Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

1. Innledning... 3 1.1. Rollefordeling i boligpolitikken...4 1.2. Kartlegging... 4 1.3. Presisering av målgruppene :... 5 2. Status i dag,...»...,... -... 6 2.1. Boligstatus... 6 2.2. Prisnivå... 7 4. Tildeling av boliger, rutiner, organisering... 8 4.1 Kommunalt eide boliger... 8 4.2 Kommunalt innleide boliger... 8 4.3 Tildelingsrutiner... 9 4.4 Oppsurnmering... 10 5. BOLIGBEHOV FOR MARGINALE GRUPPER...... 10 5.1 Økonomisk vanskeligstilte...13 5.2 Fysisk funksjonshemmede... 13 5.3 Psykisk utviklingshemmede... 14 5.4 Personer med psykiske lidelser...14 5.5 Flyktninger og innvandrere... 15 5.6 Rusmisbrukere, løslatte fra fengsel og personer utskrevet fra institusjoner... 16 6. OPPFØLGING I BOLIG... 16 7. BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER -... 18 7.1. Husbankens tilskuddsordninger... 18 7.1.2. Startlån... 18 7.1.3. Grunnlån til bygging og utbedring...19 7.1.4. Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig... 19 7.1.5. Boligtilskudd til etablering og tilpassing av bolig...20 7.1.6. Bostøtte :... 21 7.2. Tilskuddsordninger for flyktninger... 21 8. ORGANISERING AV BOLIGPOLITIKKEN I STRAND...22 9. TILTAK... 23 9.1. Opprette bolig - og eiendomskontor...23 9.2 Nye boligtildelingsrutiner... 26 9.3. Anskaffelse av boliger... 26 9.3.1 Akutt boligbehov... 28 9.3.1 Boliger for Psykisk utviklingshemmede :...»... 29 9.3.2 Flyktningebo liger:... 29 9.3.2 Personer med psykiske lidelser :... 29 9.3.4 Rusmisbrukere... 29 9.3.5 Økonomisk/ sosialt vanskeligstilte...30 9.3.6 Ungdom med atferdsproblemer/ barnevernstiltak... 30 9.4 Miljøarbeidergruppe/ oppfølging i bolig... 30 9.5 gjennomgang av eksisterende leiekontrakter... 30 10. Oppsummering... 31 2

Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

1. Innledning... 3 1. 1. Rollefordeling i boligpolitikken...4 1.2. Kartlegging... 4 1.3. Presisering av målgruppene:... 2. Status i dag... 2.1. Boligstatus... 6 2.2. Prisnivå.......,...... 7 4. Tildeling av boliger, rutiner, organisering--...8 4.1 Kommunalt eide boliger...8 4.2 Kommunalt innleide boliger... 8 4.3 Tildelingsrutiner... 9 4.4 Oppsummering...10 5. BOLIGBEHOV FOR MARGINALE GRUPPER...... 10 5.1 Økonomisk vanskeligstilte...13 5.2 Fysisk funksjonshemmede...13 5.3 Psykisk utviklingshemmede...14 5.4 Personer med psykiske lidelser...14 5.5 Flyktninger og innvandrere...15 5.6 Rusmisbrukere, løslatte fra fengsel og personer utskrevet fra institusjoner.... 16 6. OPPFØLGING I BOLIG...16 7. BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER...18 7.1. Husbankens tilskuddsordninger...18 7.1.2. Startlån...18 7.1.3. Grunnlån til bygging og utbedring...19 7.1.4. Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig...19 7.1.5. Boligtilskudd til etablering og tilpassing av bolig.,...... 20 7.1.6. Bostøtte:...»......... 21 7.2. Tilskuddsordninger for flyktninger...21 8. ORGANISERING AV BOLIGPOLITIKKEN I STRAND...22 9. TILTAK... 23 9.1. Opprette bolig - og eiendomskontor...23 9.2 Nye boligtildelingsrutiner...26 9.3. Anskaffelse av boliger...26 9.3.1 Akutt boligbehov... 28 9.3.1 Boliger for Psykisk utviklingshemmede:...»....... 9.3.2 Flyktningeboliger :...29 9.3.2 Personer med psykiske lidelser:...»..»...»... 29 9.3.4 Rusmisbrukere... 29 9.3.5 Økonomisk/ sosialt vanskeligstilte...30 9.3.6 Ungdom med atferdsproblemer/ barnevernstiltak... 30 9.4 Miljøarbeidergruppe/ oppfølging i bolig... 30 9.5 gjennomgang av eksisterende leiekontrakter...30 10. Oppsummering... 31 2

1. Innledning Kommunestyret i Strand vedtok 06.02.08 at kommunen skal utarbeide en boligsosial handlingsplan. Nav Strand fikk i oppdrag å ha prosjektansvaret, og utarbeide boligsosial handlingsplan i henhold til mandat fra kommunestyret. Vedtaket ble gjort med bakgrunn i at det blir stadig vanskeligere å leie boliger på det private markedet og Strand kommune har et stort antall personer på venteliste på bolig. Kommunestyret ser at det er et behov for en handlingsplan som kan bidra til å koordinere innsatsen mot kommunens innbyggere som har et behov for egen bolig. Kommunen ønsker at man gjennom en boligsosial handlingsplan vil utvikle et godt styringsredskap for å kunne møte disse utfordringene. Boligsosial handlingsplan skal bidra til: Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Større effektivitet ved å samordne ressursene Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Bedre og mer målrettet bruk av virkemidlene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Planen ser spesielt på tiltak til de gruppene av innbyggerne som faller utenfor det ordinære boligmarkedet og som ikke omfattes av de virkemidler som er tilgjengelig som f eks. startlån, tilskudd og bostøtte. Begrepet vanskeligstilt referer til deler av befolkningen som av ulike årsaker har vansker med å etablere seg eller bli boende i bolig, jfr. Riksrevisjonen. For at en husstand skal ansees som vanskeligstilt på boligmarkdet har husbanken tre indikatorer som er avgjørende: En har ikke bolig eller står i fare for å miste bolig, samt at boligen er uegnet. Egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lav til at en klarer å etablere seg på boligmarkedet, og eller at en pga spesielle behov vanskeliggjør etablering. Et eks er diskriminering. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/ eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden. Det ble opprettet en styringsgruppe som består av: Jan Leland, Rådmann Arnfinn Livastøl, Virksomhetsleder Bygg og Eiendom Nils Kjetil Nessa, Nav leder Prosjektgruppen har bestått av følgende medlemmer: Margot Skappel, Virksomhetsleder PUH Ole Andre Straume, Virksomhetsleder psykiatri Jane Eriksen, Nav Ivar Pedersen, Bygg vedlikeholdsavdelingen Sven Norland, Virksomhetsleder komunalteknikk og Plan og forvaltning Hanne Carine Jensen, prosjektleder, Flyktningekonsulent 3

