Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Hovedbudskap... 2 Kostnader knyttet til innføring av direktivet... 2 Kostnader knyttet til særnorske endringer... 2 Oppsummering av kostnader... 2 Miljøeffekter... 2 Innledning... 3 Formål... 3 Dagens returordning for EE-avfall... 3 Del A: Gjennomføring av WEEE 2-direktivet... 4 Virkeområde, formål og definisjon... 4 Plikter for forhandler... 4 Plikter for produsent... 5 Nye krav til returselskap... 5 Krav til behandlere... 6 Nye plikter ved eksport og import av brukte EE-produkter... 6 Konklusjon del A... 7 Kostnader... 7 Miljøeffekter... 7 Oppsummering del A... 7 Del B - Administrativ effektivisering og særnorske endringer... 8 Sikring av sensitivt innhold på innleverte kasserte enheter... 8 Retur av EE-avfall ved netthandel eller annet salg utenfor butikklokale i Norge... 9 Samarbeid mellom returselskapene om innsamling i spredtbygde områder... 9 Etterregulering av returselskapenes innsamlingsforpliktelse... 9 Returselskapenes plikt til henting av avfall... 10 Henting fra forhandlere... 10 Hjemmel til å pålegge henting fra forhandlere og kommunale mottak... 10 Konklusjon del B... 11 Kostnader... 11
Miljøeffekter... 11 Oppsummering del B... 12 Hovedbudskap Kostnader knyttet til innføring av direktivet De største kostnadene ved å innføre nye krav som følge av direktivet skyldes nye krav til EEregisteret, krav til netthandlere som selger ut av landet om å ha en representant i mottakerlandet, nye rapporterings- og gjenvinningskrav for returselskap og behandlingsanlegg, og nye krav knyttet til eksport av brukte produkter. I sum forventes WEEE 2-direktivet å gi noe økte kostnader i forhold til dagens system. De kostnadene vi har tallfestet antas å gi en engangskostnad på om lag 0,5 mill. kroner, og en årlig kostnad i størrelsesorden om lag 0,3-0,8 mill. kroner hvert år. I tillegg er det enkelte kostnader som er vanskelig å tallfeste, men som vi ikke vurderer å være vesentlige. Kostnader knyttet til særnorske endringer Den største kostnaden ved de særnorske endringene i EE-regelverket som Miljødirektoratet foreslår er nye krav til forhandlere og kommuner om å oppbevare enheter med minne avlåst. Nettforhandlere vil få noe økte kostnader knyttet til nye forslag om vederlagsfri retur av småelektronikk. Returselskap vil få kostnader ved innføring av krav om bruk av revisor ved innrapportering av innsamlet mengde fra returselskapene, men disse kostnadene for returselskapene forventes å bli oppveiet av effektiviseringer gjennom våre forslag om etterregulering og å kunne samarbeide om innsamling i spredtbygde deler av landet. De kostnadene vi har kvantifisert ligger i størrelsesorden om lag 2 mill. kroner årlig. Oppsummering av kostnader I sum forventes de kvantifiserte endringene å gi økte kostnader i størrelsesorden om lag 2,3-2,8 mill. kroner hvert år, i tillegg til en mindre engangskostnad. Det ligger også noen kostnader det er vanskelig å tallfeste, samtidig som enkelte av forslagene må forventes å gi en vesentlig effektiviseringsgevinst i forhold til dagens system. Denne gevinsten er også vanskelig å tallfeste. I sum forventes ikke forslagene å medføre kostnader av betydning for samfunnet. Myndighetene vil få enkelte nye arbeidsoppgaver knyttet både til endringer fra WEEE 2 og egne endringer, uten at disse vurderes som vesentlige. Miljøeffekter I Norge vil miljøeffekten av enkelte av direktivendringene være positive, mens en del av endringene i hovedsak vil føre til økt administrativ byrde uten at vi med sikkerhet kan si at det har noen konsekvenser for miljøet. Endringer knyttet til krav til eksport av brukte produkter og skjerpede krav til gjenvinning av ressursene i EE-avfallet vil ha positive miljøeffekter, både i Norge og i andre land dersom avfallet behandles der. 2
