Rett kompetanse i et helhetlig pasientforløp

Transkript

1 Utkast til systembeskrivelse utarbeidet av Asle Lydersen, Overhalla kommune Rett kompetanse i et helhetlig pasientforløp Kompetansestrategi for helse og omsorgstjenestene i Nord Trøndelag 1. Innledning Det er behov for helhetlig systematisk arbeid hos og mellom partene i samhandlingsreformen for å sikre rett kompetanse i et helhetlig pasientforløp. Samhandlingsreformen krever en tettere samhandling mellom kommuner/forvaltningsorgan/ nivåer enn det vi har vært vant til. Det krever ditto utvikling av helhetlige systemer som støtter samhandlingen og som omfatter de organ og nivåer som skal samhandle. Prosesser og planer vil dels ligge internt på virksomhetsnivå og dels være fellesanliggende for partene i reformen og må ses i sammenheng. En helhetlig kompetansestrategi er en del av det. Skissen bygger på KS veiledningsmodell (SKP) til hjelp for å utvikle en strategisk kompetanseplan som tilpasses pasientforløpets behov. Modellen beskriver prosesser og steg for å utarbeide kompetansestrategier med tilhørende tiltaksplaner. Kompetansestrategien er dynamisk og en del av årshjulet for de samhandlende virksomheter. Ved årlig rullering vil de beskrevne prosessene i nødvendig grad bli gjentatt. 2. Bakgrunn Hjemmelsgrunnlag og føringer for en kompetansestrategi finnes i relevante lover, forskrifter og avtaleverk. Det mest spesifikke knyttet til samhandlingsreformen er samarbeidsavtalen og de 12 tjenesteavtaler i Nord Trøndelag (jf. helse og omsorgstjenesteloven 6 2, 1. ledd). I forarbeidene til helse og omsorgstjenesteloven påpekes det at det her legges til rette for å se utdanningsbehovet i kommunen og i spesialhelsetjenesten i sammenheng og at dette kan danne grunnlag for felles planlegging, og at det videre bl.a. vil være hensiktsmessig at kommuner og utdanningsinstitusjoner på eget initiativ inngår samarbeid (prp. 91 L ( )) Tjenesteavtale 6 og 7 dreier seg om kompetanseutvikling/samhandling om kompetanse, det finnes også noe relevant i de øvrige tjenesteavtaler som ikke står i avtale 6 eller 7. En helhetlig tilnærming må se på alle avtaler og ta sikte på felles planleggingsprosesser og gjennomføring av tiltak der det ligger til rette for det. 1

2 Det vises til vedlegg 1 som er en sammenfatning av det i avtalene som eksplisitt omhandler kompetanse og kompetanseutvikling. 3. Prinsipper og årshjul 1. Prinsippet om laveste effektive nivå legges til grunn så langt det passer dvs. håndtering/løsninger søkes på laveste nivå med de ressurser som finnes nærmest tilgjengelig. 2. Å ivareta kompetanseutvikling og samhandling om kompetanse er en sentral del av ledelsesansvaret på alle nivå. 3. Etter behov tas løsningsprosesser opp til høyere organisasjonsnivå dvs. fra enhetsnivå (f.eks. sykeheim/pleie og omsorgstjeneste i kommunen) til kommunenivå/sentraladministrasjon eller til løsninger gjennom samhandling med eksterne parter. 4. Kompetanseutvikling skal forgå mest mulig løpende, for å løse kompetansebehov/avvik m.v. i og mellom virksomhetene etter hvert som de dukker opp, men foregår også periodisk med en samlet evaluering og rullering av handlingsprogram en gang hvert år. 5. Den periodiske gjennomgang/rullering må sortere ut hvilke tiltak som skal planlegges/gjennomføres av virksomheten selv i en egen kompetanseplan og hvilke som skal adresseres fra virksomheten til fellesløsninger mellom avtalepartene i samhandlingsreformen 6. Tiltak som krever samhandling mellom helseforetaket og kommunene inngår et felles handlingsprogram Kompetansestrategi for helse og omsorgstjenestene i Nord Trøndelag, tiltaksdel. Prinsippet om at virksomhetene bærer egne kostnader for 2

