Unio Unios notatserie nr. 812013 Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2014 Brev til Finanskomiteen 12. november2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88 50 www.unio.no
Unios tjenestepensjon en modell privat fagbevegelsens om Unios Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2014 Innhold Side Norsk økonomi 4 Skatter og avgifter 5 Arbeidsmarkedet 7 Barnehager 9 Grunnskole og videregående opplæring 10 Helse- og omsorgstjenester 12 Høyere utdanning og forskning 14 Politiet 15 Den norske kirke 16 Unios notatserie på www.unio.no (utdrag) Nr I 2006 Pensjonsopptjening for studier Nr I 2007 Tjenestedirektivet oversikt Nr 8 2007 Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr I 2008 Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr 4 2008 Skift/turnus og deltid Nr 5 2008 Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr I 2009 Makt og innflytelse i EU Nr 5 2009 Offentlig tjenestepensjon rolle rneklingsresultatet 2009 Nr 2 2010 Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr 3 2010 Skattiegging av pensjonsinntekt - Nr 6 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Nr I 2011 Brutto er best Nr 5 2011 Uførepensjon og skatt Nr 7 2011 Kunnskapskommunen Nr I 2012 På arbeidsgivers nåde - Nr 2 2012 Er forskning arbeid? Nr 5 2012 Hybriden Nr 6 2012 Frontfagsmodellen Nr 7 2012 Hybriden høringssvar tjenestepensjon à la carte høringssvar under press Nr 9 2012 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr I 2013 Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Nr 2 2013 Trygdedrøftingene 2013 Nr 3 2013 Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Nr 4 2013 Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr 5 2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Nr 62013 Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 Nr 72013 Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Nr 8 2013 Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2014 Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 8/2013 2
Unios 10 krav 1. Unio mente det var rom for å satse mer offensivt i finanspolitikken enn det den forrige regjeringen la opp til. Vi mente derimot at en økt stimulans skulle styrke velferden og ikke gi skattelette til de som har mest. 2. Unio mener at den sosiale profilen i budsjettet må styrkes, f.eks. ved flere plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og videreføring av regelverket rundt pennitteringsordningen. Unio mener at økningen i normrenta, som bl.a. omfatter lån i SPK, representerer et brudd med individuelle forutsetninger for de låneopptak som er gjort. økningen vil gi flere tusen kroner i økt rente for mange. 3. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd. kroner ut over Solberg-regjeringens opplegg slik at det blir mulig å øke kvaliteten i tjenestetilbudet innen utdanning, helse og omsorg. økningen i de frie inntektene dekker ikke økte utgifter for bl.a. befolkningsvekst og pensjon. 4. Unio støtter reversering av to barnehageopptak og økt satsing på lederutdanning for barnehagestyrerne. Dette er viktige tiltak som kan lette presset mot kvaliteten i sektoren. 5. Unio støtter den økte satsingen på etter- og videreutdanning av lærere. På sikt må også barnehagelærere omfattes av denne satsingen. Unio er tilfreds med at ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet videreføres. Det er grunn til å presisere at lærertettheten er uforsvarlig lav også på en del barneskoler og videregående skoler. 6. Unio mener forslaget om en betydelig vekst i byggingen av ornsorgsboliger og sykehjemsplasser er positivt. Dette må følges opp med en styrking av bemanningen i hjemmetjenesten og sykehj ein. Det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingspian for rehabilitering og habilitering i kommunene. 7. Unio mener det bør innføres ISF-refusjon for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten fra 2014. Ergoterapeutenes aktivitet bør registreres i 2014 med tanke på fremtidig ISF-refusjon. 8. Unio mener regjeringen viser en tydelig vilje til å satse på forskning, økningen til universiteter og høyskoler gjennom ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO) er svært positiv. Grunnfinansiering til universiteter og høyskoler må økes med 100 mill. Det er svært beklagelig at Solberg-regjeringen stopper forslaget om 11 måneders studiestøtte. 9. Unio er fornøyd med at budsjettet åpner for at nyutdannede politifolk sikres jobb og at flere sivilt ansatte kan frigjøre politifolk til rene politioppgaver. 10. Unio er tilfreds med at trosopplæringsrefornien snart er fullfinansiert. Dette må nå følges opp av okt basisbevilgning til prestetjenesten. Unios notatserie nr. 8/2013 3
