Rapport forvaltningsrevisjon Innfordring av kommunale krav Orkdal kommune

Transkript

1 Rapport forvaltningsrevisjon Innfordring av kommunale krav Orkdal kommune År 2003

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON HØRING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER HOVEDPROBLEMSTILLING 1: HAR ORKDAL KOMMUNE EFFEKTIVE RUTINER/PRAKSIS FOR INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV? DELPROBLEMSTILLING 1: HVORDAN FORVALTES UTESTÅENDE KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN OG HVILKET REGELVERK ER GJELDENDE FOR DE ULIKE KOMMUNALE KRAV? DELPROBLEMSTILLING 2: HVILKET VERKTØY HAR KOMMUNEN FOR INNFORDRING? DELPROBLEMSTILLING 3: HVORDAN ORGANISERES INNFORDRINGSFUNKSJONEN AV KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN? DELPROBLEMSTILLING 4: HVORDAN ER GJENNOMFØRING AV INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN? DELPROBLEMSTILLING 5: HAR KOMMUNEN REGLEMENT FOR INNFORDRING? METODE OG GJENNOMFØRING METODE GJENNOMFØRING AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET REVISORS FUNN OG VURDERINGER HOVEDPROBLEMSTILLING 1: HAR ORKDAL KOMMUNE EFFEKTIVE RUTINER/PRAKSIS FOR INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV? DELPROBLEMSTILLING 1: HVORDAN FORVALTES UTESTÅENDE KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN OG HVILKET REGELVERK ER GJELDENDE FOR DE ULIKE KOMMUNALE KRAV? DELPROBLEMSTILLING 2: HVILKET VERKTØY HAR KOMMUNEN FOR INNFORDRING? DELPROBLEMSTILLING 3: HVORDAN ORGANISERES INNFORDRINGSFUNKSJONEN AV KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN? DELPROBLEMSTILLING 4: HVORDAN ER GJENNOMFØRING AV INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV I KOMMUNEN? DELPROBLEMSTILLING 5: HAR KOMMUNEN REGLEMENT FOR INNFORDRING? HØRING KONKLUSJON REVISORS ANBEFALINGER KILDER VEDLEGG 1. Hjemmelsgrunnlag Orkanger, 23. september 2003 Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 2 av 20

3 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og hovedproblemstilling i prosjektet: Orkdal kommune har utfakturert kommunale krav for omtrent 60 mill i Totalt utestående restanser som er forfalt til betaling i 2002, er 2,7 mill. Av de 2,7 mill. er 1,24 mill. forfalt i perioden Hovedtyngden av disse kravene er knyttet til eiendomsavgifter, husleier, SFO, barnehage, tjeneste i pleie- og omsorg, refusjonskrav etc. Det er viktig at kommunen har en effektiv innfordring av kommunale krav for å begrense/minimalisere tap på fordringer. Hovedproblemstilling i prosjektet er: Har Orkdal kommune effektive rutiner/praksis for innfordring av kommunale krav? For å besvare hovedproblemstillingen har revisjonen stilt 5 delproblemstillinger: 1. Hvordan forvaltes utestående krav i kommunen og hvilket regelverk er gjeldende for de ulike kommunale krav? Problemstillingen er oppsummert i kapitel Hvilket verktøy har kommunen for innfordring? Delproblemstillingen er oppsummert i kapitel Hvordan organiseres innfordring av kommunale krav i kommunen? Delproblemstillingen er oppsummert i kapitel Hvordan er gjennomføringen av innfordring av kommunale krav i kommunen? Delproblemstillingen er oppsummert i kapitel Har kommunen reglement for innfordring? Delproblemstillingen er oppsummert i kapitel Revisors konklusjon på hovedproblemstilling: I prosjektet er hovedproblemstillingen Har Orkdal kommmune effektive rutiner/praksis for innfordring av kommunale krav? Revisor konkluderer med at kommunen har gode rutiner for innfordring av kommunale krav. Dette ut fra at kommunen i hovedsak har oversikt over at fordringsmassen er reel. Vi vil likevel påpeke noen områder hvor kommunen vil ha forbedringspotensialer. Disse områdene er: 1. Vi er av den oppfatning at kommunen har restanser (eldre en 3 år) som står i fare for foreldelse og bør tapsføres. Hvis kommunen mener de kan innfordre disse restansene bør fordringene overføres til et system for langtidsovervåkning og inntektsføres ved innfrielse. 2. Rutiner for oppfølging/innfordring av sosialutlån har mangler. 3. Libro fakturering har mangler for automatisering av rutineoppgaver. Systemet er avhengig av manuell innfordringsarbeid for rutineoppgaver. 4. Organisering av innfordringsfunksjonen i kommunen er utført tilfredsstillende. Vi vil likevel påpeke at med et mer helhetlig innfordringssystem kan innfordringsfunksjonen vurderes sentralisert i en felles enhet. Dette kan være mer effektivt enn dagens organisering av innfordringsfunksjonen. 5. Kommunen tar ikke gebyr for utsending av purring/inkassovarsel, dette er et gebyr for utgiftsdekning som kan vurderes innkrevd av kommunen. 6. Kommunen bør henvise til reglementet for innfordring av sosiallån i økonomireglementet. Revisors anbefalinger: 1. Vi anbefaler kommunen å vurdere de forbedringspotensialer for innfordring av kommunale krav som omhandles i rapportens konklusjon i kapitel 6. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 3 av 20