3 7. ASU gir mandat til et underutvalg/prosjektgruppe som hvert år initierer prosessplan overfor virksomhetene og etter nødvendige prosesser fremmer forslag til revidert Kompetansestrategi for helse og omsorgstjenestene i Nord Trøndelag, tiltaksdel som vedtas i ASU / den enkelte virksomhet. 8. Det gjennomføres hvert år, som ledd i rullering, en egen konferanse i Nord Trøndelag der avtalepartene, fylkesmannen, fylkeskommunen og relevante utdanningsinstitusjoner deltar for å drøfte prioriteringer og samarbeid. 4. Modell for utvikling av strategisk kompetanseplan Modellen er basert på KS FoU Strategisk kompetanseutvikling i kommunene 2010, Asplan viak og Fafo, og på Linda Lais bok "Strategisk kompetansestyring" (2.utg.2004). Den kan tilpasses og brukes til vårt bruk. Det ligger lenker og henvisninger til relevant informasjon i de ulike stegene. med folk i forste rekke/strategisk kompetanseplanlegging/ 3

4 Ad steg 1 Organisering: En utfordring er kompleksiteten med så mange virksomheter og arbeidsgivere /rettssubjekt. Den enkelte virksomhet (kommuner osv.) har ansvar for å organisere sine interne prosesser. ASU har overordnet ansvar for å organisere prosesser mellom virksomheter for felles handlingsprogram/tiltaksplan. Første versjon av handlingsprogrammet organiseres som et prosjekt og det utarbeides en egen prosjektplan. Prosjektplanen skal også fungere som en avtale mellom virksomhetene og ASU for rammene for gjennomføring av arbeidet med å lage en strategisk kompetanseplan. Ad steg 2: Forankring og ambisjoner Et felles handlingsprogram vil bygge på opplysninger og innspill fra virksomhetene, og bygge på at virksomhetene gjennomfører definerte prosesser. Prosjektplanen må beskrive nærmere krav til prosesser (hvem, hva, når, hvorledes) for forankring for å lage planen og for å gjennomføre planen. Prosjektplanen skal definere ambisjonsnivået: Skal pilotversjonen avgrense seg til visse virksomhetsområder man ønsker å prioritere, og i tilfelle hvilke. Ad steg 3: Overordnede mål og føringer 1) Mål og føringer står i relevante lover, forskrifter og avtaleverk inkludert samarbeidsavtalen og de 12 tjenesteavtaler i Nord Trøndelag. 2) Et overordnet mål er å oppnå et helhetlig pasientforløp som er forsvarlig. Ad steg 4: Hva er kompetanse? Byggesteinene i kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Kompetanse er ikke en egenskap, men må sees i forhold til situasjoner, mål og krav. Kunnskaper er ofte overfokusert i kompetansearbeid, mens holdninger er underfokusert. Systemer, rutiner og databaser er ikke kompetanse, men virkemidler for å bruke kompetanse og tilrettelegge for utvikling og kvalitetssikring. 4

