Velkommen til Sporveien 1
Sporveien Norges største leverandør av kollektivtransport Unibuss AS Oms: 1 404 mill. Ans: 2 107 Busser: 685 3 232 ansatte NOK 3,48 Mrd. i omsetning (2013) 100 % eid av Oslo kommune Sporveien T-banen AS Oms: 1 101 mill. Ans: 611 Antall tog: 115 Sporveien Trikken AS Oms: 646 mill. Ans: 412 Trikker: 72 Produksjon Verksted trikk og t-bane, renhold bygg og vogner Ans: ca 410 Sporveien leverer trikk, T-bane og buss 134 mill. enkeltreiser med trikk og t-bane i 2013 65 mill. enkeltreiser med Unibuss i 2013 Infrastruktur og eiendom Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 70 investeringsprosj. Inv. verdi: 5 mrd. (2012) Ca. 215 km skinnegang Ca 220 000 kvm eiendom Ans: ca 220
Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus
Ledelse og kultur til styrket kompetanse og rendyrket lederstruktur KONSERNSJEF Cato Hellesjø FINANS OG ØKONOMI Anders Riiber HR Ingeborg A. Holten STRATEGI Birte K. W. Sjule KOMMUNIKASJON Torgeir Kristiansen SPORVEIS-ANNONSENE AS EIENDOM/ INFRASTRUKTUR Per Magne Mathisen PRODUKSJON Bjørn Granviken (konst) OPERATØR Bjørn Granviken UNIBUSS AS Øystein Svendsen BUSSANLEGG AS SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN TRIKKEN AS
UTFORDRINGER OG MULIGHETER Befolkningsvekst, økt konkurranse og miljøfokus stiller krav til effektivitet og økt konkurransekraft UTVIKLINGSTRENDER Økt etterspørsel etter kollektivtrafikk Fokus og velvilje for å prioritere kollektivtrafikk OPPGRADERINGSBEHOV Aldrende infrastruktur, økt risiko for driftsutfordringer Politisk ønske om satsning på drift, vedlikehold og investering LIBERALISERING Konkurranseutsetting Etablering av internasjonale aktører Økt krav til effektivitet og konkurransekraft
Sporveiens veikart Samfunnsoppdrag Visjon MER KOLLEKTIVTRANSPORT FOR PENGENE SAMMEN GJØR VI KOLLEKTIVTRAFIKKEN TIL ET NATURLIG FØRSTEVALG Strategi SPORVEIEN SKAL VÆRE DEN BESTE LEVERANDØREN AV KOLLEKTIVTRAFIKK I 2015 Verdier PÅLITELIG ENGASJERT - SAMHANDLENDE 6
Struktur Krever en styrking av kompetanse og ny struktur Infrastruktur og eiendom Økonomi Sikkerhet/ Kvalitet Teknisk Utvikling Utbygging T-Bane Trikk Eiendom Organisasjonsutvikling 7
Prosjekter Sporveien
Kolsåsbanen Prosjektleder: Arnt Jørstad Kolsåsbanen i Oslo og Akershus Montebello Sørbyhaugen Kolsås FASE 3B Gjettum FASE 3A Haslum Bekkestua Ullernåsen Åsjordet Bjørnsletta Jar FASE 1 B FASE 1 A Hauger Avløs Gjønnes Ringstabekk Øraker (trikk) FASE 2B FASE 2A Styringsramme: 1.205 mill Ferdigstillelse: 12.10.2012 Tittel på presentasjon 9
Kolsåsbanen Tittel på presentasjon 10
Avløs base Styringsramme: 805 mill Ferdigstillelse: 27.04.2015 Tittel på presentasjon 11
Avløs base Prosjektleder: Arnt Jørstad Tittel på presentasjon 12
Lørenbanen Arbeider med betongkulvert i påkoblingssonen ved Grorudbanen Påkoblingssonen med Ringbanen (Sinsen Carl Berner) Tittel på presentasjon 13
Ekebergbanen Tittel på presentasjon 14
Kjelsås Prosjektleder: Jens Skovdal > Omfang: nytt dobbeltspor og sidespor sporveksler i Midtoddveien fra Kjelsåsveien til og med sporsløyfe arbeider for VAV > Kostnadsramme 46 mill > Stengning 14.07.14 20.11.14 Tittel på presentasjon 15