Innledning Konsekvensutredningen beskriver sammen med høringsnotatet endringene som er foreslått i avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Høringsnotatet beskriver de ulike forslagene og de vurderingene som er gjort, mens konsekvensvurderingen gir en beskrivelse av virkemiddelvalg, nytte og kostnader knyttet til forslagene. Konsekvensutredningen er delt i to deler, der del A beskriver konsekvensene av de nye kravene som følge av gjennomføringen av EU-direktiv 2012/19/EU (WEEE 2) og del B beskriver nasjonale endringer som Miljødirektoratet foreslår gjennomført samtidig, men som ikke følger av direktivet. De særnorske endringene er foreslått hovedsakelig for å effektivisere returordningen. Formål Formålet med WEEE 2-direktivet er å minimere EE-avfallets negative påvirkning på miljø og helse, samt å sikre en mest mulig miljømessig og samfunnsøkonomisk god utnyttelse av naturressurser. Direktivet vil også harmonisere kravene i EU/EØS-landene og bidra til en bedre funksjon av det indre markedet i EU. Dagens returordning for EE-avfall Systemet for innsamling av EE-avfall i Norge ble etablert i 1999. Det ble fastsatt en forskrift om EEavfall og inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet og bransjeorganisasjonene for produsenter og importører av EE-produkter. I 2006 ble EUs første WEEE-direktiv (2002/96/EU) (WEEE 1) implementert i norsk regelverk, hovedsakelig i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1. Den delen av direktivet som regulerer produkter og innholdet av miljøgifter i produkter ble gjennomført i produktforskriften. Returordningen for EE-avfall baserer seg på produsentansvar. Det innebærer at norske produsenter og importører av EE-produkter har en plikt til å sørge for å organisere og finansiere et landsdekkende system for innsamling og forsvarlig behandling av EE-avfall. Resultatmessig har retursystemet for EEavfall i Norge vært vellykket og innsamlingen har vært økende siden retursystemet ble opprettet. Forskriften sikrer rammevilkår som bidrar til god innsamling og miljømessig god behandling av avfallet som kommer inn i returordningen. Forskriften skal også sikre at avfallet får en så høy grad av gjenvinning som mulig, ut fra økonomiske og teknologiske avveininger. Det er i dag etablert fem kollektivt finansierte returselskap. Deltagelse i selskapene er åpent for alle som dekkes av produsentansvaret. Bare to av disse returselskapene er etablert av parter til bransjeavtalen mellom Miljøverndepartementet og bransjeorganisasjonene og dermed omfattet av avtalen. 3
Del A: Gjennomføring av WEEE 2-direktivet Dagens reguleringer i avfallsforskriften og produktforskriften dekker mange av kravene i EUs reviderte direktiv om EE-avfall, WEEE 2. Direktivet stiller imidlertid ytterligere krav til virkeområde, innsamling, behandling, innsamlingsmål, gjenvinningsmål, eksport av brukte EE-produkter, informasjon, registrering og rapportering. Virkeområde, formål og definisjon Virkeområdet i avfallsforskriften kap. 1 endres ved at det blir noen flere unntak fra regelverket. Endringene i virkeområde, formål og definisjon er mer utfyllende beskrevet i høringsnotatet. De nye produktgruppene, som vil bli gjeldende fra 15. august 2018, betyr at det blir færre produktgrupper og at vi får produktgrupper som i større grad er tilpasset dagens sortering av EEavfall. Det vil føre til mindre administrativt arbeid for bransjen og bidra til bedre styring og forutsigbarhet for returselskap og myndigheter. Disse endringene av produktgrupper vil medføre en engangsjobb for returselskapene, ved at de må legge om sine systemer. I tillegg vil endringen påvirke hvordan markedsandelene beregnes, ved at det blir et mindre finmasket nett og mer generelle krav til innsamlingsforpliktelse. WEEE 2 fører også med