Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter



Like dokumenter
Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Nytt fra GKRS. Knut Erik Lie, utredningsleder. NKRFs fagkonferanse 2012

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Nytt fra GKRS. Ann Katharine Gardner. Medlem NKRF Regnskapskomite og fagkomiteen GKRS

NOTAT - JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON - REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

Nytt fra GKRS. Ann Katharine Gardner

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

NKRFs fagkonferanse Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger

Kommunal regnskapssta ndard nr. 12 Høringsutkast (HU)

NOTAT Kommunesammenslåinger og andre grenseendringer

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS , med endringer senest

KOMMUNALE REGNSKAPSTANDARDER. Leiar fagkomiteen GKRS Revisor SF Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomite

Ny kommunelov og forskrift - hva gjør GKRS?

Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (oppdatert) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

5. I standarden brukes benevnelsen «kommuner» både om kommuner og fylkeskommuner.

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Leka kommune REGNSKAP 2017

høyland Sokn Årsregnskap 2015

Ny budsjett- og regnskapsforskrift - NKRFs høringsuttalelse. Ann Katharine Gardner Regnskapskomiteen NKRF

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Nytt fra GKRS. Økonomiforum 2017

NOTAT REGNSKAPSFØRING AV FORMIDLINGSLÅN

Ny budsjett- og regnskapsforskrift

INVESTERINGSREGNSKAP

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 11 FORELØPIG STANDARD (F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

NOTAT Offentlig-privat samarbeid (OPS)

Skillet mellom drift og investering i årsregnskapet for Os kommune for 2018.

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Signaturer... 2 DRIFTSREGNSKAP Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A... 6

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskapsmessig rapportering i hht regnskapsloven (RL), Sandnes Eiendomsselskap KF 2016

Litt om prinsippene i kommuneregnskapet

Leieavtaler Fastsatt som foreløpig standard av styret i foreningen GKRS , med endringer

Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK MÅ STANDARDENE FØLGES OG STATUS I ARBEIDET PR NOVEMBER 2006

KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld

Regnskap og årsberetning for Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen

UTBYGGINGSAVTALER OG MVA

NYTT FRA GKRS / NKRF HVEM ER GKRS? Fanny Voldnes (Fagforbundet) Ingvar Linde Leder fagkomiteen GKRS

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Nes kommune. Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet. Kommunerevisjon IKS

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

Bergen Vann KF Særregnskap Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Årsregnskap 2016 for. Skjoldar Il. Foretaksnr

Gjøfjell menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

Finansieringsbehov

Innhold. Forord Forkortelser som benyttes i denne boken Kildehenvisninger Innledning... 12

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre

Omdannelse og oppløsning/avvikling av selskaper

Årsregnskap 2016 for. Staal Jørpeland IL. Foretaksnr

Nesodden menighetsråd. Årsregnskap Org.nr

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Lista sokn. Årsregnskap 2016

Grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

Styret Helse Sør-Øst RHF 30. april 2015

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F)

Økonomisk oversikt - drift

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Finansiering av ROVAR

Glassverket Idrettsforening 3038 DRAMMEN

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HALLINGDAL 3570 ÅL

Else-Annie Hansen - styremedlem. Ole Kristian Rogndokken - daglig leder

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart.

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

Årsberetning og regnskap Sandnes Eiendomsselskap KF 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /176 Kommunestyre /73

ÅRSREGNSKAP BØNES IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

Småkraft Green Bond 1 AS

NMF Nord-Norge. Årsregnskap 2016

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse

Transkript:

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset (KUD) Utredningsleder Knut Erik Lie Fagkomiteen Ingvar Linde (NKRF) leder Asbjørn O. Pedersen (NKK) Charlotte Herje (KMD) Even Vaboen (KMD) Jens Hertzberg (KS) Mette R. Hegdal (KS) Rune Stifjell (NKK) Trygve Nedland (KUD) Ann Katharine Gardner (NKRF) Observatører: Helge Holthe (Fylkesmennene) Unni-Renate Moe (DnR) Fanny Voldnes (Fagforbundet) Side 2