1.1. Rollefordeling i boligpolitikken Regjeringen har en visjon som er videreført om at alle i Norge skal kunne bo trygt og godt. Jfr. Stortingsmelding nr 23 (2003-2004): om boligpolitikken. En bolig skal dekke våre grunnleggende behov for trygghet og sikkerhet for liv eg helse, for personlig hygiene og hvile. I dagens samfunn vil nok mye av det som ligger i det være beskyttelse mot innbrudd og kriminalitet. Boligens kvalitet vil også være avgjørende om den oppfattes som god. Der er det ulike preferanser for ulike individ. Det vil derfor være viktig at boligmassen gjenspeiler befolkningen ønsker og behov på en slik måte at flest mulig kan finne en bolig som passer den enkelte enhet. Etter sosialtjenesteloven skal kommunen tilby praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Det vil si personer som av ulike grunner ikke har evne eller forutsetninger for selv å ivareta viktige daglige gjøremål og overholde forpliktelser knyttet til det å bo. Videre heter det i sosialtjenesteloven 3-4 at sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe - og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder. I 4-5 ligger det en forpliktelse for sosialtjenesten å finne et midlertidig husvære for den som ikke klarer det selv. Dette gjelder i en akutt nødssituasjon, og skal ikke benyttes over lang tid. Sosialtjenesten i kommunen har et utstrakt veiledningsansvar for å løse eller forebygge sosiale vansker, herunder gi råd og veiledning for de som henvender seg ifht et boligproblem, jfr. Sosialtjenesteloven 4-1. Kommunene har ansvar for å medvirke til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og for å sørge for sosiale tjenester til kommunens befolkning. Statens ansvar Ø å legge til rette for at kommunene ivaretar dette ansvaret. 1.2. Kartlegging 2. og 3. juni 2008 ble det som et ledd i denne planen gjennomført en boligkartlegging. Hustander som av ulike grunner har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste seks månedene og som ikke har tilfredsstillende boforhold ligger til grunn for kartleggingen. Kartleggingen har blitt gjort etter husbankens retningslinjer og husbankens skjema for registrering av husstander med boligbehov er benyttet som karleggingsverktøy. Resultatet av kartleggingen kommer vi tilbake til i punkt 5. Kriteriene for å bli omfattet av kartleggingen er: * Husstanden er uten egen eid/leid bolig, men bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits, hybelhus, Bor midlertidig hos familie/bekjente eller er foreløpig på institusjon. * Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. * Boligen er uegnet for husstanden, for eksempel boligen mangler bad/wc, standarden er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der, stor miljøbelastning som eks støy, barnefarlig, boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden samt at boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. 4

* Et medlem av husstanden har særskilte behov for egen bolig, eller husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen manglende "boevne", også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser). Unge førstegangsetablerere kan også regnes med til gruppen vanskeligstilte fordi inngangsbilletten til den første boligen ofte er høy pga høye priser på det ordinære boligmarkedet. Denne gruppen er ikke tatt med i kartleggingen, da det bare er de mest vanskeligstilte av denne gruppen som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Kartleggingen ble gjennomført blant brukerer av NAV, omsorg - eldre og PUH, psykiatritjenesten. Opplysningene er registrerte på bakgrunn av den kjennskapen hjelpeapparatet har av husstandene. Brukerne er ikke spurt for å unngå høye forventninger om at denne kartleggingen skal føre til en snarlig løsning på boligproblemet. Klarleggingen ble gjennomført over to dager og gir bare et bilde av situasjonen på dette tidspunktet. Det er bare de som har vært i kontakt med hjelpeapparatet som er kartlagt og vi må derfor ta høyde for at det kan være flere som har vansker på boligmarkedet med å etablere seg i egen bolig eller å bli boende enn det som kommer frem i kartleggingen. Kartleggingen viser at Strand kommune har en gjennomgående god dekning av boliger for eldre, eldre har derfor lite fokus i denne planen. Vi har valgt å fokusere på de vanskeligstilte som har behov for bolig. 1.3. Presisering av målgruppene: Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Kommunen bør derfor registrere målgruppe til hovedforsørger i husstanden, eventuelt den som har behov for eget husvære utenfor husstanden. Målgruppene husstandene er registrert innenfor er følgende: Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Kommunen bør derfor registrere målgruppe til hovedforsørger i husstanden, eventuelt den som har behov for eget husvære utenfor husstanden. økonomisk vanskeligstilte - økonomi er hovedårsaken til boligproblemene 1. gangs etablert flyktning: person(er) som har opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot 2. gangs etablert flyktning: personer som har valgt å flytte til kommunen på eget initiativ Bevegelseshemmet/ fysisk funksjonshemmet - personer som av denne grunn må ha fysiske tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen Psykisk utviklingshemmet - behov for tilrettelegging eller annen bistand fra hjelpeapparatet Person med psykisk lidelse: person med langvarig psykisk lidelse med diagnose eller kontakt med hjelpeapparatet 2 år eller mer. Rusmiddelmisbruker- har vært i kontakt med hjelpeapparatet for rusproblemet og har et erkjent rusproblem 5

Sosialt vanskeligstilt - personer med boligproblem som ikke hører inn under de øvrige kategoriene Andre funksjonshemninger, funksjonshemma som ikke hører inn under de andre kategoriene, eks. person med Autisme, ADHD 2. Status i dag Vi vil her se på hvordan status i boligsituasjonen er i Strand kommune i dag. Strand kommune både eier boliger og leier boliger på det private marked for videre utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. I tillegg vil vi si noe om prisnivået på boligmarkedet da det også er en viktig faktor å ha med i det videre planleggingsarbeidet i forhold til boligmarkedet. 2.1. Boligstatus Strand kommune disponerer totalt pr juli 2008 181 boliger. Fordelingen ser slik ut: Eldre: Jørpeland - Jonsokberget Bofellesskap, demente 32 Bofellesskap 16 Serviceleiligheter 18 Rehab/ kort tid (institusjon) 8 Sykeavdeling (instituasjon) 16 Eldre, Tau - Tautunet Omsorgsboliger, store (inntil 2 pers) Omsorgsboliger, I person Institusjonsplasser - tilpasset demente Psykiatri Omror Omsorgsboliger med heldøgns tilsyn Bofellesskap Bofrllesskap utrn uten Tilsyn tilsyn 12 - tilgang på tjeneste hele døgnet 14 - tilgang på tjenester hele døgnet 16-ti a 1 2 3 6