seg enkelte endringer i definisjonene. Miljødirektoratet mener generelt at endringene i virkeområdet og definisjonen vil effektivisere returordningen og føre til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Plikter for forhandler I dag har forhandlere plikt til å ta imot EE-avfall fra tilsvarende produkter som de selger eller tidligere har omsatt. WEEE 2 innfører en ny plikt for større forhandlere til mottak av all småelektronikk. For aktører som ikke selger alle typer elektronikk, vil plikten bli utvidet. Dette kan føre til nye kostnader, hovedsakelig knyttet til oppbevaringsutstyr og lagerplass, men det kan også være kostnader knyttet til informasjon og opplæring av ansatte. Miljødirektoratet vurderer likevel merkostnadene til å bli beskjedne. Det skyldes at de fleste store forhandlere allerede fører et bredt utvalg av produkter, også småelektronikk. Plikten kan bidra til noe økt innsamling av småelektronikk, og dermed bidra til økt ressursutnyttelse av avfallet og at farlige stoffer tas hånd om på miljøriktig måte. Vi foreslår i vårt forslag til forskrift å åpne for at forhandlere kan nekte å motta potensielt helsefarlig avfall, som knuste lysstoffrør. Med det unngår vi at dette blir et problem for returordningen, og det vil også gi noe lavere kostnader for forhandlere. EE-avfall som av denne grunn ikke tas i mot av forhandler kan i stedet leveres til kommunale mottak, som har kompetanse og er tilrettelagt for mottak av farlig avfall i mindre mengder. De økte kostnadene for kommunale mottak ventes å bli ubetydelige. Norske netthandlere som selger ut av landet får plikt til å ha en representant i mottakerlandet. Disse skal ivareta de plikter netthandler har når det gjelder returordning i dette landet. Netthandlere som ikke har slik representant i dag, vil få økt sine utgifter. Disse kostnadene vil trolig ikke være store i absolutte tall, men vil kunne bli høye i forhold til omsetningen for små aktører. Kostnaden kan bli mindre dersom det etablerer seg profesjonelle aktører, som tilbyr å ivareta representantrollen for mange netthandlere. 4
Vi venter å oppnå en miljønytte i mottakerlandet gjennom en bedre finansiering av lokal returordning, men vi antar at denne vil være ganske marginal. Plikter for produsent WEEE 2 gir noen utvidede plikter og rettigheter for produsent. Alle endringene er omtalt i mer detalj i høringsnotatet. De nye eller økte pliktene vil kreve noen endringer av EE-registerets systemer, slik at representant for utenlandske produsenter kan registreres. EE-registeret har estimert en engangskostnad i størrelsesorden 500.000 kroner knyttet til utvikling av disse systemene. Videre estimerer EEregisteret at de faste årlige kostnadene til drift kan øke med mellom 300.000 og 800.000 kroner 1. Kostnaden vil avhenge av antall utenlandske produsenter som ønsker å benytte seg av muligheten. Miljødirektoratet forventer ikke at det er mange som vil benytte seg av dette, derfor forventes kostnadene å ligge i den lavere delen av intervallet. Siden EE-registeret finansieres av returselskapene, som igjen finansieres gjennom produsentenes medlemskap, vil endringene medføre økte kostnader for produsentene. Prosessen med endringene i EE-registeret og tilsyn med at oppfølging av krav til utnevnelsen av representanter etterleves vil også gi noen kostnader for myndighetene. Kravet om at utenlandske netthandlere må ha en representant i Norge kan gi noe miljønytte, ved at finansieringen av retursystemet blir styrket. Nye krav til returselskap WEEE 2 stiller nye krav til returselskapene. Alle pliktene er omtalt i større detalj i høringsnotatet. Direktivet stiller skjerpede krav til rapportering, blant annet vektregistrering av EE-avfall. Det skal registreres opprinnelse fra forhandlere, kommuner eller andre fordelt