4 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Kommunen har betydelige salgs- og overføringsinntekter målt i omsetning og i antall krav. Kommunale krav vil i hovedsak være knyttet til avgift for eiendom, husleier, SFO, barnehage, tjenester i pleie og omsorg, refusjonskrav og lignende. Det er viktig at kommunen har en effektiv innfordring av kommunale krav for å begrense/ minimalisere tap på fordringer. Regelverket for innfordring av kommunale krav er ulikt, noe som kan vanskeliggjøre innfordringsarbeidet. En effektiv innfordring forbedrer likviditeten til kommunen og er viktig i en tid der overføringer fra staten reduseres på grunn av effektivitetskrav til kommunal sektor. De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper: 1. De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å innfordring er legalpantekrav. Eksempler på krav er vann- og kloakkavgifter og renovasjonsgebyr - eiendomsavgifter. 2. De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privatrettslig krav er husleier, oppholdsavgift i barnehager og skole fritidsordninger, egenbetaling for hjemmetjenester etc. Formålet med prosjektet er å kartlegge hvilke krav kommunen har utestående og om kommunen gjennomfører en effektiv innfordring for disse kravene. Videre vil prosjektet vurdere om kommunen har rutiner for innfordring som er i tråd med regelverket og god kommunal regnskapsskikk. 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverket! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Høring Assisterende rådmann Svein Henry Berdal har gitt høringsuttalelse til rapporten den Det vises til kapitel 5.7 for nærmere omtale av høringsuttalelsen. 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER I prosjektet er det stilt en hovedproblemstilling. For å besvare hovedproblemstillingen er det stilt 5 delproblemstillinger. Funn i delproblemstillingene blir vurdert mot vurderingskriterier for hver delproblemstilling. Vurderingskriterier skal angi en standard/norm som konkretiserer de forventninger og krav vi har i prosjektet. Kilder for vurderingskriterier kan være lover og forskrifter, kommunens egne vedtak og retningslinjer, faglitteratur, standarder fra andre kommuner og beste praksis. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 4 av 20

5 3.1 Hovedproblemstilling 1: Har Orkdal kommune effektive rutiner/praksis for innfordring av kommunale krav? For å besvare problemstillingen har revisjonen stilt 5 delproblemstillinger. 3.2 Delproblemstilling 1: Hvordan forvaltes utestående kommunale krav i kommunen og hvilket regelverk er gjeldende for de ulike kommunale krav? Problemstillingen skal belyse aldersfordelte restanser av kommunale krav totalt og på områdenivå. Og samtidig hvilket regelverk som er gjeldende for innfordring av de ulike kommunale kravene. Delproblemstillingen skal også belyse hvor mye som tapsføres av kommunale krav. Vurderingskriterier for delproblemstillingen er å vurdere om de totale utestående kommunale krav er erholdelig. 3.3 Delproblemstilling 2: Hvilket verktøy har kommunen for innfordring? Vurderingskriterier for problemstillingen er om innfordringssystemet til kommunen automatiserer rutineoppgaver og frigjør tid til de mer kompliserte saker i innfordringsarbeidet. 3.4 Delproblemstilling 3: Hvordan organiseres innfordringsfunksjonen av kommunale krav i kommunen? Vurderingskriterier for problemstillingen er at en sentralisert organisering av kommunens innfordringsavdeling, utnytter ansattes kompetanse med innfordringsansvar mer optimalt enn en desentralisert organisering. 3.5 Delproblemstilling 4: Hvordan er gjennomføring av innfordring av kommunale krav i kommunen? Vurderingskriterier for problemstillingen er om praksis for innfordring er samstemt med kommunens økonomireglement, lover og regler og god praksis på området. 3.6 Delproblemstilling 5: Har kommunen reglement for innfordring? Vurderingskriterier for problemstillingen er om kommunens reglementet for innfordring er samstemt med lover og forskrifter på området. 4. METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Det er gjennomført samtaler for prosjektet med regnskapskonsulent Jarle Risli, sekretær Marit Pedersen v/økonomiavdelingen og sosialleder Anne Lise Eklid i kommunen. Revisor har gjennomført dokumentanalyse av restanser for kommunale krav, kommunale utlån og kommunens gjeldende reglement på området for år Hjemmel og tvangsgrunnlag for de ulike kommunale krav som kommunen innfordrer er synliggjort i vedlegg 1. Regnskapskonsulenten har verifisert funn i prosjektet. 4.2 Gjennomføring Hovedansvarlig for prosjektet er forvaltningsrevisor Arve Gausen. Prosjektet ble gjennomført i tidsrommet desember juli Avgrensninger av prosjektet Revisor vurderer restanser for kommunale krav og utlån i prosjektet med utgangspunkt i fordringer i Prosjektet vurderer ikke kommunal skatteinnfordring. Det som er utskrevet i restanselistene av kommunale krav er fullstendig og ikke vurdert nærmere i prosjektet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 5 av 20