Psykisk utviklingshemmede Dir. Poulsensgt Bøkestien Bekkeveien Langelandsmoen: 5 leiligheter med egen inngang. 1 for fysisk funksjonshemmet. Uten felles areal. Liten leilighet til personal og en liten hybel til posthyller og lignende 5 leiligheter med egen inngang. I leilighet i 2. etasje av hovedbygget og har inngang felles med kontoret/ felles arealet i 1. etasje. Personalet disponerer en liten leilighet. Bøkestien gir miljøarbeidertjeneste til 2 personer som eier/ leier privat. 6 leiligheter uten felles inngang og uten fellesareal. Personal har et rom til disposisjon og virksomhetsleder 1 liten hybel leilighet til kontor. 18 leiligheter delt opp i 5 små "kollektiv". 3 leiligheter brukes til kommunal avlastning. Gode fellesarealer - et område i hvert "kollektiv". Virksomhetsleder har kontor/ møterom og personal disponerer 2 kontorer. Bofellesskapet er lagt opp slik at beboerne kan fritt velge om de vil benytte privat eller felles inngang. Boliger til økonomisk vanskeligstilte pr. 01.07.09 Boliger Strand kommune eier eller som kommunen leier på det private marked for videreutleie til vanskeligstilte i kommunen. Eier på det 22 Tunglandstunet 22 + medotleiebo 2 utleieboliger liger Leier pa private det leiemarkedet 32 innleide som m Nav disponerer 2.2. Prisnivå Kommunestyret vedtok 06.02.08 godkjente boutgifter for enslige med kr. 5000,- pr måned og for familier kr. 8000,-. Nav Strand har i økende grad registrert at prisnivået på boliger til leie på det private markedet har steget betraktelig det siste året, og at de godkjente boutgiftene er lavere enn hva dagens gjengse leie er. Nav Strand har det senere året hatt mange annonser i avisen og har hatt mange henvendelser fra utleiere, men har måttet takke nei til å inngå leiekontrakt på grunn av for høy månedsleie. Etter at det ble kjent at det skulle opprettes et desentralisert asylmottak i kommunen og at mottaket ble en ny aktør på leiemarkedet, har Nav Strand opplevd at husleieprisene har steget. Flere utleiere har også sagt opp eller ikke ønsket å fornye husleiekontrakter med Nav Strand av økonomiske hensyn. Nav strand er kjent med at flere av disse har leid ut til asylmottaket. 7

Etter husleieloven kan utleier kreve ny fastsettelse av leie til gjengs leie om husleien bare har vært indeksregulert de siste 2 V. år. Det blir her en avveining for Nav Strand om å gå til det skritt å bestride en oppsigelse med tanke på omdømme. Det er ikke ønskelig at kommunen far rykte på seg til å være en vanskelig etat å leie ut til. 4. Tildeling av boliger, rutiner, organisering Vi vil her se på Strand kommunes eksisterende boligmasse til vanskeligstilte, samt eksisterende rutiner for tildeling av boliger og organiseringen av denne. Vi skiller mellom kommunalt eide boliger og boliger kommunen leier på det private leiemarked for videreutleie til vanskeligstilte. 4.1 Kommunalt eide boliger Strand kommune eier pr juli 2009 22 boliger + Tunglandstunet med 2 utelieboliger som leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. NAV Strand disponerer boligene. 18 av disse er leiligheter og de øvrige er eneboliger. De fleste leilighetene er med 2 soverom, stue og kjøkken. Boligene eies, utleies og vedlikeholdes av kommunen Boligene tildeles søkere med spesielle behov, gjerne sammen med andre tiltak overfor leietager Kommunen fastsetter husleien Husleien indeksreguleres Det mottas refusjon på mva på utlegg i boliger der kommunen gir lovpålagte omsorgstjenester Erfaringene er at mange bor lenge i kommunale boliger og at det er vanskelig å følge opp når ansvaret og organiseringen av oppfølgingen er spredt til flere ulike etater. Dette er gjeldende for de fleste gruppene som leier kommunale boliger - eks flyktninger, rus, psykiatri. 4.2 Kommunalt innleide boliger Strand kommune leier pr juli 2009 32 boliger på det private leiemarkedet som leies videre til vanskeligstilte på boligmarkedet. NAV Strand disponerer boligene. Eier har det ordinære vedlikehold av boligen Kommunen garanterer vedlikehold av slitasje utover normalt Kommunen tildeler boligene Eier fastsetter husleie Nav disponerer altså 54 boliger samt Tunglandstunet med sine to utleie enheter, hvorav 23 (inkl Tunglandstunet) eies av kommunen og 32 er innleide boliger på det private boligmarked. Boligene har forskjellig utforming, størrelse, funksjon og målgruppe. Vurdering av behov, tildeling, administrasjon og oppfølging ivaretas på ulike måter. Boligmassen kommunen leier har en overvekt av leiligheter i rekke eller boligkompleks. I tillegg kommer kjellerleiligheter og sokkel leiligheter hvor eier bor i samme bolig, samt eneboliger. Boligene er oftest i et etablert miljø med mange barn og unge. Disse boligene leies 8

derfor ikke videre ut til personer som har rusproblemer da det kan dra med seg problemer fra rusmiljøet. 4.3 Tildelingsrutiner Vi vil her se på hvilke tildelingsrutiner Strand kommune har innen følgende områder: sosialboliger herunder også flyktninger bosatt etter avtale med IMDI, boliger for psykisk utviklingshemmede, psykiatriboliger og omsorgsboliger. 4.3.1 Sosialboliger, flyktninger Søknader: I Strand kommune behandler NAV søknader om sosialboliger, inkludert flyktninger som 1. gangs bosettes i kommunen. Det er en fast saksbehandler som tar i mot og behandler søknadene. Det søkes på et standardisert skjema. Søknadene registreres, og det blir sendt ut et standard svar. Er det ikke ledige boliger blir den enkelte satt på en venteliste og hver enkelt oppfordres samtidig til å søke via det ordinære utleiemarked. Tildelingsteamet består av Nav leder og to teamledere. Når det er ledige boliger blir det tatt opp i de to teamene som går gjennom søkerlisten og gjør anbefalinger om tildeling. Det foreligger ingen skriftlige kriterier for tildeling av boliger, men praksis er at familier med barn alltid blir prioritert. I tillegg prioriteres personer som har helhetlig oppfølging av NAV, med tanke på behandling, eller bistand får å skaffe seg arbeid eller økt sosial inkludering. NAV disponerer imidlertid langt færre boliger, enn behovet tilsier. Alle som far tildelt bolig får skriftlig tilbud, men det fattes ikke vedtak for de som står på venteliste. Husleiekontrakter utarbeides og undertegnes for alle kommunale eide boliger. Ved private leieforhold er Strand kommune ansvarlig for leieforholdet og leier den videre ut til den enkelte. Fremleie etter samtykke av utleieren. Oppfølging av leietageme ivaretaes av miljøarbeider ved NAV for de som blir vurdert til å ha behov for oppfølging så lenge det ansees som nødvendig og hensiktsmessig. 4.3.2 Omsorgsboliger Rutinene for tildeling er forskjellige men det brukes samme standardiserte skjema i alle virksomheter. Tiltaksteamet går gjennom søknadene og tildeler. 4.3.3 Boliger for psykisk utviklingshemmede Søknader: Virksomhetslederne innen PUH vurderer søknadene på samarbeidsmøte. Det blir sendt skriftlig svar til den enkelte. Når boligen står klar blir fattet vedtak om omsorgsbolig. To av virksomhetslederne har ansvar for å saksbehandle søknadene videre. Husleiekontrakt fylles ut. Oppfølging videre blir gitt av det boligkomplekset som boligen er knyttet til. 9