på opprinnelseskommune ved mottak på behandlingsanlegg. Dette vil gi økte utgifter for returselskapene. Noen av returselskapene registrerer opprinnelse langt på vei i dag. Samtidig vil returselskapene og myndighetene få nyttig tilgang til kunnskap og data om materialstrømmene. Krav til gjenvinningsandeler skjerpes i WEEE 2 i tre omganger, først fra ikrafttredelse frem til 2015, så fra 2015 til 2018, og deretter etter 2018. Returselskapene overholder allerede stort sett kravene, men i noen produktkategorier vil skjerpingen av kravene fra 2018 og fremover kreve økt gjenvinningsgrad. De nye kravene kan dermed gi noe økte behandlingskostnader. Miljødirektoratet har ikke grunnlag for å tallfeste en økning av behandlingskostnadene eller vurdere miljønytten av at gjenvinningsmålene skjerpes. Vi har likevel ikke grunn til å tro at kostnadene blir store. De skjerpede kravene oppfattes generelt å være i tråd med norsk politikk. Det må antas økt miljønytte gjennom økt gjenvinning og dermed redusert uttak av råvarer og lavere energibruk, uten at vi har grunnlag for å forsøke å kvantifisere dette. 1 Kilde: EE-registeret 5
Videre foreslår Miljødirektoratet enkelte endringer som ikke følger av WEEE 2. Disse er omtalt i konsekvensutredningens del B. Krav til behandlere WEEE 2 stiller enkelte nye krav til aktører som behandler EE-avfall. Kravene er nærmere omtalt i høringsnotatet. Kravet om at alle behandlere skal møte de samme krav til behandling, samt krav til at alle behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven skal ha avfallsregnskap og gjennomføre en årlig rapportering, vil bidra til like krav og dermed mer rettferdig konkurranse i markedet. De fleste anlegg har en tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i dag og vi ser ikke at direktivet vil føre til nye krav om tillatelse for virksomheter som ikke allerede har slike krav. De nye direktivkravene gir samlet sett flere områder som må vurderes for tilsyn fra fylkesmennene. Det gir likevel ikke nødvendigvis høyere kostnader for fylkesmennene. Tilsyn er i dag risikobasert og fylkesmennenes tilsynsvirksomhet styres av en vurdering av hvor det er størst behov for å gjennomføre tilsyn. Fylkesmennenes samlede portefølje for tilsyn kan likevel øke noe. Behandlingsanlegg som behandler avfall uten avtale med returselskap vil få økte kostnader pga. skjerpede krav til gjenvinningsandeler, jf. samme punkt omtalt over. De får også, i motsetning til tidligere, stilt behandlingskrav direkte gjennom forskriften. Det siste antas ikke å medføre en reell ny kostnad, fordi kravene i all hovedsak allerede er der gjennom tillatelser og gjennom avtaler med returselskap. Strengere krav til gjenvinningsandel vil likevel kunne medføre noen økte kostnader. Begge krav forventes å føre til miljønytte som følge av mer kontroll med behandling av EE-avfall. Nye plikter ved eksport og import av brukte EE-produkter WEEE 2 stiller krav om dokumentert funksjonstesting ved eksport av brukte EE-produkter. Det skal også vurderes om EE-produktene inneholder farlige stoffer. Dokumentasjonen skal ligge ved all eksport og import av brukte EE-produkter. Kravene er omtalt i større detalj i høringsnotatet. Kravene vil gi økte kostnader for eksportører av brukte EE-produkter. Kostnadene vil hovedsakelig skyldes funksjonstestene. Miljødirektoratet har ikke oversikt over omfang av eksport og import av brukte EEprodukter. Det er derfor vanskelig å angi totalkostnadene for samfunnet av dette kravet om funksjonstesting. De nye kravene skal gi nødvendig kontroll for at det som eksporteres er funksjonelle produkter og ikke avfall som krever en tillatelse for å kunne eksporteres, jf. avfallsforskriften kap. 13 om grensekryssende transport av avfall. Alternativt kan eksportørene eksportere de brukte EEproduktene som avfall. Da vil det påløpe kostnader til gebyr for saksbehandling knyttet til utarbeidelse av samtykke hos Miljødirektoratet. Gebyret er i dag 8.200 kroner pr. samtykke. Samtykket har en varighet på et år og omfatter alle eksportene til en aktør. Dette kravet bidrar til å sikre at Norge overholder våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og hindrer ulovlig eksport av EE-avfall. Kravet vil være et viktig bidrag til å hindre miljøskader i andre land, og forventes å gi en reell miljønytte i de landene. 6