Agenda Endringer i KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter Regnskapsføring av avtaler om mottatt justeringsmerverdiavgift til utbygger KRS nr. 12 (HU) Interkommunale samarbeid etter kommuneloven regnskapsmessige problemstillinger Side 3

KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost Høringsutkast til revidert KRS nr. 2 desember 2014 høringsfrist 20. mai 2015 Omstrukturering og omskrivning Lite realitetsendringer Vedlegg med veiledning Hovedpunkter i høringen Definisjon av anskaffelseskost Ikke endringer i selve standarden, men tatt inn en del veiledning og tidligere uttalelser i vedlegget Renteutgifter i anskaffelseskost Noen justeringer Vedlegget angir en enkel metode for tilordning Forholdet til overføringer (tilskudd og gaver) Opprettholder bruttometoden Side 4

KRS 2 vs KRS 4 Ved spørsmål om en utgift skal føres i drifts- eller, kan det være krevende å vite om det er KRS 4 eller KRS 2 som er relevant standard KRS nr. 4 Kriterier for at utgiftene til et tiltak kan føres i investering KRS nr. 2 Anskaffelseskost for et anleggsmiddel Hvilke enkeltutgifter som kan tilordnes et tiltak Side 5

Aktivering av renteutgifter Valgadgang foreslås opprettholdt kan aktivere påløpte renter Samsvarer med regnskapsloven Ikke vanlig internasjonalt å aktivere renter Påløpte renter i byggeperioden kan aktiveres Investeringer som kan lånefinansieres etter 50 nr. 1 og 2 Renter av lån brukt til finansiering i Samlede påløpte renter på lån etter 50 nr. 1 og 2 som øverste grense Praktisk metode i veiledningen Gjennomsnittlig lånerente multiplisert med regnskapsført bruk av lån i (lån til investeringer) Faktisk påløpte renter Det er ikke kalkulatoriske renter som aktiveres, men bruker kalkylemetoder for å fordele faktisk påløpte renter eperioden Er normalt over når anleggsmidlet tas i bruk Side 6

Utbyggingsavtaler Tilbakeføring av justeringsmva til utbygger Vanlig ved utbygging av tomteområder er at utbygger må bygge ut kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Utbygger får ikke fradrag for mva, noe kommunen ville fått ved å bygge ut selv. To metoder for å unngå av mva blir en kostnad Anleggsbidragsmodellen Justeringsmodellen Ofte forekommende ved bruk av justeringsmodellen Kommunen overtar justeringsrett og kan kreve justering for hhv. inngående mva (VA) og kompensasjon (vei) Kommunen og utbygger blir enig om at hele eller deler av kommunens justeringsinntekt skal overføres til utbygger. GKRS notat om regnskapsmessig behandling av justering av merverdiavgift er oppdatert med regnskapsføring av slike avtaler. Side 7

Tilbakeføring av justeringsmva - regnskapsføring Tilbakeføring av justeringsinntekten er reelt sett et vederlag for å overta anleggsmidlet Kjent på tidspunkt for overtakelse av anleggsmidlet Utgiftsføres i Vederlaget betales i takt med justeringsinntekten mottas Betalingsavtale som er å anse som lån Inntektsføres som bruk av lån ved overtakelsen Balanseføres som langsiktig gjeld Inngår i beregning av minimumsavdrag De årlige betalingene regnskapsføres som avdrag Drift eller investering iht. KRS 3 pkt. 3.3 nr. 3 Side 8

Tilbakeføring av justeringsmva - eksempel Kommunen overtar et VA-anlegg og en kommunal vei begge med anskaffelseskost på 125 millioner kroner inklusiv merverdiavgift. Det inngås en avtale med utbygger hvor kommunen skal tilbakeføre 80 % av den justeringsinntekt kommunen får knyttet til hvert av anleggene. Kommunens justeringsinntekt blir 2,5 millioner per anlegg per år (1/10 av 25 millioner), hvorav 2 millioner tilbakeføres til utbygger (til sammen 20 millioner). Anleggene overtas 1.1. i år 20X1. Avtalen innebærer dermed at kommunen i realiteten anses å låne 20 millioner fra utbygger. Nettoverdien av det kommunen overtar vederlagsfritt er dermed 105 millioner. Side 9