4.3.4 Psykiatriboliger Psykiatritjenestens boliger blir disponert av psykiatritjenesten. Saksbehandler er virksomhetsleder for psykiatritjenesten. Tildelingen skjer etter vurdering i psykiatriteamet. Virksomhetsleder skriver kontrakt med leietaker og den leveres til økonomiavdelingen for fakturering Oppfølging gis av psykiatritjenesten i kommunen. 4.3.5 Omsorgsbolig for eldre. Alle søknader om institusjon og boformer for eldre stiles til kommunen og behandles i tiltaksteamet. Teamet består av virksomhetslederne i omsorg og kommunelege. Det foreligger egne kommunale kriterier som søkerne må oppfylle. Teamet vurderer søknaden og de som fyller kriteriene blir satt på venteliste. Tiltaksteamet vurderer utfra ledige plasser og hvem som har størst behov. Det gis skriftlig svar og alle får vedtak. 4.4 Oppsummering Tildeling av kommunal utleieboliger er i dag spredt over flere etater i Strand kommune. Det er ulik rutine på om det fattes vedtak om tildeling av bolig. Avgjørelser om tildeling av bolig er et enkeltvedtak jfr. Forvaltningsloven (FVL) 2, og avgjørelsen skal være skriftlig, begrunnet og inneholde informasjon om at avgjørelsen kan påklages. Dette er også i tråd med Riksrevisjonens rapport "Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet" som kom i 2008. Det er ikke en entydig praksis i Strand kommune og blir i varierende grad oppfylt. 5. BOLIGBEHOV FOR MARGINALE GRUPPER Det vil alltid være grupper som har et spesielt behov for bistand for å skaffe seg bolig. Det kan være av økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker. I løpet av de siste 10 år er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nesten doblet i følge stortingsmelding 10, Omsorgsmeldingen. Dette skyldes blant annet nye reformer innen helse og omsorg. I Mange av disse brukerne har også behov for et kommunalt boligtilbud. Den nært forestående samhandlingsreformen vil sannsynligvis ytterliggere forsterke dette behovet. Kommunen har blant annet fatt ansvar for LAR ( Legemiddelassistert rehabilitering), økt bosetting av flyktninger, ansvar for boliger til psykisk syke og omsorgsboliger for eldre som ikke kan bo hjemme hos seg selv, men er for frisk til sykehjem I tillegg kom HVPU reformen på nitti tallet som førte med seg økt behov for boliger også for denne gruppen. Boligkartleggingen viser at totalt 77 husstander er vanskeligstilt på boligmarkedet i Strand kommune. Med et befolkningsgrunnlag pr. 01.01. 07 (SSB) på 10654 utgjør det pr. 1000 innbyggere 7,2 personer, og 0,72 % av innbyggerne i kommunen på kartleggingstidspunktet juni 2008. Til sammenligning kan det nevnes at Time kommune ved utgangen av 2003 med en befolkning på 14 181 personer hadde 73 husstander som var vanskeligstilt på boligmarkedet. 10

Disse tallene synliggjør Strand kommune sine utfordringer for å bekjempelse av bostedsløshet i kommunen. Tabellen under viser antall husstander etter alder og type husstand med boligbehov i Strand kommune pr 01.06.2008: 14 Åntall husstanger Alder ;o n 16-19 I020-34 IO35-49 n 50-66 q 67-]9 n 80 - q (tom) Enslig Enslig mann Par uten barn Enslig med Annet Par med barn kvinne barn Husstand5type Tabellen viser i hovedsak at 32 husstander i aldersgruppen 20-34 år med boligbehov og 17 husstander i aldersgruppen 35-49 år har boligbehov. I aldersgruppen 50 -- 80+ er det 12 husstander med boligbehov. 10 husstander er enslige foreldre med barn. Det er 8 par med barn. 11

Tabellen under viser antall husstander etter målgruppens kjennetegn med boligbehov kommune pr 01.06.2008 Strand Antall husstander etter kjennetegn 20 8 0 at e ^ ^\^ ø^' ^\ØrF \ yf C? AI Nc^y4^ F Q Q eyaµ P t^ Som vi ser av tabellen over er den største gruppen med boligbehov de psykisk utviklingshemmede med 19 husstander. Økonomisk vanskeligstilte har 16 husstander med boligbehov. Gruppen med kjennetegn rusmiddelmisbruk er den 3. største gruppen med 11 husstander. Annen funksjonshemming, sosialt vanskeligstilte, psykiatriske langtidspasienter og l.gangs etablerte flyktninger har ca 6 husstander hver. Mange av husstandene har også ett sekundært kjennetegn som vi kan se av tabellen under. Målgruppe 2. kjennetegn N.N N 0 Y 2 E p a E = rn m C E E Y m C a A3 C m 0 0 N å > Q o ø c > - a a m Y 6 > N m c 0 Y Målgruppe 1. kjennetegn tr co Totalt Økonomisk vanskeligstilt 1 1 5 8 16 Flyktning 1. gangsetablert 2 4 6 Fysisk funksjonshemmet 1 1 4 6 Psykisk utviklingshemmet 19 19 Psykiatrisk langtidspasient 2 1 3 6 Rusmiddelmisbruker 4 1 6 11 Sosialt vanskeligstilt 2 1 3 1 7 Annen funksjonshemming (autisme, adhd, asbergers med mer.) 1 5 6 Totalt 9 3 5 13 2 44 77 12