Konklusjon del A Kostnader Gjennomføringen av WEEE 2 vil gi kostnader ved flere av kravene. Forhandlere som selger via Internett eller annet fjernsalg til utlandet vil få en ny kostnad, ved at de blir pålagt å ha en representant i mottakerlandet. Representanten skal ivareta forpliktelsene til returordning i mottakerlandet. Eksportører av brukte EE-produkter vil få en ny kostnad til funksjonstesting, hvis de vil unngå å eksportere som avfall. Returselskapene får kostnader som følge av nye rapporteringskrav. Returselskapene får kostnader ved endring av EE-registerets systemer, hovedsakelig som følge av nye krav til produsent og produsents representanter. De kostnadene vi har kvantifisert er anslått til en engangskostnad på 500.000 kroner, og en årlig merkostnad i størrelsesorden 350.000-900.000 kroner. I tillegg må det påregnes noe administrativt arbeid for returselskap, produsenter og Miljødirektoratet. Alle kostnader som påløper for returselskapene blir finansiert av medlemmene, som igjen finansierer kostnadene gjennom økt pris på EE-produkter. Samlet sett er vår vurdering at gjennomføringen av WEEE 2 ikke vil medføre økte kostnader av betydning for samfunnet. Miljøeffekter Enkelte av kravene i WEEE 2 kan gi en positiv miljøeffekt, gjennom høyere gjenvinningsgrad og bedre kontroll med materialstrømmene. Norge har allerede et etablert retursystem, som fungerer godt. Andre krav medfører en økt administrativ byrde både for bransje og myndigheter, uten at det nødvendigvis gir en vesentlig miljøeffekt. Vi vurderer ikke disse administrative kostnadene til å være vesentlige. Enkelte krav kan føre til positiv miljønytte i andre land. Norge er forpliktet til å gjennomføre WEEE 2 i norsk rett gjennom EØS-avtalen. De nye kravene er samlet ikke svært omfattende, men gjennomføringen vil gi likebehandling av aktørene i Europa og sikre like vilkår for norsk næringsliv. Det er positivt i seg selv. Oppsummering del A Samlet sett mener vi at innføringen av direktivet fører med seg en begrenset, men positiv miljønytte. Kostnadene er samlet sett begrensede. 7
Del B - Administrativ effektivisering og særnorske endringer Miljødirektoratet mener det er mulig å oppnå betydelige effektiviseringer i organiseringen av dagens retursystem. Samtidig med implementeringen av WEEE 2 er det derfor ønskelig å gjennomføre en del endringer i avfallsforskriften kapittel 1 som ikke følger direkte av direktivet. Disse endringene skal i hovedsak bidra til å bedre returordningen der det har vært utfordringer som er spesielle for det norske systemet. Vi foreslår endringer som effektiviserer innsamlings- og hentelogistikk. I tillegg foreslår vi forenklinger og tydeligere krav i forskriften, blant annet til sertifisering. Problembeskrivelse, Miljødirektoratets forslag til gjennomføring og analyse av kost-nytte er beskrevet tematisk. Sikring av sensitivt innhold på innleverte kasserte enheter Vi foreslår å stille krav om innlåsing av EE-avfall med minne. Vi vet at innsamlingsgraden er særlig lav for slike enheter, noe som er problematisert i mange sammenhenger. Dette kravet vil utløse kostnader for forhandlere og kommuner. Kravet kan trolig oppfylles enklest ved å sette av deler av arealet innendørs til lager for slike enheter, alternativt