MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 13:00 STED: LEIKVIN, LØKEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:30 Kl 10:00 Generalforsamling Neverstua Kl 11:00 Generalforsamling Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: Formannskapet: 92/13 REFERATER 93/13 RAPPORTERING 1. TERTIAL /13 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2014 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN 95/13 SØKNAD OM KORTSIKTIG LIKVIDITETSLÅN FRA ASVO BJØRKELANGEN AS 96/13 VIDERE BRUK AV EIENDOMMEN 120/52,57 SANDMO 97/13 REVISJON AV KONSOLIDERINGSAVTALE MELLOM AURSKOG- HØLAND KOMMUNE OG AKERSHUSMUSEET 98/13 FLYTTING AV MANDAGSKLUBBEN 99/13 SKOLENES BEHOV FOR LEIE AV IDRETTSANLEGG

2 100/13 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE 101/13 PERMISJON FRA POLITISK VERV I PERIODEN RAGNHILD HOLMEDAHL 102/13 BEREDSKAPSMELDING /13 ENDRING AV FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER Plansaker: 104/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR PRESTÅSEN, AURSKOG, FOR OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG PÅ EIENDOMMEN 192/ /13 REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET FRILUFTSSENTER - SØKNAD OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSBESTEMMELSENES 2 BOKSTAV A PKT 6 106/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEHØYDER FOR HEISTÅRN - BJØRKELANGEN PARK, BYGGETRINN 3 107/13 DISPENSASJON FRA BÅNDTVANGBESTEMMELSENE /13 ORDFØRER ORIENTERER 109/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 110/13 EVENTUELT Ettersendes: BJØRKELANGEN SKOLE PRIORITERING AV FUNKSJONER INNENFOR VALGT INVESTERINGSRAMME Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3

4 SAK NR.: 92/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8271/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1776 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat fra møte i SU Bygdetunet 7. mai Ordfører i Vefsen kommune Opprop organisering og forvaltning av opplysningsvesenets fond. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

5 SAK NR.: 93/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8046/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1725 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for helse og rehabilitering /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / RAPPORTERING 1. TERTIAL 2013 Vedlegg: 1. Tertialrapport 1 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er året 1. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplanen og tar for seg: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

6 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Det godkjennes at Tekniske tjenester og kultur omdisponerer 2 mill kr innenfor egen ramme til KTD avløp fullføring av Fosserkrysset og Setskog RA i Midlene omdisponeres innenfor sektorens egen investeringsramme. Tilsidesatte prosjekter i 2013 vurderes ved gjennomgang av økonomiplan Det godkjennes at kirkelig fellesråd omdisponerer 0,8 mil kr innenfor egen ramme til oppgradering av Løken kirkegård i Midlene omdisponeres fra investeringsmidler avsatt til menighetshus i Aurskog. En eventuell tilbakeføring av beløpet sees i sammenheng med økonomiplan Kirkelig fellesråd vurderer selv om øvrige prosjekter i 2013 utsettes til 2014 til fordel for oppgradering av Løken kirkegård. Det godkjennes at udekkede beløp på totalt kr fra fellesrådets investeringsregnskap 2012 avsluttes i forbindelse med kommunens regnskapsavslutning Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt rammetilskudd Finans Redusert skatteinntekt Finans Innsparing pensjon/lønnsoppgjør Finans Erstatning Stab plan og utvikling Microsoft lisenser Oppvekst og utdanning Tilskudd private barnehager Sum mindreforbruk etter 1. tertial (økt overskudd)

7 SAK NR.: 94/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7958/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1706 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 151 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2014 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt Rammer sektor/stab 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prop. 146 S- Kommuneproposisjonen 2014 Saksopplysninger: Regjeringens politikk for kommunesektoren Kommunene spiller en viktig rolle som lokal demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Regjeringen ønsker gode lokalsamfunn i hele landet, og kommuner som kan gi gode tjenester til sine innbyggere. Regjeringen har i løpet av de siste åtte årene satset på en sterk kommunesektor som kan gi gode tjenester til sine innbyggere. Den viktigste ressursen for å gi innbyggerne i kommunene gode tjenester er menneskene som jobber der. I årene har det vært en samlet vekst i antall sysselsatte personer i kommunesektoren på personer. Ifølge Perspektivmeldingen 2013 vil den demografiske utviklingen føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene fremover. Det vil gi et økende inndekningsbehov i offentlige finanser. Høy yrkesdeltakelse, økt arbeidsinnsats og økt produktivitet vil være nødvendig for å opprettholde gode velferdsordninger. Det er i kommunene en stor del av velferdstjenestene skapes, og hvor mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres. Det forventes fortsatt vekst i behovet for kommunale tjenester fram mot Befolkningsveksten vil fortsette, noe som blant annet vil gi flere barn i barnehage og skole. Samtidig med befolkningsveksten når etterkrigsgenerasjonen pensjonsalder. Endringene i befolkningsveksten vil for alvor gjøre seg gjeldende fra 2020, og vi får en sterk vekst i de eldre aldergruppene. Etterspørselen

