Naturgass i Norden & Baltikum Hanne Wilhelmsen Kristian Ernstsen Karl Henry Steen Trondheim 22.11.2002
Innholdsfortegnelse Side 1. Side 1. Side 3. Side 5. Side 6. Side 7. Side 9. Side 12. Side 13. Side 14. Side 15. Innledning Forbruket i Europa Naturgassen i Norden Naturgassens andel og bruksområder i de Baltiske stater. Forskjeller i bruk. Naturgass for fremtiden Investering i infrastruktur Lagring av gass Miljømessige fordeler ved naturgass Konklusjon Kilder 1
Innledning Naturgassen har blitt i de senere år mer og mer viktig som energikilde i Europa. Det er etter hvert blitt utbygd et bra infrastruktur både for produksjon, lagring og transportering. Men det er fortsatt store muligheter for utbedring. Den mest aktuelle utbedringen, er et nettverk ifra Norge igjennom Sverige og over til Finland. Der dette nettverket kan bli koblet på det allerede eksisterende nettverket som går over bl.a. de Baltiske stater. I den senere tid har det til stadighet hvert samtaler mellom de aktuelle landene. Denne oppgaven vil gi en liten pekepinn på bruk av naturgassen i Europa. Videre vil den gå mer spesifikt inn på naturgass i forhold til de Baltiske stater og Norden. Det vil bli sett på hva naturgassen blir brukt til, utvikling i forhold til eksport og import, og miljømessige gevinster med naturgassen. Forbruket i Europa I 2001 produserte Europa 292,5mrd m 3 naturgass. De viktigste produsentene av naturgass i Europa er Storbritania, Nederland og Norge, der Storbritania hadde den høyeste produksjonen med 105,8 mrd m 3. Nederland og Norge hadde ca halvparten av dette. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002) Samme tidspunkt hadde Europa et forbruk på 470,1 mrd m 3 naturgass. Der Storbritania, Tyskland og Italia er de tre som har det største forbruket. Til sammen brukte de 242,8 mrd m 3 i 2001. De tre landene til sammen bruker opp nesten hele den europeisk produserte naturgassen. Resten blir importert fra ikke europesike land, og da hovedsakelig fra Russland og Algeria. Selv om Storbritania har et høyt produksjonsnivå, så går mesteparten av produksjonen til eget forbruk. Så i Europeisk sammenheng er det bare Norge, Nederland, Russland og Algeria som er viktige som importører av naturgass. Nederland, Norge og Russland har sine største leveranse til Tyskland med henholdsvis 20, 20 og 33 mrd m3 i 2001. Algeria leverte samme år ca 22 mrd m3 med Naturgass til Italia. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002) 2
På grafene nedenfor vises andelene, både på produksjon og forbruk, av naturgass til de forskjellige landene. Gass produksjon i Europa (Mrd m3) 2001 Denmark Germany Hungary Italy Netherlands Norway Romania United Kingdom Other Europe Gassforbruk i de aktuelle landene (Mrd m3) 2001 France Germany Italy Netherlands Norway Spain United Kingdom Data til grafer hentet ifra BP statistical review of world energy 3
Naturgass i Norden Norge er en av de største gasseksportørene i verden, og hadde i 2001 en produksjon på 57,5 mrd m 3. 50,5 mrd m 3 av dette ble eksportert til henholdsvis Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. Troll feltet som ligger utenfor vestlandet er den største gassforekomsten på norsk sokkel, og har reserver for ca 1200 mrd m 3. Fra Norsk sokkel går det per i dag transportrør til flere steder i Vest Europa, bl.a Emden, Zeebrugge og St. Fergus. Norske gassprodusenter har i lengre tider vært interessert i det svenske, finske og det baltiske gassmarkedet og jobber aktivt med å tilrettelegge for norsk naturgass i disse landene. Norge har et veldig lite forbruk av naturgass i forhold til produksjonen. Fra grafene ovenfor ser vi at vi bruker kun en liten andel til eget konsum. Kun 4,5 mrd m 3 ble brukt i Norge i 2001. Og mesteparten av dette blir brukt offshore til gassinjeksjon. Den største forbrukeren av gass i Norge, er Tjeldbergodden med ca. 0,7 mrd m3 per år. Grunnen til dette er den store tilgangen på vannkraft som er i Norge. I tillegg har norske myndigheter sagt at det er industrien som selv kan ta initiativ til bruk av naturgass. Det er helst rundt gassterminaler at naturgassen blir tatt i bruk i Norge. Foruten Norge, er det kun Danmark som har produksjon av Naturgass i Norden. De hadde i 2001 en produksjon på 8,4 mrd m3, og samme året et forbruk på 5,1 mrd m3. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). I Danmark har de et godt utbygd gassnettverk, og naturgass utgjør ca 20 % av den totale energiforbruket. Forutenom er det olje og kull som er de store energikildene. ( Tabell, www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 ). Det av naturgassen som ikke blir brukt nasjonalt, blir solgt til henholdsvis Tyskland og Sverige. Sverige får faktisk all naturgassen sin ifra Danmark. Danmark har og som det eneste nordiske landet naturgasslager. Sverige hadde i 2001 et forbruk på 0,8 mrd m3. Dette er et nivå som de har ligget på siden 1993. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). Naturgassen er ikke en prioritert energikilde i Sverige, og har kun en liten del av det totale energiforbruket. Det er olje og kjernekraft som er de to største. ( Tabell, www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 ) 4
Finland er, som det eneste landet i Norden, importør av naturgass ifra Russland. I 2001 hadde de et forbruk på 4,1 mrd m3. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). Det gassnettverket som Finland er en del av, er og forbundet med de Baltiske statene. Det er dette knutepunktet som Norge finner meget aktuelt for sin utvidelse av gassnettverket. Dette blir tatt opp senere i rapporten. Forbruk av Naturgass. Land Forbruk 1992 Forbruk 1998 Mrd m3 Mrd m3 Norge 0,1 4,8 Sverige 0,7 0,8 Danmark 2,3 4,7 Finland 2,8 3,7 Total 5,8 9,2 Datal hentet fra; Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 & www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 Energikildene sin andel av totalforbruket i de respektive landene, 1998. Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) 5
Naturgassens andel og bruksområder i de Baltiske stater Naturgassen brukes i alle de baltiske statene. I 1992 hadde de baltiske statene en samlet forbruk av naturgass på 6,6 mrd m 3 /år. Gassens andel av den totale primærenergiforbruken var på 29 %. Frem til 1998 hadde de Baltiske landene store problemer industrielt, og forbruket sank til 3,7 mrd m 3 /år. Det er Litauen som har det høyeste forbruket av naturgass blant de baltiske statene. De hadde et forbruk i 1992 på 3,2 mrd m 3 /år (35 %) og i 1998 på 1,9 mrd m 3 /år. Naturgassen blir hovedsakelig brukt til varme og elproduksjon som utgjør 50 % av bruken, og i fremstillingen av ammoniakk. Litauen er regnet for et av de landene med størst portensial i forhold til dagens forbruk. I en rapport ( Gas and electricity in the baltic sea region) legges det frem at forbruket kan økes 3-5 ganger. I Estland hadde vi i 1992 et forbruk på 1,2 mrd m 3 /år, noe som var en andel på 16 % av den totale primærenergiforbruket. Frem til 1998 sank forbruket av naturgass til 0,7 mrd m 3 /år. Forbruket anvendes hovedsakelig mellom industrien og som brensel for oppvarming i hus. Estland er det landet av de tre baltiske som har den laveste forbruket og det minste markedet for naturgass. Latvia er det viktigste landet blant disse tre pga sitt store potensial når det gjelder lagring av naturgass. Gasslagrene ligger i Incukalns som ligger like nordøst om Riga. Det totale volumet til disse lagrene er på 4 mrd m 3. Det er dette som gjør at Latvia er meget sentralt når det kommer til diskusjonen om naturgass i de baltiske stater. Ut over dette hadde Latvia i 1992 et forbruk på 2,2 mrd m 3 /år (35 % av primærenergiforbruk) og i 1998 et forbruk på 1,1 mrd m 3 /år. Naturgassen blir brukt innen industrien ( 40 %) og i husholdningen som oppvarming (40 %). 6