Økonomisk vanskeligstilte er den største enkeltgruppen som har sammensatte problemstillinger. Rusmiddelmisbrukere og sosialt vanskeligstilte har også mange sammensatte problemstillinger. Av tabellene ser vi at psykisk utviklingshemmede ofte har dette som eneste kjennetegn. 44 av de kartlagte husstandene har ikke blitt oppført med en sekundær problemstilling, Dette kan skyldes svakhet i kartleggingen. 5.1 Økonomisk vanskeligstilte Gruppen økonomisk vanskeligstilt er sammensatt. Det er unge i etableringsfasen, både enslige unge og unge par. Det er flyktninger som har vansker med å få seg et høvelig arbeid med god inntekt pga manglende utdanning/ realkompetanse som kreves til høyere lønte stillinger. Unge i dag i etableringsfasen regnes fra 20-30 år. Majoriteten av de i denne aldersgruppen er enten under utdanning eller i arbeid. Blant den yngre delen av gruppen er det mange som bor hjemme hos foreldre, og mange av de under utdanning har bolig i tilknytning til studiestedet. Hovedutfordringen for denne gruppen ved etablering i boligmarkedet er prisutviklingen på markedet, både med tanke på det å kjøpe egen bolig og høye priser på det private leiemarkedet. I tillegg har mange lav inntekt og liten eller ingen egenkapital. En del av de som kommer inn under gruppen økonomisk vanskeligstilt har for høy inntekt til å få bostøtte og for lav inntekt til å få startlån. Det er også mange som i dag velger å bo alene, noe som medfører et økende press på små boeneheter tilpasset enslige. Dette kan være med på å øke prisnivået på små leiligheter. Tall fra SSB (2006) viser at boligmasen i Strand består av nærmere 90 % eneboliger og det restrerende er hovedsakelig rekkehus og to - mannsboliger, mens befolkningssammensetningen består av 32 % enslige, 22 % ektepar uten barn og 38 % er ektepar og samboere med barn. Det viser at boligmassen i Strand ikke er i samsvar med befolkningssammensetningen, og når etterspørselen etter små boenheter er større enn tilbudet øker prisene. Dette igjen kan føre til at flere blir økonomisk vanskeligstilt på boligmarkedet. 5.2 Fysisk funksjonshemmede Personer som har forflyttningsproblemer, har behov for tilrettelagt bolig som er universelt utformet. Kan klare seg selv i tilrettelagt bolig, noen har behov for tilsyn og / eller miljøarbeid noen timer for dag. Det er kartlagt 5 husstander i denne gruppen. 13

5.3 Psykisk utviklingshemmede Barn under 16 ar er ikke med i denne kartleggingen, men vi må anta at flere av de under 16 år vil t et behov for tilrettelagt bolig i fremtiden. Det er kartlagt 19 personer med psykisk utviklingshemming. De er 16 år eller eldre og er i dag hjemmeboende, men som i nær fremtid vil ha et behov for egen bolig. En del av disse har ikke meldt et boligbehov, men det antas at de fleste vil ha et behov for bolig når foresatte ikke er i stand til å ivareta omsorgen selv og/ eller de ønsker egen bolig. Psykisk utviklingshemmede og boligbehov. Antall husstander 10 1 6 4 3 Tiltak hovetlgmppe ' Tiltak - - - - -- DAnnen bolig - Samlokalisert enhet med degnbemannbg n Annen bolig - Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning q Annen bolig - Ordinær bolig med oppfølging fra li L hjelpeapparatet,.. 2 0 Psykisk utviklingshemmet Må lgruppe 1. k'en ) ne^^ Det er totalt 19 personer med behov. 9 har behov for samlokalisert enhet med døgnbemanning og 6 har behov for ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeaperatet. 2 har behov for en samlokalisert enhet uten nattevakt. 5.4 Personer med psykiske lidelser Dette er en gruppe som er i stadig endring. Før psykiatrireformen var det flere som bodde på sykehus / institusjon over flere år. Disse bor nå i kommunale utleieboliger og har behov for tett oppfølging av hjelpeapparatet. Boligutforming og plassering kan være en utfordring på grunn av dobbeldiagnoser og utageringsproblematikk. 14

Flere i gruppen kan ha en lettere psykisk utviklingshemning eller rusproblematikk. Antall hussfantler, Omfang av oppfølging q Tilsyn 1 kontakt opp til 1 gang per uke n Praktisk hjelp 1 miljøtiltak 6 15 timer per uke q Praktisk hjelp / miljøtiltak hver dag Psykiatrisk langtidspasient Mål u e 1, kjennete n Det er registrert 6 personer med psykiske lidelser som har et boligbehov - med og uten bistand. 5.5 Flyktninger og innvandrere Strand kommune har vedtak om å ta imot 20 flyktninger for 2008 og 2009. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. En utfordring nå er at mange av de som venter på bosettingskommune er unge enslige, eller familier med funksjonshemmede familiemedlemmer. Kommunen har hatt en utfordring med å fylle sine forpliktelser grunnet mangel på boliger som egner seg for enslige. Det er heller ingen boliger som er øremerket flyktninger slik at denne gruppen konkurrerer om ledige kommunale boliger på lik linje med andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har uttalt ( interkommunalt møte juni 2009) at det kommer mange enslige som flyktninger til Norge i dag. Det fører til at det vil være flere enslige som har behov for bosetting. IMDI anbefaler kommunene å vurdere små bofellesskap for å kunne bosette flere enslige flyktninger. I stortingsmelding nr 23 " Om boligpolitikken" anbefales bruk av utleieboliger til nyankomne flyktninger brukt i en kort overgangsfase da kommunal utleieboliger kan bli en fattigdomsfelle. Det anbefales derfor å fa flyktningene raskt over i selveid eller leid bolig. Kommunene kan regne introduksjonsstønad som inntekt ved søknad om startlån som et ledd i prosessen for å stimulere flyktningene til å gå til anskaffelse av egen eid bolig. Nyankomne flyktninger som er deltagere i introduksjonsprogrammet kan søke om bostøtte fra Husbanken. 15