8 etter omsorgstjenester vil derfor øke markant utover i hundreåret. Den endrede demografien vil gi økte utgifter til pensjoner og tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig med dette forventes det at petroleumsinntektene vil avta på sikt. Kombinasjonen av redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stillekommunene overfor en rekke utfordringer. Samtidig vil utfordringsbildet variere mellom ulike typer kommuner og på tvers av regioner. Mens de fleste kommunene vil oppleve befolkningsvekst i årene framover, vil enkelte kommuner oppleve fraflytting. For å møte utfordringene nevnt ovenfor må det utvikles måter å utføre tjenester på hvor de ansattes ressurser brukes på en best mulig måte. Bruk av ny teknologi og IKT vil lette arbeidet på noen områder, men det må også letes etter organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte framtidens utfordringer. Regjeringen har i april lagt fram en strategi for innovasjon i kommunesektoren. Målet er å bidra til å fremme en innovasjonskultur og motivere til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Eldreomsorgen er et område der det vil være behov for nytekning i årene framover. Fram mot 2040 kommer det til å bli nesten dobbelt så mange mennesker over 67 år som det er i dag, og antallet over 80 år vil bli fordoblet. Dette fører til at utgifter både til pensjoner og helse- og omsorgstjenester øker kraftig. Skal man opprettholde dagens innretning og nivå på tjenestene, blir det behov for flere ansatte til å utføre helse- og omsorgstjenester. Det vil ikke lenger være mulig å sette likhetstegn mellom eldrepolitikk og omsorgspolitikk. De eldre er en sammensatt gruppe, og framover vil det være mange friske eldre som fortsatt ønsker å bidra til samfunnet enten gjennom arbeidslivet eller som frivillig. Samtidig vil mange flere trenge omsorgstjenester tjenester som vil endre seg. Diskusjonene framover vil være knyttet til bedre tilrettelegging for at folk kan bo hjemme lenger, mer bruk av teknologi, større innslag av frivillige, samhandling med pårørende og satsing på forebygging og rehabilitering. Samtidig vil det være behov for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de siste årene. Hovedårsaken til denne utviklingen er et høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjelden lettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjør kommunesektorens økonomi mer sårbar for fremtidige renteøkninger. Det er viktig at kommunene planlegger for framtida. Økte inntekter alene er ikke nok til å oppnå en god drift av kommunen. God økonomistyring og planlegging er helt sentralt for at den enkelte kommune kan gi et godt og stabilt tjenestetilbud over tid, i takt med endringer i behov, befolkning og bosettingsmønster. Gjennom økonomiplanlegging kan kommunen sørge for at begrensede ressurser blir anvendt så godt som mulig. God planlegging bidrar til økt politisk handlingsrom, og styrker muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer i den enkelte kommune. Regjeringen vil våren 2013 nedsette et offentlig utvalg med mandat til å utrede en ny kommunelov. Hovedmålet for utvalget vil være å legge fram en moderne rammelov for kommuner og fylkeskommuner, som legger til rette for et styrket kommunalt selvstyre. Endringer i det økonomiske opplegget for 2013 I statsbudsjettet for 2013 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,3 pst. I revidert nasjonalbudsjett er denne nedjustert til 3,0 pst. Lønnsvekstanslaget er nedjustert til 3,5 pst basert på ferdigforhandlede lønnsoppgjør. Nedjusteringen av deflator bidrar isolert sett til å trekke opp den reelle inntektsveksten med 1 mrd. 8

9 Skatteanslaget for kommunesektoren er uendret sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjett Skatteinntektene for 2012 ble 0,7 mrd kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjett Isolert sett tilsier dette en tilsvarende oppjustering av skatteinntektene i Nedjusteringen av lønnsveksten avlaster kommunenes utgifter, men trekker også ned veksten i skatteinntekter. Etter en samlet vurdering er skatteanslaget for 2013 ikke endret. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 1. august fra 94 % til 96 %. Kommunene kompenseres med økt bevilgning gjennom rammetilskuddet. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil legge til rette for høy og likeverdig kvalitet i barnehagesektoren. Det økonomiske opplegget i 2014 Regjeringen anslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 ½ milliard kroner. Av veksten vil mellom 4 og 4 ½ milliard kroner være frie inntekter til kommunene, og 1 milliard gå til fylkeskommunen. Regjeringen legger med dette til rette for fortsatt utbygging av kommunale tjenester. Inntektsveksten må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst. Av de frie inntektene anslås det at om lag 2,8 mrd kroner vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen ser at det er behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en oppfølging av folkehelsemeldingen og 180 mill kr av de frie inntektene går til dette. Det forventes at kommunenes pensjonspremier vil ligge på et høyt nivå også i Det er usikkert hvor sterk veksten i pensjonskostnadene blir. Kostnadsveksten avhenger blant annet av innstrammingen i beregningsforutsetningene for 2014 som departementet tar stilling til over sommeren. Foreløpige tall viser at utgiftene til kommunal medfinansiering er om lag 5,1 mrd kr i Dette er om lag 120 mill kr mer enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til finansiering. Dette er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved reformer og oppgaveendringer. Vesentlige varslede endringer Regjeringen vil legge inn en realøkning av integreringstilskuddet fra En reell økning i tilskuddssatsene vil innebære en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Det ble i kommuneproposisjonen 2011 varslet om at det tas sikte på en oppdatering av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene om lag hvert fjerde år. Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Regjeringen ønsker å innføre en gradvis kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. 9

10 Økonomiske vurderinger: Finanskapittel: Skatt og rammetilskudd er oppdatert i henhold til Stolp modellen ved fremleggelse av Kommuneproposisjonen. Øvrige poster gjennomgås i forbindelse med budsjettarbeidet for Sektorenes- og stabenes rammer: Rammene for 2013 videreføres med følgende endringer i planperioden Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,467 mill kr til videre innføring av valgfag på u-trinnet Sektor oppvekst og utdanning tilføres 1,800 mill kr til helårsvirkning av nye stillinger i grunnskolen Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,100 mill kr til kompetanseheving SFO Det er lagt inn 1 % priskompensasjon på driftskostnader eks. lønn. Konklusjon: Ved fremleggelse av statsbudsjettet i oktober vil finanskapittelet bli gjennomgått og tallene justeres i henhold til pris- og lønnsvekst (deflator) Rådmannens innstilling:. Forslag til foreløpige rammer for arbeidet med Økonomiplan for perioden tas til orientering. 10