12. november2013 Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2014 Regjeringen Solberg bruker 4 mrd. flere oljekroner og bruker alt på å fjerne arveavgiften og redusere formuesskatten. De fordelingspolitiske virkningene av disse forslagene er svært skjeve og bryter etter Unios mening en trend de siste årene hvor inntektsfordelingen i Norge har bedret seg noe. Budsjettet er ellers preget av klarere prioriteringer på utgiftssiden enn det vi har vært vant til de siste årene. Omprioriteringer finansierer nye satsinger på vei, forskning, helse og politi. Flere av utgiftsreduksjonene har imidlertid en klar negativ sosial profil. Norsk økonomi Unio mente at det var rom for å bruke mer oljepenger i det budsjettet som Stoltenberg regjeringen la fram. Vi ønsket derimot at den økte stimulansen som norsk økonomi trenger, skulle gå til økt satsing på kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet, og ikke til skattelette til de som har mest, slik Solberg-regjeringen foreslår. Isolert sett er det flere gode satsingsforslag i Solberg-regjeringens tilleggsproposisjon. Fordelingsprofilen og den nye retningen lover derimot ikke godt for det offentlige tjenestetilbudet hvor oppgavene står i kø. Unio mener at de frie inntektene i kommuneopplegget må økes med 2 rnrd. kroner for å øke kvaliteten i kommunenes helse-, omsorgs- og utdanningstjenester. Svakere vekst og økende ledighet Veksten for fastlandsøkonomien justeres ned til 2 pst i år og 2,5 pst neste år, noe under trendvekst. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn anslagene i Stoltenberg-regjeringens opplegg. Det meste må tilskrives økt forsiktighet i husholdningene. Anslaget på veksten i privat konsum nedjusteres med 0,3 prosentpoeng både i år og neste år sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens opplegg. Også bedriftene ventes å investere noe mindre til neste år. Anslaget for arbeidsledigheten justeres ytterligere opp til neste år sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens opplegg. Det anslås nå at 3,6 pst av arbeidsstyrken vil være arbeidsiedig i 2014, en oppgang fra 3,2 i 2012 og 3,5 pst i 2013. Vi er med andre ord på en klart oppadgående kurve for økt arbeidsledighet. Anslaget for konsumprisveksten oppjusteres både for i år og neste år sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens opplegg. KPI ventes neste år å øke med 1,9 pst, justert for avgifter og energivarer er anslaget 2,0 pst. Årslønnsveksten anslås å øke med 3 1/2 pst for både 2013 og 2014, samme anslag som den forrige regjeringen. Pengemarkedsrentene ventes å holde seg på 1,8 pst i år og neste år. Oljefondet øker betydelig sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens anslag. Dette åpner for å bruke mer oljepenger over budsjettet innenfor de samme rammene som Stoltenberg Unios notatserie nr. 8/2013 4
- industri Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2014 regjeringen la opp til. Solberg-regjeringen bruker som den forrige regjeringen 2,9 pst av fondet, men dette utgjør nå 3,9 mrd. flere oljekroner enn det den forrige regjeringen la opp til. Innretningen på det samlede opplegget neste år svekker arbeidsmarkedet, ledigheten øker sammenliknet med den forrige regjeringens opplegg. Arbeidsledigheten kommer opp i 100 000 helt ledige i 2014. I denne situasjonen er det svært beklagelig at arbeidsmarkedstiltakene reduseres med 2000 plasser. Dette kommer på toppen av en like stor reduksjonen fra den forrige regjeringen. Ingen ting i arbeidsmarkedet tilsier at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene reduseres fra 16 000 i år til 12 000 neste år. Tabell 1: økonomiske anslag for norsk økonomi 2012-2015, prosentvis endring fra året før der annet ikke er oppgitt 2012 2013 2014 2015?? FiN?? FIN FIN FIN FIN SSB okt 13 okt 13 nov 13 okt 13 nov 13 mai 13 Privat konsum 3,0 2,3 2,0 2,7 2,4 4,4 Offentlig konsum 1,8 2,6 2,6 2,2 2,1 2,4 Br.inv. i utvinning og rørtransport 14,5 9,0 9,0 7,5 7,5 3,3 Br.inv. fastlandsbedrifter 3,2 1,6 1,6 5,5 3,7 4,1 Boliginvesteringer 7,4 5,0 5,0 3,0 3,0 4,8 Br.inv. i offentlig forvaltning -0,6 5,9 5,9 3,6 4,8 6,9 Eksporttradisjonellevarer 2,6 0,1 0,1 2,6 2,5 2,2 Import tradisjonelle varer 2,7 3,2 2,9 3,5 2,9 4,5 BNP Fastlands-Norge 3,4 2,2 2,0 2,7 2,5 3,3 og bergverk 2,4 3,8 Sysselsatte personer 2,2 1,1 1,1 1,0 1,0 1,6 AKU-ledighet, nivå 3,2 3,4 3,5 3,5 3,6 3,5 Årslonn 4,0 3 Y2 3 V2 3 V2 3 V2 3,8 KPI 0,8 1,9 2,1 1,6 1,9 2,1 KPI-JAE 1,2 1,5 1,6 1,8 2,0 2,1 Sparerate husholdningene, nivå 8,5 8,4 8,6 7,0 3-mndr. pengemarkedsrente, nivå 2,2 1,8 1,8 1,9 1,8 2,7 Råoljepris, kroner per fat 649 623 623 600 600 600 Kilde: Nasjonalbudsjett 2014 (FIN okt 2013), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (FIN mai 13) og ØA 3/2013 (SSB mai 2013) Skatter og avgifter Regjeringens nye kurs ser vi først og fremst i skatte- og fordelingspolitikken. Helårsvirkningen (påløpte skatter) av regjeringens opplegg gir skattekutt på reelt sett 8 mrd. kroner sammenliknet med 2013-nivå. Det er over 7 mrd. mer enn det som lå inne i Stoltenberg-regjeringens opplegg. Mange av skatteforslagene rettet mot næringslivet lå også inne i Stoltenberg-regjeringens forslag, vi viser her til omtale i Unios notatserie nr. 7/20 13. Unios notatserie nr. 8/2013 5