6 HAMOS innfordrer renovasjonsavgifter på vegne av kommunen, dette er ikke vurdert nærmere i prosjektet. Orkanger Havn innfordrer havneavgift og kranleie selv. Orkanger Havn som selskap er pr fusjonert i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH). TIH er et interkommunalt havnefellesskap etter Kl 27 mellom kommunene Orkdal og Trondheim. Inntektene ved Orkanger Havn er overført til det nye selskapet og vurderes ikke i prosjektet. Innfordring av kostnaden for kommunen knyttet til kjøp av inkassotjenester av Løkken Økonomiservice AS og innfordring av etableringslån av Lindorff AS er ikke vurdert i prosjektet. 5. REVISORS FUNN OG VURDERINGER 5.1 Hovedproblemstilling 1: Har Orkdal kommune effektive rutiner/praksis for innfordring av kommunale krav? For å besvare hovedproblemstillingen har revisor stilt 5 delproblemstillinger. 5.2 Delproblemstilling 1: Hvordan forvaltes utestående kommunale krav i kommunen og hvilket regelverk er gjeldende for de ulike kommunale krav? Status for totale kommunale krav og tap på fordringer Restanser for kommunale krav. Tabell 1 viser en analyse av totalt utestående fordringer for kommunale krav aldersfordelt i Orkdal kommune med bakgrunn i rapporter fra Libro fakturering per Restanselisten fra faktureringssystemet er manuelt bearbeidet og analysert av revisor. Tabell 1: analyse av restanser for kommunale krav Totalt Utestående krav per år i kr Utestående krav i % av utfakturert krav ,8 % 0,36 % 0,37 % 0,05 % Totalt utestående restanser I % av utfakturerte krav ,6 % Omsetning utfakturerte kommunale krav i Libro fakturering 2002 i kr Omsetningstall for utfakturerte kommunale krav i Libro faktureringssystem blir brukt som måltall i tabell 1 for å regne ut utestående krav i % av totale utfakturerte krav. Utestående krav er aldersfordelt fra årene 2002 til år Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 6 av 20

7 Tap på kortsiktige fordringer i regnskapet. Tabell 2 viser regnskapstall for tap på kortsiktige fordringer vurdert mot totalt utfakturerte kommunale krav 2002: Regnskapet viser for: Tap på fordringer kr % av totalt utfakturert ,6% 0,02% 0,26% 0,01% Vurderingsreglene for årsregnskapet innebærer at kortsiktige fordringer skal vurderes for tapsavsetninger. Forskrift for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper kap 2 punkt 3.5 som er veilende sier: for at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal denne gjennomgås årlig og avskriving skal vurderes ut fra nærmere retningslinjer til kommunen. Veiledende forskrift er samstemt med kommunens økonomireglement. Analysen viser at kommunen har totalt kr 2,78 mill i utestående restanser. Restansen omhandler kommunale krav forfalt til betaling per Total utfakturerte krav i 2002 er 59,7 mill. Ubetalte restanser som er forfalt til betaling utgjør 4,6 % av totalt utfakturerte krav. Kommunens restanser for ubetalte krav er høyest etter 1 år med 3,8 %. Lavere etter 2 og 3 år med 0,3% og lavest etter fire år med 0,05 %. Revisor vurderer at kommunens praksis i hovedsak er samstemt med gjeldende regelverk for tap på kortsiktige fordringer. Revisor vil påpeke at det er restanser fra 1999 som ikke er vesentlige, men er vurdert nærmere i kapitel og for tapsføring. Kommunen har i 2002 avskrevet kr for tap av fordringer. Av dette beløpet er Kr restansen fra det gamle faktureringssystemet kommunal fakturering. Systemet kommunal fakturering ble utskiftet til Libro fakturering. I Libro fakturering er kommunale krav oppdelt i ulike områder for en mer detaljert oversikt og synliggjøres i påfølgende kapitel i prosjektet Eiendomsavgifter Tabell 3 viser restanser for eiendomsavgifter 01. Kommunale eiendomsavgifter Eiendomsavgifter er avgifter knyttet til fast eiendom dvs. vannavgifter, kloakkavgifter, renovasjon og feieavgift. Eiendomsavgifter er et offentligsrettslig krav, som innebærer at kravet er sikret ved legalpant og/eller at det er særlig tvangsgrunnlag for kravet. Kommunen kan ta utlegg direkte uten at kravet er fastslått ved dom. Kommunekassereren har namsmyndighet for de krav det er særlig tvangsgrunnlag for. Legalpantekravet faller bort, dersom det ikke er innfordret senest to år etter at pantekravet skulle vært betalt. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for eiendomsavgifter vurderer revisor at kommunen har oversikt over om fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 7 av 20