Østensjøbanen Prosjektleder: Arnt Jørstad > Omfang: Baneoppgradering med stasjonsanlegg Hellerud - Bøler Tiltak i Bogerudtunnelen og Mortensrudtunnelen Nye strømskinner Hellerud Bogerud Ny fiberkabel > Opsjon: oppgradering spor og stasjoner Bøler - Mortensrud > Tilbudsunderlag sendes ut 9.1.2015 > Bygging mai 2015 februar 2016 Stengt bane, erstatningstransport med buss > Kostnadsramme på 847 mill Tittel på presentasjon 16
Nydalen Prosjektleder: Jens Skovholt > Nydalen Utskiftning av rulletrapper, ombygging av vestibyle, belysning Kostnadsramme 62 mill Byggeperiode 01.12.14 30.11.15 Tittel på presentasjon 17
Fornebubanen ca 8,5 km bane og 6-7 stasjoner
Majorstuen Tittel på presentasjon 19
Alternativ utforming Tittel på presentasjon 20
Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane Tittel på presentasjon 21
CBTC signal- og sikringsanlegg T-bane Status for anskaffelsen
Hva ble utført i konseptvalgutredningen (KVU) 2013: >Behovsanalyse >Målanalyse >Kravdokument >Forskjell I teknologi >Alternativanalyse >Nytte- og kostnadsanalyse >Anbefaling: CBTC med STO (halvautomatisk drift) for hele T-bane nettet
Mill. Forventer en dobling i etterspørsel fra 2012 til 2030 Kapasitetsgrensen nås når det ikke er plass i rushtiden Fra 2021 vil dagens kapasitet være for liten Fra 2030 vil nye linjer være nødvendig Fornebubanen vil forsterke dette ytterligere Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 24
Fra KVU Nytte- og kostnadsanalyse A1 (32) A2 (36) Økt punktlighet 122 438 Redusert reisetid - 1 355 Redusert ventetid 1 208 2 259 Sum trafikantnytte 1 330 4 053 Operatørnytte -147-187 Sum prissatt nytte 1 183 3 866 Totalkostnad (P50) -1 941-2 278 Sum diskonterte prissatte konsekvenser -758 1 588 > Tabellen er en sammenstilling av nytte- og kostnadsberegningene. Den viser prissatte konsekvenser berørt av denne KVUens analyser. Alt. 1, med faste blokkstrekninger og samme teknologi som i dag er beregnet ut fra 32 tog per time i hver retning. Alt. 2, med faste CBTC teknologi og flytende blokkstrekninger er beregnet ut fra 36 tog per time i hver retning. En ytterligere økning til 40 tog per time, som kan være mulig i fremtiden vil i så fall gi 2 822 MNOK som prissatte konsekvenser
KS1 og finansiering 2014: > KS1 (Kvalitetssikring) av KVU, utført av Ruter > Forberedelser hos Sporveien for neste fase i prosessen > I finansieringsplanene for Oslopakke 3 for 2015-2022 og inkludert en avtale med Oslo kommune: Finansiering av et nytt signalsystem for T-banen. KVU og KS1 anbefaler å investere i CBTC (communication based train control) med STO funksjonalitet (semiautomatic train operation), for å sikre økt kapasitet, pålitelighet og punktlighet i nettet. > Forprosjektet starter opp nå
Konklusjon i KS1 27
CBTC signal- og sikringsanlegg T-bane Konsekvenser for Sporveien
Hvordan berøres Sporveien av CBTC > Kontrollutstyr En ny driftssentral med alle systemer integrert En backup driftssentral et annet sted som kan ta over Et opplæringssenter med simulatorer etc. Sentralt plassert utstyr vil være elektronisk, med integrert programvare > Nye prinsipper med nytt system Nye driftsregler må utvikles, basert på CBTC sine muligheter En annen måte å arbeide på gir konsekvenser for EK-systemet Halvautomatisk kjøring av togene, med trinnløs hastighetsstyring Trafikk og også avvikssituasjoner forhåndsprogrammeres, mye vil foregå helt automatisk Driftspersonell vil overvåke systemet, og kun gripe inn når systemet ikke klarer å håndtere situasjonen 29