Tabell 2: Viktige provenyendringer i skatteopplegget for 2014 sett i forhold til et referansesystem for 2014, pålopt virkning (helårsvirkning), millioner kroner Jens Erna Redusere skatten på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 28 til 27 pst -10 540 Redusere skatt på alminnelig inntekt for fastlandsbedrifter fra 28 til 27 pst -2 600 Tilsvarende reduksjon for personlig næringsdrivende (-0,72 prosentpoeng på -660 trygdeavgiften) Øke trygdeavgiftssatsene med 0,4 prosentenheter 6 155 Fjerner skatteklasse 2 for ektepar, gir likebehandling med samboere (fjernet for 1 045 1045 enslige forsørgere fra 2013) Øke satsene i minstefradraget (øvre grense lønnsjusteres) -254-679 Redusere maksimalt skattefradrag for pensjonister til 30 000 kroner 765 Fradraget for fagforeningskontingent: Jens 3 850 kr til 4 100 kr, Erna 3 850 kr -50 17 Fagforeningsfradrag også for de som ikke er tilsluttet hovedorganisasjon -3 Utvide BSU -270 Økt påslag i normrenta fra 0,5 til 1 prosentpoeng (Jens), 1,25 pst.poeng (Erna) 20 30 Øker likningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom fra 50 til 60 pst 400 400 Øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kr til I mill. kr -650-650 Redusert formuesskattesats fra 1,1 pst til 1 pst (i den statlige delen) -1 400 Øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kr til 1 mill. kr, hhv 10 og 15 pst av -735-735 overskytende Fjerne arveavgiften helt, skattereduksj on ut over forslag fra Jens - I 500 Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg 150 150 Begrense fradraget for gjeldsrenter mellom nærstående (Erna høyere innslag) 2 550 2450 Økte avgifter på utslipp av klimagasser 700 640 El-avgiften, Erna trekker Jens sitt forslag om økning på 1,12 øre per kwh 725 0 Startavskrivninger på 10 pst for maskiner mv. (saldogruppe d) -960-960 Utvide Skattefunn -90-250 Redusert omregistreringsavgift med i gjennomsnitt 12,5 pst. reelt -250-250 Redusert tinglysningsgebyr, ned til kostnadsriktig nivå -325-325 Sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens forslag reduseres skattesatsen for alminnelig inntekt også for personer, denne reduksjonen finansieres nesten helt med en tilsvarende økning i trygdeavgiften. Unio støtter at skatt på alminnelig inntekt bør være lik for personer og selskaper, dessuten er et skifte fra nettoskatter til bruttoskatter i tråd med tanken om et bredest mulig skattegrunnlag. Fordelingseffekten av Solberg-regjeringens forslag treffer først og fremst de som har høy inntekt og høy formue. Forslaget om å redusere formueskatten fra 1,1 pst til 1 pst gir en skattelette på 1,4 mrd. kroner som kommer på toppen av skatteletten fra Stoltenberg regjeringen på 0,7 mrd. kroner som følge av forslaget om å heve bunnfradraget til 1 million kroner. Unios notatserie nr. 8/2013 6
De som tjener over 2 millioner får en skattelette på 39 000 kroner i gjennomsnitt hvor nesten halvparten er lettelser i formuesskatten. En inntekt på 450-500 000 kroner vil få en skattelette på 900 kroner, hvor 200 kroner kommer fra lettelsene i formuesskatten. Fjerningen av arveavgiften vil også gi mest til de som har mest fra før. Solberg-regjeringens opplegg gir en samlet skattelette på 2,2 mrd kroner, 1,4 mrd. mer enn Stoltenberg regjeringens forslag om å øke fribelopet til 1 million kroner. Forslagene om å fjerne arveavgiften og redusere formuesskattesatsen med tanke på senere fjerning av denne også, bryter med tanken om brede skattegrunnlag. Samlet har Solbergregjeringen brukt hele økningen i oljepengebruken på 4 rnrd. kroner på å fjerne arveavgiften og redusere forrnuesskatten. Unio mener at store forrnuer fortsatt skal beskattes som formue og ved arv. Forslagene fra Solberg-regjeringen vil bryte en trend hvor inntektsfordelingen i Norge har bedret seg noe. Ny grønn skattekommisjon Det er 17 år siden «Grønn skattekommisjon» avga innstillingen om «Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting» (NOU 1996: 9). Innstillingen er senere bare delvis fulgt opp. Selv om grønne skatter har et relativt høyt nivå i Norge, mener Unio at tiden nå er inne til å sette ned en ny grønn skattekommisjon. Fagbevegelsen og miljøbevegelsen må være godt representert. Klimautfordringene krever omstilling i produksjon og forbruk. En klimalov, grønn skattepolitikk og klimarettet forsknings- og næringspolitikk må bidra til å skape nye arbeidsplasser når andre faller bort. Vi har kapital, naturressurser, et omstillingsdyktig arbeidsliv og arbeidstakere med høy kompetanse. Målet om en grønnere økonomi må nås med skatter og avgifter på miljøskadelig aktivitet og stimulanser i form av tilskudd og skatteincentiver til investeringer og virksomhet som skaper «grønne arbeidsplasser» og «grønn teknologi». Arbeidsmarkedet Solberg-regjeringen justerer opp ledighetsanslagene. 100 000 personer ventes å være helt arbeidsledige neste år. I en slik situasjon skulle en øke beredskapen, ikke kutte i arbeidsmarkedstiltak eller ordninger som skal hjelpe personer og bedrifter som rammes av økende ledighet. Unio støtter ikke regjeringens forslag om å redusere nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med ytterligere 2 000 plasser neste år. En samlet nedgang fra 16.000 til 12.000 er for lavt når anslått ledigheten øker og ungdom og mange andre sliter mer med å få et fotfeste i arbeidsmarkedet. Langtidsledigheten er fortsatt høy. Unio er sterkt uenig i forslaget om å redusere perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under perrnittering fra 30 til 26 uker, med virkning for nye permitteringer fra 1. januar 2014. Det innebærer at maksimal dagpengeperiode under permittering reduseres tilsvarende. Forslaget representerer forringelse av faglige rettigheter og redusert arbeidervern. Unios notatserie nr. 8/2013 7