11 SAK NR.: 95/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8424/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1810 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: 202 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / SØKNAD FRA ASVO BJØRKELANGEN AS OM KORTSIKTIG LIKVIDITETSLÅN Vedlegg: Søknad av om kortsiktig likviditetslån fra hovedeier, Aurskog-Høland kommune med vedlegg: 1. Årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning for Kortsiktig likviditetsoversikt. Unntatt offentlighet, jfr off.loven tertial 2013 regnskap. Ikke styrebehandlet pt. ( ), men oversendt styret. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 152/12 Endring av garanti til ASVO Bjørkelangen AS K-sak 95/11 Kommunal garanti til ASVO Bjørkelangen AS Saksopplysninger: Bakgrunnen for lånesøknaden er det redegjort for i vedlagte søknad. Kort fortalt er det en kombinasjon av følgende forhold som ligger til grunn for søknaden: Overskridelse i byggeprosjekt Forsinkelse av byggeprosess Sluttvederlag til eier/utleier av Serviceveien 1 for å bringe lokalene tilbake i «normal stand» For å utdype dette nærmere, gjengis følgende fra søknaden: «Byggeprosessen og renoveringen av eksisterende bygg startet opp høsten 2012 og ASVO startet innflytting i nytt bygg i siste uke av mars 2013, samtidig som utflyttingsprosessen fra Serviceveien 1 ble gjennomført. Byggeprosessen ble ca. 5 uker forsinket og prosjektets kostnad ser i skrivende stund ut til å bli ca. 2,1 mill (inkl. mva) dyrere enn antatt. Overskridelsen skyldes i all hovedsak at det under graving ble funnet 2 stk bensintanker i

12 grunnen etter tidligere eiers bensinstasjonsdrift på tomten. Det viste seg videre at disse bensintankene hadde lekket bensin til grunnen og ASVO måtte iverksette et miljøsaneringsprosjekt for å sette grunnen tilbake til et tilfredsstillende forurensningsnivå. Dette prosjektet påførte ASVO en ekstraordinær direkte kostand på ca. Kr. 1,7 mill. og en forsinkelse i byggeprosessen på minimum 3 uker. De indirekte kostnadene ifm dette arbeidet estimeres til ca. Kr ,-, bl.a ved at ASVO ikke kunne gjennomføre en planlagt utflytting fra eksisterende leide lokaler i Serviceveien 1 og at ekstern bistand har blitt leid inn. Det forhandles i disse dager med tidligere eier av Stasjonsveien 27 om erstatning for de ekstrakostnader som forurensingsaken har påført ASVO. Saken er imidlertid ikke avgjort og det kan ta lang tid før dette er avklart. ASVO er nå fullt innflyttet i nytt bygg og selskapet er i normal/full drift. I parallell med bygging av nytt bygg skulle ASVO flytte ut av et 20 årig leieforhold i Serviceveien 1. Bygningsmassen i Serviceveien 1 var/er i meget dårlig forfatning og ASVO har i løpet av 20 år tatt seg til rette med en mengde bygningstekniske inngrep. Videre har ASVO sin bruk av bygget medført en del slitasje og forfall, utover det en kan forvente. Som følge av dette har ASVO derfor blitt krevd et sluttvederlag på Kr ,- (eks mva) av eier av Serviceveien 1, slik at denne kan sette lokalene tilbake i «normal stand». Det forhandles i disse dager om dette beløpet og ASVO har engasjert Hroar Braathen til å ivareta ASVO sine interesser i denne saken.» Relevante bestemmelser: Kommuneloven og aksjeloven Vurderinger: Når det gjelder lånebehov, låneperiode og vurdering av ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen, har selskapet gjort følgende økonomiske betraktning: «Som følge av uforutsette kostnader ifm bygging av nytt bygg i Stasjonsveien 27 og utflytting fra gammelt bygg i Serviceveien 1, vil ASVO komme opp i en likviditetsmessig utfordring i løpet av juni/juli Det var antatt at et lån på 14 mill. fra Kommunalbanken og egne likvide midler skulle være nok, men det viser seg at de ekstra kostnader som har påløpt ifm bygge- og flytteprosessen medfører at ASVO må ha en likviditetstilførsel oppad begrenset til Kr. 2,5 mill. innen 15. juli ASVO har vurdert flere ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen: 1. Øke lånet i Kommunalbanken til Kr. 16,5 mill Dette vil medføre nye vedtak i begge eierkommuner, behandling hos 2 fylkesmenn og ny behandling hos Kommunalbanken. Løsningen vurderes som gjennomførbar men med lang saksbehandlingstid. 2. Søke om kassakreditt hos en bank Dette vil medføre at banken trenger et panteobjekt og det har ikke ASVO. Stasjonsveien 27 er pantsatt ifm lånet i Kommunalbanken. En slik løsning vil også bli meget dyr 12

13 3. Styrking av egenkapital Eierkommunen kan gå inn med mere egenkapital. Egenkapitalsituasjonen i ASVO er god og det vurderes pt. ikke å være behov for å styrke denne 4. Kortsiktig lån fra største eier Dette blir vurdert til den mest hensiktsmessige løsning. Den kan gjennomføres raskt og den er billig, samtidig som kommunen får tilbakebetalt lånet i løpet av et definert tidsrom ASVO søker derfor A-H kommune om et kortsiktig lån med en ramme på Kr. 2,5 mill. Lånet tilbakebetales i løpet av 24 måneder. Det presiseres at ASVO ikke trenger penger for den videre drift. Selskapet har iverksatt tiltak som sikrer at selskapet skal gå i driftsmessig balanse. Lånet er å betrakte som en tilleggsfinansiering pga uforutsette utgifter ifm miljøsanering av forurenset grunn.» Økonomiske vurderinger: Selskapet har sett på ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen og vurdert kortsiktig lån fra største eier som den mest hensiktsmessige løsningen. Rådmannen deler den oppfatningen. Fordringer knyttet til andre formål enn vare- og tjenesteproduksjon og som forfaller senere enn ett år, er finansielle anleggsmidler, jfr. KRS 1 (Kommunal Regnskaps Standard). Et toårig lån som det er her er snakk om vil under gitte vilkår kunne lånefinansieres fra kommunens side, jfr kommunelovens bestemmelser i 50 om lån til videre utlån. I samråd med revisor har vi likevel valgt å ikke finansiere denne transaksjonen med låneopptak. Kort tidsperspektiv, beløpets størrelse, sammen med vurdering av vilkårene i loven, har vært avgjørende for at kommunen velger å bruke av allerede eksisterende midler, dvs. å ta dette som en ren likvidtetsbelastning. Rådmannen forslår følgende lånebetingelser: Låneramme inntil kr Tilbakebetalingstid: 2 år Nominell rente: 4 % p.a p.t.(gjennomsnittlig budsjettrente i låneperioden i økonomiplan ). Rentene forfaller til betaling , og Lånet utbetales etter skriftlig avrop fra selskapet. Sikkerhet: Som en oppfølging av vedtaket i F-sak 152/12 har kommunen tatt pant i Stasjonsveien 27 (gnr 73 bnr 93) med kr Ettersom kommunens garantiforpliktelser tilsvarer kr er det tatt høyde for likviditetslån på kr Alternativer og konsekvenser: Selskapet lister opp flere alternative modeller for å styrke likviditetssituasjonen, se foran. Ingen av de andre alternativene vurderes å treffe selskapets behov så godt som et kortsiktig lån fra største eier. 13