8 kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav, og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Barnehage og skolefritid (SFO) Tabell 4 viser restanser for barnehage og skolefritid 03. Barnehage og skolefritid Kommunen har i henhold til lov om barnehager og lov og forskrifter om skolefritidsordningen plikt til at tjenestene ytes i kommunen. Grunnlaget for barnehage plass og SFO er en avtale mellom de foresatte og kommunen. Barnehagebetaling og skolefritidsbetaling er ikke lovregulert. I innfordringsarbeidet kan kommunen ta i bruk oppsigelse av SFO og barnehageplass ved mislighold. En annen mulighet er å innfordre ved bruk av formuesrettslige krav. Dette innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for barnehage- og skolefritids avgifter vurderer revisor at kommunen har i hovedsak oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk. Revisor vil her påpeke at kommunen har restanser fra 1999 som er i faresonen og som bør tapsføres. Kommunen ga i sitt høringsvar til rapporten følgende faktaopplysning: "For mange av de eldste kravene foreligger det dom i forliksrådet, noe som avbryter foreldelsesfristen". Selv om kommunen mener de kan innfordre restansen bør fordringen vurderes tapsført og overføres til langtidsovervåkning og inntektsføres ved innfrielse. Ved oppsigelse av plass til barnehage og skolefritid må kommunen hensyn ta barn som har krav på skjermet plass. Her må innfordringsavdelingen samarbeide med sosialavdelingen og barnevernsavdelingen for å finne en løsning for det enkelte krav Festeavgift Tabell 5 viser restanser for Festeavgifter 04. Festeavgift Lov om tomtefeste gjelder feste (leie) av grunn til hus som festeren har eller får på tomta. Grunn som nyttes til vei, bilplass, hage etc. gjelder også under denne lov. Utleier har panterett i festeretten og i byggverk på tomta for skyldig festeavgift de tre siste år. Er det skrevet i festeavtalen at utleieren skal ha slik panterett, gjelder lov om tinglysing 21 tredje ledd tilsvarande, slik at panteretten går foran alle rettsstiftinger i tomta som skriv seg frå festaren. Pantelova 1-4 gjeld ikke for slik panterett. Krav på festeavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 8 av 20

9 Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for festeavgift vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel, i det ligger det at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Musikk- og kulturskole Tabell 6 viser restanser for musikk- og kulturskole 05. Musikk- og kulturskolekontigent Betaling for musikk- og kulturskolekontigent er ikke en kommunal lovpålagt oppgave og fakturering må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringen er 3 år. Kommunen bør vurdere å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for musikk- og skolefritidsavgifter vurderer revisor at kommunen har i hovedsak oversikt over at fordringsmassen er reel. I det ligger det at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk. Revisor vil her påpeke at kommunen har restanser fra 1999 som er i faresonen og som bør vurderes tapsført. Hvis kommunen mener de kan innfordre restansen bør fordringen vurderes tapsført og overføres til langtidsovervåkning og eventuelt inntektsføres ved innfrielse av restansen Husleie næringseiendommer Tabell 7 viser restanser for husleie næringseiendommer 06. Husleie næringseiendommer Betaling for husleie av næringseiendommer er ikke en kommunal lovpålagt oppgave. Husleie innkreves etter tvfl. Kap 13, og er et særskilt tvangsgrunnlag. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for husleie næringseiendommer vurderer revisor at kommunen har innfordret kravene. Den negative restansen for husleier næringseiendommer bør etter revisors vurdering tilbakebetales til leietaker. Kommunen ga i sitt høringsvar til rapporten følgende faktaopplysning: Den negative restansen for husleier næringseiendommer skyldes en feilføring som er korrigert i januar 03 av kommunen. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 9 av 20

10 5.2.7 Omsorgstjenester Tabell 8 viser restanser for omsorgstjenester 07. Omsorgstjenester Følgende tjenester ytes av omsorgstjenesten: Betaling for opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie og praktisk bistand, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Det er 3 år foreldelsesfrist som gjelder for fordringen og den må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for omsorgstjenester vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Driftsseksjonen teknisk diverse Tabell 9 viser restanser for driftsseksjonen teknisk diverse 08. Driftsseksjonen Følgende betalbare tjenester ytes av driftsseksjonen: Betaling for tilkoblingsavgifter, utleie av samfunnshus, byggesaksgebyr, arbeid uteseksjonen, redningsbil, vannmålere, etc. Betaling for teknisk diverse må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. For engangsavgifter til eiendomsavgifter er det tvangsgrunnlag for utlegg. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for driftsseksjonen vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Dette betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Infotorget Tabell 10 viser restanser for infotorget 09. Infotorget Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 10 av 20

11 Betaling for tjenester ved infotorget er ikke en kommunal lovpålagt oppgave og fakturering må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for infotorget vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel, i det ligger det at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Byggsak Tabell 11 viser restanser for byggsaker 10. Byggsak Plan og bygningsloven tilsier at det ved regulativ kan fastsettes gebyr til kommunene for behandling av søknad om deling, tillatelse kontroll, utferding av attester, etc som er pålagt kommunen å utføre. Betaling under byggsak må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for byggsaksavgift vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk SamPro Tabell 12 viser restanser for SamPro 11. Sampro SamPro er en kommunal produksjonsbedrift for personer med bistandsbehov. Bedriften produserer følgende varer og tjenester: Produksjon og salg av ved, ettersyn av brannslokkingsapparat og merking av veistikker, bearbeiding av ildfaststein til Elkem Thamshavn. Betaling for varer SamPro produserer må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for SamPro vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 11 av 20

