Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis. - Å ta barn på alvor

Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis - Å ta barn på alvor Røroskonferansen 2014 Barnevernsambandet Sør-Trøndelag Fra forståelse til handling 12 februar 2014 Kari Trøften Gamst, dr.polit., cand.ped.spes. kari@gamst.com

B: Det begynte med den episoden hvor jeg ble kidnappet. V: Fortell! B: Jeg skulle bli levert klokka tre, og egentlig var det en misforståelse, men det har jeg ikke fått forklart noen. Jeg trodde ikke jeg var stor nok til å ha mine meninger. Jacob 9 år

Det verste er at du aldri kan være trygg hjemme, hjemme hos deg selv der alle skal kunne kjenne seg trygge! Du kan aldri være trygg, ikke når du er hjemme, men ikke når du er ute heller, du tenker hele tiden på hva som kan skje hjemme Gutt 10 år, som er vitne til vold mellom foreldrene sine

Hvorfor gjør dere ikke reklame for barnesamtale? Jeg hadde aldri hørt om barnesamtale før. Dere burde gjøre reklame for det sånn at barn vet at det finnes. Jeg synes alle burde få vite at det var noen som snakket med barn om barns beste. Jonas 8 år

Hvordan har du det nå? Nå er det mye bedre. For nå hører jeg ikke så mye i hodet mitt hva pappa pleide å si, nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har sagt, nå har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si stygge ord til mamma, at han skal slutte å si stygge ord til mamma. For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke på. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang vi skal snakke sammen, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har jeg det mye bedre. Mia 9 år

Oda 7 år V: Hva tenker du nå etter at vi har sittet og snakket sammen? B: Jeg vet ikke, det er absolutt for vanskelig å forklare V: Det er absolutt for vanskelig å forklare ja. Det tror jeg jammen du har helt rett i, det var et skikkelig vanskelig spørsmål B: Men jeg kan vise deg noe V: Okei B: Det er liksom meg (tegner). Er liksom glad. Ja jeg er glad der V: Ja B: Også ser du her: Og så tegner jeg opp sånn. Sånn, her er hjertet mitt. Det er tårer V: Det er tårer ved hjertet ditt B: Jeg er liksom glad utenpå, og så er jeg lei meg innenfor V: Det Oda var en veldig fin tegning B: Det er ikke mange barn som er sånn som meg, er det det? V: Jeg har faktisk møtt mange andre barn som er som deg Oda, som har et smil om munnen sin, og som smiler og ser glad ut, men som gråter inni hjertet sitt B: Jeg kan bli veldig veldig glad. Men uansett hvor glad jeg blir utenpå, så er jeg veldig lei meg innenfor

Når barn får anledning til å være informanter om egen virkelighet og medvirke i egen sak, kan det avdekkes forhold som gir økt forståelse for barnets situasjon i større grad, tidlig i barnets liv. 7

Fokus Hvorfor den profesjonelle barnesamtalen kan hjelpe deg som fagperson til å ta de rette brillene på slik at du lettere kan se hva som foregår i barnets liv.

Temaer Hvorfor skal vi snakke med barna? Hvorfor er det viktig å tørre å spørre? Hvordan skal vi snakke med barna? Grunnleggende prinsipper i Den Dialogiske samtalemetoden (DCM), Illustrert ved undervisningsfilmen Barnesamtalen i barnevernet- Jonas forteller

Inspirasjon Til økt handlingskompetanse Fra tanke til handling Bry deg Ta bekymringer om barn på alvor Hvordan beskytte barn i utsatte livssituasjoner? Til økt motivasjon for å lære mer om Hvordan du som voksen er medansvarlig for hva som skjer i kommunikasjon med barn Hvordan traumatisk stress som vold, overgrep og annen omsorgssvikt virker inn på livet til barn og unge

Bakgrunn Doktoravhandling Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. Gamst & Langballe, 2004 Doktoravhandling Institutt for spesialpedagogikk, UIO Utvikling av en Dialogisk samtalemetode for barn, Dialogical Communication Method, DCM 11

Prosjektrapport, RVTS-Ø, NKVTS Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernsarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Langballe, Gamst & Jacobsen 2010, Rapport 2/2010 www.nkvts.no 12