Hvordan berøres Sporveien av CBTC 30
Hvordan berøres Sporveien av CBTC 31
Hvordan berøres Sporveien av CBTC 32
Hvordan berøres Sporveien av CBTC > Togfører Under normal drift vil togfører kun lukke dører og overvåke kjøringen Ved avvik og feil må fører aktivt bidra til å løse problemene. Dette vil kreve utvidet kunnskap om styringssystemene Et nytt opplæringsprogram for eksisterende og nye førere må utvikles, dette bør ha som mål å effektivisere opplæringen Opplæringssenter implementeres som en del av prosjektet. Dette kan også brukes til jevnlig trening på håndtering av avvikssituasjoner > Vedlikehold ved CBTC Togene, får mer utstyr enn i dag, og godt vedlikehold blir meget viktig Elektronisk utstyr blir enklere å vedlikeholde, konfigurasjonsstyring blir viktig Det vil bli mye mindre utstyr langs linjen, som blir enklere å vedlikeholde Alle signaler, sporfelt, limskjøter, impedanser og utstyr for dagens hastighetskoding forsvinner Alle gamle releer forsvinner, og relerom frigjøres Passive baliser og radioutstyr blir nye komponenter langs linjen 33
Drift og fremtidige muligheter > CBTC muliggjør forskjellig automatiseringsgrad med togfører ombord, blant annet: Automatisk sørge for at kjøreplanen holdes Utnytte kontinuerlig hastighetsgrenser Optimalisering av energiforbruk Føreren må blant annet overvåke kjøringen, lukke dører og starte toget fra stasjonene, samt ta kontroll ved avvik og feilsituasjoner > CBTC gir mulighet for en fremtidig helautomatisk kjøring uten førere, men dette vil kreve en betydelig ombygning av eksisterende vognpark. De fleste operatører tar dette steget sammen med innkjøp av nye tog > Kortere avstand mellom togene gir økt kapasitet, viktig for fellestunnelen Dagens kapasitet er 28 tog i hver retning per time CBTC vil klare 36 eller 40 tog > Implementering kan foregå med mindre driftsforstyrrelser av T-banen > Lavere vedlikeholdskostnader, da det er færre ytre elementer 34
CBTC signal- og sikringsanlegg T-bane Neste steg i prosessen
Forprosjektet 1. Kommunemål 2. Effektmål 3. Resultatmål 4. Arbeidsbeskrivelser 5. Leveranser 6. Milepæler 7. PNS prosjekt nedbrytnings struktur 8. Organisering 9. Fremdriftsplan 10. Budsjett 11. Risikoanalyse 36
Forprosjektet - tilleggsoppgaver Utvikling av Sporveien: > Et CBTC system krever en annen arbeidsform for de fleste involverte ressurser > Nye driftsprinsipper og driftsregler vil kreve en full oppdatering av Sporveiens regelverk Vedlikehold av CBTC: > En evaluering av fremtidig behov og prinsipper for vedlikehold > En teknologisk endring med sentralisert utstyr, radiokommunikasjon, mer utstyr i togene og mindre utstyr langs linja vil kreve en ny tankegang for vedlikehold > Leverandøren av CBTC må være integrert i vedlikeholdet Kapasitetsanalyser: > En evaluering av eksisterende nettverk basert på «Open Track» har startet, og vil gi en simulering av T-banen sitt nett Driftsstudier: Normal driftssituasjon Redusert driftssituasjon Kritisk driftssiuasjon > I forprosjektet vil man analysere en normal driftssituasjon Org anis 37 erin g
Prosess 2014-2016 2014 2015 2016 KS1 Forbered. Forprosjekt KS2 Prekvalifisering Organisering 38
CBTC signal- og sikringsanlegg T-bane Utstyr i infrastrukturen og ombord