12 Husleie boliger Tabell 13 viser restanser for husleie boliger 12. Husleie boliger Innkreving av husleie i en kommune kan være en vanskelig innkrevingsoppgave. Kommunen har flere hensyn å ivareta. Husleie innkreves etter tvfl. Kap 13, og er et særskilt tvangsgrunnlag. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for husleie boliger vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk. Revisor ønsker likevel å påpeke at det er 7 leietakere som har restanser på totalt kr fordelt på årene 2002, 2001 og I kommunens høringssvar ble det informert om at 3 av de 7 leietakerne er flyttet ut. For de 4 øvrige dekkes løpende leie ved trekk i lønn/trygd eller ved overføring fra sosialkontoret. Innfordring av husleie - boliger vurderes å være i orden etter revisors vurdering Økonomiavdeling Tabell 14 viser restanser fra økonomiavdelingen. 13. Økonomiavdeling Her posteres diverse fordringer som ikke passer under de andre områdene for kommunale krav. I hovedsak er det refusjonskrav fra andre kommuner som posteres her. Fordringene må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for økonomiavdelingen vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Næringsmiddeltilsynet Tabell 15 viser restanser fra Næringsmiddeltilsynet 14. Næringstilsynet Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 12 av 20

13 Betaling for krav fra næringsmiddeltilsynet innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for næringsmiddeltilsynet vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Kart og oppmåling Tabell 16 viser restanser fra kart og oppmåling 15. Kart og oppmåling Betaling for krav fra kart og oppmålingstjenesten må innkreves etter regler for formuesrettslige krav, noe som innebærer at det kreves dom i forliksrådet for å oppnå tvangsgrunnlag for kravet. Foreldelse av fordringer er 3 år. Kommunen bør vurdere risiko for tap ved å avskrive/tapsføre fordringer som er eldre enn 3 år. Med bakgrunn i den aldersfordelte saldolisten for Kart og oppmåling vurderer revisor at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk Sosialutlån: Tabell 17 viser restanser sosiallån for årene Sosialutlån Restanselisten viser at 55 av sosialutlånene har ingen bevegelse i restanselisten siden Saldo totalt for disse lånene er kr Det er sosialavdelingen som sender melding til økonomiavdelingen når sosialutlån skal innfordres. Sosialavdelingen bruker manuelt system for oppfølging av sosialutlån. Sosialleder bekrefter at pga hyppige utskiftinger av ansatte og stort arbeidspress på øyeblikkelig hjelp i sosialavdelingen har jobben med oppfølging/innfordring av sosiallån blitt lavt prioritert. Kommunen yter sosialutlån i en rekke situasjoner eks ovenfor studenter i påvente av studielån, ovenfor trygdede som forskudd på neste trygdeutbetaling, når sosialtjenesten er kjent med at søkerens økonomiske situasjon vil bedre seg om kort tid etc. Vedtak om tildelingen av sosial utlån skal inneholde rentesats, forfallsdato for avdrag, sikkerhet med videre. Det skal tegnes et gjeldsbrev mellom kommunen og mottaker. Ved mislighold er det kravet om tilbakebetaling lån, tvangsgrunnlag for utlegg. Foreldelsesfristen for pengelån er 10 år. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 13 av 20

14 Revisor mener at oppfølging og innfordring av sosiallån ikke fungerer tilfredsstillende for kommunen. Dette begrunnes med at restanselisten viser at 55 av lånene har ikke innbetaling siden Lånene er ikke forsøkt innfordret eller avskrevet. Her bør sosialavdelingen sammen med økonomiavdelingen vurdere om sosialutlånene skal innfordres eller avskrives. Sosialavdelingen og økonomiavdelingen bør sammen få rutinene for oppfølging av sosialutlån til å fungere etter kommunens egne rutiner. Revisor ønsker videre å fokusere på det manuelle system for oppfølging av sosialutlån kan være mer personavhengig enn et edb system for oppfølging av sosialutlån. Her bør kommunen vurdere om dagens system for oppfølging av sosialutlån er tilfredsstillende Etableringslån Startlån fra : Kommunen behandler lånesøknader for Startlån/etableringslån på vegne av Husbanken. Lindorff AS forvalter lånene på vegne av kommunen. Kommunen får hver måned en utskrift over innbetaling av utlånene. Hvis lånene misligholdes blir de automatisk overført til inkasso av Lindorff AS. Når det foreligger inkassosaker får kommunen melding fra Lindorff AS, og kommunen må vurdere om kravet skal effektueres. Etableringslån - Startlån er en tjeneste kommunen formidler for Husbanken. Lånet kan brukes til kjøp, utbedring, finansiering og refinansiering av bolig. Startlånet er behovsprøvd og gis til personer som har problemer med å skaffe seg nødvendig finansiering. Det er krav til sikkerhet for startlånet. Lånet skal ha pant i eiendommen eller adkomstdokumenter til boligen. Ved fullfinansiering skal kommunen ha 1. prioritets pant i boligen. Ved refinansiering skal lånet sikres innenfor dagens omsetningsverdi for boligen. Kommunen har valgt å kjøpe tjenesten for forvaltning av etableringslån Lindorff AS. Ut fra revisors vurdering er dagens innfordring av etableringslån utført tilfredsstillende av kommunen Oppsummering: Orkdal kommune har total omsetning på kommunale krav, på kr 59,7 millioner i år ,7 millioner er restanser som ikke er innbetalt og forfalt per Dette utgjør 4,6% av total omsetning. Kommunen har tapsført kr i regnskapet 2002, som utgjør 0,6% av total omsetning. Etter vår vurdering har kommunen restanser fra 1999 som ikke er vesentlige men bør vurderes for tapsavsetning grunnet foreldelse og risiko for tap av fordringen. Kommunale krav på områdenivå viser at kommunen har oversikt over at fordringsmassen er reel. Det betyr at kommunen har kontroll på hvilken sikkerhet man har for sine krav og at restansen kan innfordres ut fra gjeldende regelverk. Revisor vil fokusere på områdene barnehage og skolefritid og Musikk- og kulturskole som har restanser fra Etter vår vurdering bør restansene avskrives og tapsføres. Hvis kommunen mener kravene kan innfordres bør de overføres til langtidsovervåkning og inntektsføres ved innfrielse. Innfordring av Startlån - Etableringslån er utført tilfredsstillende etter revisors vurdering. Oppfølging og innfordring av sosialutlån fungerer ikke tilfredsstillende. Den aldersfordelte restanselisten viser at 55 av utlånene ikke har innbetaling siden Lånene er ikke innfordret av kommunen. Rutiner for innfordring av sosiallån har mangler. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 14 av 20