Forbruk av naturgass Land Forbruk 1992 Forbruk 1998 Økning/reduksjon Mrd m3 Mrd m3 % Estland 1,2 0,7 0,58 Latvia 2,2 1,1 0,50 Litauen 3,2 1,9 0,59 Total 6,6 3,7 0,56 Datal hentet fra; Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 & www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 Forskjeller i bruk Det er 3 ganger så stort forbruk av naturgass i Norden i forhold til de Baltiske statene. Hvis vi ser på forbruket for 1992 så har faktisk Baltikum et høyere forbruk enn Norden. Grunnen til dette er at Baltikum har hatt en økonomisk nedgang på 90-tallet, mens i Norden har det hvert en verdiskapning som har gitt utslag i økt bruk av energi. Hvis vi og ser på totalforbruket av energi, så ser vi at Norden har ca 20 ganger så høyt energiforbruk som i Baltikum. El. Produksjon og forbruk i 2000. Land El. Produksjon 2000 El. Forbruk 2000 TWh TWh Estland 7,056 5,362 Latvia 3,301 5,160 Litauen 10,966 6,898 Total 21,323 17,420 Norge 141,162 112,495 Sverige 144,621 139,176 Danmark 35,792 33,925 Finland 75,356 81,961 Total 396,931 367,557 Kilde: www.cia.gov 7
Det er ingen klare skiller i bruken av naturgass mellom de Baltiske statene og Norden. For innad i Norden er det og klare forskjeller. Sverige har cirka samme forbruk som de Baltiske landene, mens Danmark har gasslagre på lik linje med Latvia. De største forskjellene kommer vel mer frem hvis vi sier at Norge og Danmark er forskjellig fra de andre. Denne påstanden grunner i at disse to landene er eksportør av naturgass, og har en produksjon som støtter fult ut eget forbruk. Mens de andre landene er importører av naturgass, og er avhengig av å få den levert. Det er og verdt å nevne at myndighetene i Sverige og Norge ikke prioriterer bruk av naturgass. Dette er fordi vi i Norge har vannkraft, og i Sverige bruker mye kjernekraft. Før var nok forskjellene større. Men etterhvert har Eurpoa utviklet seg, og forskjellene blir mindre og mindre på øst og vest Europa. Naturgass for fremtiden Norge har i dag 45 % av gassreservene i Europa og er sammen med Russland fremtidens gassleverandør til det Europeiske gassmarkedet. En av de mest dagsaktuelle sakene er hvordan fremtidens gassnettverk skal bli. I denne forbindelse bestemte gassfirmaer rundt Østersjøen å sammarbeide for å lage en rapport om situasjonen rundt Østersjøen. Denne rapporten inkluderte bl.a. Norden og de Baltiske landene. Sammarbeidet kom under navnet BALTREL og viser at det er stor interesse fra industrien til å få til et felles gassnettverk. Det er og knyttet stor politisk interesse for å få til et sammarbeid mellom Norden, og da særlig Norge, og de Baltiske statene innen gassforsyning. I et møte mellom Statsminister Kjell Magne Bondevik og de Baltiske statsministrene 19. august i 2002 ble denne saken tatt opp. Der påpekte Bondevik at et nærmere sammarbeid mellom landene er ønskelig. Han fremla også en økt interesse om norsk naturgass til området, men advarte samtidig om å opprettholde en stram miljøvennlig linje. Det viktigste poenget for å få til et slikt gassnettverk over flere grenser er at det kjøres en politikk som samsvarer med et felles mål. Ut ifra rapporten fra BALTREL påpekes det at det 8