Kompetanseprogrammet Barnesamtalen i barnevernet i Oslo Kommune, 2011-2012 Prosjektleder Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging/rvts-ø Prosjektmedarbeidere May Lindland og Tonje Hotvedt, Barnevernkonsulenter, Sagene barnevernkontor, Oslo Kommune 13

Masteroppgaver A samtale med barn i vanskelige livssituasjoner- en analyse av samtalepraksiser mellom saksbehandlere og barn i barneverntjenesten. May Lindland, Masteroppgave i sosialt arbeid, HIOA 2012. Barnesamtalen i barnevernet En studie av barns fortellinger om omsorgssvikt Ida Kristine Foss Debes og Marit Jacobsen, Masteroppgave, ISP, UIO 2007 Pålitelighet i barns utsagn, en innholdsanalyse av barnesamtalen i barnevernet Monica Berge og Linda Beate Svalsrød, Masteroppgave i sosialt arbeid, HIO, 2008 Barnesamtalen i barnevernet. Hvordan har barnets informasjon innvirkning på videre saksbehandling/ tiltak Masteroppgave i sosialt arbeid, Astrid Wetrhus, HIO, 2009 14

Bokprosjekt Profesjonelle barnesamtaler- Å ta barn på alvor Gamst,Universitetsforlaget 2011 15

Kommunikasjonsanalyse Barnesamtaler i politi og barnevern Kommunikasjonen virker tilfeldig Et lukket kommunikasjonsmønster Den voksne viser en forutinntatt og ledende holdning Den voksnes hypoteser om det anmeldte forholdet eller bekymringsmeldingen, dominerer Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å fortelle, trekker seg underveis Den voksne blir ledende, pressende og utspørrende Den voksne har ingen systematisk opplæring i kommunikasjon med barn

Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) En barnesamtale handler om mer enn barns rett til å bli hørt. Et vesentlig anliggende er hvordan barn blir hørt. I begrepet profesjonelle barnesamtaler ligger en samtalepraksis som ikke er tilfeldig, men bevisst valgt.

Barn som informanter Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barn, - hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin virkelighet (Tiller 1991) Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan benevne som barnets indre liv, hva barnet føler, tenker, drømmer, håper, mener. Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse (Tiller 1989) 18

Barneperspektivet Kunnskap om barn basert på andres definisjoner og beskrivelser er verdifull, men gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet (Tiller 1991) Iverksetting av tiltak for barn ut fra voksnes antagelser om hva som er barnas behov, kan føre til ytterligere skader (Tiller 1991) Når barn inkluderes som informanter får vi vite noe om barnets opplevelser. Bare da kan vi forstå deres reaksjoner og virkelighet (Tiller 1984,1988) 19

Å tørre og ville fortelle Barn forteller ikke lett om opplevelser av mer eller mindre stressfylt og traumatisk karakter Det kan være svært vanskelig å finne ordene som beskriver opplevelser som barnet aldri har fortalt til noen Vold-og overgreps erfaringer skaper en taushet hos barn Jeg ga dem et lite hint, men jeg ville ikke si alt Utsatte barns avsløring relateres til grad av forståelse og tillit fra den voksne Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk stress trenger støtte til å motiveres, og til å ville fortelle om selvopplevde og sensitive hendelser 20

Barnesamtalen- en faglig og personlig utfordring Det er vanskelig å tilegne seg holdningsbaserte og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for profesjonelle samtaler med barn som varer over tid Omsetting av kommunikasjonsferdigheter i praksis krever bevisstgjøring av holdninger og verdier Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens innlevelse, fleksibilitet, innstilling, forståelse, er vanskeligere å tilegne seg Barnesamtalen er noe mer enn metode Utfordringen er å forene detaljerte anbefalinger og prosedyrer med frihet for kreativitet og individuell tilpasning 21

Profesjonelle voksnes kommunikasjonskompetanse Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og evne til å fortelle om personlige, sensitive opplevelser. Kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barnet, påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg. Profesjonelle barnesamtaler forutsetter at den voksne behersker en kommunikasjonstilnærming som både får barnet til å huske og ville fortelle hva det har opplevd. 22