5 Ad steg 5: Kompetanseanalyse Analysen består av tre hovedaktiviteter (Linda Lai 2004), alle tre både internt på virksomhetsnivå og som fellesanliggende for partene i samhandlingsreformen. Ad analyse for felles handlingsplan: I tillegg til innspillene fra virksomhetene må overordnet nivå bruke øvrige relevante kilder (inkludert avvikssystem). Aktivitet 1. Definere kompetansekrav Kompetanseanalysen skal identifisere sårbare områder og forbedringsområder med særskilt potensiell kostnads nytteeffekt i et helhetlig pasientforløp. Hvilken kompetanse trenger virksomheten(e) for å nå sine mål og utføre definerte oppgaver på identifiserte områder på ønsket måte og nivå? Aktivitet 2. Analysere kompetansekapital Har virksomhetene den kompetansen de trenger (jfr kompetansekrav)? Blir viktig kompetanse brukt på en god måte? Hvilken kompetanse forvalter vi gjennom våre medarbeidere og hvilken blir brukt? Aktivitet 3. Identifisere kompetansebehov Hvilken kompetanse mangler vi eller blir ikke brukt? Ad Steg 6 kompetansestrategier og tiltak 1. Kompetansestrategi Kompetansestrategien beskriver prioriterte satsingsområder og i hvilken grad og hvordan virksomhetene skal satse på kompetanse gjennom tiltak for hhv: Anskaffelse: Hvilken kompetanse må anskaffes eksternt gjennom rekruttering, samarbeid eller bistand? Utvikling: Hvilken kompetanse skal utvikles gjennom virksomhetens egne opplærings og utviklingstiltak? Mobilisering: Hvilken kompetanse bør mobiliseres gjennom bedre ledelse og organisering? Mobilisering har stor betydning for medarbeiders indre motivasjon, lojalitet og turnoverintensjon. Avvikling: Hvordan skal organisasjonen håndtere overflødig kompetanse eller kompetanse på feil sted eller nivå, samt naturlig avgang? Tilrettelegging for bruk av kompetanse Behov for tilrettelegging for bruk av kompetanse i form av prosedyrer, samhandlingsrutiner, teknologi mm.? 5

6 2. Tiltaksplaner Tiltaksplanen gir en oversikt over planlagte tiltak. Forslag til tiltak for fellesløsninger beskrives i egen mal. Denne brukes også av virksomhetene som ved periodisk gjennomgang sender samlet fra virksomheten (kommunene mm.) til ASU v/underutvalget eller prosjektgruppa (vedlegg 3). (En tydelig spesifisering av mål med tiltak er svært viktig for å kunne vurdere om man når målene med tiltak og for rullering av kompetanseplanen.) Ved prioritering og utforming av utviklings og læringstiltak, er det spesielt viktig å vurdere ulike læringsarenaer. Eksempler på læringsarenaer er personalmøter hvor formålet kan være felles refleksjon, erfaringsutveksling eller formalisert læring ved teoretiske innlegg og lignende. Andre eksempler på læringsarenaer: Det daglige arbeidet, prosjektarbeid, interne møter, dialogmøter med brukere, interne kurs og samlinger, hospitering, tverrfaglige arbeidsgrupper, e læring, eksterne kurs, interkommunale nettverk, etterutdanning og videreutdanning.(vedlegg 2) Ad steg 7 Evaluering og oppfølging Det skal gjøres en systematisk oppfølging av planarbeidet og planen som helhet. Måter å gjennomføre evaluering på avklares nærmere i prosjektet med første versjons handlingsplan. 6

7 Vedlegg 1 En sammenfatning av de avtalepunkt som mest eksplisitt omhandler kompetanse og kompetanseutvikling i avtaler etter helse og omsorgstjenesteloven 6 2, 1. ledd i Nord Trøndelag Samarbeidsavtalen Politisk samarbeidsutvalg skal drøfte strategiske spørsmål Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) har bl.a. ansvar for årlig samhandlingskonferanse/andre felles konferanser/ erfaringsutveksling/kompetanseoverføring/felles møteplasser m.m. Avtalen sier at det kan opprettes fagråd og utvalg etter behov Tjenesteavtale 1 Enighet om partenes ansvar for oppgaver og tiltak Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester til pasienter med behov for koordinerende tjenester Tjenesteavtale 3 og 5 Om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare Tjenesteavtale 4 Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Partene er enige om å legge til rette for samarbeid bl.a. om folkehelsearbeid og spesialhelsetjenestens ansvar for generell veiledning, rådgivning og kompetanseutvikling i helsefaglige spørsmål Formål om et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud. Felles ansvar: etablere fast møtestruktur for samarbeid og kompetanseutvikling i koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen, jf tj.avt. 6 pkt4. Lærings og mestringstilbud: Partene skal samarbeide om å etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon. Bruk av tvang og makt: Det er behov for kompetanseheving når det gjelder dette regelverket. Partene er enige om å ta initiativ til å videreføre og utvide samarbeidet i nettverket pasient og brukerrettighetsloven kap 4a som er initiert av FMNT, jf. tjenesteavtale 6 pkt. 4. Kommunen og HNT skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell blir i stand til å utføre sine lovpålagte plikter og har tilstrekkelig kompetanse. HNTs ansvar: Bistå når henvisende instans ringer for råd og veiledning om behandling Partene skal internt i egne organisasjoner og gjensidig ha kartlagt og drøftet bl.a. behovet for kompetanse, herunder å definere planer for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. praktiske rutiner (organisering, kommunikasjon mv.) for samhandling Formål om å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlig Gjensidig kunnskapsoverføring Partene skal utvikle handlingsstrategier for kompetanseoverføring Det skal i løpet av 2012 utarbeides felles forståelse av hva veiledning skal innebære Systematisk vedlikehold av kunnskaper til grupper av helsepersonell Skal gjøre kjent for hverandre ulike kurs og fagdager Veiledningsplikten sp.htj.l. 6.3: Form, innhold, omfang og vilkår for veiledningen avtales mellom partene. Informasjonsutveksling 7