må være en stabil og rettet politikk mot å gå imot et åpent marked der flere eksportører kan komme inn i bildet. Samtidig som den lokale politikken ikke må gå imot eller forsinke utbyggingen av et gassnettverk. Det er viktig at utbyggingen og vedlikeholdet av det nasjonale gassnettverket er overenstemt med det internasjonale slik at dette ikke skaper problemer. Det som og er ønskelig ved et slikt nettverk er tilgangen fra flere leverandører. Hvis vi ser på de Baltiske landene i dag, så får de gassen sin utelukkende ifra Russland. Vi kan se på dette fra en annen vinkel, og si hvor sikkert det er for hvert enkelt land å få den gassen de trenger til enhver tid. Både Litauen og Estland har lav sikkerhet, fordi de får gassen sin fra en enkel leverandør og har ingen lagringsmuligheter. Latvia, som har store lagringsmuligheter, vil havne i en medium-sikkerhets-gruppe. Mens Norge vil havne i en høy-sikkerhets-gruppe ut ifra det faktum at Norge har høye reserver og produserer sin egen gass. Norge er sammen med Slovakia og Russland de eneste landene som blir definert i høy-sikkerhets-gruppen i rapporten fra BALTREL. Oversikt over naturgass-sikkerhets-faktor Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) 9
Investering i infrastruktur Norge har lenge sett på muligheten for å koble seg opp mot det gassnettverket som eksisterer i Finland og derifra inn mot de Baltiske stater. Det vil være en meget stor kostnad å få gjennomført det gassnettverket som er ønskelig for best mulig kunne tranportere naturgass. Vi har sett på to alternativer (se under) som ble lagt frem fra Nordisk Råd rapporten fra 1992. Dette er for å få en hviss pekepinn på hvordan dette kan gjøres, og hvilke kostnader det er snakk om. Dagens gassnettverk (2002) Figur hentet ifra www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 10
Alternativ 1. Gas fra Haltenbanken Naturgass fra Haltenbanken til Sverige og Finland. En selvstendig utbygging av Haltenbanken med leveranse av 5-6 mrd. og investeringer (1992 års verdi): 3 m gass årlig krever følgende infrastruktur Transportsystem fra landterminal i Norge til tankleveransepunkt på vestkysten i Sverige. Landrør i Norge og Sverige til tank leveransepunkt i Gävle 5,5-7,0 mrd. NOK Leveransesystem til svensk market Høytrykksinvestering på leveransepunktet Sikkerhet og utjevningslager Sammenlagt 5,5-8,0 mrd. SEK 1,5-2,5 mrd. SEK 7-10,5 mrd. SEK Leveranse til finsk market Transportsystem fra Sverige til Finland, distrubisjon til markedet i vestre Finland og tilslutning til nåværende system. sammenlagt 2,5-3,5 mrd. FIM utover overnevnte investeringskostnader kommer investering i produksjonskapasitet og transportsystem for ilandføring. Det gjelder også for alt.2 11
Alternativ 2. Gass fra Nordsjøen En annen mulighet er å levere gassen fra Nordsjøområdet til Sveriges vestkyst som leveransepunkt og derifra videre til Stockholm-Bergslagen, og tilslutt koble seg på det finske systemet. Med dette skulle en klare 5-6 mrd. 3 m gass per år. Leveransesystem til svensk market Høytrykksinvestering på leveransepunktet Sikkerhet og utjevningslager Sammenlagt 5,5-8,0 mrd. SEK 1,5-2,5 mrd. SEK 7-10,5 mrd. SEK Leveranse til finsk market Transportsystem fra Sverige til Finland, distrubisjon til markedet i vestre Finland og tilslutning til nåværende system. sammenlagt 2,5-3,5 mrd. FIM Vi ser ifra begge alternativene at utbyggingen er en stor kostnad. For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt trengs det flere aktører og ferdige avtaler om levering av naturgass. Endepunktet for utbyggingen er i begge tilfeller Finland, og en videre oppkobling mot Baltikum. Det er disse to akspektene, kostnad og endepunkt i Finland med videre oppkobling, som er det viktigste når det blir sett på en evt utbygging. 12
Lagring av gass Under utbygging av et nettverk og økende bruk av naturgass. Kommer lagerkapasitet opp som et essensielt spørsmål. Naturgass kan lagres i gassform i geologiske jordlag, som for eksempel i tomme gass- og oljefelt. Man har også bygget lager i gamle saltgruver som er gravd ut til å benyttes som lagerrom. Danmark er det eneste av de nordiske land som har gasslager, to stykker (Saltkavern i lille Torup og akvifer i Stenlille). De kan til sammen lagre ca. 660 millioner 3 m.norge har ikke hatt behov for noe gasslager siden vi ikke har noe gassforbruk, men vi har et bufferlager i Tyskland. Av de baltiske landene har Latvia et