I hvor stor grad bygger vi våre avgjørelser i arbeid med barn, på kunnskap innhentet fra barnet selv? Innen barnehage, skole, PPT, barnevern er det tradisjonelt benyttet arbeidsmetoder som i liten grad gir barnet muligheter til å formidle seg om sin situasjon ut fra sitt perspektiv Gjennomføring av hjelpetiltak, opplæringsopplegg og forebyggende innsatser bygger på et informasjonsgrunnlag som i stor grad blir utledet fra kilder hvor barnet er indirekte informant (gjennom samtaler med voksne rundt barnet/foreldre, lærer, helsesøster osv., og/eller ut fra tester og observasjoner hvor barnets svar og atferd blir vurdert ut fra voksen standard og logikk. Barnet opptrer i egenskap av "noe" som blir undersøkt (Gamst&Langballe 2004) Barnet blir gjerne bifigurer i egen sak (Vis 2007) 23

Kan egen angst for det vonde hindre handling? Hvem er det vi vil beskytte- oss selv? Jo vanskeligere det er for den profesjonelle voksne å erkjenne og forholde seg til barnets virkelighet, jo vanskeligere er det for barnet å formidle egne livserfaringer og bli trodd. Hvordan skal vi våge å la barn fortelle hva som er viktig for dem?

Barns egne menneskerettigheter FNs barnekonvensjon (1989) artikkel 12. Partene skal garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlinger. 25

Barnevernloven 6-3 Barns uttalerett Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og høres i saker som angår dem. Det skal legges vekt på barnets oppfatninger. Barnets mening skal være ett av flere momenter som inngår i en helhetsvurdering av hva som er til barnets beste. 26

Avvergingsplikten i straffeloven Personer kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom de ikke griper inn og beskytter barn mot vold og mishandling. Straffeloven kriminaliserer unnlatt anmeldelse eller annen avvergelse av forbrytelser mot særskilte angitte straffebud.

Hvorfor snakker vi ikke med barn og unge om vanskelige temaer? Kulturens tabu Synet på barns troverdighet Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna for smerte Redsel for å påføre barnet tilleggsbelastninger Lojalitetskonflikt Påfører vi barna skyld og skam? Redsel for foreldres reaksjoner Redsel for å ødelegge for eventuell etterforskning

Mål for kompetanseprogrammet Barnesamtalen i barnevernet Implementere forskningsbasert kunnskap om samtalemetodikk med barn til barnevernfaglig praksis Utvikle nye kommunikasjonsferdigheter hos den enkelte barnevernskonsulent, som varer over tid, - med vektlegging av konkret og spesifikk samtalemetodikk, trening og veiledning I tråd med nyere forskningsbasert kunnskap drive kompetanseheving som fører til praksisendring Når deltakerne får prosessopplæring som inneholder både teori, vedvarende trening og veiledning, samt en detaljert samtalemetodikk, gir opplæringen effekt 29

Kompetanseprogrammet Barnesamtalen, 2014-2015 Finnmark Vest Finnmark Øst Mosjøen Gjerdrum Asker Bærum Oslo Trondheim Porsgrunn Oppland Østfold Nedre Romerike, Fet, Aurskog Høland, Sørum og Ås Nittedal, Nes, Lørenskog, Skedsmo Barnevernkompetanse

Innsats Til sammen 69 timer Dagseminar 8 dager (a 7 timer) Gruppesamlinger tilsammen 10 timer Veiledning individuelt, 3 timer Skriftlig tilbakemelding på 3 barnesamtaler 31

Opplæringsmetodikk Innsats Teoriformidling/plenumsundervisning Video- illustrasjon av barnesamtaler Kommunikasjonstrening med rollespill (videoopptak) Veiledning (direkte tilstede under barnesamtalen) Organisering Plenumssamlinger på tvers av kontorene Gruppearbeid internt/noe samlet på tvers av kontorene Egenanalyse/kommunikasjonsanalyse/veiledning 32

Teoretisk innhold Barneperspektivet Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse Relasjonell utviklingspsykologi- barns kognitive utvikling Barns minne og minneprosesser Barns påvirkelighet Traumeteori og traumeforståelse Utsatte barn og seksuelle overgrep Barn som informanter og etikk 33

Design 1.samtale 2. samtale (3.samtale ) 4. samtale 5.samtale Base-line Follow-up Analyse Opplæring Veiledning/ Egenanalyse Analyse Effekt 1 Effekt 2 av opplæring 34

