Utvalgte resultater fra 2007



Like dokumenter
I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn.

Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn

Kosthold blant 2-åringer

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Spedkost 12 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant spedbarn i Norge

Kostholdets betydning

Kosthold ved overvekt

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a

Huntington Det lille ekstra

Mat og måltider i barnehagen

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Påbudt merking av matvarer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Fysisk aktivitet og kosthold

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Kantineundersøkelse 2017

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Kommunal ernæringspolitikk

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Norsk kosthold

Folkehelsekonferansen

Leve med FH. i Form og

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Vanlig mat som holder deg frisk

Kosthold Barnas hus barnehage

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Fett, karbohydrater og proteiner

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Utviklingen i norsk kosthold

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Kosthold og ernæring

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036

Mat og måltider i Reipå barnehage

Kostrådene i praksis

Sunn og økologisk idrettsmat

Sandefjord svømmeklubb

Kosthold for idrettsutøvere

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

En gjennomsnittlig 4. klassing trenger 1840 kcal om dagen, hvorav da maks 45 gram bør komme fra tilsatt sukker.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Mat før og etter trening

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Matematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

for Idrettsbarnehagen

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Transkript:

Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

Dagens tema Fullamming og amming Inntak av kumelk Inntak av frukt og grønnsaker Inntak av tilsatt sukker Inntak av mettet fett Inntak av vitamin D-tilskudd

Sped- og Småbarnskost Første nasjonale undersøkelse av sped- og småbarnskosten i Norge ble gjennomført i 1998-1999 Spedkost 26-27 Kartlegging av kostholdet blant 6 og 12 måneder gamle barn Småbarnskost 27 Kartlegging av kostholdet blant 2 år gamle barn Samarbeid Helsedirektoratet Mattilsynet Avdeling for ernæringsvitenskap (UiO)

Utvalg og metode Spedkost 26/27 Landsomfattende utvalg på ca 3 spedbarn av mødre født i Norge/Skandinavia Ble invitert til å delta når barnet var 6 og 12 måneder gammelt (høsten 26 og våren 27) Matvarefrekvensskjema Svarprosent 6 md: 67% (n = 1986) Svarprosent 12 md : 57% (n = 1635)

Utvalg og metode Småbarnskost 27 Landsomfattende utvalg på ca 3 barn av mødre født i Norge/Skandinavia Ble invitert til å delta når barnet var 2 år gammelt (høsten 27) Matvarefrekvensskjema Svarprosent: 56% (n = 1674)

Anbefalinger - spedbarnsernæring ring Morsmelk Fullamming de første 6 md Amming gjennom hele første leveår De som ikke ammes bør få morsmelkerstatning første leveår Kumelk Som drikke og i grøt fra 12 md alder I mindre menger i matlaging fra 1 md alder Lett-, ekstra lett- eller skummet melk Vitamin D tilskudd Daglig fra 4 ukers alder Helsedirektoratet, 21

Fullamming de første f 6 md Prosent 1998 morsmelk og ev. vann 26 - morsmelk 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 9 82 81 73 7 63 44 46 25 18 7 1 2 3 4 5 6 9 1998 26 Barnets alder (md)

Amming gjennom første f leveår Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 96 95 92 91 88 88 85 85 82 82 8 8 75 72 69 65 63 58 56 5 48 41 46 36 1998/1999 26/27 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Barnets alder (md)

Amming i andre leveår Prosent 3 25 25 25 21 2 15 1 5 16 19 13 15 11 13 9 8 11 7 6 8 7 6 5 4 4 5 5 4 4 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 24 Barnets alder (md) 1999 27

Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (27-211) 211) Kvantitative mål: Fullamming 7% ved 4 md alder 2% ved 6 md alder Amming 5% ved 12 md alder

De som ikke ammes bør b r fåf morsmelkerstatning i første f leveår Ved 6 md alder Blant de ikke-ammede var det 96% som fikk morsmelkerstatning som drikke Ved 12 md alder Blant de ikke-ammede var det 59% som fikk morsmelkerstatning som drikke

Kumelk som drikke Ved 6 md alder Få bruker kumelk Ved 12 md alder 1999: 72% brukere 27: 51% brukere Ved 24 md alder 1999: 1% brukere 27: 98% brukere

Kumelk,, drikke inntak Spedkost 12 md Gram/dag 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 187 127 92 59 51 22 17 2 2 Helmelk Lettmelk Ekstra lett Skummetmelk Totalt inntak 1999 27

Kumelk,, drikke inntak Småbarnskost 24 md Gram/dag 35 3 33 319 25 2 15 148 149 22 1999 27 1 5 55 35 9 14 Helmelk Lettmelk Ekstra lett Skummetmelk Totalt inntak

Spedkost 12 md Totalt inntak av frukt og grønnsaker* 1999: 29 g/dag 27: 215 g/dag *Inkl. juice, bær og potet Småbarnskost 24 md 1999: 257 g/dag 27: 32 g/dag