naturgasslager i Incukalns. Lagret ble bygget på 1970-tallet og ligger på ca. 700 meters dyp. Lagrets totale 3 3 volum er rundt 4 mrd. m med aktiv volum på 2,1 mrd. m gass. Ved å lage et nytt borrehull er det muligheter for å oppnå et total volum på 5,5 mrd m 3 3, som tilsvarer ca. 3 mrd. m aktivt volum. Trykknivået i lagret når det er fylt er 105 bar og den maksimale uttaks effekten er 30 millioner m 3 døgn. Ved uttak minsker utgangseffekten logaritmisk til et minimum på 6-8 millioner m 3 døgn. Fra lagret i Incukalns er det lagt en 700 m rørledning direkte til Tallin i Estland.Lagringsmulighetene i Baltikum er interessante for landene omkring Østersjøen. Fra geologiske undersøkelser om mulighetene på å bygge gasslager av akvifertype, har man estimert at gasslagret med en sammenlagt aktiv volum på 70 mrd. kan bygges i Latvia. 3 Kapasiteten fra de fire største geologiske formasjonene er sammenlagt 43 mrd. m. (Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994) 3 m 13
Miljømessige fordeler ved naturgass Naturgassen er i dag regnet som det mest miljøvennlige av de fossile brennstoffene. Et eksempel er at ved forbrenning av gassen blir det produsert CO 2, men mye mindre CO 2 pr. Produserte energimengde enn ved brenning av kull og olje. Tabell: Energieffektivitet for de ulike fossile brenslene. Utslipp i gram CO 2 pr. Megajoule energi. Fossile brensel g/mj Naturgass 57 Steinkull 93 Olje (Disel) 74 I Grafen nedenfor har i en oversikt over hvor de forskjellige landene får sin energi ifra. Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) Estland, som får 75 % av energien sin fra oljeskifer og olje, kan redusere sitt CO 2 utslipp kraftig. Også Latvia og Litauen får mye av energien sin ifra olje. Ved å redusere bruken av olje og heller ta i bruk naturgass. Det er og et politisk spørsmål angående atomkraftverk. I Sverige og i Litauen får de ca 35 % av energien sin ifra atomkraft. Særlig etter Tjernobyl ulykken i tidligere Sovjetunion vil det alltid være et spørsmål om konsekvensen av å ha et slikt annlegg hvis noe går galt. 14
Konklusjon Norge er i dag en av de største eksportørene av naturgass, og vil fortsette og være det i lang tid fremover. Naturgassen er den reneste fossile brennstoffet, og en bruk av dette vil uansett gi en miljømessig gevinst. Under den strenge miljøpolitikken og den økonomiske veksten vi har i Europa i dag vil det være stort behov for naturgass i fremtiden. Særlig økonomisk vekst vil det komme i østblokk-landene, der de Baltiske stater er inkludert. De Baltiske statene vil, på de mest optimistiske prognosene, øke sitt naturgassforbruk med det fem dobbelte. Den økonomiske gevinsten det vil gi og forsyne disse landene med denne energien, er noe Norge gjerne vil være med på. Og ut ifra dette har det kommet til samtaler mellom myndighetene om å bygge gassrørledninger til både Norden og Baltikum. Det vil og være viktig å få bygd ut naturgasslagre i Baltikum, da dette vil være viktig både for hele området rundt Østersjøen. Dette er prosjekter som vil gå over lang tid, og det krever en stabil og målrettet politikk. 15
Kilder: Notater utdelt i faget: SIG 4032, Naturgass. 2002 BP; BP statistical review of world energy ; June 2002 Gudmundsson, Jon Steinar; IPT, NTNU; 1996 Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 OD; Miljø 2000, Petroleumssektoren i Norge ; 2000 On the www; www.balticgas.com ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 www.cia.gov/cia/publications/factbook/fields www.jrc.es www.ipt.ntnu.no/~jsg www.ipt.ntnu.no/~jsg/studenter/diplom/gunnarsen.html www.apollon.uio.no/apollon06-95/gass.html www.fuv.hivolda.no/prosjekt/brosvto/miljopro.htm Div artikler: Baltic and Nordic countries to create joint power market; 19082002; BBC Monitoring The Former Soviet Union Visjon om nordisk gass-marked, søk på internett www.alltheweb.com 16