Tilbakeføring av justeringsmva - eksempel Momskompensasjon Inngående mva. Regnskapsføring ved overtakelse av anlegg Investeringsregnskapet Kjøp av anleggsmiddel 125 000 000 125 000 000 Bidrag fra utbygger -105 000 000-105 000 000 Bruk av lån -20 000 000-20 000 000 Balansen Anleggsmidler 125 000 000 125 000 000 Langsiktig gjeld -20 000 000-20 000 000 Kapitalkonto -105 000 000-105 000 000 Regnskapsføring av justeringsinntekt og tilbakeføring (slik hvert år i 10 år) Justeringsinntekt (INV) -2 500 000-2 500 000 Avdrag på lån (DR/INV) 2 000 000 2 000 000 Langsiktig gjeld (BAL) 2 000 000 2 000 000 Anleggsmidler (BAL) -2 500 000 Kapitalkonto -2 000 000 500 000 Side 10

Organisering av kommunal virksomhet i andre organisasjonsformer Forvaltningsorgan Selvstendige rettssubjekt Kommunalt foretak (koml kap 11) Interkomm. samarbeid Vertskomm. samarbeid (koml 27) (koml 28 a-c) (Stiftelsesloven) Samkommune (koml kap 5B) Interkomm. selskap (IKS-lov) Aksjeselskap (AS-lov) Samvirke- foretak (SA-lov) Stiftelse Kommunale eiere Offentlige og private eiere Ingen eiere KRS 10 KRS 12 KRS X (under arbeid) 11

KRS nr. 12 (HU) Interkommunale samarbeid Høringsutkast april 2015 Høringsfrist 18. august 2015 Interkommunale samarbeid etter kommuneloven Interkommunale samarbeid etter koml 27 Interkommunale samarbeid etter koml 27 som avlegger særregnskap Vertskommunesamarbeid etter koml kap 5A Omhandler Etablering, inntreden og uttreden av kommuner i samarbeidet Overføringer og kjøp/salg mellom kommunene og samarbeidet Felles investeringer i samarbeidet Avvikling av samarbeidet Overskudd og underskudd i samarbeidet Regnskapsføringen både hos samarbeidet og kommunene Side 12

Hovedproblemstilling: Anleggsmidler Kommunen overfører anleggsmidler til et interkommunalt samarbeid Hvordan skal dette regnskapsføres Spørsmål som må vurderes Skjer det en transaksjon? Hvis reelt eierskap uendret ingen regnskapsføring, anleggsmidlet fremdeles i kommunens balanse Ytes det vederlag? Videreføring av bokførte verdier (kontinuitet) eller ny verdimåling? Noen tilknyttede problemstillinger Loven regulerer lite Samarbeidsavtale/vedtekter kan regulere forholdet Blir kommunen medeier i samarbeidet? Kanskje i 27-samarbeid Klart ikke i vertskommunesamarbeid Er det forskjell på vertskommune og deltakerkommune? Side 13

27 samarbeid ikke særregnskap Vertskommunesamarbeid Kommune A er hovedkontor-/vertskommune HK = Hovedkontorkommune VK = Vertskommune B = Kommune B 27-samarbeid (ikke særregnskap) A Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 B A B A B A B Balanse HK HK HK HK HK B HK HK Verdi 200 400 400 400 200 200 200 200 Vertskommunesamarbeid Balanse VK VK VK VK VK B VK VK Verdi 200 400 400 400 200 200 200 200 Alt 1: B anses overdratt til vertskommunen. Regnskapsføres som en transaksjon. Ingen regnskapsføring knyttet til bygg A Alt 2: Begge byggene anses overdratt til samarbeidet. Innebærer at man anser at kommune A overdrar bygg A til noe som formelt sett fremdeles er en del av kommune A. Alt 3: Ingen av bygningene anses overdratt. Samarbeidet disponerer bare bygget (ev. gjennom en leieavtale). Skjer ingen regnskapsføring. Alt 4: B anses overdratt til vertskommunen, men viderefører bokført verdi da det ikke anses å ha skjedd en reell transaksjon. Side 14