Effekt av opplæringen Barnesamtalerommet 35

Barnevernsarbeiderens opplevelser (Før impementering) Vi får vite om hva som har skjedd og da spør vi ikke mer, for vi tror vi vet hvordan barna har det.. 36

Etter Vi brukte samtalemetoden på barn som vi har snakket med før. For første gang fortalte de hva de egentlig hadde opplevd (barnevernarbeider etter opplæring) 37

Resultater Det dialogiske perspektivet på barnesamtalen i barnevernet, gir et styrket barneperspektiv. Barnets behov blir mer synlig tidligere i arbeidet. Et styrket barneperspektiv fører til økt sensitivitet for barnets situasjon. Det er lettere å snakke med barn om vanskelige ting, både når barnets situasjon skal undersøkes, og når igangsatte tiltak følges opp. 38

Resultater Barns informasjonskompetanse øker. Gjennom bruk av DCM avdekker barn vanskeligheter tidligere. Barnets fortellinger om sin virkelighet understreker alvoret i barnets situasjon tydeligere, og forplikter i større grad til beskyttelse ved handling og bedre hjelpetiltak for barnet. 39

Resultater Det er nødvendig å se samtalen i en større helhet. Barnesamtalens kontekster i barnevernet innebærer både det som skjer før -, under - og etter samtalen. Konsekvenser av å få mer informasjon fra barna har ført til nye interne rutiner for oppfølging og akutt beskyttelse av det enkelte barnet. 40

Barnevernsarbeiderens opplevelser Jeg har opplevd og erfart at det vi har lært gjør stor forskjell i hvor stor grad vi får barn til å fortelle i samtaler Barn tåler å bli spurt og snakket med om vold, overgrep eller andre vanskeligheter, men det ligger angst hos oss voksneangst for å se og høre det som er ubehagelig Jeg har større fokus på å snakke med barnet. Jeg føler at jeg er mindre naiv når det gjelder å forstå hvordan barnet har det, alvoret i sakene, for eksempel seksuelle overgrep Vi får mer presis informasjon fra barna. Det bedrer kompetansen til å gjøre en faglig bedre jobb i det daglige Det er viktig å spørre seg: Hvor er dette barnet nå- hva er barnets agenda? Jeg får i større grad frem barnets opplevelse, noe som kan være avgjørende for den videre saksgangen Metoden er en kvalitetssikring av samtaler med barn Metoden gjør meg tryggere i å snakke om det vanskelige Metoden fungerer god i alle typer samtaler, også med 41 voksne

Resultater organisatoriske endringer Opplæringsmetoden har ført til en modell for vedvarende læring ved barnevernskontoret. Det skjer en kunnskapsspredning ved at barnevernskontoret vedlikeholder kunnskapen, benytter den, og videreformidler til nye medarbeidere. Hele organisasjonen har fått et eierforhold til metoden. 42

Kurslederutdanning- lokale eksperter To, inntil tre deltagere fra hver barneverntjeneste er etter avsluttet opplæring utdannet med det formål å undervise i samtalemetodens teori, metodikk og følge det pedagogiske opplegget Kurslederutdanningens omfang strekker seg over en tidsperiode på ca. 3 mnd (ca. 24 undervisningstimer) Innholdet har bestått av undervisning, veiledningsteori og metodikk, individuell veiledning, praktiske øvelser, utprøving og selvstudier. 43

Intervjuguide til barna Barnas syn på at barnevernet snakker med dem Hvordan det har vært å delta i samtalen Hvordan barnet var blitt forberedt til samtalen Barnas tips til gjennomføringen av samtalen 44

Barnas opplevelser Hvor viktig synes du det er at barn forteller barnevernet hvordan de har det? Det er ganske så viktig, fordi de skal vite hvordan barna har det. Dere har mye makt dere. Dere bestemmer ganske mye synes jeg, dere har ganske mye. Dere bestemmer egentlig ganske mye da, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det jeg. Jeg vet ikke jeg, men de bestemmer jo mye... Det er jo ganske viktig da. At dere prater med barna, så lenge dere har så mye makt. Det er bra at vi har sånn barnevern i Norge og, for i Pakistan har vi ikke det. Også det er skikkelig bra at vi har barnevern slik at de snakker med oss, og at de passer på oss og sånn. For at hvis vi ikke hadde hatt det, hadde det vært vanskelig. For oss alle... 45