5.6 Rusmisbrukere, løslatte fra fengsel og personer utskrevet fra institusjoner Å være bostedsløs defineres som personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, og som ikke har et botilbud kommende natt. Blant disse kommer også de som bor hos venner eller slektninger, samt de som er på institusjon, fengsel eller lignende og ikke har bolig når de blir skrevet ut, og utskrivelsen er om to måneder eller mindre. Strand kommune har inngått avtale med Kriminalomsorgen om at de innsatte skal være sikret bolig når de kommer ut fra fengsel. I l personer i denne gruppen er registrert i Strand kommune pr. juni 2008. Det kan her være et stort mørketall da det ikke er alle som søker om bolig, eller har bistand fra kommunen. Det er et etablert rusmiljø i Strand kommune hvor en ser at stadig yngre blir rekruttert. De yngre er ikke like "slitne" som de eldre med lengre fartstid innen rus, og kan derfor være vanskeligere å fange opp. Motivasjonen for å bli rusfri og etablere seg i en bolig kan også være en stor utfordring i kontakten med de yngre nettopp fordi de ikke er like "slitne" ennå. Det er i dag to miljøarbeiderstillinger ved Nav som har oppfølging i forhold til denne gruppen. Dette er prosjektstillinger som er finansiert med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland og fra Husbanken. Boligens utforming, lokalisering og tiltak som iverksettes rundt den enkelte person er like viktig som det å ha bolig. Det er også viktig å se på sammensetningen av beboere i det aktuelle nabolaget med tanke på rus. Det er lite hensiktsmessig å plassere en LAR-bruker (LegemiddelAssistert Rehabilitering) sammen med en som er aktiv rusmisbruker pga negativ påvirkning med tanke på rus. personer som avslutter fengselsopphold og som kommer ut fra institusjoner skal prioriteres og tilbys et varig botilbud. Dette vil være viktig for å sikre rehabilitering og tilbakeføring til det ordinære samfunnet, jfr. Samhandlingsavtalen Strand kommune har inngått med kriminalomsorgen. 5.7 Ungdom med barnevernstiltak Det er kommet signaler fra barneverntjenesten om at det vil komme en gruppe ungdommer med barnevernstiltak som vil ha behov for et boligtilbud. Den gruppen vil ha behov for tilrettelagt bolig med botrening. Det er ungdom med sammensatte problemer. Det kan være problemer innen rus, psykiatri, atferdsvansker og / eller en mer sammensatt problemstilling. 6. OPPFØLGING I BOLIG Oppfølging i bolig har tradisjonelt vært forbehold grupper som har hatt behov for oppfølging på bakgrunn av høy alder, eller sviktende helse. Strand kommune har i dag miljøarbeider/ hjermnebaserte tjenester knyttet opp mot ulike grupper. Psykiatritjenesten har oppfølging ifht personer med psykiske lidelser, Omsorg/ PUH tjenesten for personer med psykisk utviklingshemmede, hjemmetjenesten for eldre med bistandsbehov og NAV til flyktninger. Strand kommune har ikke hatt oppfølging i bolig for personer med redusert boevne som skyldes sosial / økonomiske forhold. Strand kommune ved NAV har imidlertid søkt og fått innvilget prosjektmidler til 2 miljøarbeiderstillinger for de gruppene som ikke kommer 16

naturlig inn under de andre virksomhetene. Det er for eksempel rusmisbrukere, LAR -- brukere, enslige forsørgere. Dette er prosjektstillinger som blir finansiert i maksimalt 3 år. Innen denne tid må kommunen implementere stillingen i sin ordinære tjenesteproduksjon. Målgruppen for miljøarbeider i bolig er personer som er i en vanskelig bosituasjon. Det overordnede målet er at den enkelte skal ha et varig botilbud, brukermedvirkning, bruk av individuell plan og vedtak på tjenester. Det er viktig med tett oppfølging av den enkelte i forhold til botrening, strukturering av hverdagen, økonomistyring, nettverksarbeid og sysselsetting. Miljøarbeider samarbeider på tvers av de øvrige kommunale tjenester som psykiatri, helse, spesialisthelsetjenesten og teknisk etat. Bistand fra miljøarbeider for å øke den enkeltes bosituasjon innebærer veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde forpliktelser knyttet opp mot boforholdet som for eksempel økonomi, naboskap og ordensregler. Mange har også behov for bistand til å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak og tjenester som å ivareta egen helse og å forebygge isolasjon. Miljøarbeider har rapportert at Strand kommune har en betydelig andel enkeltpersoner og familier som har behov for oppfølging i bolig. Denne gruppen opptar betydelige ressurser fra ulike etater som Nav, psykiatri, politi, helsevesen, barnevertjenesten, lege og spesialisthelsetjenesten. I dag har miljøarbeider ved NAV kontakt med ca 20 personer i form av hjemmebesøk. Personer som øvrige hjelpeapparat har kontakt med kommer i tillegg. Det blir utarbeidet skriftlige oppfølgingsplaner i samarbeid med beboeren. Utfordringen i dag er at en del av beboerne ikke følger opp planen. Tettere oppfølging må kanskje til for å bidra til at planer blir fulgt opp i større grad. Bistanden fra miljøarbeider kan innebære veiledning i forhold til det å bo - forpliktelser det medfører av for eksempel å betale regninger, formelle og uformelle husordensregler, vedlikehold av bolig og uteareal. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg av andre tiltak og tjenester knyttet til egen helse, forebygge isolasjon og bidra til en meningsfull tilværelse uten rus, kriminalitet og annen negativ atferd. Å bo er også vesentlig med tanke på rehabilitering, integrering og deltagelse i samfunnet. Det er vanskelig å bli rehabilitert uten en fast bopel. Å ha en bolig er ikke nødvendigvis et hjem. Et hjem betyr mer enn bare å ha et sted å sove. "Et hjem er et sted hvor vi trives, hvor vi hviler, hvor vi koser oss, lager mat og spiser, far besøk av venner og familie - et sted hvor vi lar maskene falle" ( Per Fugelli - artikkel på www.husbanken.no). Er boligen av midlertidig karakter kan det være vanskelig å kalle det et hjem, da blir det lett et sted hvor vi sover. Å ha et hjem er et grunnleggende menneskelig behov som det å føle seg trygg. Er ikke våre grunnleggende behov dekket blir det vanskelig å fokusere på å komme seg ut av et liv preget av rus og kriminalitet. I st.meld.nr.23 s. 6 " Om bolipolitikken" heter det blant annet at " en god bolig skal som minimum dekke beboernes grunnleggende behov for trygghet for liv og helse, for personlig hygiene og hvile". Videre sier Fugelli i sin artikkel at "det er umulig å føle seg som et verdig menneske hvis en ikke har et sted å bo. Mangel på bolig betyr tap av verdighet og tap av verdighet betyr tap av helse". I dagens samfunn blir det ofte stilt krav om rusfrihet før en kan få tilbud om en behandlingsplass og en bolig av gjennomsnittlig standard. En må være verdig et tilbud. Det er kanskje på tide å ta et oppgjør med tanken på at en skal gjøre seg fortjent til bolig og et 17