15 5.3 Delproblemstilling 2: Hvilket verktøy har kommunen for innfordring? Kommunale krav: Kommunen bruker Libro fakturering som er et edb-basert system som brukes til fakturering og innfordring av kommunale krav. Faktureringsgrunnlaget punches i systemet av faktureringsansvarlig for hvert område for kommunale krav i kommunen. Sekretær tar ut restanselister og rapporter ifra Libro fakturering på områdenivå, som synliggjør den enkelte debitor`s ubetalte krav. Rapporten brukes som grunnlag for utsending av purring/inkassovarsel. Det videre innfordringsarbeidet gjøres manuelt av sekretær. Sekretæren vurderer hvert enkelt krav, utfører førrettslig innfordring, forbereder saken til inkasso, forliksrådet, særlig tvangsutlegg, avskriving og tapsføring. Regnskapskonsulenten kvalitetssikrer arbeidet. Sosialutlån: Kommunen har et manuelt oppfølgingssystem for sosialutlån som oppfølges av sosialavdelingen. Ved innfordring av sosiallån gir sosialavdelingen melding til økonomiavdelingen om innfordring av det enkelte ubetalte avdrag. Etableringslån - Startlån: Kommunen kjøper tjenesten for forvaltning av etableringslån - startlån av et privat selskap Lindorff AS Vurderingskriterier er følgende: Et innfordringssystemet som automatiserer rutineoppgaver og frigjør tid til de mer kompliserte saker i innfordringsarbeidet er et funksjonelt verktøy for innfordring i kommunen. Et innfordringssystem som er til hjelp for innfordring av kortsiktige og langsiktige fordringer ved bruk av elektronisk innfordringssystem. Et slik system bør etter revisors vurdering inneholde: En total oversikt over alle forfalte krav og innbetalinger. Saksarkiv hvor innfordringssaker blir lagret per debitor. Automatisk overføring av forfalte krav i kundereskontro til videre oppfølging. Massekjøring for varsel/purring. Forenkling av oppfølging med personlig kontakt med debitor når krav ikke er betalt. Enkle rutiner for produksjon av forliksklager og utleggsbegjæring med oppfølgingsrutiner. Overvåking av betalingsavtaler, utleggstrekk/påleggstrekk. Saksbehandlingssystem med all nødvendig informasjon tilgjengelig for saksbehandler ved vurdering av videre saksgang for innfordring. En automatising av rutineoppgaver som vil frigjøre tid til de kompliserte saker. Automatiske posteringer mellom innfordringssystem og regnskapssystem Vurdering Kommunens verktøy for innfordring av kommunale krav er Libro faktureringssystem. Systemet synliggjør en total oversikt over alle forfalte krav og innbetalinger. Dette gjøres ved uttak av rapporter som omhandler aldersfordelte restanselister. Det kjøres ut rapporter over forfalte krav i systemet som purres videre av regnskapssekretær. Det videre innfordringsarbeid skjer i hovedsak manuelt av regnskapskontoret. Oppfølging av sosiallån utføres manuelt av sosialavdelingen. Etter revisors vurdering har manuell oppfølging av sosialutlån svakheter. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 15 av 20