Unio reagerer sterkt på at regjeringen foreslår å begrense dekning av lønnskrav etter konkursåpning til en måned regnet fra konkursåpningsdato. Dette vil sterkt innskrenke økonomiske rettigheter. De som har mer enn en måneds oppsigelsestid mister all lønnsinntekt i oppsigelsestiden, utover en måned. Økt påslag i normrenta for boliglån hos arbeidsgiver Unio støtter ikke regjeringens forslag om å endre boliglånsordningen i staten ved å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,25 prosentpoeng, dvs, ytterligere 0,25 pst i forhold til den forrige regjerings forslag. Dette vil gi en vesentlig forringelse av vilkårene for medlemmer av SPK. Endringen av påslaget medfører dessuten et brudd med individuelle forutsetninger for de låneopptak som er gjort. Beskjedne skatteletter på noen hundrelapper for vanlige folk oppveier ikke disse betydelige renteøkningene på boliglån som kan komme opp i 12 750 kroner for de som bruker lånerammen i SPK fullt ut. Lovfeste nettolønnsordningen for sjøfolk Sjøfolk tar med seg viktig praktisk kompetanse inn i den maritime klyngen. Uten en forbedret og mer robust nettolønnsordning vil en viktig næring bli svekket. Unio mener det er avgjørende for konkurransekrafien til norske sjøfolk at nettolønnsordningen forsterkes og at taket som ble satt i 2008 og som har forblitt uendret, nå f]ernes, eventuelt justeres i takt med lønnsveksten som har vært i disse årene. Videre er det avgjørende at ordningen gjøres robust ved at den lovfestes. Kommuneøkonomien for 2014 Hovedtrekkene i kommuneopplegget fra Stoltenberg-regjeringen videreføres. Dette innebærer at det økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2014 ikke vil være tilstrekkelig til å gi en voksende befolkning et like godt tjenestetilbud som i år. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd. kroner ut over Solberg-regjeringens opplegg slik at det blir mulig å øke kvaliteten i tjenestetilbudet innen utdanning, helse og omsorg. Litt mer til fylkesvei, ellers likt Anslaget på defiatoren for kommunesektoren, som anslår kostnadsveksten for sektoren, oppjusteres fra 3,0 pst til 3,1 pst. Lønnsvekstanslaget er det samme, men anslaget for prisveksten øker. Økningen i defiatoren reduserer realveksten i sektorens samlede inntekter med 200 mill, kroner sammenliknet med Stoltenberg-.regjeringens opplegg. 280 mill. kroner mer til fylkesveier på toppen av de rødgrønnes økning på 500 mill. kroner. Etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene er av Statens vegvesen anslått til 45-75 mrd. kroner. En del av dette etterslepet skyldes de riksveiene som staten for noen år siden så generøst overførte til fylkeskommunene. De frie inntektene øker med 5,5 mrd. kroner eller 1,7 pst sammenliknet med anslaget for 2013 i RNB. Dette er 280 mill. kroner (fylkesveiene) mer enn de rødgrønnes forslag. Justeres økningen i de frie inntektene for økende befolkning, økte pensjonskostnader mv. kommer kommunesektoren dårligere ut til neste år enn i år, dette vil ramme tjenestetilbudet innen kjerneområder som undervisning, helse og omsorg: Unios notatserie nr. 8/2013 8
Anslag på kommunesektorens handlingsrom i 2014 Stoltenberg Solberg Reell økning i frie inntekter sml. 2013-anslag i RNB 5,2 mrd 5,5 mrd - demografisk utgiftsvekst -2,8 mrd -2,8 mrd - utelatt fra ny demografiberegning -0,3 mrd -0,3 mrd - økte pensjonskostnader -1,8 mrd -1,8 mrd - ekstra vedlikehold av fylkesveier -0,5 mrd -0,8 mrd - heltidsbrarmmenn, helsestasjons- og skolehelsetjeneste -0,2 mrd -0,2 mrd - ressurskrevende tjenester -0,2 mrd -0,2 mrd Økonomisk handlingsrom -0,6 mrd -0,6 mrd Avvikler ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet Unio mener at det er viktig at ordningen med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn fortsetter, både som et folkehelsetiltak og på grunn av elevenes læringsutbytte. Regjeringen avvikler ordningen med gratis skolefrukt på ungdomstrinnet og skoler med barne- og ungdomstrinn på samme skole. Innsparing 107 mill, kroner. Abonnements-ordningen der foreldrene betaler 2,5 kr per dag for en frukt om dagen og staten 1 krone per dag utvides. Økning 7 mill, kroner. Barnehager Unio er tilfreds med flere av tiltakene som foreslås i tilleggsproposisjonen. Men proposisjonen mangler forslag til en umiddelbar endring i finansieringen av sektoren. Så lenge koblingen mellom driftstilskuddet til kommunale og private barnehager består, og så lenge regelverket ikke har strenge og klare kvalitetskrav til pedagog- og bemanningstetthet, vil kvaliteten i barnehagesektoren fortsatt være under press. Reverserer to barnehageopptak Ny regjering foreslår å reversere to barnehageopptak. Unio støtter dette forslaget og mener at utvidet rett til bamehageplass ville ha kommet for tidlig dersom det ble innført nå. Det er heller nødvendig med en sterkere satsing på kompetanse og økt bemanning i barnehagesektoren. Opptrapping mot likeverdig behandling Videre foreslår regjeringen å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 prosent av det de kommunale bamehagene i gjennomsnitt far i offentlig støtte med virkning fra 1. august 2014. Forslaget innebærer en merutgift til ikke-kommunale barnehager på 69 Unios notatserie nr. 8/2013 9
