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 23
22. Direkte utslipp av CO2 per personkilometer for forskjellige transportmidler I figuren er det illustrert generelt hvilket utslipp av klimagasser det medfører å transportere en person en kilometer med ulike transportmidler. Det ligger en rekke forutsetninger bak disse grafene. Det er blant annet benyttet følgende erfaringstall: 1,7 personer pr bil 30 % passasjerdekning i buss Tallene er fra SSB (2008) og viser de samlete utslippene av CO2, CH4 og N2O i CO2-ekvivalenter. Cicero 2014. Klimagassutslipp og reisevaner Kilde: Cicero 2014. Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder. KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 24
23. Klimagasser fra kjøretøy i Vestfold Det er de lette kjøretøyene som står for de største utslippene i Vestfold. I grunnlagsdokumentene for Nasjonal transportplan regner de med en økning på ca. 1,7% i trafikkarbeidet for perioden 2014 2018, og en økning på ca. 1,4% i perioden 2018 2022. Godstrafikken er beregnet å øke med ca. 2% i perioden 2014 2024. Utslipp av klimagasser fra kjøretøy Vestfold 2009-2012 Utslippene fra dette trafikkarbeidet vil ikke bli proporsjonalt med økning. Et større innslag av el-biler og hybridbiler, godstrafikk over på f.eks. biogass m.m. vil gi et lavere utslipp. Det vil også en stadig forbedret teknologi i forhold til bedre utnyttelse i bensinmotoren. Utslipp av klimagasser i Vestfold 2009-2012. Mobil virksomhet. Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 25
24. CO2-utslipp fra persontransport i Vestfold og regionen Med utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen har Cicero- Senter for klimaforsking - i januar 2014 utarbeidet en rapport for Statens Vegvesen-region Sør: «Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?» Figuren viser tydelig privatbilens dominans. Innenlands flytransport følger deretter. Internasjonale flyturer omfattes ikke av denne statistikken. Beregninger utført av Cicero viser at nordmenns flyreiser utenlands har en større negativ klimaeffekt enn utslippet fra den samlete persontransporten i Norge. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene 0 0.5 1 1.5 2 2.5 3 3.5 4 Utslipp i kg CO2-ekvivalenter per person per dag Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet Klima 4-2013 Kilde: Cicero 2014. Klimautslipp og reisevaner Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder. KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 26
25. Daglige reiser i region sør Andel reiser til fots og med sykkel er uforandret gjennom de tre siste periodene for reisevaneundersøkelse. Hoved-transportmiddel for daglige reiser Kollektivandelen har økt med 1%. Antall reiser der bilføreren er alene i bilen har økt fra 59% til 63%. På bare 10% av reisene var det en passasjer i bilen, mot 14% i forrige måling. Dette er et foreløpig sammendrag av RVU 2013. Kilde: UA-rapport 57/2015 Foreløpige resultater KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 27
26. Transportvaner i Vestfold Gjennomsnittspersonen i Region Sør gjennomførte 3,2 daglige reiser i 2009, med en samlet lengde på 40,6 km. Dette medførte et utslipp på 3,4 kg CO2-ekvivalenter pr dag. De tre figurene viser nøkkelinformasjon om det daglige reisevanemønsteret for hver person i Vestfold. Antall reiser pr døgn er fordelt på reisenes lengde og transportmidler. Transportert distanse pr døgn er fordelt på reiselengder og transportmidler. Klimagassutslippet knyttet til transport gjennom døgnet er fordelt på er fordelt på reiselengder og transportmidler. Antall reiser Antall reiser Distanse i km Distanse i km 0.8 0.6 0.4 0.2 0 30 20 10 0 Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet Utslipp i kg CO 2 -ekv. Utslipp i kg CO 2 -ekv. 3 2 1 0 <1 km 1-2,9 km 3-4,9 km 5-9,9 km10-19,9 km >20 km Cicero 2014. Klimagassutslipp og reisevaner KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 28
27. Bilparken i Vestfold Vegdirektoratet fører en eksakt statistikk over bilparken i Vestfold. Statistikken kan for eksempel fordeles etter hovedgrupper av kjøretøy. Den kan også detaljeres ned til kommunenivå (eierens bostedskommune). Kjøretøybestanden i Vestfold 2014 Ved utgangen av 2014 var det til sammen 237 200 kjøretøy i Vestfold. Personbilen utgjør over halvparten av dette. Det er mer enn 18 100 varebiler og 2 700 lastebiler i Vestfold. Det var registrert 377 busser. Antallet biler per person er tilnærmet 0,6 i Vestfold, en økning fra 0,5 biler i 2003. Vi ser at idet i våre nabofylker har det vært en jevn vekst på antall biler over disse seks årene. Antall elbiler i Norge når snart 50.000. I Vestfold finnes det mer enn 2 000 elbiler. Siste kvartal 2014 økte salget med nesten 30% i forhold til kvartalet før. Biler per 1000 innbyggere personbiler og varebiler Kjøretøyer i Vestfold Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 29
28. Kjørte km med personbil og varebil tilhørende i Vestfold Statistisk Sentralbyrå utarbeider statistikk for kjørte kilometer ut i fra eierens bosted. For Vestfold ser vi i denne statistikken en svak økning i antall kjørte km fra 2010 til 2013. Samlet kjørelengde med personbil og varebil i Vestfold / 2010-2013 Kjørelengde pr innbygger varierer betydelig fra kommune til kommune. Dette er langt på vei et bilde av bosettingsmønsteret i Vestfold - hvilke avstander som er mellom bosted og arbeidsplass, hjem og skole, butikker og kulturtilbud. Det kan også være et bilde av innbyggernes avstand til kollektivtrafikkårer som avlaster privatbilismen. Men dette er et tema som trenger en grundigere analyse. Denne problematikken representerer noe av bakteppet for og ambisjonen i den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk. Denne regionale planen har reduksjon av klimagassutslipp som en bærende faktor i utviklingen av Vestfoldsamfunnet. Kjørelengde per innbygger i Vestfold, fordelt etter bostedskommune / 2013 Kjørelengde for Vestfolds innbyggere i 2010-2013 Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 30
29. Netto innpendling i de 5 største kommunene Blant fylkes fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den med betydelig netto innpendling gjennom hele perioden 2007 2013. Nøtterøy, Larvik og til dels Horten har stor netto utpendling. Netto innpendling i de fem største Vestfold-kommunene 2007-2013 Sandefjord har i denne perioden nær balanse mellom inn- og utpendling. Et godt utbygd kollektivtilbud til og fra Tønsberg og de andre byene i Vestfold er derfor sentralt. Netto innpendling til noen Vestfoldkommuner Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 31
30. Årsdøgntrafikk Statens Vegvesen teller årsdøgnstrafikk på utvalgte målepunkter i fylket. Ev 18 Skoger er et målepunkt på motorveien helt nord i fylket, mens Ev 18 Solum/Vassbonn brua ligger helt i syd. Tellingene viser at det er langt høyre trafikk i nord enn det er i sør. Trafikken i nord øker også mer enn den gjør i sør. Årsdøgntrafikk på utvalgte strekninger i Vestfold 2005-2014 Trafikken på fylkesveien ved Bommestad har holdt seg relativt stabil og ved Undersbo er trafikken redusert i perioden. På fylkesveien ved Olsrød kan man se en økning. Årsdøgntrafikk på utvalgte veistrekninger Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE 2016 2020 / 32