kan det settes av plass utendørs til spesielt sikrede containere. Samtidig har både forhandlere og kommuner tidligere tatt imot dette avfallet, og det er dermed ikke gitt at mange mottak har behov for ytterligere lagringsarealer utover dagens nivå. Det kan ofte være mer snakk om utnyttelsen av arealene. Vi antar at høringen vil gi oss mer informasjon her. Vi antar at det relevante tiltaket i hovedsak vil være å flytte en del av oppbevaringen innendørs. Arealkostnaden vil avhenge av mengde EE-avfall som skal oppbevares og er vanskelig å anslå, men normalt er ikke enheter med minne store. Hvis vi beregningsteknisk anslår en gjennomsnittlig lagerkostnad på ca. 500 kroner pr. m 2 pr. mnd. 2, et gjennomsnittlig arealbehov på 1 m 2 siden mange allerede har lagring fra før og ca. 500 forhandlere 3 i landet, vil tiltaket gi en samlet årlig kostnad på 1,9 millioner kroner på landsbasis for forhandlerne. 4 Forslaget omfatter omtrent 400 betjente kommunale mottak. Vi antar at kommunale mottak har andre kostnader knyttet til arealer, og at det i de fleste tilfeller er mulig å benytte eksisterende bygningsmasse. Forslaget vil likevel føre med seg noen kostnader for kommunale mottak. Vårt forslag vil trolig øke publikums tillit til at deres kasserte enheter blir behandlet på en trygg måte. Det vil bidra til økt innsamling av småelektronikk. Miljønytten kommer av at en større andel av dette avfallet blir samlet inn i returordningen og dermed sikret forsvarlig håndtering. Samtidig vil tiltaket bidra til at samfunnet unngår kostnader ved at sensitiv informasjon kommer på avveie. Den direkte miljønytten er vanskelig å kvantifisere eller anslå, men vi vurderer at sikker sletting av sensitive data vil gjøre det betydelig enklere å nå de innsamlingsmålene som etter hvert kommer som følge av WEEE 2. 2 Lagre.no 3 http://www.elektronikkbransjen.no/medlem/medlemsoversikt/(type)/handler 4 500 NO*0,75 pr m 2 pr mnd*12/mnd*1/m 2* 500 mottakssteder =1.9 millioner NOK. Vi har ganget med 0,75 for å ta vekk moms 8
Retur av EE-avfall ved netthandel eller annet salg utenfor butikklokale i Norge Miljødirektoratet foreslår å innføre krav om at nettforhandlerne får plikt til å tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk, f.eks. i form av ferdigfrankert emballasje eller annen frankeringslapp for retur av tilsvarende produkt. Miljødirektoratet mener det er et kostnadseffektivt virkemiddel som vil kunne øke innsamling av småelektronikk fra nettbutikkene. Forslaget vil også bøte på konkurransemessige skjevheter mellom netthandlere og forhandlere med butikklokale og bidra til likere konkurransevilkår. Miljødirektoratet har ikke forsøkt å kvantifisere de kostnadene netthandelen vil få til porto for forsendelser med retur av kasserte, små enheter. For ordens skyld nevner vi at med ferdigfrankerte konvolutter er det kun de forsendelser publikum benytter seg av, som vil medføre kostnad. Skjerpede krav til innsamling fra nettbutikker kan gi miljønytte gjennom økt innsamling av småelektronikk, da dette vil gjøre levering enklere for forbrukere. Miljødirektoratet foreslår samtidig å utvide netthandlere sin informasjonsplikt til å tilsvare de som gjelder for forhandlere med butikklokale. Vi antar at dette kan bidra til flere velger å levere inn EE-avfall til netthandlerne. Vi vurderer at kostnadene ved utvikling av informasjon på nettsidene vil være beskjedne. Samarbeid mellom returselskapene om innsamling i spredtbygde områder I dag har alle fem godkjente returselskap plikt til å samle inn EE-avfall over hele landet. Det er ikke kostnadseffektivt å pålegge alle returselskap å stå for fysisk innsamling i alle kommuner. Det vil i tilfelle medføre unødvendige kostnader for samfunnet, unødvendige utslipp fra transport og administrativ merbelastning for