14 Dersom selskapet ikke oppnår en slik kortsiktig finansiering, vil dette kunne utløse selvskyldnerkausjonen som eierkommunene er forpliktet på. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at ASVO Bjørkelangen AS innvilges et kortsiktig lån på kr som tilbakebetales i løpet av 24 måneder. Rådmannen anbefaler at lånet gis som et rammelån med pt.-rente 4 % p.a. Rådmannen anbefaler at budsjettjustering renter vurderes i forbindelse med 2. tertial rapportering. Rådmannens innstilling:. 1. ASVO Bjørkelangen AS innvilges et kortsiktig lån på kr som tilbakebetales i løpet av 24 måneder. 2. Lånet gis som et rammelån med pt.-rente 4 % p.a. 3. Budsjettjustering av renter vurderes i forbindelse med 2. tertial rapportering. 14

15 SAK NR.: 96/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7863/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1680 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: C56 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / VIDERE BRUK AV EIENDOMMEN 120/52,57 SANDMO Vedlegg: 1. Kartutskrift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tilstandsrapport fra Sandli bygg Brev fra Akershusmuseet datert 9/ Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune ervervet eiendommen Sandmo i Eiendommen ligger i mellom Bygdetunet og Bråte skole. Eiendommen består av 5 bygninger og et mindre landbruksareal mot Bråte skole. Arealet mellom haven og skolen er tiltenkt flisfyringsanlegg og parkeringsplass for skolens ansatte. Når det gjelder bygningene foreligger det ingen andre planer for disse. Gjennom møter og brev har både Akershusmuseet og samarbeidsutvalget ved Bygdetunet ønsket at denne eiendommen med deler av hageanlegget blir en del av Bygdetunet Vurderinger: Rådmannen ser det som positivt at eiendomsmassen på Sandmo driftes av Bygdetunet, og den museale driften av tunet. Bygdetunet har i dag ingen lagringsplass for utstyr og samlinger det aller meste av dette behovet vil kunne dekkes inn av Sandmo. I dag blir flere gjenstander lagret privat noe som i lengden ikke er holdbart. Sandmo vil da driftes av Akershusmuseet som en del av Bygdetunet gjennom konsolideringsavtalen. Det vil fortsatt være Aurskog-Høland kommune som har vedlikeholdsansvaret på samme måte som resten av tunet. Det vi ser er Akershusmuseet som en stiftelse står i en annen stilling m.h.t å fremskaffe midler enn kommunen. Dette kommer både utvendig og innvendig vedlikehold til gode.

16 Rådmannen ser også at Bygdetunet trenger noe mer kontor og møteplass som kan løses ved å ta i bruk Sandmo. Når det gjelder det interiørmessige så er det ønskelig at mest mulig bevares slik det ser ut i dag. Rådmannen ser ikke på denne eiendommen som noe gunstig utleieobjekt slik at en museal bruk vil våre i kommunes interesser. Økonomiske vurderinger: Uavhengig av videre bruk av eiendommen vil være kostander knyttet til videre drift av bygningene. Alternativet vil da være å sanere eiendommen. Når det gjelder kostnader til fremtidig vedlikehold vil dette være slik som for resten av tunet nemlig en del av den prioriteringen som eiendom må gjøre innenfor tildelte rammer. Alternativer og konsekvenser: Et alternativ vil være å sanere eiendommen, da vil Bygdetunet fortsatt ha de samme utfordringene med lager og kontor/møte plass. Sette i stand bygningene for kommersiell utleie. Dette vil være meget kostbart da hovedhuset ikke har den standard som forventes av et moderne hus. Konklusjon: Eiendommen Sandmo med bygninger og hage blir en del av Bygdetunet og driftes av Akersmuseet gjennom konsolideringsavtalen. Rådmannens innstilling:. Eiendommen Sandmo 120/52/57 med tilhørende bygningsmasse blir en del av Aurskog-Høland bygdetun og driftes av Akershusmuseet. 16

17 SAK NR.: 97/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7915/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1691 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: C56 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / REVISJON AV KONSOLIDERINGSAVTALE MELLOM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE OG AKERSHUSMUSEET Vedlegg: 1. Forslag til ny avtale med 2 vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gammel avtale med vedlegg underskrevet 17. januar 2005 Saksopplysninger: Som en konsekvens av stortingsmelding nr. 22 ( ) som omhandler samordning av museumstjenesten ble Bygdetunet en del av Akershus fylkesmuseum (Nå stiftelsen Akersmuseet) i Denne revisjonen er en gjennomgang av tidligere avtale, de største endringene er i vedlegg nr. 2 der Sandmo er definert som en del av Bygdetunet. Innholdet i dette vedlegget forutsetter at eiendommen er en del Bygdetunet. Hvis dette ikke skulle være en realitet må dette punktet i vedlegges strykes før avtalen behandles. Ellers er begrepsbruken og forhold knyttet direkte til overtakelsen i 2005 tatt ut av avtalen. Relevante bestemmelser: Stortingsmelding nr. 22 ( ) og Stortingsmelding nr. 48 ( ) legger føringer for lokal museumsdrift og tilskudd til dette formålet. Vurderinger: Avtalen er tidligere behandlet i kommunestyret og dett er bare en mindre revisjon av eksisterende avtale. Rådmannen er av den oppfatning av at avtalen med Stiftelsen Akershusmuseet er den beste og eneste reelle muligheten til å sikre at Bygdetunet driftes på en museumsfaglig og forsvarlig måte.