behandlingsopplegg. For å kunne nyttiggjøre seg et behandlingsopplegg er det visse forutsetninger som må være tilstedet. En må vite at en har et godt sted å komme tilbake til. Et verdig botilbud er en forutsetning for å lykkes med rehabilitering. Gjennom helhetlig oppfølging har NAV Strand vært med å bidra til at andelen av sosialhjelpsmottakere som har dette som hovedinntektskilde er redusert fra 50 % til 30 %. Ingen andre kommuner i Rogaland kan vise til tilsvarende reduksjon. Et tydelig kjennetegn på de personene som fortsatt har sosialhjelp som hovedinntektskilde over lang tid, er at boforholdene er utilfredsstillende. Et forutsigbart og robust botilbud vil derfor være med å bidra til at flere personer blir rehabilitert, og kan komme seg ut i arbeid eller aktivitet. Tall fra kriminalomsorgen ( Nasjonal konferanse om bostedsløse 27-28.01.09, Bergen) viser at 30 % er bostedsløse ved innsettelse i fengsel og 60 % er bostedsløse ved løslatelse. Undersøkelser viser at den løslatte lettere faller tilbake til rus og kriminalitet uten en bolig å gå tilbake til. Strand kommune bør arbeide aktivt for at de som HAR en bolig ved innsettelse i instituasjon - fengsel eller behandlingsinstituasjon, også har en bolig når de kommer ut. Mindre kriminalitet betyr også et tryggere samfunn for alle. Tall fra SSB viser at hovedandelen av asylsøkere som kommer til landet er unge enslige menn, og pr. 30.05.09 var 70 % av de som ventet på å få tildelt kommune i region vest enslige. Det fører til at Strand kommune vil få økt behov for boliger tilpasset enslige i bosettingsarbeidet. Bofellesskap er et godt alternativ å satse på som et supplement. 7. BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Regjeringens visjon for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. For å kunne gjennomføre regjeringens visjon er det ulike boligsosiale virkemidler, både ulike lån og tilskuddsordninger og bostøtteordningen. Vi vil her gi en kort oversikt over de virkemidlene og hvordan virkemidlene blir brukt i Strand kommune. 7.9. Husbankens tilskuddsordninger Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av politikken. Siden opprettelsen av Husbanken i 1946 har husbanken gradvis endret seg fra en boligbank til en velferdsetat. Lån og tilskudd er blant Husbankens viktigste boligsosiale virkemidler. 7.1.2. Startlån Startlån er et virkemiddel kommunene har for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte til å skaffe seg bolig, utbedre boligen de bor i eller trenger hjelp til å beholde boligen. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital kan søke om startlån. Boligen skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. I utgangspunktet skal startlån være et toppfinansieringslån og dekke den del av boligkostnad som ikke bank eller egenkapital dekker. Det er opp til kommunen selv å vurdere om startlån innvilges og størrelsen på lånet. Lånets størrelse er også avhengig av betalingsevnen og evt annen gjeld. Lånsøkeren må kunne betjene løpende bo - og livsoppholdsutgifter over tid. 18

Lånet kan nyttes til: Kjøp av bolig Bygging av bolig Refinansiering, der en har problem med lånegjeld av private boliglån Utbedring eller tilpassning av bolig til funksjonshemma og/ eller eldre Følgende finansieringsløsninger kan være aktuelle: * Topp eller fullfinansiering ved kjøp av bolig * Toppfinansiering ved bygging av bolig' * Utbedring av bolig * Refinansiering av lån for å kunne beholde nåværende bolig Strand kommune mottok i 2008 63 søknader om Startlån, hvorav 51 ble innvilget og 12 fikk avslag. Det ble totalt innvilget kr. 18 754 099 i startlån i 2008. Dette gir et gjennomsnitt lån på kr. 368 000. I første halvdel av 2009 (01.01.- 15.06.) er søknadsmassen nesten fordoblet med 61 søknader om startlån. 34 av søknadene er innvilget og 27 har fatt avslag. Det er totalt lånt ut 12 193 000 av de 15 millionene kommunen har til startlån. Det vil bli søkt om økte midler fra husbanken til Startlån. Gjennomsnittlig lån er økt til kr. 381 000. Begrunnelse for avslag er enten at søker har for høy inntekt og kan søke om lån via ordinære låneinstitusjoner, eller at søker har for dårlig betalingsevne. Bankene/ låneinstitusjonene har gått ned på grunnfinansieringen fra 2008 til 2009, noe som medfører større startlån. Et eksempel er SR - bank som har gått ned fra 80 % finansiering til 75 %. I tillegg er boligene blitt dyrere. Lånet tar sikte på å gi husstander, etter nærmere behovsprøving, mulighet til å skaffe seg nøkterne boliger. Prioriterte målgrupper er funksjonshemmede, enslige forsørgere, flyktninger og innvandrere, økonomisk vanskeligstilte, og unge i etableringsfasen. Grunnet stor pågang og knapphet på midler prøver Strand kommune å prioritere søkere med dårligst økonomi. Unge i etableringsfasen og økonomisk vanskeligstilte blir prioritert. Startlån 7.1.3. Grunnlån til bygging og utbedring Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og ubrukte utleieboliger. Husbanken kan gi grunnlån til opptil 80 % av prosjektkosnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. 7.1.4. Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig Husbanken kan gi boligtilskudd til prosjekter som bidrar til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt økonomisk vanskeligstilte. At husstander som har skaffet seg en nøktern bolig settes i stand til å holde på den gjennom nødvendige tilpasninger/ utbedringer og eventuell refinansiering. 19