8 Partene er enig om å bruke det avtalte avvikssystem til læring mm. Partssammensatte faglige nettverk (kartlegge og evaluere eksisterende, videreføre og supplere med nye nettverk) Partene er enige om: e) å etablere fast møtestruktur for de koordinerende enhetene i habilitering og rehabilitering for å sikre samarbeid og kompetanseutvikling jf. Tjenesteavtale 2 pkt 5.1 HNT har sekretariatfunksjon. f) å videreføre og utvide nettverket jf. pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A, jf. Tjenesteavtale 2 pkt 5.3 h) å videreføre klinisk samarbeidsutvalg for jordmortjenesten, jf. Tjenesteavtale 8 pkt. 4. i) å etablere kontaktpunkt mellom kommunen, HNT og Helse Midt Norge IT Hemit, jf. Tjenesteavtale 9 pkt j)å videreføre og videreutvikle kompetansenettverket i forebyggende og helsefremmende arbeid (tj.avt. 10 pkt. 4) k) å opprette fagråd for beredskap, jf. Tjenesteavtale 11 pkt. 4 underpunkt 2. l)å opprette fagråd for den akuttmedisinske kjede, jf. Tjenesteavtale 11 pkt. 5 underpunkt 1. m) opprette fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid Hospitering. Partene skal beskrive hvordan hospitering kan gjennomføres. Et hospiteringsprogram skal avklare aktuelle områder og mål for hospiteringen. Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Andre tiltak Partene utarbeider konkrete handlingsstrategier for arbeid med kompetanseheving og kunnskapsoverføring på ulike områder: a) Rekrutteringsbehov muligheter for kombinerte stillinger behov og muligheter for samarbeid mellom flere arbeidsgivere b) Praksiskonsulentordningen avklares i 2012 c) Omforent forståelse av funksjonsvurdering Formål om å legge til rette for å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseheving, forskning og innovasjon Partene er enige om: å utarbeide system for anvendelse av forskningsresultater og ny kunnskap å definere et felles utviklings og forskningsprosjekt i 2013 å se utdanningsbehovet i kommune og HNT i sammenheng å ta initiativ til at dagens tre samarbeidsorgan mellom kommunene, HNT og HINT organiseres til ett (Og NTFK inviteres) å ta i bruk ny teknolog og nye pedagogiske virkemidler å samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger å utveksle kunnskap om hverandres kompetanseplaner, for å samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter og videreutdanninger 8

