Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.



Like dokumenter
Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010

Hva sier forskningen?

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Last ned Norskdidaktikk - Henning Fjørtoft. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norskdidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Jon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim: Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28.

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

skriftlig eksamen i norsk

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Tema: Fagvalg for skoleåret

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Frøydis Hertzberg Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Læreplan i fremmedspråk

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar

Forskerspiren i ungdomsskolen

Språk og skriveferdigheter

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Studieplan 2015/2016

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Innhold. Forord... 11

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Veier til kunnskap, identitet og kultur

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Oppland, april

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i praksis

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

ORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013

Tema: Fagvalg for skoleåret

Velkommen til kort informasjon om fagvalg. Hvilke fag skal jeg velge?

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo


Grip teksten Lærerressurs

Vurderingsveiledning 2008

Norsk Tema vg Aschehoug Matematikk 1T, Sinus 1T - (alt i én bok) 2014 Cappelen Damm

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar

Skriving i alle fag. NCS Konferens Göteborg oktober Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Norsk Tema vg Aschehoug Matematikk 1T, Sinus 1T - (alt i én bok) 2014 Cappelen Damm

Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot

Informasjon om programområder og fagvalg for vg1-elever

Skrivekulturar på tvers

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

Skriving i alle fag. Linnéuniversitetet Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Tema: Fagvalg for skoleåret

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -

Programfagsorientering. Skoleåret

Studieplan 2017/2018

Årsplan forslag som følger tema

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

Bruk av prosessorienterte arbeidsformer i flere fag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Transkript:

Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. mars 2009

BRUER OG VEIER

Norskfagets tekstnormer Berge 1988 og Johnsen 1993, 1994 om skolestilen som sjanger (kontinuitet og endringer over 100 år) Egil Børre Johnsen (1993: 134) siterer Finn Hauberg Mortensen (1986: 27): Indholdet var mindre vigtigt end sprogrigtigheden. / / Emnet kunde være hva som helst. Emnet underordnet formen kontrollere en form (Johnsen 1993: 135)

POS på norsk Jf.: Hoel, Torlaug Løkensgard (1990). Skrivepedagogikk på norsk. Prosessorientert skriving i teori og praksis. Oslo: Cappelen/LNU.

POS på norsk Healy-varianten: Ekspressiv skriving (selv-orientert) Sakorientert skriving Mottakerorientert skriving Utforskende skriving, ikke minst brukt om ulike fagemner jf Torlaug om rød skriving (tenkeskriving), Olga Dysthe om skriving og læring i ulike fag osv

Sakorientert skriving lærer skrivekultur elever Ekspressiv skriving Funksjonell/mottaker -orientert skriving Ongstad 1997, 2004 m utgpkt i Bakhtin 10986/1998

Eksempelet SKRIALLFA (1) Ringve vgs: H 1985: norskseksjonen prøvde POS En viktig tanke i denne pedagogikken er at arbeidet med utformingen av en tekst samtidig er et arbeid med å forstå emnet og sitt eget forhold til det. Slik blir skriving et viktig redskap i arbeidet med å få grep og begrep om verden [ ]. Ut fra en slik tankegang er skrivepedagogikk naturligvis ikke noe som bare hører norskfaget og eventuelt andre språkfag til. I alle skolens fag handler det jo om å forstå den virkeligheten en er en del av, og skaffe seg begrep som kan hjelpe en til å orientere seg og handle i verden. Språket er like viktig i fysikk og matematikk som i historie og norsk. Alle fag har et språk og vil ha oss til å se virkeligheten gjennom det. (Smidt 1988 8f)

Eksempelet SKRIALLFA (2) H 1986: Studiedag for alle lærere om skriving i alle fag. Eksempelfag: biologi og samfunnskunnskap V 1987: RVO-midler til utviklingsprosjekt Skriving som del av læring i alle fag ny studiedag for alle skolens lærere 1987/88: SKRIALLFA-gruppa (over tjue lærere frivillig med, de fleste fag representert) Referanse i rapporten (1988): Hoel: Kva er skrivepedagogikk? Skoleforum nr. 5/1988.

Konsekvenser av POS i norskfagets skrivekulturer? Logger, utforskende skriving.. hvor utbredt? Skrivedager, andre oppgavetyper (skape skrivesituasjoner ), respons etc., skrivemapper, publisering hvor utbredt? Andre eksamensoppgaver og eksamensorganisering (grunnskolen) bl.a. elevens eget prosjekt

Konsekvenser av POS i andre fags skrivekulturer? Logger, utforskende skriving.. hvor utbredt? Annet?

Situasjonsbeskrivelse 2006-08 (SKRIV): Norsk, naturfag, samfunnsfag på Dal (4.-6. trinn), Unge (10. trinn) og Vid (Vg1)

Norskfaget og de andre fagene VEKT PÅ: Innhold/kunnskap lærer Tekst elever Form Funksjon/mottaker Ongstad 1997, 2004 med utgangspunkt i Bakhtin 1986/1998

SKRIVEKULTUR 2 lærer KUNNSKAPSFORMER/ innhold (Hva skrives det om?) Prosesser og prioriterte ARBEIDSFORMER Sosiale PRAKSISER elever LÆREPLANMÅL/ skrivingens formål. Oppgaver/skrivesituasjoner Veiledning + hjelp/støtte + respons Etterarbeid + bruk publisering f.eks.

Skrivehjulet : Hva bruker vi skriving til?

SKRIVING PÅ 4.-6. TRINN (Eks. Dal skole) Temaskriving med størst vekt på innholdet ( kunnskap om steinalder, verdensrommet, kroppen osv.), mindre vekt på form og formål Norskskriving med størst vekt på formen ( utvikle språk og lære å mestre sjangrer fortellinger, saktekster, brev osv), mindre vekt på innhold (og formål?) Leilighetsskriving (ekskursjoner/besøk, hendelser, merkedager osv)

Situasjonsbeskrivelse 2006-08 (SKRIV): Tendens: Norsk: fokus på form og (ikke minst) sjanger, mindre på emne/innhold Andre fag: fokus på innhold, kunnskap, mindre på form

Hva vi har lært? Perspektiv på også andre fags skrivekulturer, fagtradisjoner og sjangrer (jf Halliday & Martin) FAGER, SKRIV o.a Mer bevissthet om forholdet mellom innhold, form og funksjon (og språklig posisjonering) også i saktekster/fagtekster og om prosess i arbeidet også med slike tekster gjennomtenking av sjangerpedagogikk (innspill bl.a fra australsk sjangerpedagogikk)

Norskfaget/norsklæreren og de andre Hva kan elever lære om skriving i norsk? Hva kan de lære om skriving i andre fag? Hva kan norsklærere lære andre lærere?.. og hva kan de lære av og om andre?

SKRIVEKULTUR 2 lærer KUNNSKAPSFORMER/ innhold (Hva skrives det om?) Prosesser og prioriterte ARBEIDSFORMER Sosiale PRAKSISER elever LÆREPLANMÅL/ skrivingens formål. Oppgaver/skrivesituasjoner Veiledning + hjelp/støtte + respons Etterarbeid + bruk publisering f.eks.

SKRIVEKULTUR Innhold/emne lærer posisjonering elever Ekspressivitet/form Funksjon/formål SJANGER Ongstad 1997, 2004 med utgangspunkt i Bakhtin 1986/1998

Den som leitar, han finn, men ikkje det han leitar etter