27 samarbeid særregnskap S = Samarbeidet A = Kommune A B = Kommune B 27-samarbeid (særregnskap) A Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 B A B A B A Balanse S S A B S S B Verdi 400 400 200 200 200 200 IKS Balanse S S A B S S Verdi 400 400 200 200 200 200 Alt 1: Ikke aktuelt Alt 2: Begge byggene anses overdratt til samarbeidet. Regnskapsføres som tingsinnskudd til virkelig verdi Alt 3: Ingen av bygningene anses overdratt. Samarbeidet disponerer bare bygget (ev. gjennom en leieavtale). Skjer ingen regnskapsføring. Alt 4: Begge byggene anses overdratt til vertskommunen, men viderefører bokført verdi da det ikke anses å ha skjedd en reell transaksjon. Side 15

27-samarbeid ikke særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Ikke transaksjon mellom HKkommune og samarbeid Ingen regnskapsføring Etablering og senere inntreden av kommuner - Vederlagsfri overføring Samarbeidet = Hovedkontorkommunen Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Deltakerkommunene OBS! Unntaksregel her! Salgsinntekt og overføringsutgift i Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen HK-kommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kommunene har hver sin 100.000- grense! Side 16

27-samarbeid eget særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Etablering - Vederlagsfri overføring Kapitalinnskudd etter etablering - Vederlagsfri overføring Senere inntreden av kommuner utvidelse av samarbeid - Vederlagsfri overføring Samarbeidet Regnskapsføres rett i åpningsbalansen som AM med motpost kapitalkonto Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Aktivering i balansen Som ved kapitalinnskudd etter etablering Deltakerkommunene (og HK-kommune) Regnes som innskudd Føres som salg av AM og kjøp av andeler i Aktiveres som andel Som ved etablering Som ved etablering (Kun regnskapsføring hos nye deltakerkommuner) I tilfelle utvidelsen anses som avvikling og etablering av nytt samarbeid, regnskapsføres dette som ved etablering Side 17

27-samarbeid eget særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Samarbeidet Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen HK-kommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Deltakerkommunene (og HK-kommune) Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kommunene har hver sin 100.000- grense! Side 18

Vertskommunesamarbeid Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Etablering - Vederlagsfri overføring Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Kommunene har hver sin 100.000- grense! Vertskommunen Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Aktivering i balansen Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen Vertskommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Deltakerkommunene Salgsinntekt og overføringsutgift i Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel OBS! Unntaksregel her! Side 19

Regnskapsavleggelse 27-samarbeid ikke særregnskap Regnskapet inngår i HK-kommunen Styret vedtar regnskap og beretning Driftsdel Investeringsdel (hvis aktuelt) Oversikt over eiendeler, gjeld og EK HK-kommunens regnskap Note om overføringer til/fra samarbeid og deltakende kommuner 27-samarbeid eget særregnskap Følger reglene for IKS Regnskapsforskriften 12 gjelder ikke Vertskommunesamarbeid Ikke særregnskap Ikke egne regnskapsregler Kan avlegge regnskap etter regnskapsforskriften 12 Vertskommunens regnskap Tilsvarende note som for 27 Side 20

Overskudd og underskudd 27-samarbeid ikke særregnskap Avtale mellom kommunene om dekning av underskudd, en viss andel av utgiftene e.l. Ved underskudd inntektsføre deltakerkommunenes andel Ved overskudd utgiftsføre deltakerkommunenes andel Tilsvarende regnskapsføring hos deltakerkommunene 27-samarbeid eget særregnskap Kommuneloven 48 nr. 4 gjelder tilsvarende for samarbeidet Vertskommunesamarbeid Som for 27-samarbeid uten særregnskap Side 21

Takk for oppmerksomheten! Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/knut Erik Lie Postboks 988 2626 Lillehammer Telefon: 932 28 506 E-post: gkrs@nkrf.no Web: www.gkrs.no Side 22