9 Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps, fødselsog barseltilbud Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKTløsninger lokalt Partene er enig om å videreføre det partssammensatte kliniske samarbeidsutvalget for jordmortjenesten i NT. Mandat: bl.a. obligatorisk hospiteringstjeneste, faglige samarbeidsarenaer for utveksling av kompetanse og prosedyrer HNT skal bidra til kompetanseutvikling, herunder legge til rette for hospitering ved fødeavdelingene. Kommunene skal sørge for nødvendig opplæring av eget personell Formål bl.a. om utveksling av kunnskap og kompetanseutvikling Avtale gjelder bl.a. for organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling, og mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø, og å tilrettelegge for elektronisk informasjonsutveksling Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Det skal avtales egne rutiner/prosedyrer for bl.a. felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet og videreutvikling av elektronisk velferdsteknologi Samarbeidet skal sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Konkret samarbeidstiltak er bl.a. å videreføre og videreutvikle Kompetansenettverket i forbyggende og helsefremmende arbeid jf tj.avt. 6 pkt 4.mn Det skal bl.a. samarbeides om å samordne arbeidet med ROS analyser, tiltaksplaner og beredskapsøvelser Fagråd for beredskap skal sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering kompetanseoverføring skal skje ved at øvelsene gjennomføres i fellesskap Tjenesteavtale 12 Kvalitetsforbedring, avvikshåndtering m.v. Samarbeid om akuttmedisinsk kjede: jf. Fagråd som innen skal legge fram forslag om bl.a. utvikling av rutiner, opplæring og øvelser Partene er enige om å opprette et fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid Møteplasser: Bl.a. fagråd, ASU, regelmessige møter, og årlig samhandlingskonferanse 9

10 Vedlegg 2 (utkastet må videreutvikles) Nærmere om aktuelle læringsarenaer 1 Det daglige arbeidet Det daglige arbeidet gir mulighet til å planlegge og gjennomføre arbeidet, reflektere over eget arbeid, lære av kollegaer, få råd og veiledning. 2 Arbeidsgrupper/prosjekt Gir bedre tverrfaglig samhandling og endringskompetanse til merverdi for brukerne og innbyggerne 3 Samhandling/dialogmøter med brukere Samhandling med brukerne, anerkjennelse av brukeren og dennes oppfatninger av egen situasjon gir andre perspektiver som kan utnyttes som læringssituasjoner 4 Interne møter i enhetene Interne møter i enhetene gir mulighet for felles refleksjon, råd og veiledning, erfaringsutveksling, formalisert læring i form av teoriinnspill og lignende. 5 Ledermøter Gir mulighet til utvikling av helhetlig ledelse 6 Interne kurs og seminar Interne kursdager, seminarer gir økte muligheter for formalisert læring, fordypning osv. 7 E-læring Ny læringsarena som kan gi ny kunnskap både faglig og teknologisk og ny fleksibilitet mht. tid og sted for læring 8 Nettverk Gir muligheter for veiledning, felles refleksjon, fordypning og samhandling på tvers. Oppgaver i for- og etterarbeid kan utnyttes som læringsarenaer. 9 Eksterne kurs Som interne kursdager, men også erfaringsutveksling ut over egen arbeidsplass og muligheter for økt nettverksbygging. 10 Etterutdanning og videreutdanning I første rekke hva virksomhetene har behov for, gjerne nedfelt i planer 11 Interkommunalt samarbeid Gir mulighet for å lære av andre og å delta i eksternt samarbeid 12 Hospitering 10

11 Vedlegg 3 Tilbakemeldingsskjemaet er todelt/tosidig (bruk flere ark hvis det er behov): 1. Kartlegging av kompetansebehov og forslag til tiltak 2. Evaluering av siste års tiltak så langt det passer (det anbefales å tenke gjennom evalueringsdelen først) Kartleggingsskjema: Årlig kartlegging av kompetansebehov og forslag til tiltak (skjemaet sendes tjenestevei via sentraladministrasjonen i kommunen til MNS IKT) De tre høyeste prioriteter skrives først i skjemaet. Beskrivelse av kompetansebehov Forslag til tiltak Målsetting Målgruppe Forslag til læringsarena Ansvarlig Pri 1 Pri 2 Pri 3 11

12 Evaluering Enkel evaluering av siste års tiltak (så langt det passer) Presiser hvilke tiltak som evalueres Hvor fornøyde var deltakerne med tiltaket? Vurdering av læringseffekt? I hvilken grader er tilegnet kompetanse anvendt i praksis? I hvilken grad har tiltaket gitt samlet organisatorisk nytte i forhold til overordnede mål? Tiltak Evaluering 12