At borettslag og sameier kan heve kompetansen for å fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse Å øke antallet av egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd kan gis både til enkeltpersoner, til kommuner, til selskaper, stiftelser og lignende, eller til sameier, borettslag og lignende. Husbanken kan kreve at det inngår egenkapital/ egeninnsats i finansieringen. Tilskudd til kommuner, selskaper eller stiftelser og lignende til utleieboliger: Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris. Til utleieboliger som skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat, kan det gis tilskudd med inntil 40 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris. I de tilfeller hvor det utmåles tilskudd ut over 20 % skal følgende kriterier være oppfylt: Tiltaket skal være forankret i kommunalt plandokument, eksempelvis boligsosial handlingsplan. Boligprosjektet skal bidra til å etablere varige boliger. Varig bolig forstås i denne sammenheng som en utleiebolig med tidsubestemt eller minimum 3 års leieavtale. I spesielle tilfeller kan det godtas kortere leieforhold, jfr. Husleieloven 11-2. Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan tjenestetilbudet i boligene skal gjennomføres. Boligprosjekt skal ha funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo. Maksimalt tilskudd kan ikke overstige differansen mellom årlige utgifter og inntekter knyttet til investeringen i prosjektet. For beregning av tilskuddet, se veileder. Det kan gis tilskudd til dekning av driftsutgifter for kriseboliger med inntil 100 % av godkjente driftsutgifter. Med driftsutgifter menes tomgangsleie, kjøp av møbler, administrasjonskostnader og lignende. Strand kommune bygger nå boliger ved Lynbanen på Jørpeland hvor det er søkt om boligtilskudd fra Husbanken. Tilskudd til enkeltpersoner: Kommune som tilbyr startlån gjennom Husbanken, innvilges også midler til boligtilskudd til enkeltpersoner som er økonomisk vanskeligstilte og flyktninger som etablerer seg i nytt hus for første gang. Innenfor denne ordningen har Strand kommune for 2009 mottatt kr.400 000 fra Husbanke. Tilskuddets størrelse blir fastsatt utfra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. 7.1.5. Boligtilskudd til etablering og tilpassing av bolig Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir 20

gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Boligtilskudd til etablering: blir gitt til etablering i ny eller brukt bolig, og blir ofte gitt sammen med Startlån. Boligtilskudd til tilpasning blir gitt til utbedring/tilpassing av eksiterende bolig og skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker, eller annen funksjonshemming. Boligtilskudd kan også i spesielle tilfeller brukes til refinansiering. Det forutsettes at refinansieringen, eventuelt sammen med andre tiltak, bidrar til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til bolig. Det må legges større vekt på informasjon om husbankens virkemidler for å nå målet om økt kunnskap, og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler. Ansatte i kommunen må ha god kjennskap til alle virkemidlene for å kunne gi råd og veiledning og henvise til rett instans. Informasjon må være lett tilgjengelig for både innbyggere og ansatte, både i papirform og på nett 7.1.6. Bostøtte: Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av kommunene og Husbanken. Bostøtte er en rettighetsordning for husstander som har lave inntekter og høye boutgifter. 01.07.09 kom det nye forenkla regler om bostøtte. Krav til inntekt eller ytelse fra NAV er falt bort. Det samme er kravet til finansiering av boligen og boligens utforming. Eneste kravet til boligen er at det skal være muligheter til å koke og hvile. Alle over 18 år kan nå søke, men har du barn faller alderskravet bort. Regjeringen regner med at ca 50 000 flere husstander på landsbasis nå vil ha krav på bostøtte. Strand kommune sine erfaringer med bostøtten før 01.07.09, er at personer med kun sosialhjelp som inntekt, minstepensjonister som bor i omsorgsboliger og enslige forsørgere er de gruppene som i størst grad har nytte av bostøtten. Det er for tidlig å si noe om eventuelle merkbare endringer etter 01.07.09, men NAV Strand har pr 16.08.09 ikke opplevd noen stor endring i søknadsmassen. Strand kommune bør se på muligheten til å informere flest mulig i kommunen. NAV vil derfor kontakte andre virksomheter i kommunen f eks. hjemmesykepleien for å se om de kan bidra med informasjon om ordningen. 7.2. Tilskuddsordninger for flyktninger Ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, og familiegjenforente med disse (innen 5 år) følger det med et integreringstilskudd. Satsene for 2009 er kr 551 500,- for voksne og kr 531 500,- for barn. Tilskuddet utbetales over en 5 års periode. For familiegjenforente er utbetales tilskudd for 3 år, kr. 400 000,-. Tilskuddet skal blant annet finansiere kommunens gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen, flyktningtjenester og utgifter til bolig - og boligadministrasjon. 21

Ved bosetting av flyktninger med alvorlige kjente funksjonshemninger eller atferdsvansker kan kommunen søke ekstraordinære tilskudd. Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger vil kommunen få utbetalt et særskilt tilskudd til og med det året vedkommende fyller 20 år. Tilskuddet kommer i tillegg til integreringstilskuddet. Ved bosetting av eldre over 60 år vil kommunen få utbetalt et særskilt engangstilskudd på kr. 120.000,-. Alle nyankomne flyktninger som er med i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og mottar introduksjonsstønad kan søke husbanken om bostøtte. 8. ORGANISERING AV BOLIGPOLITIKKEN I STRAND I dag er saksbehandlingen av boligpolitikken i Strand fragmentert og det er ulike etater som ivaretar deler av saksbehandling. Nav Strand saksbehandler tildeling av bolig og boligtilskudd som startlån og bostøtte. Det er i dag mangler ved saksbehandlingen av søknader om kommunal bolig, jfr. Pkt 4.3, hvor søkere i Strand blir ført opp på en venteliste og far brev om det. Dette er ifølge riksrevisjonen et stort problem i norske kommuner i dag. Det fører bl.a til at det er vanskelig å kartlegge hvorfor noen søkere blir prioritert fremfor andre. Det er heller ikke mulig å se hvilke kriterier som ligger til grunn for avgjørelser om hvem som får tildelt bolig. Når svar på søknad ikke foreligger i vedtak blir søkerne fratatt deres klagemulighet, jfr. Forvaltningsloven. Ifølge forvaltningsloven skal det foreligge et skriftlig vedtak på en skriftlig søknad. Strand kommune må etablere rutiner for å gi vedtak jfr Forvaltningsloven og utarbeide kriterier for hvem som blir prioritert ved tildeling av boliger. Når ansvaret er fragmentert er det en større risiko for at arbeidet ikke blir helhetlig og at de boligsosiale virkemidlene ikke blir utnyttet på en effektiv måte. I følge riksrevisjonen er det en svakhet at det boligsosiale arbeidet er fragmentert, og at det ikke er et eget kontor eller avdeling som har et større ansvar enn andre for det boligsosiale arbeide. Riksrevisjonen sier i sin rapport at fragmentert ansvar gir en risiko for at de ulike boligsosiale virkemidlene ikke forvaltes i sammenheng, og at de boligsosiale virkemidlene i liten grad brukes sammen med andre sosiale tiltak, som eks sosialhjelp. Videre heter det at mangelfull samordning kan føre til at virkemidlene ikke blir brukt på en målrettet og effektiv måte. Prosjektgruppen foreslår en ny organisering av det boligsosiale arbeidet for å sikre en helhetlig og god boligpolitikk i kommunen. Ved å samle alt i en avdeling/ kontor kan Strand kommune la til en helhetlig boligpolitikk hvor en far samlet alle virkemidlene under samme tak. 22