18 Økonomiske vurderinger: Avtalen gir ingen økonomiske forpliktelser ut over det som er i dag mellom Aurskog-Høland kommune og Stiftelsen Akershusmuseet.. Den økonomiske biten er en del av budsjett og økonomiplanarbeidet og ikke en del av selve avtalen. Alternativer og konsekvenser: Alternativet vil være å si opp avtalen med Stiftelsen Akershusmuseet og drifte Bygdetunet videre i kommunal regi uten statstilskudd. Dette vil da medføre større egne utgifter. Konklusjon: Revidert konsolideringsavtale mellom Aurskog-Høland kommune og Stiftelsen Akersmuseet godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Nytt forslag til revidert konsolideringsavtale godkjennes 2. Ny avtale trer i kraft så snart den er underskrevet men senest 1. oktober

19 SAK NR.: 98/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7866/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1681 Saksbeh.: Vigdis Jakobsen Arkivnøkkel.: C11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / FLYTTING AV MANDAGSKLUBBEN Saksopplysninger: Etter vernerunde i april 2013 ble det klart at det vil være store utfordringer med evakuering av brukerne på mandagsklubben ved en eventuell brann. I dag ligger fritidsklubben for mennesker med bistandsbehov i kjelleren på Bjørkelangen skole. Rullestolbrukere er avhengig av heis for å komme til og fra lokalet. Dette er en stor brannfelle for brukerne. Hvis det begynner å brenne, stopper heisen. Brukerne er voksne mennesker som da må bæres ut. Det er to ansatte på jobb, og det vil være svært vanskelig å evakuere alle brukerne i tide. Kultursjef og verneombud er enige i at dette tilbudet må flyttes f.o.m. kommende sesong, og har iverksatt stenging med øyeblikkelig virkning for denne brukergruppen. Det vil fra august 2013 være ledig et egnet lokale til leie ved Bjørkelangen stasjon. Lokalet vil egne seg til formålet, og vil i tillegg kunne fylle rollen som ungdomskafe med sentrumsnær tilknytning uten ytterligere økonomiske utlegg. En ungdomskafe vil fungere som møteplass, hvor ungdommen også kan komme i kontakt med voksne for å drøfte ulike problemstillinger. Kommunen er stor, og dette er et tiltak som kan samle ungdom i tiden etter ungdomsskole og videregående skole i påvente av andre aktiviteter, eller som et sted å opprettholde god sosial kontakt. I dag ser vi en tendens til at ungdom er på kjøpesentrene og i gatene. De miljøene som blir skapt i gatene, kan ha stor påvirkning når det gjelder veien til rus og uønsket adferd.

20 Det er et ønske om at dette kan bli et prosjekt ungdommen - sammen med klubbarbeidere - kan være med å sette i stand. Dette vil gi ungdommen et eierforhold til kafeen, og være med å skape et godt miljø både for ungdom og personer med bistandsbehov. Juniorklubben ønskes ikke flyttet. Økonomiske vurderinger: Leie av lokale som blir ledig fra august er i dag på kr 8000,- pr mnd. pluss strøm. Her må det gjennomføres forhandlinger m.h.t. pris og varighet på en eventuell leieavtale over flere år. Det finnes ikke kjøkken i leieobjektet i dag, men det har det tidligere vært. Det må etableres en enkel kjøkkeninnredning. Noe maler - og snekkerarbeid vil også måtte gjøres, gjerne som en del av dugnadsarbeid. Toalettrommet må tilpasses for HC toalett. Kultur har det meste av utstyr, og noe av det som mangler ved at Juniorklubben fortsatt skal være på Bjørkelangen skole vil vi kunne komplementeres gjennom frifondsmidler. Personalet som jobber på klubben for folk med bistandsbehov og ungdomsklubben vil følge med flyttingen. Ved en senere eventuell utvidelse av åpningstider, vurderes det å bruke lønnsmidler fra ferieopplevelsene til å styrke ungdomstilbudet og tilbudet til personer med bistandsbehov. Konklusjon: Det må gjennomføres strakstiltak m.h.t. lokaliteter for mandagsklubbens brukere. Rådmannen ser positivt på at det samtidig kan utvikles et sentrumsnært tilbud til ungdom som også kan være relevant for videregående skoles elever uten ytterligere kostnader for kommunen. For 2013 vil rådmannen tilrå at midler til tilpasning av lokaler og leie tas fra lønnsmidler ferieopplevelser. Utgifter til videre leieforhold vurderes i sammenheng med økonomiplanarbeidet. Rådmannens innstilling:. Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle en leieavtale. 20

21 SAK NR.: 99/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7916/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1692 Saksbeh.: Sigbjørn Solheim Arkivnøkkel.: B56 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / SKOLENES BEHOV FOR LEIE AV IDRETTSANLEGG Vedlegg: 1. Økonomiflyt mellom kommunen og idrettslag med potensiale for utleie til skolebruk i Samarbeidsavtale mellom Aurskog-Høland kommune og Aurskog-Høland Idrettsråd Saksopplysninger: Bakgrunn I forbindelse med kommunestyrets behandling av Økonomiplan i desember 2012, ble det i pkt. 15 gjort følgende vedtak: «Det iverksettes et prosjekt for å synliggjøre skolenes behov for leie av idrettshaller. Skal være klart i god tid før budsjettbehandling for 2014.» Interpellasjon fra Simen Solbakken (H) og Arnfinn Wennemo (KrF) i kommunestyrets møte vedrørende ny idrettshall på Hemnes, og avklaring om kommunens behov for leie og forskuttering av spillemidler. I forhold til de ovenstående føringer er det iverksatt en dialog med Aurskog-Høland idrettsråd (AHIR) med tanke på forberedelse av en politisk orienteringssak om halleie i komite 3.juni, formannskap 10.juni og kommunestyret 24.juni Det kom i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan innspill fra SHIUL vedrørende å få på plass en bindende leieavtale med kommunen og avtale om forskuttering av spillemidler. Dette før søknaden om spillemidler var sendt, behandlet og godkjent. Forskuttering av spillemidler Aurskog-Høland har i de siste to årene forskuttert deler av godkjente spillemiddelsøknader innenfor den økonomiske rammen kommunestyret har tildelt.