mottakspunktene. Miljødirektoratet foreslår å tillate returselskapene å koordinere henting hos alle mottakspunkter i spredtbygde områder. Et slikt samarbeid om fysisk innsamling i deler av landet vil gi en mer kostnadseffektiv innsamling av EE-avfall i disse delene av landet. På forespørsel har returselskap svært løselig anslått en innsamlingskostnad på i overkant av 1.100 kroner pr. tonn. Den totale innsamlingen av EE-avfall i året er på ca. 140.000 tonn. Dermed kan vi løselig anslå returselskapenes totale utgifter til innsamling i størrelsesorden 150 mill. kroner. En effektivisering av innsamlingen i spredtbygde deler av landet kan dermed utgjøre en betydelig kostnadsreduksjon for returselskapene og deres medlemmer, noe som burde føre til lavere påslag i produktprisen. Miljødirektoratet har ikke grunnlag for å kvantifisere effekten. Vi vurderer også her at den direkte miljønytten er begrenset, men endringen av regelverket vil gjøre hele EE-systemet mer effektivt. Vi vurderer at det vil være en samfunnsøkonomisk besparelse som er vanskelig å kvantifisere, men som vil være reell. Etterregulering av returselskapenes innsamlingsforpliktelse Miljødirektoratet foreslår en ny, løpende innsamlingsforpliktelse, hvor vi innfører en etterregulering ved utløp av hver innsamlingsperiode, satt til et kalenderår. Innføringen av etterregulering vil gi et mer effektivt system med lavere kostnader i retursystemet. Det skyldes at returselskapene nå vil unngå start og stopp i innsamling i forbindelse med avslutning av innsamlingsperiode, hvor enkelte returselskap allerede kan ha oppfylt sin forpliktelse. 9
Returselskapene vil med etterregulering kunne planlegge mer langsiktig for en mer effektiv innsamling, noe som vil være kostnadsbesparende både for returselskap, forhandlere og kommuner. Etterregulering vil gi returselskapene en ny rapporteringsforpliktelse, selv om deler av dette tallmaterialet uansett må fremskaffes av returselskapene til bruk i den ordinære rapporteringen. Vi forventer ikke vesentlig kostnader med dette. Samtidig vil endringene medføre noen nye utgifter til revisorgodkjenning av årsrapport og sjablonger. Det vil også påløpe utgifter til EE-registeret. Dette anslås å gi en årlig, samlet kostnad på om lag 125.000 kroner 5. Miljødirektoratet vil også få en ny årlig oppgave ved å fastsette vedtak om etterregulering. Dette anslås til ca. 1 ukeverk. Returselskapenes plikt til henting av avfall Henting fra forhandlere Miljødirektoratet foreslår å endre ordlyden i avfallsforskriften slik at det klargjøres at forhandleres plikt til levering av EE-avfall til returselskap skal tolkes til å være innen en rimelig avstand og begrense seg til mindre mengder. Vi foreslår å presisere utrykket "rimelig avstand" og peker på at det kan være for eksempel en avstand tilsvarende avstanden til nærmeste kommunale mottak. Vi vurderer ikke dette som innføring av en ny plikt eller som en reell endring av den eksisterende plikten. En slik presisering og tydeliggjøring av forskriftsteksten vil likevel føre til en ny reell fordeling av kostnader mellom returselskap og forhandlere/kommuner i de tilfeller hvor returselskap har tolket regelverket annerledes enn vi kan se det har vært grunnlag for. Miljødirektoratet mener det vil bidra til et mer effektivt system at disse kostnadene belastes returselskapet, siden disse har større muligheter for effektivisering av transporten gjennom samordning og stordriftsfordeler enn forhandlerne. Vi vurderer dette som en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Hjemmel til å pålegge henting fra forhandlere og kommunale mottak I enkelte tilfeller har forhandlere og kommuner hatt problemer med å få returselskap til å hente EEavfall. Blant annet opplevde flere kommuner at returselskapene innførte hentestopp