Hva synes du om at barnevernet snakker med barn? Du er den første som gjentar det jeg sier og sier det riktig. Og jeg kan rette på deg. Det er bra at du ikke bare spør voksne. For det er så kan barna få si sin mening. Uten at de voksne bestemmer alt mulig. Og da si, barn slipper ikke inn! Selvfølgelig tenker jeg at det er veldig viktig. Fordi hvis andre barn har det vanskelig og ikke kan snakke med foreldrene om det - eller den de bor hos så synes jeg at da har de liksom en mulighet til å snakke med andre.. og si hva de egentlig mener og hva de føler. Slik at barnevernet kan gjøre det godt igjen, tror jeg eller Prøve å hjelpe hjelpe til. Jeg synes det er helt fint jeg. Hyggelig Nei, jeg synes det er.helt fint! Det er liksom Så jeg synes det er veldig bra, jeg. 46

Hvordan har du det nå (etter samtalen) Jeg føler at jeg er fryktelig trøtt. Og litt sånn siden jeg forteller noen om livet mitt Nå er det mye bedre. For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke på. For nå hører jeg ikke så mye om pappa, nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har sagt, nå har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si stygge ord til mamma, at han skal slutte å si stygge ord til mamma. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang jeg har time, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har jeg det mye bedre. Nå er jeg ikke knust lenger. Ja, jeg tenker sånn. Jeg har det passe, upasse og greit. Jeg vil snakke med deg mer! Jeg vil at du skal spørre. Jeg er reddemann.. 47

Den Dialogiske samtalemtodens områder Væremåte og holdninger Rammebetingelser Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon Spesifikk faseoppbygging Tematisk utvikling og målstyring

Teoretisk grunnlag for Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM Relasjonelt syn på barns utvikling Tilknytningsperspektiv på barns utvikling Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse Dialektisk relasjonskompetanse Mentalisering Empati og Sympati Anerkjennelse Asymmetri og dominans Traumeforståelse Kognitiv utviklingspsykologi Barns minne og minneprosesser Barns påvirkelighet og pålitelighet/troverdighet

Dialogisk forståelse En dialog er en felles konstruksjon, noe som barnets og den voksne skaper ved en relasjonell aktivitet. I en konstruktiv dialog handler det om å fremskaffe felles forståelse, felles fokus og en opplevelse av å bli forstått. Slik er kommunikasjonen i barnesamtalen et samarbeidsprosjekt. Språk, tanke og kommunikasjon har dialogen som forutsetning. Den ideelle dialog er et møte mellom et jeg og et du. 50

Gjensidighet i relasjonen For å innta barneperspektivet ut fra et dialogisk perspektiv stilles spørsmål ved egen kommunikasjon som voksen Hvordan bidrar jeg med min væremåte til de svarene jeg får fra barnet? Hva forteller barnets handlinger om de forutsetninger jeg lager for det? Hva er det jeg lærer meg selv gjennom måten jeg handler på vis a vis barnet? Hvordan kan jeg lære om meg selv ved å se på barnets væremåter vis av vis meg?

Målet for Den Dialogiske samtalemetoden, DCM Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling Hvorfor fri fortelling? Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til en intervjueffekt ved at barnet skaper sine egne ledetråder. På denne måten lettes prosessen for motivasjon og innhenting av minner 52

Fri fortelling Fri fortelling er en uavbrutt periode i en dialog hvor barnet disponerer talerommet To hovedmønstre - Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller fritt, og ekspanderer sin fortelling spontant - Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt i fri fortelling 53

Hva er det som gjør fortellerformen så viktig? Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring. Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til en intervjueffekt ved at barnet skaper sine egne ledetråder. På denne måten lettes prosessen for motivasjon og innhenting av minner.