22 SHIUL vil få sin søknad om spillemidler godkjent tidligst i juni 2014, og avtale om forskuttering av spillemidler vil tidligst kunne gjelde fra dette tidspunkt i den størrelsesorden kommunestyret fastsetter. Forskuttering av spillemidler vil påføre kommunen tapte renteinntekter i størrelsesorden 3-4,5 % av beløpet som forskutteres. Kommunen kan ikke i h.h.t. kommuneloven låne penger for å formidle disse videre. Halleie Saksfremlegget omkring halleie vil i fortsettelsen forsøke å belyse idrettens og kommunens syn på saken som et best mulig grunnlag for beslutninger i budsjettbehandlingen til høsten. Det ble avholdt et drøftingsmøte mellom AHK og AHIR, der formålet med møtet var å få frem hvilke forventninger idrettslagene har til et kommunalt engasjement, og hvilke behov og muligheter kommunen har i forhold til bruk av anleggene i skolesammenheng. Det er et felles utgangspunkt i at det vil være et gode for begge parter at idrettslagenes anlegg brukes til å gi et best mulig tilbud til kommunens barn og unge på dagtid fremfor at anleggene skal stå ubenyttet. Utfordringene i saken er i hovedsak knyttet til idrettsrådets ønske om ytterligere bruk av kommunale midler. Dagens økonomiflyt Kommunen har i ulik grad bidratt med direkte investeringstilskudd til idrettslagenes anlegg, forskuttering av spillemidler og i noen grad i form av tilskudd til tomter o.l. Kommunen gir i dag et driftstilskudd til tre idrettshaller i størrelsesorden kr pr. hall, samlet kr pr. år. Det utbetales i tillegg en leiesum for skoleelevers bruk av anleggene i størrelsesorden: HIL: kr AFSK: kr SHIUL:kr Det gis aktivitetsstøtte gjennom kulturmidlene i størrelsesorden pr. lag. Utover dette kjøper kommunen tjenester fra lagene, og leier lokaler til eldresentre, fritidsklubb m.m. for et ikke ubetydelig beløp. Disse forholdene er ikke direkte knyttet til saken om halleie, men bidrar til å belyse at kommunen i utgangspunktet ønsker å bidra til bruk av kompetanse som kan gi inntekter for lagene. For de to idrettslagene som allerede har hall kommunen leier, er den totale tilflyten av kommunale midler i størrelsesorden kr inkl. kjøp av tjenester. For BSF der kommunen ikke er leietaker er tilflyten av kommunale midler p.t. i størrelsesorden kr årlig. Tilsvarende er tallet for SHIUL i størrelsesorden kr uten hall - men med leie av utendørsanleggene. I resultatregnskapet for drift av Bjørkelangen Sportshall fremgår det at årlig kostnad inkl. finanskostnader utgjør i overkant av 1 mill. kroner. Dette er det eneste idrettslaget som har skilt ut driften av hallen i regnskapet.. 22

23 Idrettsrådets ståsted Idrettsrådets utgangspunkt på vegne av idrettslagene er at kommunen leier hallene / anleggene på dagtid i skoleåret, og at kommunen for dette betaler en sum tilsvarende det fylkeskommunen betaler BSF for bruken av hallen på Bjørkelangen i et tilsvarende tidsrom. Videregående disponerer hallen alle timer i tidsrommet 8 16 mandag fredag i skoleåret og betaler ca. kr for dette. Økonomisk innebærer dette: Årlig driftsstøtte med eller uten leieforhold: kr Leie for bruk av anleggene hele skoleåret: kr Årlig driftsstøtte / leie fra kommunen pr. hall kr Andre leieforhold, tilskudd og kjøp av tjenester kommer i tillegg. Skolenes behov Alle skolene har gymsaler, og det kan således konkluderes prinsipielt med at disse er å anse som tilstrekkelig for skolens behov. Fysisk aktivitet på skolen har fått mer fokus i senere tid, samtidig som skolenes gymsaler gir begrensninger i hvilke aktiviteter som kan gjøres, hvor store grupper som kan være i aktivitet samtidig, og hvordan skolene der gjennom kan legge sine timeplaner på best mulig måte. Med dette som utgangspunkt vil det være en fordel for skolens elever om gode anlegg i skolens nærområde kan benyttes til kroppsøving og annen fysisk aktivitet tillagt læreplanen. Dersom vi definerer skolenes behov for å leie hall til å være 50 % av tiden elevene skal ha kroppsøving (ved å trekke ut svømming og kroppsøving utendørs) i løpet av et år, vil behovet for de ulike skolene være: Aursmoen ungdomsskole: Bråte barne og ungdomsskole: Løken barneskole: Økonomiske konsekvenser 399 årstimer 779 årstimer 380 årstimer Det finnes i dag to typer avtaler; en for halleie og en for utendørs anlegg. Kommunen betaler i dag kr. 400 pr. time for å leie hallene tilhørende AFSK og HIL, og et årlig beløp for bruk av anleggene utendørs til SHIUL som tilsvarer kr pr. skoleuke. Tas det utgangspunkt i disse satsene og ovenstående teoretiske behov for bruk av hallene, vil skolenes behov for å benytte haller / anlegg gi kommunale utlegg (med årlig justering i forhold til KPI): AFSK: kr kr Totalt kr HIL: kr kr Totalt kr Forutsatt godkjent og ferdigstilt hall på Søndre Høland, vil dette utløse: SHIUL: kr kr Totalt kr