mill, kroner. Unio mener at det er positivt at private barnehager har de samme økonomiske forutsetningene for å levere et kvalitativt like godt barnehagetilbud som kommunale barnehager, men det er uheldig at det ikke er knyttet krav til bruken av de ekstra midlene. Unio ser frem til at opptrappingen når full likebehandling og det kan stilles strengere krav til bruken av midlene også i ikke-kommunale bamehager. Sterkere satsin på kompetanseheving Solberg-regjering satser sterkere på kompetanseheving gjennom å bedre lederutdanningen for styrere i barnehagene. Bevilgningsforslaget øker med 10 mill. kroner. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Tiltaket kan bidra til i større grad å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren. Reverserer Stoltenberg-regj eringens plan om å redusere maksimal foreldrebetaling Regjeringen reverserer reelt redusert makspris og stopper således Stoltenberg-regjeringens opptrapping mot maksimal foreldrebetaling på i 750 2005-kroner. Det betyr at maksimal foreldrebetaling øker med 75 kroner per måned. Prisøkningen er ventet å redusere ettersporselen etter barnehageplasser noe, samt øke etterspørselen etter kontantstøtte for ettåringer. Prisøkningen kan slik sett bidra til å lette presset på kvaliteten i barnehagetilbudet for de minste. Netto gevinsten for kommunene ved denne endringen bør brukes på økt bernanning. Grunnskole og videregående opplæring Solberg-regjering har i sin politiske plattform varslet en sterkere satsing på skole og utdanning gjennom et lærerløft. Sterkere satsing på etter- og videreutdanning Unio er fornøyde med at det prioriteres å satse på etter- og videreutdanning. 750 flere lærere og 100 flere skoleledere skal årlig få mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. økningen på totalt 312 mill. kroner til lærerløftet betyr at staten tar en større del av kostnadene for kompetanseutvikling av lærerne. For lærere som deltar i videreutdanning innenfor matematikk skal staten dekke 75 prosent av kostnadene. Det er også positivt at regjeringen setter av ekstra midler til å dekke vikarutgifter i kommunene. Samlet sett bør dette bidra til at kommunene i større grad tar sin del av ansvaret ved å sørge for at lærere får delta på videreutdanning. Unio mener videre at det på sikt kan være hensiktsmessig å skape en klarere ansvarsfordeling mellom stat og kommune når det gjelder etter- og videreutdanning. Tiltak som ligger på universitets- og høgskolenivå og omfattes av de krav som gjelder for høyere utdanning bør være et statlig ansvar. Samtidig bør etterutdanning som ikke er omfattet av studiepoeng være skoleeiers ansvar. øker kapasiteten i UH-sektoren En betydelig utfordring med kompetanseløftet har vært kapasiteten i universitets- og høyskolesektoren for videreutdanning av lærere. Kapasiteten i UH-sektoren kan være til Unios notatserie nr. 8/2013 10
hinder for å nå de ambisiøse målene om videreutdanning. Unio ser derfor positivt på at regjeringen har prioritert å avsette 50 mill, kroner for å bidra til øke kapasiteten i sektoren som en del av lærerløftet. Viderefører forsøk med øremerkede lærerstillinger på ungdomstrinnet Unio har tidligere støttet forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og er fornøyd med at ordningen videreføres av den nye regjeringen. Det er samtidig grunn til å presisere at lærertettheten er uforsvarlig lav også på en del barneskoler og videregående skoler. Å legge til rette for at lærerne kan konsentrere seg om kjerneoppgavene, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten på opplæringstilbudet. Kulturskoletilbudet i tilknytning til skole/sfo avvikles Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/sfo på barnetrinnet med virkning fra skoleåret 2014/15. 4. oktober 2013 ble det fremmet en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud, jf. Prop. 206 L (20 12 2013). Regjeringen vil nå fremme en melding om å trekke lovproposisjonen. Unio stilte seg positivt til at ordningen skulle lovfestes og mener at det er beklagelig dersom ordningen nå avvikles. Styrker fag- og yrkesopplæringen Regjeringen foreslår å øke foreslått bevilgning til fag- og yrkesopplæringen med 114 mill. kroner. Av dette foreslås det å øke lærlingtilskuddet til fylkeskommuner med 79 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner per lærling. For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, foreslår Regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter. I tillegg foreslås det å styrke tilskuddsordningen til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov med 10 mill. kroner for at flere kan oppnå praksisbrev. Det er kjent at behovet for læreplasser er stort og Unio mener at bevilgningen kan bidra positivt i kampen mot