Aktiv lytting for å utvide den frie fortellingen -en traktmodell Pause, stillhet Bekreftelse Ordrett gjentagelse av det siste barnet sier Åpent spørsmål. Fortell mer om det, hva hendte så, skjedde det noe mer? Sammendrag, hovedtrekk og pause

Idealtypisk fri fortelling Midtre lag/handlingsbeskrivelser Indre lag/opplevelsesbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold

Voksen Tematisk brutt interaksjon Barn MIDTRE LAG Prøv å tenk tilbake til første gangen det skjedde MIDTRE LAG Hvor ble du slått? YTRE LAG Hvor gammel var du da YTRE LAG Hadde du begynt på skolen? skolestart MIDTRE LAG Så vet jeg at han har slått deg mer YTRE LAG MIDTRE LAG Det begynte med at han slo Rett på munnen MIDTRE LAG MIDTRE LAG Jeg husker bare det som har skjedd YTRE LAG Nei det begynte før MIDTRE LAG Ja dytta meg rett inni veggen YTRE LAG Hvor skjedde det I huset hjemme, i q kjelleren, på badet, på soverommet, kjøkkenet, på biltur, overalt kan han denge meg 57

Voksen Tematisk sammenheng Barn MIDTRE LAG Hva hendte siste gangen MIDTRE LAG Hva skjedde? min MIDTRE LAG Hvordan skjedde det MIDTRE LAG Hva sa han MIDTRE LAG Hvordan begynte dette? porniblader og men vil ikke, vil aldri det, dusja i går, han sier at han dusje og da slo han når jeg gikk MIDTRE LAG Siste gangen skjedde det imitt rom MIDTRE LAG Han tok beltet sitt og slo rett på ryggen MIDTRE LAG Jeg løp men døra var stengt og da var det ryggen min å slå MIDTRE LAG Han skreik din drittunge MIDTRE LAG Han ville at jeg skulle se være med å dusje, Jeg sier ja, jeg hadde jo trenger å døra, men den var låst 58

DCM s faseoppbygging 1.Forberedende fase 2.Kontaktetablering 3.Innledende prosedyrer 4.Introduksjon til tema 5.Fri fortelling 6.Sondering 7.Avslutning 8.Oppfølging 59

FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING OPPFØLGING 60

Den Dialogiske Samtalemetoden Sett barnet i fokus helt fra starten! En trygg tilstedeværende voksen, skaper et tryggere barn i samtalesituasjonen En likeverdig dialog er helt avgjørende Kontaktetablering er helt avgjørende Tydelighet og forutsigbarhet er med på å motivere barnet til å fortelle Åpne spørsmål inviterer barnet til å fortelle Gi barnet tid til å fortelle! Ikke vær redd for stillhet-lytt til barnet! Unngå å stille spørsmål i den frie fortellingen 61

Ikke avbryt et barn som tenker Unngå utspørring! Vær åpen og utforskende-ikke forutinntatt Søk ikke bekreftelse på egne antagelser og forventninger Bekreftelser inviterer barnet til å fortelle videre Oppsummering betyr å ta barnets innhold på alvor Et spesifikt spørsmål skal som regel alltid ende åpent Still færrest mulig spørsmål! 62

Dommeravhøret vs Barnesamtalen Barnevernet - Beskytte barnet og sikre barnet nødvendig hjelp og støtte - Drøfte med politiet ved melding om vold og overgrep mot barn i forhold til anmeldelse om mulig kriminell handling - Avklare barneverntjenestens rolle og gjennomføring av barnesamtale ved melding om vold og overgrep Barnevernets oppgave og dilemma - Vurdere hva sklags informasjon du må ha for å kunne gi barnet nødvendig beskyttelse og iverksette tiltak - Tiden det tar før barnet innkalles til dommeravhør

Dommeravhøret Å innhente maksimal, detaljert, uttømmende Informasjon for å kunne vurdere tiltale I en straffesak Når politianmeldelse kommer fra barnevernet som kan metoden DCM, er anmeldelse i stor grad godt underbygget i motsetning til tidligere.

Undervisningsfilmer SE MIN KJOLE. Oda i dommeravhørundervisningmateriale, dvd og manual, Cynergi, RVTS-Ø, NKVTS Hjemme verst- en undervisningsfilm om overgrep og omsorgssvikt, Cynergi LA STÅ- en kortfilm om å se, høre og kommunisere ved mistanke om mishandling og overgrep, Cynergi Fredag ettermiddag, om dilemmaer i barnevernets håndtering av en typisk barnevernsak, Atomfilm Den gode samtalen om det vanskelige. Jonas forteller Cynergi/Gamst Bestilles på mail: jarle@cynergi.no