Eksisterende teknologi > Faste blokker for togdeteksjon via sporfelt (fixed block) > Kommunikasjon med togfører via signaler langs linjen > Hastighet ved trinnvis koding, 15, 30, 50 eller 70 km/t > Østlige baner: Utstyr vesentlig fra starten (1960-årene) > Vestlige baner: Mye utstyr allerede modent for utskifing Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 40
CBTC teknologi (Communication Based Train Control) > Trådløs kommunikasjon med datamaskiner i toget via WLAN > Kontinuerlig kontakt mellom driftssentral og togene > Passive baliser for posisjonering av tog (signaler og sporsløyfer fjernes) > Kontinuerlig beregning av avstand til forankjørende tog (moving block) > Optimaliserer hastighet og avstand uten å reduserer sikkerheten Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 41
CBTC med sikkerhet i bunn > CBTC er utviklet etter moderne krav til sikkerhet > Alle standarder, som EN50126, er fulgt og dokumentert > Alt sentralt utstyr er duplisert > Utstyr om bord i togene er duplisert > Radio-distribusjonen der togene alltid nås fra 2 basestasjoner > Systemet kan utvides med funksjonalitet (helautomatisk drift, nye linjer) > Andre støttesystemer kan integreres i driftssenteret Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 42
Økt kapasitet med CBTC > Det at togene kan kjøre tettere og mer automatisk gjør at kapasiteten vil øke til 36 eller 40 tog per time i hver retning > 36 tog i timen gjør det mulig å legge inn Fornebubanen med 8 tog per time og samtidig få 8 tog per time på alle østlige baner (se figur) > Ved 40 tog per time (som kan være mulig i fremtiden) vil Vestli kunne få 12 tog per time, og Fornebubanen det samme Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 43
Moving blocks principle -> Maximum capacity -> No track circuits -> No signals
Position Transponders -> Detects position of train -> Train knows its position
Central control -> ATC (Control) -> ATS (Supervision)
Zone controller -> Interlocking functionality -> Controls defined area
DCS -> Connects radios with fiber -> Uses Wifi band
On-board controller -> Redundant system -> Communicates with ZC -> Includes ATP and ATO
Transponder reader -> Reads position -> Sends to VOBC
Speed sensors -> Measures speed -> VOCB can calculate exact position
Accelerometer -> Control speed inform. -> Detects slip and slide
Train Operator Display -> Gives driver all neccessary information SelTrac Train Operator Display (TOD)
Arkitektur ved helautomatisk drift Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 54
Vedlikehold av CBTC - togene > Togene, får mer utstyr enn i dag, og godt vedlikehold blir meget viktig > Nye computere > Nye antenner > Nye sensorer > Integrert med eksisterende utstyr Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 55
Vedlikehold av CBTC - radioutstyr > Mange hundre antennepunkter langs linjen, alle med elektronisk utstyr som er koblet på en fiberring > Benytter WLAN (Wifi) teknologi for overføring > Kommuniserer med togene i et dobbelt redundant system (2 antenner i tog som alltid nås av to sendere langs linjen) > I tunneler brukes også strålekabel (to kabler for å sikre redundans) SPACING UP TO 700 m AP AP AP AP AP AP AP ' MR MR Nytt signal- og sikringsanlegg T-bane 56