24 Med ovenstående beregningsmåte vil kommunens utlegg øke med kr uten Søndrehallen for leie av anleggene i skoletiden pr. år. Det er da forutsatt at kroppsøving før høstferien og etter påske for en stor del foregår utendørs, slik at gjennomsnittlig bruk av hallene vil være 50 % av årstimetallet. Det er benyttet samme faktor (andel av behov, timepris, pris uteanlegg) i alle ledd på alle anleggene, slik at det kun er ulikt behov fra skolene ut fra kravene i læreplanen for de ulike trinn - som gir ulik pris. Modellen tilsier at Høland IL tilgodeses med et høyere beløp enn dagens ordning, og at AFSK får en noe lavere leie for hallen men samtidig dekket noe i forhold til bruk av uteanleggene, til tross for at tidligere avtale vedrørende tomt tilsa gratis bruk av anleggene. Begge lag vil derved få en økning i inntekter. Med Søndrehallen vil årlig utlegg til leie over skolebudsjettet øke med kr med ovenstående modell. Dersom dagens gymsal benyttes til barneskolen, vil utlegget øke med kr Alternativ bruk av dagens gymsal vil da bli begrenset, og ovenstående betraktninger omkring gruppestørrelse m.m. vil være gjeldende. Dersom årlig driftstilskudd pr. hall opprettholdes på 2013-nivå med kr pr. hall, vil kommunens utgift øke med kr årlig når Søndrehallen står ferdig. Totalt vil da kommunens årlige utgift øke med kr (+ senere KPI). Dersom idrettsrådets utgangspunkt legges til grunn, vil kommunens årlige utgift øke med 1,5 mill. kroner. Relevante bestemmelser: Opplæringsloven med fag og timefordeling m.h.t. timer med kroppsøving. Vurderinger: Idrettslagene i kommunen har gjort store investeringer i gode anlegg som har potensiale for større bruk på dagtid. Aurskog-Høland kommune har gitt ulike former for indirekte og direkte tilskudd i forbindelse med at anlegg er realisert av idrettslagene. Aurskog-Høland kommune og idrettslagene har felles interesse av at barn og unge i kommunen får gode rammevilkår for aktiviteter. Lokaler får gjennom en avtale større utnyttelsesgrad, frivillige lag får økte inntekter og kommunen besparelse i forhold til å drifte egne anlegg i samme område. Rådmannen er opptatt av at en evt. avtale inngås som en rammeavtale som gir AHK tilgang til idrettshall med tilhørende og omkringliggende anlegg i hele skoleåret jfr. skoleruta - i tidsrommet kl mandag - fredag. Avtalen må ta hensyn til at deler av aktiviteten i kroppsøvingsfaget er svømming og utendørs aktiviteter, men samtidig skape en fleksibilitet i timeplanlegging og muligheter for endring i gjennomføring av aktiviteter i tråd med værmessige forhold. Rådmannen tar som utgangspunkt for beregning av en årlig leiesum den forventede tidsbruken i hall og omkringliggende anlegg basert på skolenes behov. Dette vil innebære ulik leiesum for de ulike idrettsanleggene i kommunen, ikke en lik sum som idrettsrådet mener det bør være. 24

25 Rådmannens innstilling:. 1. Kommunestyret tar til orientering synliggjøringen av skolenes behov for leie av haller. 2. Rådmannen kommer tilbake med forslag til nivå på tilskudd i økonomiplanarbeidet. 25

26 SAK NR.: 100/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7950/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1699 Saksbeh.: May R. Ekseth Arkivnøkkel.: A22 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Gjeldende vedtekter for Aurskog-Høland kommunes skolefritidsordning. 2. Ny: Vedtekter for skolefritidsordningen i Aurskog-Høland kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Saksopplysninger: Gjeldende vedtekter for Aurskog-Høland kommunes skolefritidsordning ble vedtatt i Kommunestyret 23. februar Følgende endringer gjør det nødvendig å gjennomgå vedtektene på nytt: Sentrale forbundsvis særavtaler vedrørende SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager Rutiner for overganger i Aurskog-Høland kommune. Sektor oppvekst og utdanning, I SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager heter det i 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) at det skal avsettes 37,5 time pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. Det betyr 5 dager i løpet av året. I vedtektene av heter det at skolefritidsordningen har 3 planleggingsdager i løpet av kalenderåret. Rutiner for overganger i Aurskog-Høland har en egen tiltaksplan for overgang mellom barnehage og skole/sfo. Arbeidet med å komme fram til felles kommunale retningslinjer for alle overganger startet høsten 2011 og ble bestemt implementert fra skoleåret 2012/2013. Her er hovedpåmelding til SFO satt til 1. mai. Dette må tas inn i vedtektene.

27 Det har også vært behov for å gjennomgå vedtektene for å få en tydeligere og et mer ryddig oppsett. Videre er vedtektene for SFO sammenlignet med vedtektene for kommunale barnehager. Paragrafer det er naturlig at tas med i begge vektekene er innarbeidet. Forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen er drøftet i medbestemmelse. Det har ikke kommet noen innsigelser til forslaget. Nedenfor presiseres nåværende formulering i normal tekst og forslag til nye vedtekter i kursiv. Punkter i nye vedtekter markeres med. Det fremmes en vurdering under hvert punkt. 1. Eierforhold Gammel: Skolefritidsordningen eies av kommunen og drives i samsvar med lov og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for den enkelte enhet. Ny: 1 EIERFORHOLD Skolefritidsordningen (SFO) eies av kommunen og drives i samsvar med lov og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for sektoren. Vurdering: Istedenfor planer for den enkelte enhet (organisering i 2009) er det rettet til planer for sektoren. 2. Formål Skolefritidsordningen skal drives etter læreplanens generelle del og opplæringsloven 13-7 annet ledd: Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesse hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vera eigna for formålet. Ny: 2 FORMÅL Skolefritidsordningen skal drives etter læreplanens generelle del og opplæringsloven 13-7annet ledd: Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesse hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vera eigna for formålet. Vurdering: Ingen endring i tekst Ny: 3 LEDELSE/BEMANNING Skolefritidsordningen er underlagt virksomhetsleder/rektor ved den aktuelle skolen. 27