i 2010. Miljødirektoratet foreslår en ny bestemmelse som gir direktoratet en klar hjemmel til å pålegge returselskap å hente EE-avfall i slike situasjoner. En eventuell bruk av denne hjemmelen vil medføre ekstra kostnader for aktuelt returselskap og produsenter, men kun i en situasjon hvor avfall står uavhentet hos en kommune eller forhandler. En slik "nødhenting" vil bare bli pålagt et returselskap hvor det er overveiende sannsynlig at det aktuelle returselskapet ikke har oppfylt sin henteplikt, og sånn sett ikke være urimelig. En slik "nødhenting" vil kunne gi betydelige besparelser for en kommune eller forhandler som har uavhentet EE-avfall. 5 Returselskap oppgir en kostnad på ca. 100.000 kroner til revisorgodkjenning. EE-registeret får en kostnad på ca. 25.000 kroner årlig. 10
Konklusjon del B Kostnader Miljødirektoratets forslag om nye krav til sikring av enheter med minne hvor det kan være sensitivt innhold vil medføre kostnader i størrelsesorden 1,9 mill. kroner årlig. Disse kostnadene vil i hovedsak bli påført forhandler, men i en viss grad også kommunene. Forhandlerne vil trolig overføre denne kostnaden til sine kunder, gjennom et påslag på produktprisene. Miljødirektoratets forslag om vederlagsfri retur av småelektronikk fra netthandel, åpning for samarbeid om innsamling i deler av landet mellom returselskapene og henting hos forhandlere antas ikke å gi økte kostnader for samfunnet som helhet. Vi antar derimot at forslagene kan føre til mer effektiv innsamling av EE-avfall og dermed lavere kostnader for samfunnet. Forslagene kan imidlertid gi noe omfordeling av kostnader mellom forskjellige aktører. Netthandlere vil få økte utgifter ved retur av småelektronikk. De vil trolig overføre denne kostnaden til sine kunder, gjennom et lite påslag på produktprisene. Hvert returselskap kan få økte utgifter i størrelsesorden 125.000 kroner pga. krav til revisorgodkjenning og etterregulering. Samtidig vil returselskapene kunne spare kostnader fordi etterreguleringen muliggjør en jevnere logistikk, særlig i forbindelse med overgang fra en rapporteringsperiode til en annen. De totale innsamlingskostnadene, på ca. 150 mill. kroner, gjør at selv en beskjeden effektivisering gjør at det ikke forventes netto økninger i returselskapenes utgifter ved dette. Vi antar at endringene i krav til sertifisering samlet sett ikke vil medføre større endringer i kostnader for returselskapene. Myndigheten kan få økte utgifter i størrelsesorden to ukeverk som følge av arbeide med vedtak om etterregulering og økt tilsyn med netthandelens plikt til å sørge for retur av småelektronikk. Samlet sett anslår vi de kvantifiserbare kostnadene for samfunnet til om lag 2 mill. kroner årlig. Det ligger også noen ikke-kvantifiserbare kostnader her, men vi viser også til at en mer kostnadseffektiv innsamling vil redusere kostnadene ved å drive EE-systemet. Miljødirektoratet anslår at forslagene samlet sett ikke vil medføre økte kostnader av betydning for samfunnet. Miljøeffekter Miljødirektoratets forslag om nye krav til sikring av sensitivt innhold på enheter med minne forventes å bidra til å øke tilliten til innsamlingen av mobiltelefoner, PC-er mv., og dermed føre til at innsamlingen av småelektronikk øker. Forslaget om nye krav til netthandel kan også bidra til innsamlingen av småelektronikk. Begge forslag vil sikre at retursystemets formål om miljømessig behandling av EE-avfall ivaretas. 11
Oppsummering del B Forslagene som ikke kommer fra WEEE 2 har som mål å gjøre det mer effektivt, robust og kostnadseffektivt å drive innsamlingssystemet for EE-avfall. Vi vurderer samlet sett at kostnadene ved våre forslag er relativt lave og står i forhold til de miljøeffektene vi forventer. Endringene vil særlig bidra til å øke innsamling av småelektronikk. 12