16 Etter revisors vurdering mangler kommunens innfordringssystem: - Sakarkiv hvor saker blir lagret per debitor. - Forenkling av førrettslig innfordring for regnskapskontoret. - Forenkling av produksjon av forliksklager og utleggsbegjæring med oppfølgingsrutiner. - Overvåking av betalingsavtaler, utleggstrekk/påleggstrekk. - Saksbehandlersystem som inneholder all nødvendig informasjon ved vurdering av videre saksgang for innfordring. - Mulighet til å ha automatisk oppfølging på utlån og som forenkler innfordring av disse Oppsummering: Ut fra vår vurdering fungerer dagens system for innfordring i kommunen. Vi vil imidlertid fokusere på at innfordringssystemet har mangler. Et innfordringssystem bør utføre automatiserte rutineoppgaver og frigjør tid til de kompliserte saker. Dagens innfordringssystem krever mer manuelt arbeid av regnskapskontoret for rutineoppgaver. I tillegg kjøpes det tjenester av andre for å gjennomføre deler av innfordringsarbeidet for kommunale krav. Systemet for oppfølging av sosialutlån er manuelt. Det er viktig og påpeke at gode elektroniske innfordringssystem på kommunale krav ikke har vært tilgjengelig før de siste årene. 5.4 Delproblemstilling 3: Hvordan organiseres innfordringsfunksjonen av kommunale krav i kommunen? Kommunale krav: I kommunen har regnskapsavdelingen ansvar og oppgaver med å gjennomføre innfordring av kommunale krav. Ved inkasso av kommunale krav utføres denne tjenesten av Løkken Økonomiservise AS på oppdrag av kommunen. Løkken Økonomiservise AS ferdigstiller disse sakene, eventuelt med sak til forliksrådet. Sosialutlån: Sosialavdelingen har oppfølging av sosialutlån og sender melding til økonomiavdelingen om innfordring av disse. Etableringslån - Startlån: Lindorff AS gjennomfører innfordring og inkasso av etableringslån for kommunen. Skatt: Skatt innfordres av skatteavdelingen i kommunen med eget innfordringssystem Vurderingskriterier er at en sentralisert organisering av kommunens innfordringsavdeling, utnytter ansattes kompetanse med innfordringsansvar mer optimalt enn en desentralisert organisering. Kommunen kan organisere innfordring av alle kommunale krav i en felles innfordringsavdeling. En sentralisering av innfordringsfunksjonen i kommunen vil utnytte kompetansen til ansatte bedre, noe som utløser en effektiv innfordring av kommunale krav. Det er en mulighet å organisere innfordring av kommunale krav i et interkommunalt selskap, som vil profesjonalisere innfordringstjenesten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 16 av 20

17 5.4.3 Vurdering/oppsummering: Kommunen har organisert innfordringstjenesten av kommunale krav i ulike avdelinger. Regnskapsavdelingen har ansvar for innfordring av kommunale krav. Skatteavdelingen har innfordringsansvar for skatt. Lindorff utfører forvaltning av etableringslån. Løkken Økonomiservice utfører inkasso av kommunale krav på vegne av kommunen. Med dagens verktøy for innfordring er kommunens organisering av tjenesten tilfredsstillende. Hvis kommunen vurderer et nytt innfordringssystem med bakgrunn i manglene i dagens innfordringssystem, kan det være muligheter å organisere innfordringsfunksjonen i kommunen i en innfordringsavdeling. Dette hadde gitt en bedre utnyttelse av ansattes kompetanse og en effektiv innfordringsfunksjon. 5.5 Delproblemstilling 4: Hvordan er gjennomføring av innfordring av kommunale krav i kommunen? 5.5.1! Innfordring av kommunale krav skjer med basis i det fakturagrunnlag som er punchet i Libro faktureringssystem eller overveltet fra fagsystemer.! Fakturering: Det er posten som trykker og sender ut kommunale krav for Orkdal kommune basert på kjørelister fra Libro faktureringssystem. Det sendes ut faktura på kommunale krav i slutten av hver måned med forfall den 20. i måneden etter.! Purring: 14 dager etter fakturane er forfalt til betaling tas det ut en rapport fra faktureringssystemet som viser ikke betalte kommunale krav. Purring/inkassovarsel sendes i samme krav av kommunen.! Forsinkelsesrente: Ved forsinket betaling tar kommunen 12% forsinkelsesrente fra forfallsdag, dette gjøres automatisk i faktureringssystemet. Kravet sendes ut ved neste fakturering i henhold til lov om forsinket betaling.! Gebyr kreves ikke ved purring/inkassovarsel av Orkdal kommune. Kommunen kan ifølge inkassoloven likevell belaste 3 gebyr på en sak.! Førrettslig innfordring: Regnskapsavdelingen følger opp ubetalte krav med personlig kontakt med bruk av telefon. Hvis saken fremdeles er uløst sendes saken til inkasso eventuelt klargjør saker til forliksrådet og til utleggspant.! Inkasso: Ved inkasso sendes saken til Løkken økonomiservice som følger saken til rettsavgjørelse. Det er sendt 12 inkassosaker til Løkken økonomiservice i år 2002 fra kommunen.! Særlige tvangsgrunlag: For eiendomsavgifter og skatter og avgifter har kommunen særlig tvangsgrunnlag. Det er sendt 257 saker som omhandler påleggstrekk i forbindelse med eiendomsavgifter i Vurderingskriterier er om praksis for innfordring er samstemt med kommunens økonomireglement, lover og regler og god praksis på området Vurdering/oppsummering: Etter vår vurdering er kommunens praksis for innfordring av kommunale krav utført tilfredsstillende. Praksisen er samstemt med de krav økonomireglementet i kommunen og lover og regelverk synliggjør. Det som vi ønsker å kommentere er at det synes å være lavt antall inkassosaker for kommunale krav i kommunen. Kommunen tar ikke gebyr for purring/inkassovarsel. Kommunen kan ta kr 52 i gebyr for hver purring/inkassovarsel, men benytter seg ikke av den rettigheten. Etter vår vurdering bør kommunen vurdere om gebyr skal kreves for innfordring av kommunale krav. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 17 av 20