frafall. øker bevilgningene til FYR-prosjektet FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfag) er en del av Ny GIV-satsingen og har som mål å gi alle elever på de yrkesfaglige studieprogrammene mer relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfagene. Det er da nødvendig å skolere flere lærere. Regjeringen øker bevilgningsforslaget med 12 mill. kroner slik at 900 flere lærere kan delta i skoleringstilbudet. Realfag prioriteres ved at 600 av plassene reserveres matematikk- og realfagslærere. Unio anser dette som positive signaler fra ny regjering. Sammen med økt tilskudd til læreplasser kan dette bidra til reduksjon i frafallet. For å kvalifisere til et yrkesfagløft må imidlertid også utstyrssituasjonen i videregående bedres 1og det må innføres en god og forutsigbar generell finansieringsordning som sikrer høy kvalitet i videregående. Unios notatserie nr. 8/2013 11
Helse- og omsorgstjenester I Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjett 2014 styrkes helse- og eldreomsorgen med 390 millioner kroner. Unio ser likevel ingen styrking av kommunenes tilbud om behandling, rehabilitering og tidlig intervensjon. Eldreomsorg Det legges opp til en betydelig vekst i byggingen av ornsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er liten tvil om at det trengs flere plasser for heldøgns omsorg i kommunene, både som følge av samhandlingsreforrnen og økningen i antall eldre. Investeringstilskudd er imidlertid ikke nok. Kommunene må samtidig sikres økonomiske rammer til å kunne drifte disse plassene. Med økt aktivitet både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, er Unio bekymret for at knappheten på helsepersonell vil bli ytterligere forsterket. Rehabilitering og behandling Styrkingen i budsjettet til helse- og ornsorgssektoren innebærer ikke mer behandling eller rehabilitering for pasienter i kommunehelsetjenesten. Regjeringserklæringen tar til orde for å etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Manglende bevilgninger i tilleggs proposisjonen tilsier at disse løftene ikke innfris med det første. Budsjettet innebærer kun en mulig styrking av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, gjennom noe økte basisbevilgninger til de regionale helseforetakene. Det er ingen styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Regjeringen viser til at bevilgingen til fysioterapibehandling reduseres for 2014. Dette skyldes færre pasientbehandlinger i kommunehelsetj enesten. Regjeringspartiene har tidligere gitt uttrykk for bekymring for lange ventelister for fysioterapibehandling, men regjeringen foreslår likevel ingen tiltak for å redusere ventetiden i dette budsjettet. Unio er bekymret for ytterligere forverring av situasjonen for pasientene som trenger fysioterapi og ergoterapi. Unio støtter forslaget om en dobling av bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Unio er også fornøyd med at regjeringen fjerner egenandelen helt. Satsing på videreutdanning/kompetanseutvikling i kommunene Det legges opp til en ytterligere styrking av kompetanseløftet i de kommunale omsorgstjenestene med 50 millioner kroner. Dette er i seg selv positivt for å redusere andelen ufaglærte og øke andelen personell med høyskoleutdanning i pleie- og ornsorgstjenestene. Samtidig er dette en bevilgning som skal dekke mange ulike kompetansetiltak. Unio savner fortsatt en tydelig satsing på høyskolegrupper, og spesielt på etter- og videreutdanning av sykepleiere i kommunene som følge av samhandlingsreformen. Undersøkelser (NOVA Rapport 8/13) viser med tydelighet at det er store udekte behov. Unio mener bemanningen i hjemmetjenesten og sykehjem må styrkes. Alle nytilsatte må være faglærte, og 2/3 av disse bør ha minimum 3-årig høyere utdanning og representere en faglig bredde. Rus og psykisk helse Unio mener det er positivt at regjeringen så tydelig vektlegger en økt innsats innenfor områdene psykisk helse og rus i sitt første budsjett. Gjeninnføring av styringskrav, Unios notatserie nr. 8/2013 12
ørernerking av tilskudd til rusarbeid i kommunene og økte bevilgninger vil bidra til å styrke tj enestetilbudene. Spesialisthelsetj enesten Regjeringen legger opp til en større aktivitetsøkning i spesialisthelsetjenesten. Samtidig økes ISF-andelen fra 40 til 50 prosent. Unio er bekymret for hva dette vil medføre for pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov, og hvilken effekt det vil ha på gjennomføringen av samhandlingsreformen som tar sikte på å etablere mer helhetlige og sammenhengende pasientforløp for disse gruppene. Når stadig flere pasienter behandles poliklinisk, vil finansieringsordningen av poliklinisk aktivitet bli viktig for utviklingen av tilbudet. ISF-ordningen bør stimulere til at rett kompetanse brukes på rett sted til rett tid for å sikre kvalitet og effektiv bruk av helsepersonellets kompetanse. Dette gjør den ikke i dag. Poliklinisk fysioterapi og ergoterapi er ikke inkludert i ordningen. Unio mener det bør innføres ISF-refusjon for poliklinisk fysioterapi og ergoterapi spesialisthelsetjenesten fra 2014. ISF-refusjon må være basert på oppgaven som utføres, uavhengig av