Inntak av frukt og bær, b Spedkost 12 md Gram/dag 16 14 135 12 1 8 6 77 75 59 91 1999 27 4 2 15 frukt og bær, frisk/hjemmelaget mos industrifremstilt frukt/bærmos totalt inntak

Inntak av frukt og bær, b Småbarnskost 24 md Gram/dag 16 152 14 133 12 18 113 1 8 6 1999 27 4 2 frisk frukt totalt inntak

Inntak av poteter og grønnsaker, Spedkost 12 md Gram/dag 12 1 96 8 6 4 2 34 23 28 32 22 11 5 62 1999 27 kokt potet grønnsaker grønnsaksmos industrifremstilte grønnsaker totalt inntak

Inntak av poteter og grønnsaker, Småbarnskost 24 md Gram/dag 1 9 8 84 87 7 6 5 4 3 37 26 33 54 1999 27 2 1 kokt potet grønnsaker totalt inntak

Energigivende næringsstoffer, Spedkost 12 md Prosent 6 5 4 3 2 1999 27 Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker

Energigivende næringsstoffer, Småbarnskost 24 md Prosent 7 6 5 4 3 1999 27 Anbefalt 2 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker

Andel som får f r mer tilsatt sukker enn anbefalt (>1 E%) Spedkost 12 md 1999: 43% 27: 9% Småbarnskost 24 md 1999: 55% 27: 16%

Kilder til tilsatt sukker, Spedkost 12 md Yoghurt 1999 2 27 3 Kaker, boller, vafler og søte kjeks Syltetøy, marmelade Søte drikker (saft, brus, nektar) Industrifremstilt grøt 4 18 26 16 13 11 8 1

Søte drikker, Spedkost 12 md Gram/dag 9 8 81 7 6 62 5 4 1999 27 3 2 1 16 14 1 4 3,5 nektar saft m/sukker brus m/sukker totalt inntak

Kilder til tilsatt sukker, Småbarnskost 24 md Yoghurt 1999 19 27 23 Søte drikker (saft, brus, nektar) Syltetøy, marmelade Sjokolade, annet godteri Kaker, boller, vafler, søte kjeks 42 11 8 6 17 1 9 8

Søte drikker, Småbarnskost 24 md Gram/dag 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 189 134 6 38 31 24 15 7 nektar saft m/sukker brus m/sukker totalt inntak 1999 27

Kan man også se effekten av mindre søte drikker blant kommende mødre?? Aftenposten oktober 29: z z z z Fra år 2 til 28 gjennomsnittlig fødselsvekt falt med 6 gram Andelen barn med fødselsvekt over 45 gram har sunket med 51% fra år 2 Færre mødre røyker En teorien er at mødrene har skiftet ut brus med vann

Andel som bruker vann Prosent 1 9 8 7 91 92 91 97 6 5 4 42 52 1998/1999 26/27 3 2 1 6 md 12 md 24 md

Inntak av vann Gram/dag 35 3 37 25 235 2 15 196 191 1999 27 1 5 12 md 24 md

Energigivende næringsstoffer, Spedkost 12 md Prosent 6 5 4 3 2 1999 27 Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker

Energigivende næringsstoffer, Småbarnskost 24 md Prosent 6 5 4 3 2 1999 27 Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker

Andel som får f r mer mettet fett enn anbefalt (>1 E%) Spedkost 12 md 1999: 77% 27: 81% Småbarnskost 24 md 1999: 94% 27: 87%

Kilder til mettet fett, Spedkost 12 md 27 Morsmelkerstatning som drikke Industrifremstilt grøt Kjøtt og kjøttprodukter Ost Kumelk Smør og margarin (på brød) 19 16 1 1 8 8

Kilder til mettet fett, Småbarnskost 24 md Ost 1999 12 27 16 Kjøtt/kjøttprodukter Kumelk 13 22 14 14 Smør/margarin (på brød) Yoghurt 2 7 13 6

Vitamin D tilskudd Spedkost 6 md 1998: 27% ble introdusert til vitamin D-tilskudd ved 4-5 ukers alder 26: 35% ble introdusert til vitamin D-tilskudd ved 4-5 ukers alder

Andel som får f r vitamin D tilskudd Prosent 9 8 7 6 5 4 3 2 1 8 8 74 78 67 57 6 md 12 md 24 md 1998-1999 26-27

Konklusjon Ammenivået Er høyt, men fullammingslengden bør økes Kostvanene Er i stor grad i tråd med anbefalingene Positive endringer Inntaket av søte drikker og tilsatt sukker er betydelig redusert Vridning av inntaket av kumelk mot magrere melketyper Andel brukere og mengde vann har økt Utfordringer fremover Reduksjon i inntak av mettet fett Øke inntaket av grønnsaker, særlig kokt potet