18 5.6 Delproblemstilling 5: Har kommunen reglement for innfordring? Kommunen har økonomireglement som er vedtatt i kommunestyret. Økonomireglementet inneholder rutiner for innfordring av kommunale krav i kapitel og rutiner for avskriving av fordringer i kapitel 8.1 Økonomiavdelingen og sosialavdelingen har utarbeidet et reglement som omhandler rutiner for innfordring av sosiallån datert Vurderingskriterier for problemstillingen er om kommunens reglementet for innfordring er samstemt med lover og forskrifter på området Vurdering/oppsummering: Etter vår vurdering er kommunen reglement for innfordring tilfredsstillende og ivaretar lover og regelverk på området. Vi vil her påpeke at kommunen bør henvise til rutiner for innfordring av sosiallån i kommunens økonomireglement. 5.7 Høring Orkdal kommune v/ assisterende rådmann Svein Henry Berdal har gitt høringsuttalelse om rapporten i brev den Han har kommentert følgende: Av sammendraget i rapporten framgår: Totale utestående restanser som er forfalt til betaling i 2002, er 2,7 mill. Utestående krav er målt pr I summen på 2,7 mill. ligger krav på til sammen 1,24 mill. med forfall i tiden Faktaopplysningen er inntatt i kapitel 1- første avsnitt. Punkt Barnehage og skolefritid (SFO): For mange av de eldste kravene foreligger dom i forliksrådet, noe som avbryter foreldelsesfristen. Faktaopplysningene er inntatt i vurdering i kapitel Punkt Husleie næringseiendommer: Den negative restansen for husleier næringseiendommer skyldes en feilføring som er korrigert i januar 03. Faktaopplysningene er inntatt i kapitel i rapporten. Punkt Husleie boliger og 3.strekpunkt under revisors konklusjon på hovedproblemstilling i sammendraget: 3 av de 7 leietakerne er flyttet ut. For de 4 øvrige dekkes løpende leie ved trekk i lønn/trygd eller ved overføring fra sosialkontoret. Revisor endrer vurdering i kapitel og konklusjon. 6 KONKLUSJON I prosjektet er hovedproblemstillingen Har Orkdal kommmune effektive rutiner/praksis for innfordring av kommunale krav? Revisor konkluderer med at kommunen har gode rutiner for innfordring av kommunale krav. Dette ut fra at kommunen i hovedsak har oversikt over at fordringsmassen er reel. Vi vil likevel påpeke noen områder hvor kommunen vil ha forbedringspotensialer. Disse områdene er: 1. Vi er av den oppfatning at kommunen har restanser (eldre en 3 år) som står i fare for foreldelse og bør tapsføres. Hvis kommunen mener de kan innfordre disse restansene Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 18 av 20

19 bør fordringene overføres til et system for langtidsovervåkning og inntektsføres ved innfrielse. 2. Rutiner for oppfølging/innfordring av sosialutlån har mangler. 3. Libro fakturering har mangler for automatisering av rutineoppgaver. Systemet er avhengig av manuell innfordringsarbeid for rutineoppgaver. 4. Organisering av innfordringsfunksjonen i kommunen er utført tilfredsstillende. Vi vil likevel påpeke at med et mer helhetlig innfordringssystem kan innfordringsfunksjonen vurderes sentralisert i en felles enhet. Dette kan være mer effektivt enn dagens organisering av innfordringsfunksjonen. 5. Kommunen tar ikke gebyr for utsending av purring/inkassovarsel, dette er et gebyr for utgiftsdekning som kan vurderes innkrevd av kommunen. 6. Kommunen bør henvise til reglementet for innfordring av sosiallån i økonomireglementet. 7 REVISORS ANBEFALINGER Revisor anbefaler kommunen å vurdere de forbedringspotensiale for innfordring av kommunale krav som omhandles i rapportens konklusjon i kapitel 6. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 19 av 20

20 8 KILDER Lover med tilhørende forskrifter Lov om Inkassovirksomhet (inkassoloven) Lov om renter ved forsinket betaling Lov om fordringshavers dekningsrett Lov om gjeldsforhandling og konkurs Lov om rettsgebyr Lov om foreldelse av fordringer Lov om pant Lov om tvangsfullbyrdelse Lov om kommunal vass- og kloakkavgifter Lov om vern mot forurensning og om avfall Lov om brannvern Lov om barnehager Lov om skolefritidsordning Lov om festeavgift Lov om helsetjenester Lov om sosialtjenester Lov om kommuner Reglement og praksis på området Økonomireglementet i Orkdal kommune Rutiner for innfordring av sosiallån Håndbok i innfordring formuesrettslige krav kommuner og fylkeskommuner. Personer i Orkdal kommune som er intervjuet i prosjektet Regnskapskonsulent Jarle Risli Sekretær Marit Pedersen Sosialleder Anne Lise Eklid Rapporter Fakturerings- og innfordringsrutiner i Ringsaker kommune av Hedemark kommunerevisjonsdistrikt. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 20 av 20