profesjon som utfører oppgaven. Dette blir avgjørende å få på plass når ISF-andelen økes. Unio støtter Solberg-regjeringens ønske om å modernisere IKT-plattformen innen helsetjenesten, slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. I den sammenheng er det viktig å ivareta både vilkår for helsepersonellgruppenes identifisering og tilgang til nødvendige pasientopplysninger, og informasjonssikkerheten og pasientenes personvern. Unio støtter satsing på IKT og medisinskteknisk utstyr i sykehusene. Den teknologiske utviklingen innen medisin går raskt. Ny teknologi, som i mange sammenhenger er utviklet innen andre sektor/områder tas i bruk innen medisin. Unio er kritisk til å implementerer nye og endrede utrednings- og behandlingsmetoder uten at disse er godt dokumentert. Unio vil derfor påpeke behovet for bedre dokumentasjon ved implementering av ny teknologi innen medisin, slik at satsing innen IKT/ny teknologi også må stimulerer til forskning innen dette området, i grenselandet mellom realfag, teknologi og medisin. Unio er positive til at Solberg-regjeringen følger opp Stoltenberg-regjeringens oppbygning av diagnose senterne ved A-hus og Unn. Erfaringer fra disse vil være av stor betydning for en eventuell videreutvikling av et slikfljenestetilbud også ved andre sykehus. Unio ser positivt på at Solberg-regjeringen viderefører utredningen av protonterapisentre. Det er lagt til grunn en vekst innen radiologi på 6 pst. Unio forventer at krav til aktivitet av en slik størrelse også medfører økte bevilgninger til det utøvende leddet i virksomheten gjennom synlige overføringer til det enkelte helseforetak. Unio støtter økte bevilgninger til kjøp av MR-undersøkelser av private tilbydere. Dette anser vi som ett nødvendig virkemiddel for å redusere ventelister. Bildediagnostikken er en flaskehals i mange pasientforlop. økt satsing på bildediagnostikk gir derfor et bedre pasienttilbud. Unios notatserie nr. 8/2013 13
Høyere utdanning og forskning Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjett 2014 viser en tydelig vilje til å satse på forskning og på en nødvendig styrking av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere. Kvalitet og kapasitet i høyere utdanning Det er svært positivt at regjeringen foreslår en økning på 100 mill. kroner til universiteter og høyskoler gjennom ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO). Unio mener dette er skritt i riktig retning, men samtidig vil vi peke på at det er behov for mer ressurser for å øke utdanningskapasiteten innen høyere utdanning. Nye tall fra SSB viser at det vil være økende behov for både lærere og helsepersonell med høyere utdanning i årene framover. Skal alle studentene sikres tilgang til god, forskningsbasert utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten. Derfor etterlyser vi økte grunnbevilgninger til universitetene og høgskolene, blant annet for å finansiere nye studieplasser, sikre forskerne mer tid til forskning og sikre kvalitet i høyere utdanning. Unio mener grunnfinansieringen til universiteter og høyskoler må økes med 100 millioner kroner. De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de far finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 pst. av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 pst. av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 pst. finansiering. Dette er en trussel mot utdanningskvaliteten og den forskningsbaserte undervisningen ved institusjonene og det er nødvendig å sikre bedre balanse mellom finansieringen og den faktiske studentmengden i systemet. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Den resultatbaserte undervisningskomponenten bør endres slik at institusjonene mottar 80 pst. ved studentopptak og 20 pst. ved uteksaminering, mot dagens 60-40. Unio er svært fornøyd med regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen om en bevilgning på 50 mill, kroner over KDs budsjett (Kap 260) til umiddelbare tiltak for å starte utbygging av tilbudet innen lærerutdanningen i tråd med den nye regjeringens løfte om etterutdanning. Forskning I Sundvollen-erklæringen varslet regjeringen en styrking av forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030, og en offentlig støtte til økningen i den næringsrettete forskningen. Dette følges opp med økte forskningsbevilgninger i forslaget til budsjett for 2014, noe Unio mener er både klokt og nødvendig. Unio støtter Solberg-regjeringens forslag om å øke antallet nærings-ph.d er, og er svært fornøyd med forslaget om å få på plass en tilsvarende ordning for ph.d i offentlig sektor. Unio foreslår at minst ti av de foreslåtte nye 50 stillingene forbeholdes den nye ordningen med offentlig sektor-ph.d. Unio savner en styrking av forskningsinstituttene i forslaget til statsbudsj ett. Basisbevilgningene til de samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle forskningsinstituttene erjevnt over lavere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Dette kombinert med økt rapporteringskrav, lavere tersker for anbudsutsetting og store egenandeler Unios notatserie nr. 8/2013 14
Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til endringer statsbudsjettet 2014 for EU-prosjekter, gjør instituttene sårbare og i mindre grad i stand til å utvikle mer innovasjonsrettet virksomhet og samarbeid med næringslivet. Unio mener grunnfinansiering av forskningsinstituttene bør økes med 50 millioner kroner i budsjettet for 2014. Midlertidighet Det er viktig at universitets- og høyskolesektoren har arbeidsvilkår som virker rekrutterende. Nær 20 prosent av de ordinære vitenskapelige ansatte i UH-sektoren er midlertidig tilsatt. Omfanget av midlertidig tilsetting ved universitetene og høyskolene er alvorlig for den enkelte ansatte og et problem for fagmiljøenes mulighet for langsiktig planlegging. Nylig korn Riksrevisjonen med kritikk av Kunnskapsdepartementet for manglende overordnede tiltak for å redusere bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren. Unio har lenge etterlyst tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte. Studiefinansiering En god studiefinansiering er en viktig forutsetting for å sikre bedre sosial mobilitet, god studieprogresjon og minst mulig frafall i høyere utdanning. Norge er tjent med at studenter fullfører på normert tid og kommer ut i jobb for å bidra med sin kompetanse i samfunnet. Unio har derfor lenge ment at studiestøtten bør utvides til 11 måneder og at en slik utvidelse kan bli et viktig bidrag til økt gjennomstrømning og utdanningskvalitet. Det er svært beklagelig at Solberg-regjeringen i sitt budsjettforslag har valgt å fjerne den ekstra måneden med studiestøtte. Dette er en tydelig nedprioritering av studentene og står i skarp kontrast til regjeringens mål om å realisere kunnskapssarnfunnet. Politiet Solberg-regjeringen har økt politibudsjettet med 100 millioner kroner. Regjeringen ønsker flere sivile inn i politiet til å gjøre oppgaver politiet gjør i dag, slik at politifolk kan frigjøres til rene politioppgaver. Det ligger forslag om at sivile skal ta over og styrke grensekontroll på flyplassene, og i større grad enn i dag drive fangetransport og vakthold i retten. I tillegg vil regjeringen ha sivile mer inn i etterforskning av økonomisk kriminalitet og cyber-kriminalitet. Unio stiller seg bak regjeringens ambisjon om å få flere politifolk ut i operativ virksomhet. Samtidig er Unio skeptisk til om et slikt fokus gjør at helheten i polititjenesten forringes. Beredskapsdelen er også et område hvor det er viktig å se mer helhetlig på politiarbeidet. Politiet skal ikke bare være en etat som rykker ut når noe skjer, men den skal være til stede i lokalmiljøene også når det ikke skjer noe for å forebygge kriminalitet og øke den generelle tryggheten. Politiet må i tillegg ha ressurser til å etterforske anmeldt kriminalitet. Unio er fornøyd med at regjeringen anerkjenner de siviles kompetanse og oppgavegjennomføring på en slik måte at de vil ha flere sivile inn i etaten. Det er viktig å styrke etaten på denne måten framfor å «outsource» de sivile oppgavene. Totalt ligger det mye positivt i budsjettet. Men det er først over tid vi vil se om det virkelig blir mer politikraft; om det blir slik regjeringen har sagt at de nyutdannede politifolkene er garantert jobb, at mer bruk av sivile frigir politifolk til politioppgaver og at grunnbemanningen i politiet økes. Disse målene må evalueres løpende. Unios notatserie nr. 8/2013 15
Den norske kirke Unio er tilfreds med at trosopplæringsreforrrien på det nærmeste er fullfinansiert. En økning i utbyggingen av trosopplæringen medfører også økt arbeidsbelastning for prestetjenesten. Basisbevillingen til prestetjenesten har i flere år vært uendret, mens tidligere ekstratiltak for rekruttering er falt bort. I realiteten betyr forslaget til budsjett en innstramming av prestetjenestens rammer. Prestedekningen i Norge er lavest i Norden og økt urbanisering er særlig utfordrende for å kunne yte en god prestetjeneste til alle kirkens medlemmer. Unio mener bevillingene til prestetjenesten må økes for å sikre den politiske målsettingen om en landsdekkende folkekirke. Unio viser til KUF-komiteens merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 hvor Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti foreslo en økning på 30 millioner kroner for å styrke prestetjenesten. Nå er tiden inne for å starte arbeidet med å sikre en god prestetjeneste og med det en nærværende landsdekkende folkekirke. Vennlig hilsen Uio Anders Folkestad Leder Sj eføkonom Kopi: Kommunal- og forvaltningskomiteen Arbeids- og sosialkomiteen Familie- og kulturkomiteen Helse- og omsorgskomiteen Justiskomiteen Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Næringskomiteen Parlamentariske ledere Partigruppene på Stortinget Unios notatserie nr. 8/2013 16
Unios notatserie nr. 8/2013 17
111 Unios Iii notatserie Unio FORSKER FORBUNDET POLITIETS FELLESFORBUND.9 Fl_SF R ( 04 Presteforeningen / /ÇS\ on Unio har over 300.000 medlemmer: lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier: sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester: øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger ergoterdpeutene AKADEMXER FORBUNDET Det Nooke Dfkogiorbund Skatterevisorenes Forening