28 Øverste leder er kommunalsjef for Oppvekst og utdanning. Skolefritidsordningen skal ha en fagansvarlig med pedagogisk eller annen relevant, høyere utdanning. Bemanningen skal være forsvarlig. Det skal til enhver tid være to ansatte på jobb. Vurdering: Punktet er flyttet fram i forhold til de gamle vedtektene. Øverste leder er forandret i tråd med ny organisering. Videre er det presisert at fagansvarlig for skolefritidsordningen skal ha høyere utdanning. 3. Påmelding Hovedpåmelding av barn skjer før 1.april og gjelder for oppstart i august. Påmelding skjer på fastsatt skjema. Påmelding kan foregå gjennom hele året og gjelder inntil det foreligger skriftlig oppsigelse. Ny: 4 PÅMELDING Hovedpåmelding til SFO har frist 1. mai og gjelder for oppstart i august. Påmelding skjer på elektronisk skjema og kan foregå gjennom hele året. Vurdering: Fristen er endret for å være i tråd med rutiner for overganger i sektor for oppvekt og utdanning. Det er i praksis løpende inntak i skolefritidsordningen. 4. Opptakskriterier - Barn på trinn gis rett til plass i skolefritidsordningen. - Barn med særskilt behov på trinn gis rett til plass. Krav om dokumentasjon: Sakkyndig vurdering. Klageinstans er Aurskog-Høland kommune. Ny: 5 OPPTAKSKRITERIER Barn på trinn gis rett til plass i SFO. Barn med særskilt behov på trinn gis rett til plass. Krav om dokumentasjon: Sakkyndig vurdering. Klageinstans er Aurskog-Høland kommune. Vurdering: Ingen endring i tekst 5. Åpningstid - Åpningstid er før og etter skoletid. Om morgenen er SFO åpen fra kl og fram til skolestart. På ettermiddagen er SFO åpen etter skoletid fram til Skolefritidsordningen holder stengt jule- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. - Skolefritidsordningen holder stengt 4 uker i juli. - Skolefritidsordningen har 3 planleggingsdager i løpet av kalenderåret hvor SFO er stengt. - I skoleferiene hvor SFO er åpen, kan tilbudet gis på annen skole eller i barnehage i nærområdet. 28

29 Ny: 6 ÅPNINGSTID OG FERIE Om morgenen er SFO åpen fra kl og fram til skolestart. På ettermiddagen er SFO åpen etter skoletid og fram til kl SFO holder stengt jule- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. SFO holder stengt 4 uker i juli. SFO har 5 planleggingsdager i løpet av kalenderåret hvor SFO er stengt. Åpningstid i skoleferiene hvor SFO er åpen er fra kl til kl I slike ferier kan tilbudet gis på annen skole eller i barnehage i kommunen. Vurdering: Her er antall planleggingsdager endret i tråd med SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager til 5 planleggingsdager. Overskriften er endret til åpningstid og ferie, som paragrafen handler om. Innholdet i paragrafene er ellers ikke endret, men punktene er omskrevet for å få det tydeligere. 6. Oppholdstid - 11 måneders oppholdstid. - Heltidsplass: 5 dager i uka med unntak av 4 uker i juli. - Deltidsplass: Fast antall ukedager per måned. (De samme dagene hver uke, eller for eksempel 2 dager + 3 dager etter avtale.) Ny: 7 OPPHOLDSTID Tilbudet gis med hele dager pr. uke, med oppholdstid fra 1 til 5 dager. (De samme dagene hver uke.) Vurdering: Oppholdstid kommer fram i 6 og er tatt bort her. Det nye forslaget bruker ikke begrepene heltid- og deltidsplass, men slår fast at barn kan gå 1,2,3,4 eller 5 dager i uka. 7. Oppsigelse/endring av plass - Det er 1 måneds oppsigelse. Oppsigelsestiden løper fra den 1. påfølgende måned. - Det er 1 måned varslingstid ved reduksjon av SFO-plassen. Endringen gjelder fra den 1. i påfølgende måned. - Økning av SFO-plassen skjer fra den 1. i påfølgende måned. Meldes skriftlig til fagansvarlig i skolefritidsordningen innen den Endringer eller oppsigelser gjøres skriftlig til den fagansvarlige i skolefritidsordningen. - Manglende foreldrebetaling medfører oppsigelse av plassen. Ny: 8 OPPSTART/ENDRING/OPPSIGELSE AV PLASS Oppstart og utvidelse av plass: Tidspunkt avtales med fagansvarlig i SFO. Skolestartere har plass fra 1. august. Reduksjon og oppsigelse av plass: 29

30 Det er 1 måneds varslingstid og reduksjon/oppsigelse meldes innen den 1. i måneden. Reduksjon/oppsigelse gjelder fra den 1. i påfølgende måned. Endring og oppsigelse gjøres skriftlig på fastsatt skjema til fagansvarlig i SFO. Vurdering: Overskriften er endret slik at paragrafen omhandler både oppstart, endring og oppsigelse av plassen. Det nye vedtektforslaget gir en større fleksibilitet i oppstart, men må skje etter avtale med fagansvarlige. Skolestartere har plass fra 1. august, som de starter betaling av plassen fra. Frist for å melde fra om reduksjon og oppsigelse er som før den 1. i måneden, men det er presisert at SFO må motta meldingen innen 1. i måneden. 8. Foreldrebetaling - Foreldrebetaling skal skje forskuddsvis med forfall den 1. i hver måned - Det er 11 måneders oppholdsbetaling med betalingsfri i juli. - Ett måltid per dag er inkludert i foreldrebetalingen. - Betalingstakstene vedtas av kommunestyret i ordinær budsjettbehandling. Ny: 9 FORELDREBETALING Det skal betales for barns opphold i SFO i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og retningslinjer vedtatt av Kommunestyret. Kostpenger kommer i tillegg og inkluderer ett måltid per dag. Foreldrebetaling skal skje forskuddsvis med forfall den 15. i hver måned. Det er 11 måneders oppholdsbetaling med betalingsfri i juli. Det betales for hele dager pr. uke. Det betales fra den 1. i måneden, uavhengig av når i måneden man begynner. Manglende foreldrebetaling medfører oppsigelse av plassen. Vurdering: Nytt her er at forfall skal være den 15. i hver måned i henhold til nye faktureringsrutiner. Punktet om manglende foreldrebetaling er flyttet hit i stedet for under punktet om oppsigelse/endring av plass. 9. Ledelse/Bemanning: - Skolefritidsordningen er underlagt virksomhetsleder/rektor ved skolen. Øverste leder er enhetsleder grunnskole. - Skolefritidsordningen skal ha en daglig fagansvarlig med pedagogisk utdanning eller annen relevant utdanning. - Bemanningen skal være forsvarlig. Det skal til enhver tid være to på jobb. Vurdering: Punktet er flyttet til Skoleskyss: - Barn har ikke rett til skoleskyss til og fra SFO 30